Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at formålet med Riksrevisjonens gjennomgang har vært å undersøke KRDs behandling og oppfølging av det såkalte "Vik-brevet" – "Om finansielt sal av konsesjonskraft og forholdet til kommunelova §§ 50 nr. 1 og 59a nr. 1" av 20. september 2002.

Komiteen merker seg at Kommunal- og regionaldepartementet er enig i at saken burde ha vært drøftet på et høyere nivå i departementet enn den ble. Reglene i departementet i forbindelse med delegering av fullmakter tilsier at alle saker i Kommunalavdelingen i utgangspunktet er delegerte til seksjonene. Saker som innebærer vurderinger og tilrådinger av prinsipiell karakter, skal normalt behandles av ekspedisjonssjefen.

Komiteen vil understreke at Vik-saken var prinsipiell, og dersom ledelsen likevel har hatt kontroll med og kunnskap om problemstillingene, slik departementet hevder, burde slike prinsipielle problemstillinger blitt prioritert av departementet.

Komiteen viser også i denne sammenheng til brev fra statsråden 16. oktober 2008 til komiteen der det heter:

"Departementet har i tilbakemeldingene til Riksrevisjonen gjort det klart at intensjonen hele tiden var å foreta en gjennomgang av de problemstillingene som Vik-saken og andre lignende forespørsler reiste. Dette er også nærmere omtalt under kapittel 2.3 i rapporten fra Riksrevisjonen. I ettertid har departementet erkjent at arbeidet burde ha startet tidligere. Samtidig må vurderingen ses i lys av at et departement må foreta løpende og til dels vanskelige avveininger mellom hvilke saker som det skal prioriteres å arbeide med."

Komiteen mener det er kritikkverdig at ikke departementet fulgte opp varselet om en gjennomgang av regelverket før i 2007, og har merket seg at det nå er etablert et system i departementet slik at en fortløpende får registrert saker som krever videre oppfølging. Komiteen viser til at departementet fra og med inneværende år vil legge inn elektroniske lenker til alle sakene som er omtalt i rundskrivet, og be kommunene lese brevene i fulltekst dersom de finner saker som er av relevans for dem. I tillegg vil departementet innledningsvis understreke det selvstendige ansvaret som kommuner og andre som anvender kommuneloven eller lov om interkommunale selskaper, har til å tolke loven og treffe vedtak etter egen vurdering.

Kommunal- og regionaldepartementet har et generelt rettledningsansvar i saker om tolking av kommuneloven. Selv om dette er delegert til fylkesmannen, vil komiteen understreke at ansvaret i alle tilfeller ligger i departementet og viser til Riksrevisjonens påpekning av at fylkesmannen skal legge prinsipielle tolkningsspørsmål fram for departementet. Vik-saken var av en slik prinsipiell karakter.

Komiteen vil understreke at departementets vurderinger er rettledende og kan ikke betraktes som avgjørelser om hvordan en kommune skal benytte loven i et konkret tilfelle, eller som godkjenning av vedtak om enkeltdisposisjoner. Kommunene har et selvstendig ansvar for å tolke og innrette seg etter kommuneloven, og de er ansvarlige for sine egne økonomiske spørsmål. De fortolkninger departementet gjør, vil likevel tillegges stor vekt, og komiteen er derfor enig med Riksrevisjonen i at dette stiller et særlig krav til departementet i behandlingen av lovtolkningsaker og det etterfølgende rundskrivarbeidet.

Komiteen viser til at den nye gjennomgangen i departementet i 2006 som var basert på de samme opplysninger som da saken ble behandlet i 2002, viste at avtalen kommunen hadde med DnB Markets, innebar at kommunen hadde en udekket betalingsplikt som måtte dekkes med de andre midlene kommunen rådde over.

Komiteen mener det er sterkt kritikkverdig at kommunen ikke ble informert om disse nye vurderingene i møtet kommunen hadde med departementet 26. september 2007. Departementet burde også ha informert alle kommunene og fylkeskommunene om resultatet av den nye gjennomgangen som ga en annen konklusjon enn gjennomgangen i 2002.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har fått selvstendig tilgang til saksarkivet i departementet i forbindelse med undersøkelsen og derfor ikke har hatt full oversikt over og kontroll med om den dokumentasjonen som er mottatt, er fullstendig. Riksrevisjonen mener riksrevisjonsloven gir Riksrevisjonen rett til selv å granske saksarkivene i departementene dersom dette er nødvendig for å utføre Riksrevisjonens oppgaver og viser til Innst. O. nr. 54 (2003–2004). Riksrevisjonen peker på at hvis den som blir gransket, selv skal få bestemme hva revisjonen skal få tilgang til, kan Riksrevisjonen ikke gjøre en uavhengig gransking.

Komiteen er enig i Riksrevisjonens forståelse av bestemmelsene og viser til komitéflertallets merknader under Stortingets behandling av ny lov om Riksrevisjonen, jf. Innst. O. nr. 54 (2003–2004). Komitéflertallet viste her til at:

"en klar forutsetning for at Riksrevisjonen skal kunne utføre sine oppgaver, er at den får tilgang på den informasjon som er nødvendig, innenfor rammen av lov og instruks."

Komitéflertallet uttalte videre:

"Flertallet viser i denne sammenheng til Innst. O. nr. 19 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon) hvor det i tilknytning til § 78 nr. 7 vises til at "det er revisor som må avgjøre hvilke opplysninger og hvilket materiale som er nødvendig for kontrollen, og som det dermed er behov for å få tilgang til"."

Flertallet la videre til grunn:

"at den nye bestemmelsen om Riksrevisjonens innsynsrett verken innebærer en innskrenking eller utvidelse av innsynsretten i forhold til gjeldende praksis. Flertallet legger videre til grunn at Riksrevisjonen som hovedregel fortsatt skal ha innsyn i forvaltningens interne dokumenter. Flertallet har merket seg at det er en uttalt oppfatning både hos Riksrevisjonen og Regjeringen at innsynsretten ikke omfatter regjeringsnotater, dagsordener, protokoller, referater, utkast til regjeringsnotater og håndnotater utarbeidet til statsrådene til saker som står på dagsorden."

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonens innsynsrett praktiseres i tråd med Stortingets forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget overrasket over de opplysninger som i ettertid er fremkommet fra Kommunal- og regionaldepartementet angående den faglige behandling av Vik-brevet og over mange års mangel på reaksjoner fra departementets administrative og politiske ledelse.

Disse medlemmer fokuserer på de ansvarlige i departementets øverste ledelse som overhodet ikke reagerte i 2004 da de fikk kunnskap om at Terra i sin markedsføring brukte Vik-brevet for å få andre kommuner til å investere. Disse medlemmer reagerer på at departementet har sett bort fra klare mottatte advarsler fra kommunerevisorer allerede i 2004 om at de prinsipper departementet hadde klarert og gitt uttrykk for i Vik-brevet, var i klar strid med kommuneloven.

Som alle andre ser disse medlemmer i ettertid at departementets tolkning av Vik-saken fra 2002 var beheftet med store grunnleggende feil. Historien viser at departementet – til tross for advarsler fra fagfolk – fastholdt sine tolkninger helt frem til februar 2008. Med de fatale konsekvenser departementets brev har medført, mener disse medlemmer at det her har skjedd brudd på lover og regler kombinert med grov uforstand i tjenesten av embets- og tjenestemenn. Slik disse medlemmer vurderer saken i ettertid, burde departementets embetsmenn allerede i 2004 ha orientert statsråden som satt med ansvaret.