Presidentskapet foreslår i stor grad en videreføring av gjeldende regler i det frivillige registeret når det gjelder spørsmålet om hvilke interesser som skal registreres. Enkelte endringer foreslås imidlertid – dels på bakgrunn av problemstillinger som har kommet opp i den tid registeret har vært i funksjon, dels for å få en bedre systematikk i regelverket.

Nedenfor gjennomgås forslaget til bestemmelser om registeret.

"I. Registerets formål og virkeområde

§ 1. Formålet med registeret er å gi en samlet informasjon om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser som har berettiget interesse for allmennheten.

Registreringsplikten omfatter alle verv og interesser som nevnt i dette reglementets §§ 2 til 11. Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde.

Reglementet gjelder for alle innvalgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter som er fast møtende."

Innledningsvis foreslås en ny formålsbestemmelse, og regler som erstatter de innledende merknader fra Presidentskapet til nåværende regler.

En formålsbestemmelse vil være en skjønnsmessig regel, men de øvrige bestemmelser i reglementet konkretiserer hvilke opplysninger som skal gis, og gir dermed konkret veiledning om registreringsplikten. De verv og andre økonomiske interesser som skal registreres, må være av en slik art at de har offentlig interesse. Det betyr at det finnes en nedre grense for hvilke opplysninger som bør kunne registreres, men denne grensen vil variere avhengig av interessens art. For eksempel er det grunn til å sette en lavere grense for hvilke gaver som skal registreres enn for eksempel hvilken lønn eller annen tilleggsinntekt man mottar. Utgangspunktet er at interesser som faller utenfor registreringsplikten, ikke skal registreres. Er det tvil om hvorvidt et forhold er registreringspliktig eller ikke, avgjøres spørsmålet av registerfører – eventuelt i samråd med Stortingets direktør, og med utgangspunkt i formålsbestemmelsen.

Det er i dag representantene selv som er ansvarlige for å inngi opplysninger slik at registeret er oppdatert til enhver tid. Dette prinsippet videreføres med de tidsfrister som fremgår av reglene i del II nedenfor.

Presidentskapet understreker at det fortsatt vil være slik at bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis – ikke beløp, verdi eller mengde. Dette foreslås slått fast i § 1. Dette er ikke til hinder for at man i enkelte bestemmelser setter en nedre beløpsgrense for å skille mellom opplysninger som har interesse og forhold som bare angår ubetydelige verdier. Begrensningen i annet ledd er dels praktisk begrunnet; for å hindre at registreringsplikten blir for omfattende og arbeidskrevende for representantene, men er først og fremst begrunnet i hensynet til representantenes personvern og registerets formål. En for omfattende registreringsplikt vil kunne oppleves som en utidig utlevering av representantenes privatliv. Et svært detaljert register vil også fort omfatte lite relevante opplysninger. Det bemerkes at mange av opplysningene i registeret også kan finnes i andre offentlige kilder, men registeret vil gi en enkel sammenfatning som er lett tilgjengelig.

Presidentskapet anbefaler at reglene – som i dag – gjøres gjeldende for innvalgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter som er fast møtende. Dette tas inn i § 1. I dag kan også representanter som "i realiteten" er fast møtende, velge å la seg registrere. Når reglene nå blir obligatoriske, er det etter Presidentskapets mening viktig å ha en klar grense for hvem som omfattes av forpliktelsen. Den gruppen det her er snakk om, er sammensatt og omfatter først og fremst vararepresentanter som fungerer ved lange sykefravær og andre langvarige permisjoner. Det er særlig i førstnevnte tilfeller vanskelig å forutsi hvor langvarige slike fravær kan bli, og det vil derfor være vanskelig å få en presis og praktikabel avgrensning. Denne regelen videreføres derfor ikke.

"II Registreringspliktige forhold

§ 2. Verv i private eller offentlige selskapers og interesseorganisasjoners styrende organer, samt i statlig eller kommunalt organ. For det enkelte verv opplyses om det mottas godtgjørelse. Vervets art og navn på selskapet, organisasjonen eller organet oppgis. Ulønnede verv i politisk parti registreres ikke."

Bestemmelsen pålegger representantene å registrere verv de har i tillegg til stortingsvervet. Både betalte og ubetalte verv skal registreres, og det oppgis dersom det mottas godtgjørelse, men størrelsen på en eventuell godtgjørelse oppgis ikke.

I forhold til tidligere regler foreslår Presidentskapet at også verv i den offentlige forvaltning – både på lokalt og nasjonalt nivå – skal inkluderes i registreringsplikten. Bakgrunnen for dette er at Presidentskapet mener slike verv kan ha offentlig interesse på linje med verv i selskaper og organisasjoner. Registreringsplikten vil således bl.a. omfatte ulike kommunalpolitiske verv, som for øvrig også i dag i stor grad opplyses i registeret. Lønnede partiverv skal også oppgis her, for eksempel parlamentarisk leder eller leder eller nestleder i et politisk parti. Verv i partiorganisasjonen som ikke er lønnet, skal ikke oppgis. Dette foreslås presisert i bestemmelsen.

"§ 3. Selvstendig inntektsbringende virksomhet som utøves i tillegg til stortingsarbeidet, herunder f.eks. virksomhet som gårdbruker, lege, advokat, journalist, frittstående konsulentoppdrag etc. Arten av virksomheten oppgis.

Alle betalte oppdrag som nevnt i første ledd, og som representanten personlig tar del i omfattes, også om virksomheten/oppdraget formelt organiseres gjennom et selskap representanten eier selv, eller er medeier i.

Det angis særskilt om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner."

Første ledd er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Avhengig av type virksomhet vil det kunne variere hvordan bierverv mest hensiktsmessig kan organiseres. Enkelte utøver slik virksomhet gjennom å etablere et selskap – personlig eller med begrenset ansvar. Selskapet vil da stå som oppdragstaker, og inntekter fra virksomheten vil tilfalle selskapet – ikke representanten personlig. Presidentskapet mener imidlertid at det ikke er tilfredsstillende at opplysningsplikten i registeret avhenger av hvordan den inntektsbringende virksomheten er organisert. Hvis det i realiteten er representanten personlig som utfører et oppdrag for, eller selv driver en virksomhet, bør det ikke være avgjørende for registreringsplikten om virksomheten er organisert i selskapsform eller ikke. Dette foreslås presisert i § 3 annet ledd.

Presidentskapet understreker at det er representanten som er pålagt å opplyse de aktuelle oppdragene til registeret – ikke selskapet – og at plikten bare gjelder oppdrag som representanten utfører personlig.

Som det fremgår av § 9 nedenfor, skal selskaper representanten har en eierandel i på over 1 pst, registreres. Det vil med andre ord fremgå av registeret om vedkommende representant er eier i et selskap og således mottar eventuelt utbytte fra dette. Opplysningsplikten etter § 3 gjelder imidlertid ikke eierforholdet til selskapet, men inntektsbringende virksomhet representanten utfører for selskapet.

Bestemmelsen omfatter ellers nokså ulike forhold både mht. omfang og økonomisk verdi. I den grad det er hensiktsmessig, kan ulike enkeltstående oppdrag registreres i form av én felles referanse. Dette vil særlig gjelde virksomhet som består av mange, små enkeltoppdrag med ulike oppdragsgivere, typisk honorarer for foredrag eller avisartikler.

Presidentskapet viser til at oppdrag av denne karakter sjelden innebærer store enkeltutbetalinger. Man kan imidlertid ikke se bort fra at slikt oppdrag/arbeid i enkelte tilfeller kan gi en ikke ubetydelig inntekt for representantene. Presidentskapet mener derfor at oppdrag bør spesifiseres særskilt dersom de gir en betydelig inntekt for representanten (eller hans selskap). Det foreslås etter dette at enkeltoppdrag, eller flere oppdrag for samme oppdragsgiver som i løpet av samme år innbringer mer enn 50 000 kroner, skal opplyses særskilt.

"§ 4. Lønnet stilling eller engasjement som kommer i tillegg til vervet som representant. Stilling/engasjement og arbeids-/oppdragsgiver oppgis."

Bestemmelsen omfatter ansettelsesforhold representantene måtte ha i tillegg til stortingsvervet, og er en videreføring av gjeldende regel. Både varige og midlertidige stillinger registreres.

"§ 5. Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende i den tid vedkommende er medlem av Stortinget."

Bestemmelsen videreføres i hovedsak uendret i forhold til dagens regler. Regelen tar bare sikte på avtaler av økonomisk karakter, for eksempel avtaler om fortsatt lønnsutbetaling.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-13 har kandidater som velges til Stortinget, rett til permisjon fra sin arbeidsgiver. Det kan reises spørsmål om en ren permisjonsavtale uten opptjening av lønns- eller tjenesteansiennitet, eller noen form for lønnsutbetaling i permisjonstiden er å betrakte som en avtale av økonomisk karakter. Etter Presidentskapets syn bør også slike avtaler – som knytter representanten til en arbeidsplass når valgperioden er over – forstås som en avtale av økonomisk karakter, og derfor opplyses i registeret. Både lojaliteten som eksisterer i forhold til tidligere arbeidsgiver og forventningen om fremtidige inntekter gjør det naturlig å registrere slike avtaler. Dette foreslås presisert i bestemmelsen.

Noen representanter har i perioder delvis sysselsetting i sin tidligere jobb. Slike oppdrag føres under § 4.

"§ 6. Ansettelse, engasjement eller lignende avtale med fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere – selv om ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få virkning etter at vedkommende representant har trådt ut av Stortinget."

Bestemmelsen videreføres uendret, og tilsvarer § 5, men gjelder fremtidige arbeidsgivere. Også i disse tilfellene er det forventningen om fremtidig inntekt som skaper en tilknytning det er grunn til å opplyse om.

"§ 7. Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende parti stiller til rådighet."

Denne bestemmelsen omfatter i motsetning til § 3 og 4 økonomisk støtte fra noen uten at representanten har påtatt seg noe oppdrag for, eller har noe ansettelsesforhold til vedkommende. Navn på bidragsyter oppgis uavhengig av størrelsen på beløpet som mottas.

"§ 8. Fast eiendom som har betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet. Dette gjelder også når eiendommen tilhører et selskap representanten eier selv eller er medeier i. Eiendommens betegnelse, og i hvilken kommune den ligger, oppgis.

Eiendom som i det vesentlige tjener som bolig eller fritidsbolig, registreres ikke etter denne bestemmelse. Det samme gjelder våningshus og driftsbygning på gårdsbruk."

Bestemmelsen må ses i sammenheng med opplysningsplikten for selvstendig næringsvirksomhet. Det foreslås en presisering slik at det uttrykkelig fremgår at bestemmelsen også omfatter næringseiendom som eies av et selskap der representanten er eier/medeier, jf. tilsvarende endring i § 3. Dersom representanten er deleier i en eiendom sammen med flere – eventuelt i et selskap som eier en næringseiendom, vil det avgjørende for registreringsplikten være om den andel/del vedkommende eier må sies å ha "betydelig verdi".

"§ 9. Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.v.) som overskrider én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende selv eier. Selskapets navn oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke."

Bestemmelsen videreføres uendret i forhold til gjeldende regelverk. Som det fremgår skal utbytte av selskapsinteresse, for eksempel om det er mottatt aksjeutbytte, ikke oppgis. Det er selskapsinteresser som sådan som skal registreres. Det vises imidlertid til det som sies om oppdrag under § 3.

I tilsvarende regelverk i Danmark og Sverige er det faste nedre beløpsgrenser for når selskapsinteresser skal registreres. I Danmark er grensen på 75 000 DKR og i Sverige på 2 ganger basisbeløpet etter lov om allmän försäkring – (dvs. SEK 82 000 i 2008). Presidentskapet mener vår eksisterende regel gir en mer fleksibel løsning, og foreslår at 1 prosentgrensen videreføres.

"§ 10. Reiser/besøk til utlandet hvor utgiftene ikke i sin helhet dekkes av statlige midler, av det parti representanten tilhører eller av representanten privat, når reisen/besøket har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Hvem som bar utgiftene, navn på besøkslandet og tidspunkt for reisen oppgis."

Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til gjeldende regler.

Utenlandsreiser betalt av andre kan i noen grad være rene gaver, jf. nedenfor, men kan også være ledd i internasjonal, parlamentarisk virksomhet der oppdragsgiver for eksempel betaler reisen for medlemmene i et internasjonalt organ. Reiser skal uansett opplyses som nevnt i denne bestemmelsen.

"§ 11. Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis."

Presidentskapet peker på at det ikke gjelder noe forbud for representanter mot å motta gaver med tilknytning til vervet. I en del tilfeller der gaver mottas, for eksempel på representasjonsoppdrag for Stortinget, er det naturlig å se gaven som overrakt til Stortinget som institusjon. Det er imidlertid også tilfeller der representantene mottar personlige gaver i forbindelse med oppdrag de utfører som har tilknytning til stortingsvervet. For ordens skyld bemerkes det at det selvsagt vil være straffbart for representantene å motta gaver på en slik måte at det anses som korrupsjon – jf. straffeloven § 276 a og b.

I dagens reglement er det gitt to bestemmelser om gaver med tilnærmet likt innhold – en som gjelder utenlandske givere og en for innenlandske givere. De to bestemmelsene foreslås samlet i samme bestemmelse uten at dette innebærer noen realitetsendring. Ordet "giver" skal således forstås slik at det også inkluderer dagens ordlyd i nr. 6 "offentlig myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land". Det sentrale kriterium i bestemmelsen er at gaven må ha tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant.

Den nedre verdigrensen på 2 000 kroner, som ble fastsatt sist i 1997, foreslås også videreført. Ordlyden i bestemmelsen forenkles noe idet det antas at "gave eller annen økonomisk fordel" er dekkende. Fordel er for øvrig også det uttrykk som brukes i straffelovens regler om korrupsjon, men i disse tilfellene er det snakk om en "utilbørlig" fordel.

"III. Gjennomføringen av registreringsordningen

§ 12. Opplysninger til registeret skal meldes til Stortingets administrasjon innen én måned etter at nyvalgt Storting har trådt sammen. Innen 20 dager etter at registreringsfristen er utløpt etter nyvalg, skal registeret være tilgjengelig for allmennheten ved publisering på Stortingets nettsider.

Endring av, eller tillegg til tidligere registrerte opplysninger, skal meldes innen én måned etter at de nye opplysninger forelå. Vedkommende representants tidligere registrerte data arkiveres, og registeret oppdateres med de nye opplysninger innen ti dager etter at representanten har meldt fra om dem."

De tidsfrister for registrering som gjelder under dagens ordning, videreføres, men bestemmelsene foreslås samlet. Det er som nevnt innledningsvis representantene selv som har vært ansvarlige for å melde inn opplysninger og endringer til registeret. Dette vil gjelde også når ordningen gjøres obligatorisk. Stortingets administrasjon tar imot opplysningene, og sørger for en fortløpende oppdatering av registeret. Når opplysningene nå etter forslaget skal legges ut på Internett, er det viktig at endringer blir registrert så snart som mulig, slik at opplysningene til enhver tid gir et riktig bilde av representantenes verv og interesser. Det vil bli lagt opp til rutiner der påminnelse om å melde fra om endringer sendes representantene med jevne mellomrom.

Etter dagens regler utpeker Presidentskapet en egen registerfører blant Stortingets ansatte som utfører registreringene. Det foreslås at denne ordningen opphører, og at oppgaven på vanlig måte legges til Stortingets administrasjon.

"§ 13. Formular som benyttes til registreringen, skal godkjennes av Stortingets presidentskap."

Bestemmelsen om godkjenning av formular som representantene skal benytte ved registreringen, foreslås videreført. Når ordningen nå blir obligatorisk, er det naturlig at den formelle forankring et slikt formkrav gir, opprettholdes.

"§ 14. De registrerte opplysninger slettes fra det elektroniske registeret etter at vedkommende representant er gått ut av Stortinget, jf. § 12 første ledd."

Dagens regelverk inneholder enkelte bestemmelser om sletting som det ikke lenger er behov for å videreføre når konsesjonsplikten og meldeplikten som gjaldt etter den tidligere personregisterloven, er bortfalt, jf. personopplysningsloven §§ 31 og 33. Etter Presidentskapets syn er det ikke grunn til å gi særlige slettingsregler for skjemaer og andre dokumenter som ligger til grunn for registreringene. Disse papirdokumentene bør følge samme arkivregler som øvrige dokumenter i Stortinget. Når opplysningene nå foreslås lagt ut på Internett, vil opplysninger om tidligere representanter automatisk utgå innen samme frist som gjelder for publisering av nye opplysninger.

"IV. Ikrafttredelse

Registreringsordningen trer i kraft fra 1. oktober 2009."

Presidentskapet foreslår at de nye reglene først trer i kraft fra 1. oktober 2009. Dels vil det ta noe tid å utvikle en teknisk løsning for publisering av opplysningene, dels er det hensiktsmessig at en obligatorisk ordning pålegges representantene fra starten av en valgperiode.