Presidentskapet viser til at det helt siden registeret ble opprettet har vært frivillig både for representantene og regjeringsmedlemmene å delta i registreringsordningen, men de som deltar, forplikter seg til å akseptere alle reglene om hva som skal registreres. Man har med andre ord ikke kunnet velge hvilke interesser man vil registrere dersom man først deltar i ordningen. Registeret opplyser navn også på dem som ikke ønsker å registrere sine interesser. Selv om registreringsordningen har vært frivillig, har det kun vært et fåtall representanter som ikke har ønsket å la sine interesser registrere; og pr. i dag gjelder dette kun to representanter.

I tilsvarende regler i Sverige og Danmark ble det også lagt opp til frivillig deltakelse, men i Sverige er det nå vedtatt at registeret for medlemmene i Riksdagen skal være obligatorisk. Også registreringsordningen i det britiske parlamentet, som i stor grad tjente som mønster for våre regler, er obligatorisk og inngår som en del av et større regelverk om etisk fremferd.

Presidentskapet peker på at formålet med registeret har vært å skape større åpenhet omkring representantenes verv og økonomiske interesser. De interessekonflikter som eventuelt måtte oppstå mellom vervet som stortingsrepresentant og private økonomiske interesser, vil dermed kunne komme til offentlighetens kunnskap.

Det gjelder svært få formelle begrensninger mht. hvilke stillinger representantene kan ha eller hvilken virksomhet de kan drive ved siden av å være representanter. Stortinget gjorde i 1977 et vedtak som anbefaler at representantene ikke bør inneha verv i bedriftsforsamlinger eller styrer i bedrifter eller institusjoner som er underlagt Stortingets kontrollmyndighet, eller i organer som forbereder saker som Stortinget senere fatter beslutning om. Det er imidlertid ikke noe formelt forbud mot å inneha slike verv. Representantene er i prinsippet heller ikke inhabile til å delta i Stortingets behandling av saker som angår organisasjoner eller virksomheter de har en personlig økonomisk tilknytning til. Ut fra formelle hensyn er det således ikke påkrevet å føre en oversikt over representantenes verv og økonomiske interesser. Presidentskapet mener likevel at nasjonalforsamlingens autoritet og integritet er best tjent med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at representantene handler ut fra skjulte motiver.

For at registreringsordningen fullt ut skal fylle sitt formål, mener Presidentskapet at de beste grunner taler for at registeret gjøres obligatorisk. Selv om det til nå har vært svært god oppslutning om registeret, er det ikke tilfredsstillende at representantene kan velge å avstå fra å delta. Dette gjør at registeret har mindre verdi som informasjonskilde, og det skaper unødvendig usikkerhet om opplysninger offentligheten burde kjenne til, kommer frem. For at registeret skal ha den nødvendige troverdighet, må opplysningene være både korrekte og fullstendige. Offentligheten bør kunne basere seg på at det ikke foreligger interesser av den typen registeret omfatter dersom det ikke står der. Når Stortinget selv gir informasjon om slike sammenhenger, kan alle spørsmål rundt representantenes standpunkter og motiver drøftes på et saklig og korrekt grunnlag.

Det er forutsatt i Grunnloven § 66 at Stortinget skal vedta en forretningsorden (FO), og bestemmelsen fastsetter at "Efter den der vedtagne Orden er Enhver pliktig at rette sig". Forretningsordenen regulerer i første rekke forhold knyttet til Stortingets prosedyrer ved behandlingen av saker. Presidentskapet mener likevel at den type forpliktelser det her er snakk om, også ligger innenfor de forhold som kan hjemles i forretningsordenen. Det er viktig med et klart, formelt grunnlag for registreringsplikten. En obligatorisk registreringsordning bør derfor etter Presidentskapets syn hjemles i FO, mens de mer detaljerte bestemmelsene gis i et eget reglement.

Presidentskapet har drøftet behovet for å knytte egne sanksjoner til brudd på registreringsplikten. Presidentskapet mener imidlertid at brudd på disse reglene ikke kommer i noen annen stilling enn brudd på FO i sin alminnelighet, og legger ikke opp til spesielle sanksjoner dersom noen ikke skulle overholde registreringsplikten. Det forutsettes at representantene vil følge opp registreringsplikten på linje med øvrige plikter knyttet til Stortingets arbeid.

Presidentskapet foreslår etter dette en ny § 60 a i FO som skal lyde:

"Stortingsrepresentantene skal registrere de verv og økonomiske interesser som fremgår av Reglement om register for stortingsrepresentantenes økonomiske interesser, på den måte og under de vilkår som beskrevet i dette reglementet. Det samme gjelder vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant."

Presidentskapet viser til at også regjeringens medlemmer i dag kan delta i Stortingets registreringsordning. Et felles register er hensiktsmessig. Når ordningen nå gjøres obligatorisk for representantene og hjemles i FO, forutsettes det at regjeringen vurderer hvordan registreringsordningen for statsrådene bør være. Det vil ikke være naturlig om regjeringens medlemmer fortsatt inngår i registeret dersom den frivillige registreringen opprettholdes for disse.