Vedlegg
Det vises til brev av 8. mai d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:108 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg Tørresdal om iverksetting av en potensialstudie for energieffektivisering innen ulike sektorer og formål.
Energieffektivisering er et tema med bred interesse, også utenom forvaltningen. Flere bedrifter og organisasjoner har lagt fram rapporter om energieffektiviseringspotensialet.
Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Denne planen ligger til grunn for Regjeringens arbeid i denne stortingsperioden.
Satsingen på energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i regjeringens politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning. Energieffektivisering har vist seg som et av de områdene som gir størst resultater i denne satsingen. Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt og effektiviseringstiltak er ofte billigere enn å investere i ny produksjon. Det er et stort potensial for energieffektivisering i blant annet husholdninger, bygg og på transportområdet. Arbeidet med energieffektivisering handler blant annet om forskning, utvikling av nye produkter, informasjon til brukere, holdnings- og adferdsendring og utvikling av lov- og regelverk. Vi jobber med alle disse områdene.
I de senere årene har Norge gjennomført en rekke EU-direktiver som har som formål å fremme energieffektivisering. Disse omhandler merking av, og standarder for energiforbrukende produkter. Blant annet er belysning og standbyforbruk nå prioriterte områder for EU. Norge jobber aktivt for å forhøye disse standardene når det gjelder energibruk.
Departementet jobber også med å gjennomføre direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse (bygningsdirektivet). Direktivet er todelt. Det blir innført en metode for beregning av energibruk og stilt nye energikrav i byggesakssammenheng. Kommunal- og regionaldepartementet har fulgt opp denne delen av direktivet. Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) er på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Skjerpede energikrav i TEK er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som forbrukere får reduserte energiutgifter. I henhold til bygningsdirektivet skal det også innføres ordninger for energimerking av bygninger og energivurdering av kjeler og klimaanlegg. Olje- og energidepartementet har hatt på høring et utkast til endringer i energiloven av disse ordningene. Vi har gjennomgått høringsforslagene og har nå et forslag til et justert opplegg. 18. juni ble det avholdt en workshop med høringsinstansene.
Enova SF er regjeringens viktigste redskap for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Enovas ramme i år er på om lag 1 450 mill. kroner, bortimot en dobling av rammene i forhold til 2007. Den økte satsingen er finansiert av avkastningen fra grunnfondet for fornybar energiproduksjon- og forbruk som ble etablert i budsjettet for 2007. Den økte økonomiske rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områdene innenfor fornybar energi. Enovas samlede resultater for perioden 2001 til 2007 har vært 10,1 TWh økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. Dette er realiserte resultater, og forventede resultater fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Erfaringen fra Enovas virksomhet er at mulighetene innen energieffektivisering er store. Om lag halvparten av resultatene kommer fra Enovas programmer for energieffektivisering i bygg og industri Norsk Industri og Enova inngikk nylig en samarbeidsavtale for ytterligere å gjøre industrien mer energieffektiv, og øke bruken av fornybare energikilder. Den nye avtalen med industrien vil innebære en styrking av utveksling av energifaglig og markedsfaglig kompetanse og samarbeid om konkrete prosjekter i den enkelte industribedrift,
Alle Enovas programmer vil trolig kunne bidra tu en langsiktig utvikling av markedet både for energieffektivisering og fornybar energi. Programmene for informasjon, energibruk i bolig bygg og anlegg, og energibruk i industri har et sterkt fokus på energieffektivitet. I stor grad oppsøker Enova aktivt aktuelle prosjekter både i kommuner, industri og bygg, Enova har i tillegg flere informasjonskanaler og kampanjer rettet mot husholdningene, for eksempel den gratis svartjenesten og kjøpsveiledere, som gir gode råd og smarte tips. I februar i år lanserte de "Enova anbefaler", en merkeordning som synliggjør de beste produktene i et modent marked.
Regjeringen legger opp til å styrke Enovas arbeid ytterligere i 2009. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering er på 10 mrd kroner. Fondet vil bli styrket med 10 mrd kroner fra 2009, og ytterligere inntil 10 mrd kroner innen 2012.
En satsing på forskning og ny teknologi er viktig for å bygge opp under utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning på sikt. I klimaforliket ble partene enige om at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring må økes, først med 70 mill. kroner i RNB 2008 og videre til en total økning på 300 mil. koner i statsbudsjettet for 2009, og til minimum 600 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010.
Satsingen for inneværende år er fulgt opp. I RNB 2008 ble satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring økt med 70 mill. kroner. 50 mill. kroner av dette går til etablering av forskningssentre knyttet til fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, 10 mill. kroner går til forskningsprogrammet RENERGI og 10 mill. kroner til verdiskaping og næringsutvikling på området Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
Den økte innsatsen på området skal gjøres innenfor rammen av Energi21, den nye FoU-strategien for energisektoren. Jeg fikk overrakt et forslag til strategi fra strategigruppen for Energi21 5. februar i år. I strategien er det foreslått fem spissede områder, en av disse er forskning på effektiv energibruk innenfor bygninger, husholdninger og industri. Jeg er nå i ferd med å opprette et Energi21-styre. Styret skal bestå av representanter for energiselskaper, industri, FoU-miljøer og myndighetene. Styret skal bidra til å organisere og gjennomføre Energi21-strategien. Dette inkluderer blant annet å etablere og følge opp arbeidsgrupper på de prioriterte innsatsområdene i strategien.
Regjeringen vil følge opp politikken for en sikker og miljøvennlig energiforsyning med ytterligere tiltak, og vil komme tilbake til Stortinget med en energimelding til vinteren. Energieffektivisering, hvor de ulike sektorers effektiviseringspotensiale belyses, vil være et viktig tema i denne meldingen.