Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelser datert 21. oktober 2008 og 22. oktober 2008 fra Samferdselsdepartementet ved statsråden i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 øker den statlige innsatsen til trafikksikkerhet med 450 mill. kroner. Totalt vil Regjeringen i 2009 bruke over en milliard kroner på særskilte investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger. Tiltak mot de mest alvorlige ulykkene skal prioriteres, blant annet gjennom bygging av midtrekkverk, oppsetting av siderekkverk, bruk av sperreområde og annen midtmarkering, veglys og utbedring av kurver og kryss.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å doble bevilgningene til trafikksikkerhet i 2009. I tillegg til disse tiltaka kommer den trygghetsgevinsten man får ved bygging av nye veger og gang- og sykkelveger. Økningen til gang- og sykkelveger er på om lag 70 mill. kroner. I 2009 vil det bli ferdig i alt 21 større nye vegstrekninger som skal åpnes for trafikk. Disse nye vegstrekningene omfatter blant annet 69 kilometer med firefelts veger med fysisk skille mellom kjøreretningene. Tiltakene vil til sammen føre til at det blir nye 100 kilometer med fysisk skille mellom kjøreretningene på riksvegnettet.

Flertallet vil også vise til at veksten i vegtrafikk bidrar til flere ulykker. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen foreslår en økt satsing på jernbanen i 2009 til et investeringsnivå som er mer enn dobbelt så høyt som under den forrige regjeringen. Den økte satsingen bidrar til at flere kan velge tog i stedet for bil. I tillegg vil nye kryssingsspor og andre kapasitetsøkende tiltak for gods bidra til å overføre mye tungtrafikk fra vegene til jernbanen. Flere passasjerer og mer gods på toget vil redusere biltrafikken og øke trafikksikkerheten langs våre veger.

Flertallet vil peke på at en stor andel av de alvorlige ulykkene i trafikken skyldes høy fart, bruk av rusmidler eller annen uaktsom adferd. Flertallet viser til at Regjeringens trafikksikkerhetspakke også omfatter økt satsing på automatisk trafikkontroll (ATK) for måling av gjennomsnittlig fart over en viss avstand, samt en skjerping av ordningen med prikkbelastning, der 6 prikker mot 8 i dag vil gi inndragning av førerkort. Det settes også i verk tiltak for å sikre at tunge kjøretøyer er godt nok utrustet for norsk vinterføre. Regjeringen vil videre øke bevilgningene til Trygg Trafikk og styrke det holdningsskapende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen med en økning i antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Etter mange år med en positiv utvikling opplever vi nå en økning av ulykker med alvorlige konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at trafikkveksten har vært sterkere enn prognosene Nasjonal transportplan 2006–2015 var basert på. Dette krever strakstiltak innen trafikksikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til de store menneskelige lidelsene som trafikkofre og pårørende utsettes for, er samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker også svært høye. Disse medlemmer vil vise til behandlingen av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004), hvor Stortinget sluttet seg til nullvisjonen om antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen innebærer at transportsystemet må innrettes slik at det fremmer trafikksikker atferd, beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser og begrenser skadene når uhellet først er ute. Disse medlemmer vil peke på at nullvisjonen må veie tungt i prioriteringen av tiltak på vegnettet, og at visjonen skal være en rettesnor i trafikksikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer vil peke på at økt trafikksikkerhet krever målrettet innsats innen opprusting og utbedring av infrastrukturen, påvirkning av trafikantene gjennom holdningskampanjer og økt kunnskap, om konsekvensene ved risikofylt adferd og økt innsats innen håndheving av trafikkreglene. Disse medlemmer vil peke på at det i dagens situasjon er behov for strakstiltak som både har kortsiktig avbøtende effekt og strakstiltak som kan gi positive effekter på lang sikt.

Disse medlemmer vil peke på at til tross for at nullvisjonen skal ligge fast som en av bærebjelkene i prioriteringene i Nasjonal transportplan, og at dette blir grundig omtalt i de årlige statsbudsjettene, ligger 2008 an til å få en økning i antallet drepte i trafikken. Disse medlemmer var derfor overrasket over at regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ikke foreslo en eneste krone ekstra til ordinære tiltak på veisektoren, og heller ikke en eneste krone ekstra til trafikksikkerhetstiltak for å stoppe den negative utviklingen i antallet drepte i trafikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere fysiske tiltak, herunder for eksempel ulike typer midtdelere, som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest mulig blir mer synlig politi på veiene, spesielt på de mest ulykkesutsatte strekningene."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en belønningsordning for tryggere skoleveier – herunder økt satsing på gang- og sykkelveger. Kommuner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere føreropplæringen og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke kvaliteten."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet."

"Stortinget ber Regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd."

"Stortinget ber Regjeringen øke satsingen på kollektivtransport og på godstransport på jernbane for å redusere trafikkbelastningen på veiene."

"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil videre peke på at det ikke finnes noen andre grunner enn rent økonomiske til ikke å iverksette en rekke strakstiltak. Disse medlemmer vil peke på at det på en rekke av landets veistrekninger, som bl.a. E18 i Vestfold/Telemark/Agder, E6 i Gudbrandsdalen, E39 i Rogaland og Agder, i år har vært flere ulykker som kunne vært forhindret dersom det hadde vært utført trafikksikkerhetstiltak på de mest ulykkesutsatte strekningene. Disse medlemmer er også kjent med at både på disse og en rekke andre strekninger er planene ferdige, og tiltak kunne raskt vært satt ut i live og blitt utbedret. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at det er de økonomiske rammene til Vegvesenet som har hindret dette. Disse medlemmer vil også peke på at det nå er/blir mye ledig kapasitet innen anleggsbransjen, noe som gjør det mulig raskt å starte opp med utbygging/utbedring av trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringens såkalte "satsing" på trafikksikkerhetstiltak i 2008 ikke innebærer mer enn 10 km nye midtdelere på de 530 km mest ulykkesutsatte strekningene. I tillegg til dette skal det bygges 51 km ny motorvei. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke kan kalles verken for satsing eller historisk, slik Regjeringen kalte statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer vil videre peke på at de 3 foregående budsjettforslagene fra den rød-grønne regjeringen er langt unna måloppnåelsen som lå i Nasjonal transportplan for årene 2006, 2007 og 2008. Disse årene skulle hatt en oppnåelse på 75 pst. for å oppfylle transportplanen. På en rekke områder er man langt unna målene som er satt:

• Antall km ulykkesbelastede riksveg med ulykkesreduserende tiltak: 61 pst.

• Antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende to-/trefeltsvei: 58 pst.

• Antall km firefelts veg: 63 pst.

• Antall km veg tilrettelagt for gående og syklende: 48 pst.

• Antall rasutsatte strekninger som skal utbedres: 20 pst.

• Antall rasutsatte punkter som skal utbedres: 32 pst.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens egne dokumenter klart dokumenterer at NTP ikke er oppfylt når det gjelder tiltak som kan bidra til å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Disse medlemmer mener derfor at det umiddelbart haster med å iverksette tiltak som kan være med å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prioriteringen av midler foregår gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Det bevilges 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av nye tiltak for sikring av ulykkespunkter og -strekninger ut året. Det forutsettes at tiltakene ikke forskyver andre prosjekter som pågår. Midlene gjøres overførbare til 2009. "