Svar fra Forsvarsdepartementet v/statsråden på spørsmål fra forsvarskomiteen, datert 27. mai 2008

Svar på skriftlige spørsmål vedrørende St.prp. nr. 48. (2007–2008) – del II

1. Hvor stor er den økonomiske ubalansen, etter Forsvarsdepartementets vurdering, ved inngangen til perioden og hvilke tiltak, med beregninger, skal bringe forventet balanse innen 2012?

Svar:

Forsvardepartementets vurdering er at ubalansen mellom utgiftene forbundet med å drifte og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen i tråd med forutsetningene i inneværende langtidsplan og dagens nivå på forsvarsrammen, totalt sett beløper seg til ca. 2,6 mrd kroner ved inngangen til perioden. Denne ubalansen utgjøres overordnet sett hovedsaklig av følgende elementer; redusert innfrielse av effektiviseringsmål, økte investeringskostnader knyttet til bygg og anlegg, reduserte inntekter knyttet til salg av eiendom, og et lavere bevilgningsnivå enn forutsetningene i planen.

Hva ubalansen utgjøres av, og omfanget av den, vil variere noe avhengig av hvilket tidsperspektiv det hele vurderes i. Eksempelvis forventes det de nærmeste årene lavere utbetalinger til avgangsstimulerende tiltak med omlag 250 mill kr. I samme tidsrom forventes det å påløpe kostnadsøkninger knyttet til enkelte av de nye kapasitetene som er besluttet implementert som en del av inneværende plan, som overskrider forutsetningene som var lagt i planen. Totalt sett vurderer Forsvarsdepartementet ubalansen å ligge i størrelsesorden 2,5 mrd. kroner til 3 mrd. kroner på lengre sikt, hvis man hadde videreført dagens struktur.

I den fremlagte proposisjonen er det anbefalt en rekke tiltak, som i kombinasjon med økningen i bevilgningsnivå etablerer en langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen, jf. kapittel 9.6.

Effekten av disse tiltakene er i 2012 beregnet å utgjøre:

Korrigert for at tiltakene i planen de nærmeste årene vil kreve økte investeringer i eiendom, bygg og anlegg for omlag 150 mill. kr. pr. år, vil effekten av tiltakene i planen utgjøre omlag 2,35 mrd. kr. i 2012. Effekten av basetiltakene forventes ikke fullt ut realisert innen 2012. Frem mot 2016 forventes denne effekten å øke med ytterligere 100 mill. kr. Interneffektiviseringen forventes også å gi effekter etter 2012, slik at den økonomiske balansen forventes ytterligere styrket fram mot 2016.

Det er altså slik at tiltakene i den fremlagte proposisjonen langt på vei økonomisk balanserer avvikene i gjennomføringen av inneværende langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004). Samtidig er det slik at tiltakene i og forutsetningene for den inneværende langtidsplanen ikke var tilstrekkelige for å etablere en langsiktig balanse i forsvarsstrukturen, slik det også fremkommer i St.prp. nr. 42 (2003-2004). Med den økningen i bevilgningsnivå som regjeringen nå i tillegg anbefaler, styrkes den langsiktige økonomiske balansen betraktelig sammenlignet med hva som initielt lå i inneværende langtidsplan. Samtidig vil ikke totaliteten av bevilgningsøkning og tiltak være ensidig rettet mot å bedre den økonomiske balansen knyttet til vedtatt struktur. Den styrkede økonomien vil også bidra til å bedre den operative evnen, utvikle nye kapasiteter og å sikre at Forsvarets avdelinger kan øves mer, både i forhold til å ivareta de løpende operasjoner og beredskapsoppgaver, jf. svaret på spørsmål 2 i komiteens spørsmål av 9. mai 2008.

Totalt sett innebærer tiltakene i proposisjonen, kombinert med økningen i bevilgningsnivå, at avvikene i gjennomføringen av inneværende langtidsplan rettes opp, i tillegg til en totalt sett styrking av balansen mellom struktur og økonomiske rammer, sammenlignet med forrige langtidsplan. På denne måten etableres det en vesentlig forbedret og langsiktig økonomisk balanse.

2. 800 mill er i prinsippet videreføring av Regjeringens endringer til FS 07. Disse utgifter påløper stort sett fra dag en i perioden. I tillegg fremgår det ikke at det er avsatt midler til omstillingskostnader. Uten tilføring av 800 mill fra 09 vil de...

Svar:

I den fremlagte proposisjonen anbefaler regjeringen tiltak for å videreutvikle Forsvarets struktur i tråd med de operative behov som følger av det sikkerhets- og forsvarspolitiske ambisjonsnivået som er lagt. I disse tiltakene ligger det både reduksjoner og avvikling av kapasiteter, samt oppbygning og videreutvikling av nye kapasiteter. Det økonomiske grunnlaget for disse endringene ligger i den bevilgningsmessige styrkingen og tiltakene for intern ressursfrigjøring, jf. kapittel 9.6.3 i proposisjonen.

Det vil ta noe tid før summen av de tiltakene som er foreslått i proposisjonen, gir den forventede effekten, og det etableres en bedre balanse mellom tilgjengelige ressurser og strukturens behov. Dette innebærer at det vil kunne gå noe tid før ambisjoner og aktivitet vil ligge på det nivå som proposisjonen angir som den ønskede fremtidige situasjonen. På grunn av den ubalansen som er redegjort for i spørsmål 1, er dette i utgangspunktet en problemstilling, uavhengig av hvordan bevilgningsnivået i planen trappes opp. Det er derfor viktig å understreke at det er gjennom tiltakene i den fremlagte proposisjonen at denne økonomiske ubalansen rettes opp. Det vises i denne forbindelse også til svar på spørsmål nr. 4 i komiteens spørsmål av 9. mai 2008. Regjeringen vil i denne sammenheng søke å skjerme høyt prioritert aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, samt deltakelse i arbeidet for internasjonal fred og stabilitet, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i utlandet.

I tilknytning til de omstillingstiltak som er foreslått i proposisjonen, er det innenfor de økonomiske rammene avsatt midler til gjennomføringen. Dette gjelder både kostnader knyttet til bygg og anlegg, og kostnader knyttet til IKT. Også på personellområdet er det tatt høyde for en personellmessig opptrapping etter hvert som midler frigjøres og bevilgningen trappes opp. Det er ikke avsatt særskilte midler til avgangsstimulerende tiltak utover allerede inngåtte forpliktelser. Dette skyldes at planen legger opp til en personellmessig opptrapping, og det er videre vurdert at personellet som berøres av endringene, i betydelig grad vil kunne tilbys nye oppgaver.

3. Interneffektivisering på 0,5 % er et viktig pressmiddel. Erfaring viser at kun en begrenset del kan tas på teknologiske forbedringer. Resten må tas på personellkutt. Hvilke forutsetninger er lagt til grunn for 0,5 % interneffektivisering og hvilke...

Svar:

Det er lagt til grunn en forutsetning om en årlig interneffektivisering på 0,5 % for forsvarssektoren. Grunnlaget for denne forutsetningen ble utarbeidet som en del av forsvarssjefens anbefaling i Forsvarsstudie 2007, og er dels basert på konkrete tiltak og tiltaksområder og dels på forventede effekter av de investeringer i teknologi og infrastruktur som løpende foregår innenfor sektoren. Dette omfatter blant annet effekter som forventes å følge av den pågående innføringen av et felles integrert forvaltningssystem (FIF), effektivisering innenfor skole- og kompetansemiljøer, redusert administrativ støtte og videre interneffektivisering i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Totalt sett innebærer regjeringens forslag til langtidsplan en personellmessig oppbygging av Forsvare til om lag 17000 ansatte. Selv om noen effektiviseringstiltak isolert sett vil kunne innebære en reduksjon i antall personell, vil de fleste av effektiviseringstiltakene gjennomføres uten personellmessige reduksjoner. For eksempel forventes det at innføringen av FIF vil muliggjøre mer effektive innkjøpsrutiner i Forsvaret. Noen tiltak vil også kunne være innrettet mot å øke egen produksjonsevne innenfor dagens bemanning. Til sist vil det være naturlig å følge opp arbeidet med flernasjonalt samarbeid innenfor styrkeproduksjon og logistikkområdet. Her vil det søkes å oppnå en kostnadsdeling for de, ikke ubetydelige, grunnkostnadene som følger ved å fremskaffe militære kapabiliteter. Dette er kostnader som i mindre grad varierer med størrelsen på, eller antallet, av de styrker som skal produseres, og som derfor bør kunne deles av flere land.

Interneffektiviseringen vil primært bli målt gjennom å følge opp drifts- og prisutviklingen i forhold til de forutsetningene som er etablert gjennom langtidsplanarbeidet.

4. Det fremholdes i media at effektiviseringsgevinsten på 0,5 % er regnet dobbelt. I FS 07 synes en effektiviseringsgevinst på 0,5 % holdt utenfor rammeberegningen, samtidig som regjeringen i proposisjonen legger inn 0,5 % i forventet innsparing. Vi be...

Svar:

Det er riktig at forsvarsstudien forutsatte en interneffektiviseringsgevinst på 0,5 prosent pr. år. Effekten av denne var lagt til grunn i de økonomiske beregningene som ble foretatt der. Proposisjonen har lagt til grunn den samme tilnærmingen som er benyttet i forsvarsstudien. Det som står i St.prp. nr 48 (2007-2008), jf. også spørsmål 3, er kun en presisering av den samme forutsetningen som forsvarssjefen la til grunn i sin anbefaling, og innebærer ingen dobbeltregning.

5. Proposisjonen har en rekke henvisninger til hva som skjer hvis forutsetningene ikke holder. Hvilke indikatorer legges til grunn for kontroll av avvik i de enkelte år og danner underlag for korreksjoner?

Svar:

I lys av Stortingets behandling av langtidsproposisjonen, vil departementet operasjonalisere de politiske vedtak i rammer og føringer for implementering i eget iverksettingsbrev til etatene for perioden 2009-2012. Dette vil bli fulgt opp i den løpende styringsdialogen mellom departementet og etatene, med utgangspunkt i de årlige iverksettingsbrevene. Som en del av iverksettingsbrevet vil det også bli fastsatt et målbilde for forsvarssektoren som grunnlag for mål- og resultatstyringen. Dette vil inneholde konkrete parametere og indikatorer med sikte på å følge opp fremdriften i gjennomføringen, og vil også være utgangspunktet for forsvarssjefens og andre etaters rapportering til departementet. Fremdriften i gjennomføringen vil således bli evaluert og fulgt opp i forhold til områdene økonomi (utvikling innenfor drift og investering, ressursfrigjøring), strukturutviklingstakt (innfasing og utvikling av operative kapasiteter), organisasjonsendringer (gjennomføring av vedtatte basetiltak, ny ledelsesstruktur) og egne ressursplaner for materiellinvestering, investeringer i eiendom, bygg og anlegg og personellutvikling.