Til Stortinget

Sammendrag

Det blir i proposisjonen fremja forslag om å regulere grunnbeløpet (G) og særtillegget i folketrygda med verknad frå 1. mai 2008, heve nivået på tilleggspensjonen som unge uføre er garanterte, samt auke løyvingar på statsbudsjettet for 2008 som følgje av dette.

Det blir i proposisjonen gjort greie for drøftingane mellom Regjeringa og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Det gis framlegg om at grunnbeløpet blir auka med 3 444 kroner frå 66 812 kroner til 70 256 kroner frå 1. mai 2008, ei auking på 5,5 pst. frå 2007 til 2008. Dette svarer til venta lønsvekst.

Partane blei samde om ein plan for å trappe opp minstepensjonen til einslege pensjonistar slik at han frå 1. mai 2010 utgjer to gonger grunnbeløpet. Første steget er å heve den ordinære satsen for særtillegget frå 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008. Satsen blir trappa vidare opp til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2010. Ektepar der begge er minstepensjonistar har òg ordinær særtilleggssats, og får difor full nytte av opptrappinga av særtillegget.

I samsvar med dette gjer Regjeringa framlegg om at den ordinære satsen for særtillegget skal vere 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008.

Partane blei samde om å finansiere auka særtillegg frå 1. mai 2008 ved å nytte etterslepet knytt til alders-, uføre-, og etterlatnepensjonar frå trygdeoppgjeret i fjor. Den vidare opptrappinga av særtillegget er berekna å gi 113 mill. kroner i meirutgifter i 2009, 354 mill. kroner i 2010 og 386 mill. kroner i 2011 i akkumulerte beløp, med det grunnbeløpet som er foreslått. Regjeringa vil kome med framlegg om løyvingar til den vidare opptrappinga i åra framover i samband med dei ordinære statsbudsjetta.

Ved å nytte etterslepet knytt til alders-, uføre- og etterlatnepensjonar frå fjorårets trygdeoppgjer til ein ekstraordinær auke i særtillegget, vil det stå igjen eit etterslep knytt til andre ytingar som blir regulerte med grunnbeløpet. Regjeringa vil så snart som mogleg gjere framlegg for Stortinget om korleis denne verdien skal førast tilbake til dei aktuelle ordningane innanfor ei provenynøytral ramme.

Partane blei vidare samde om å betre ordninga med garantert tilleggspensjon for unge uføre og gjer framlegg om å auke dei framtidige pensjonspoenga frå 3,30 til 3,50 frå 1. mai 2008, jf. Ot.prp. nr. 64 (2007–2008) Om lov om endringer i folketrygdloven samt Innst. O. nr. 76 (2007–2008).

Etter framlegga aukar pensjonane til einslege minstepensjonistar frå 1. mai 2008 med 16 476 kroner til 136 296 kroner per år. For ektepar der begge er minstepensjonistar aukar pensjonen med 31 896 kroner til 251 496 kroner per år. Pensjonen til einslege unge uføre aukar med 14 112 kroner til 173 532 kroner per år.

Dei samla meirutgiftene i folketrygda for 2008 som følgje av framlegga blir om lag 7 294 mill. kroner. I tillegg kjem auka utgifter til statspensjonane som følgje av høgare grunnbeløp frå 1. mai 2008, jf. St.prp. nr. 68 (2007–2008) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2008 mv.

Den økonomiske ramma for trygdeoppgjeret er fastsett etter Stortingets retningslinjer. Det er lagt til grunn ei venta inntektsutvikling frå 2007 til 2008 på 5,5 pst. Vidare er det teke omsyn til avviket mellom den venta og reelle inntektsutviklinga frå 2006 til 2007 på 0,65 pst.

Partane blei samde om ei fordeling innanfor den økonomiske ramma der ein i år nyttar noko av midlane til å heve minstepensjonane. Staten bidreg med midlar til å trappe opp minstepensjonen dei komande to åra, og til å betre ordninga for unge uføre. Dei lågaste pensjonane får eit særskilt løft, mens andre pensjonistar får ein noko mindre auke i pensjonane i år enn om heile ramma hadde vore nytta til å heve grunnbeløpet.

Partane er medvetne om at reguleringa av grunnbeløpet i år ikkje fullt ut er i tråd med Stortingets retningslinjer. Regjeringa tilrår at Stortinget gjer eit unnatak frå retningslinjene i år. Partane er samde om at retningslinjene for reguleringa av grunnbeløpet skal leggjast til grunn ved oppgjeret i 2009.

Det vises til proposisjonens pkt. 2 for nærmare utgreiing av drøftingane.

Tabellen nedanfor viser utviklinga av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre fødde etter 1940 frå 1. mai 1992 etter framlegget til pensjonsregulering.

Pensjonane til den einskilde aukar til vanleg tilsvarande veksten i grunnbeløpet. Gjennomsnittleg pensjon har auka med meir enn grunnbeløpet. Dette kjem av at pensjonistane i aukande grad har tent opp tilleggspensjon. Pensjonane for ektepar og sambuande auka sterkare enn grunnbeløpet i åra 2003–2006. Årsaka er at grunnpensjonen for ektepar og sambuande auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai 2004 og til 0,85 G frå 1. mai 2005. Den siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.

Den gjennomsnittlege auken i grunnbeløpet og pensjonane for dei einslege minstepensjonistane er i perioden 2002–2007 på 4,4 pst., som er 0,2 prosentpoeng meir enn tilsvarande utvikling for lønstakarar i alt i same tidsrom. For ektepar og sambuande med minstepensjon var veksten sterkare av di grunnpensjonen blei trappa opp.

Minstepensjonen har hatt ein særleg sterk realvekst, noko som heng saman med at satsane for særtillegget er trappa opp gjennom åra. Denne utviklinga vil halde fram dei neste åra som følgje av planen for opptrappinga av særtillegget som partane blei samde om i trygdeoppgjeret i år.

Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane som gjeld for pensjonistar i 2008 og som i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992.

Krigspensjonane blir samordna med pensjon frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering med 11 mill. kroner for 2008.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygd for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane i folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666 post 70 ) auke med 37 mill. kroner og at løyvingane til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664 post 70 ) aukar med 42 mill. kroner.

Det blir i proposisjonens pkt. 9 gjort greie for Ytingar til attføring. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga for 2008 under kap. 2653 Ytingar til yrkesretta attføring, post 70 attføringspengar med 323 mill. kroner. Budsjettverknaden på kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring, post 71 attføringsstønad er rekna å vere så låg at det ikkje gjev grunnlag for å endre løyvinga for 2008.

Det blir i proposisjonens pkt. 10 gjort nærmare greie om auken i minstepensjonane, medrekna folketrygda, supplerande pensjonar og bustønad.

Avslutningsvis blir det i proposisjonen gjort greie for mindreutgifter til andre ytingar frå folketrygda. Ved å nytte etterslepet knytt til alders-, uføre og etterlatnepensjonar frå trygdeoppgjeret i fjor til å auke særtillegget, vil dei andre ytingane som blir regulerte gjennom grunnbeløpet få ein svakare auke enn dei elles kunne ha fått. Etter avtalen med organisasjonane har staten forplikta seg til å føre denne verdien attende til dei aktuelle ordningane innanfor ei provenynøytral ramme. Regjeringa vil så snart som mogleg leggje fram for Stortinget forslag til korleis dette skal gjerast.

Komiteens behandling

Komiteen har i forbindelse med behandlinga av dokumentet mottatt brev fra Landslaget for offentlige pensjonister – LOP og Forsvarets pensjonistforbund. Brevene ligger vedlagt innstillinga. Fremskrittspartiet rettet også en forespørsel til departementet vedrørende "Provenyvirkninger – Trygdeoppgjeret 2008". Statsrådens svarbrev ligger vedlagt innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til drøftingene mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Komiteen viser videre til at partene har kommet frem til enighet om en økning av grunnbeløpet med 3 444 kroner fra 66 812 kroner, til 70 256 kroner, fra 1. mai 2008. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker med 5,5 pst. fra 2007 til 2008.

Komiteen har videre merket seg at partene ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg i denne planen er å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet fra mai 2010.

Komiteen vil også vise til at partene ble enige om å bedre ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre ved at tilleggspensjonen økes fra 3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med avtalen om å trappe opp minstepensjonen til to ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) fra 1. mai 2010. Flertallet er også svært tilfreds med at partene har blitt enige om å bedre ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre ved å øke nivået på antatte framtidige pensjonspoeng fra 3,30 til 3,50. Flertallet vil videre peke på at samlet ramme for trygdeoppgjøret, gjennom tillegget for unge uføre og opptrappingsplanen for økning av minstepensjon, totalt representerer en økning som går ut over de generelle tilleggene i årets lønnsoppgjør.

Flertallet slutter seg til innholdet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister i 2008 finansieres ved å benytte etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 pst. I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning av grunnbeløpet utover 5,5 pst., mener disse medlemmer at grunnbeløpet i folketrygden blir ytterligere underregulert.

Disse medlemmer viser videre til brev av 11. juni 2008 fra Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) hvor de uttaler:

"FPF mener at dette drøftingsresultatet er i strid med Stortingets vedtatte retningslinjer for trygdeoppgjøret. FPF vil derfor hevde at partene i drøftingene har satt seg utover Stortingets retningslinjer. Etter FPF syn vil dette skape usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene."

Disse medlemmer vil også vise til retningslinjene for trygdeoppgjøret, jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003), hvor et enstemmig storting har vedtatt:

"Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget ellers. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år."

Disse medlemmer mener, i likhet med Forsvarets Pensjonistforbund, at årets drøftingsresultat er et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003. Særlig når det gjelder justeringen for avvik mellom ventet og reell lønnsvekst siste år. Denne lønnsveksten på 0,65 pst. ble, slik disse medlemmer ser det, ikke lagt til G før den ventede inntektsutviklingen for lønnstakere i reguleringsåret slik retningslinjene foreskriver og slik Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer viser videre til at organisasjonene fremmet krav om oppjustering av årsinntekten 2007, ved at man fikk en etterregulering av grunnbeløpet med 0,65 pst.

Disse medlemmer vil også vise til resultatet av lønnsoppgjøret i privat sektor med en ramme på 5,6 pst., samt at resultatet i statlig og kommunal sektor fikk en ramme på henholdsvis om lag 6,1 pst. og 6,3 pst.

Disse medlemmer mener derfor at forholdene ved årets oppgjør ligger til rette for et noe høyere tillegg enn Regjeringens anslag for lønnsveksten.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,45 pst., slik at grunnbeløpet blir økt med 4 377 kroner, fra 66 812 kroner til 71 189 kroner, med virkning fra 1. mai 2008.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Grunnbeløpet i folketrygden settes til 71 189 kroner med virkning fra 1. mai 2008."

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med regjeringspartiene i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand innen 2010.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 126 (2007-2008), fremsatt i Odelstingets møte den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet foreslår å redusere avkortingen fra 15 til 10 pst. med virkning fra 1. mai 2008. Det vises i denne sammenheng til felles behandling med Ot.prp. nr. 64 (2007-2008) Om lov om endringer i folketrygdloven, jf. Innst. O. nr. 76 (2007-2008).

Disse medlemmer mener at all avkorting skal fjernes og ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, legge frem de nødvendige lovendringsforslag som innebærer en opptrappingsplan for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister i løpet av 3 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister i løpet av 3 år."

Disse medlemmer mener at den økonomiske hverdagen og levekårene for mange minstepensjonister er vanskelig. Økning i de faste utgiftene, kommunale skatter og avgifter og egenandeler i helsevesenet har, etter den informasjon disse medlemmer mottar, ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning til å hente forskrevne medisiner, til å spise middag hver dag eller å ha noen form for atspredelse.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister, og at dette finansieres ved å foreta en ytterligere svekkelse av grunnbeløpet.

Etter disse medlemmers syn innebærer dette at det er alders-, uføre, og etterlattepensjonister som må betale regningen ved at disse får en dårligere kjøpekraftutvikling enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.

Disse medlemmer viser videre til brev av 11. juni 2008 fra Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) hvor de uttaler:

"FPF er uenige i at det innenfor rammen for en samlet lønnsutvikling skal foretas grupperinger, dette er noe nytt i forbindelse med trygdeoppgjøret. Dette synes som det kan være en avart av prinsipper som nyttes ifm tarifforhandlinger. Etter FPF syn er dette en uakseptabel måte å gjennomføre en pensjonsregulering på, da det medfører underregulering av en gruppe. En slik underregulering vil være av varig karakter, så fremt det ikke tilleggsfinansieres utover lønnsveksten ett eller flere år for å ta igjen tidligere underregulering."

Disse medlemmer deler dette synet.

Disse medlemmer har merket seg at de aller fleste av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer konstaterer at en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har opptjent en tilleggspensjon på om lag 70 000 kroner, vil få en samlet årlig inntekt som er om lag 10 000 kroner mindre enn hva som er tilfellet for to minstepensjonister som er gift med hverandre.

Disse medlemmer konstaterer at en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.

Disse medlemmer vil påpeke at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes.

Disse medlemmer anser dette som et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.

Disse medlemmer mener likevel at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte godt av en tilsvarende økning i særtillegget.

Disse medlemmer går inn for å øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 126, fremsatt i Odelstingets møte den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen, om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke særtillegget til alle minstepensjonister opp til 2 G, med virkning fra 1. mai 2008. Det vises i denne sammenheng til felles behandlingen med Ot.prp. nr. 64 (2007-2008) Om lov om endringer i folketrygdloven, jf. Innst. O. nr. 76 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at en enslig minstepensjonist med Fremskrittspartiets forslag vil få en økning i sin inntekt med 22 558 kroner, fra 119 820 kroner til 142 378 kroner. Dette tilsvarer en inntektsøkning på 6 082 kroner pr. år i forhold til Regjeringens forslag. Fremskrittspartiets forslag ville ha gitt en inntektsøkning på 1 880 kroner pr. måned fra 1. mai 2008.

Disse medlemmer viser videre til at en minstepensjonist som lever sammen med ektefelle som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet, vil med Fremskrittspartiets forslag få en økning i sin inntekt med om lag 23 550 kroner pr. år, i forhold til Regjeringens forslag til økning.

Disse medlemmer har merket seg at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2007 fremmet krav om en økning av unge uføres tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra dagens nivå 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår å øke tilleggspensjonen for unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Dette er 0,50 pensjonspoeng lavere enn hva som var årets krav fra organisasjonene.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår gruppen unge uføre født etter 1940 til ca. 45 000 uførepensjonister.

Disse medlemmer vil videre påpeke at denne gruppen ikke har fått regulert sine pensjonspoeng knyttet til tilleggspensjonen på 17 år, og er derfor glad for at Regjeringen starter så smått med å gi denne gruppen et inntektsløft.

Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som i større grad fører til redusert fattigdom, og mener derfor det er viktig å gi de unge uføre et skikkelig inntektsløft i forbindelse med årets trygdeoppgjør.

Disse medlemmer støtter derfor organisasjonenes krav fra 2007, og vil derfor foreslå å øke tilleggepensjonen til unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng med virkning fra 1. mai 2008.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantlovforslag nr. 126 (2007-2008), fremsatt i Odelstingets møte den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke tilleggspensjonen til unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng, med virkning fra 1. mai 2008. Det vises i denne sammenheng til felles behandlingen med Ot.prp. nr. 64 (2007-2008) Om lov om endringer i folketrygdloven, jf. Innst. O. nr. 76 (2007-2008).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"II

Særtillegget i folketrygden økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2008.

III

I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til at årets trygdeoppgjør er et viktig skritt i riktig retning for en av de gruppene som har minst, nemlig enslige minstepensjonister. Dette medlem har gjennom hele perioden etterlyst å gi mer til dem som trenger det mest. Blant enslige minstepensjonister, særlig blant kvinner, skjuler det seg mye fattigdom. Dette medlem er imidlertid kritisk til at det virkelige fattigdomsgrepet, nemlig en heving av sosialhjelpssatsene, ikke har skjedd.

Dette medlem støtter den inngåtte avtalen, men vil ha en forpliktende opptrappingsplan av minstepensjonen opp til 2 ganger grunnbeløpet, i løpet av stortingsperioden.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I

Grunnbeløpet i folketrygden settes til 71 189 kroner med virkning fra 1. mai 2008.

II

Særtillegget i folketrygden økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2008.

III

I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister i løpet av 3 år.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I, II og III fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 70 256 kroner med verknad frå 1. mai 2008.

II

Særtillegget i folketrygda, ordinær sats, blir sett til 94 pst. av grunnbeløpet med verknad frå 1. mai 2008.

III

I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar:

Vedlegg 1

Brev fra Landslaget for offentlige pensjonister v/leder til arbeids- og sosialkomiteen, datert 10. juni 2008

Regulering av folketrygdens grunnbeløp pr. 01.05.2008.

Stortinget behandler 19. dm. trygdeoppgjøret 2008 etter forslag fra regjeringa om at folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2008 settes til kr 70.256. Gjennomsnittsøkningen fra 2007 til 2008 blir da 5,5%, og fra 1. mai 2008 øker vanlige pensjoner med 5,15%.

Stortingets retningslinjer fra mai 2003 sier bl.a.:

Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år. Disse retningslinjene er imidlertid ikke fulgt ved årets pensjonsoppgjør, noe Arbeids- og inkluderingsdepartementet i pressemelding nr. 46 2008 grunngir slik

Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 prosent. I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning av grunnbeløpet, har partene i dag blitt enige om å gi enslige minstepensjonister et historisk inntektsløft.

Landslaget for offentlige pensjonister (v/leder Eli Vinje og kontorleder Thor-Eirik Gulbrandsen som deltok i partsdrøftingene) var uenig i at etterslepet overføres til særskilte pensjonistgrupper. De berettigede krav disse har til bedret inntektsutvikling må imøtekommes over statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2008. Stadig flere innlegg i dagspressen viser ellers at regjeringa i denne saka er på kollisjonskurs med store pensjonistgrupper.

Konklusjon:

Siden regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2008 anslår ventet inntektsutvikling til 5,5%, og Teknisk beregningsutvalg fastslår at avvik mellom ventet og reell lønnsauke siste år er 0,65%, krever Landslaget for offentlige pensjonister at pensjonene skal stige med 6,15% fra 2007 til 2008.

Det regjeringa legger opp til (St.prp. nr 65) i forslaget sitt til pensjonsoppgjør i 2008, får også den utålelige etter- og langtidsvirkning at basis for pensjonsoppgjøret i 2009 reduseres og at pensjonsutviklingen fra 2010 fortløpende svekkes.

Det må trygt kunne sies at pensjonsoppgjøret 2008 er i ferd med å bli tidenes dårligste, om ikke Stortinget håndhever sine egne retningslinjer.

Vedlegg 2

Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/ statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 12. juni 2008

Trygdeoppgjøret 2008 og provenyvirkninger

Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 2. juni 2008 med spørsmål om ulike beregninger av økonomiske virkninger knyttet til trygdeoppgjøret 2008.

Til spørsmål 1

Dersom grunnbeløpet skal økes slik at det gjennomsnittlige grunnbeløpet i 2008 skal være 6,45 prosent høyere enn det gjennomsnittlige grunnbeløpet i 2007, er grunnbeløpet fra mai 2008 beregnet til å utgjøre 71 189 kroner. En slik økning vil gi følgende provenyvirkning sammenlignet med grunnbeløpet og satser per 30. april 2008:

Til spørsmål 2

Dersom ordinær sats og minstesats for særtillegget skal økes til 100 prosent fra 1. mai 2008 fra satsene slik de gjelder per 30. april 2008, vil det gi følgende merkostnader basert på et grunnbeløp på 71 189 kroner fra 1. mai 2008:

Til spørsmål 3

Provenyvirkningen ved å øke tilleggspensjonen for unge uføre ved å heve poengtallet fra 3,30 til 4,30 fra 1. mai 2008 er beregnet til 914 mill. kroner i 2008 (1 371 mill. kroner i helårseffekt), basert på et grunnbeløp på 71 189 kroner. Disse merkostnadene påløper kap. 2655, post 71, Uførepensjon, tilleggspensjon.

Til spørsmål 4:

Dersom grunnpensjonen for samboere og gifte pensjonister skal heves fra 85 prosent av grunnbeløpet til 90 prosent, vil det med et grunnbeløp på 71 189 kroner gi følgende merkostnader:

Til spørsmål 5:

Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra 1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er anslått å gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008, og ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.

Til spørsmål 6:

De samlede merkostnadene av tiltakene som følger av spørsmålene 2, 3, og 4 basert på et grunnbeløp på 71 189 kroner vil være:

I tillegg vil det være merkostnader knyttet til øvrige G-regulerte ytelser, jf svar på spørsmål 1.

Vedlegg 3

Brev fra Forsvarets pensjonistforbund v/ leder til Stortinget, datert 16. juni 2008

Vedr trygdedrøftingene forut for Stortingets behandling av trygdeoppgjøret 2008

• 1. Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) er et rent etatsforbund og organiserer ca 10 000 pensjonister. Forbundets kjennskap til drøftingsresultatet er hentet fra pressen, pressemeldinger og Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) hjemmesider. FPF ønsker gjennom dette skrivet å tilkjennegi sitt syn på drøftingsresultatet.

• 2. FPF viser til AIDs pressemelding nr 46. Publisert 28.05.2008 , hvor det bl a fremgår:

a) Gjennomsnittlig grunnbeløp økes med 5,5 prosent fra 2007 til 2008. Folketrygdens grunnbeløp økes med 3 444 kroner med virkning fra 1. mai 2008. Nytt grunnbeløp vil dermed utgjøre 70 256 kroner. Dette innebærer at alle pensjonister og andre som får sine inntekter regulert gjennom folketrygdens grunnbeløp får en betydelig reallønnsvekst i 2008.

Kommentar:

Økningen på kr 3 444 utgjør en økning på 5,15 % fra 1. mai 08. FPF er uenig i at dette gir en økning av grunnbeløpet på 5,5% på årsbasis, mao det foreligger en underregulering av grunnbeløpet i forhold til den anslåtte lønnsvekst på 5,5 % som fremkommer i revidert nasjonalbudsjett. Denne reguleringen medfører også at alle pensjoner som reguleres gjennom folketrygden grunnbeløp blir underregulert i 2008. Det kan her nevnes at i trygdeoppgjøret for 2007 var den gjennomsnittlige økningen av grunnbeløpet på 5,38 %, og reguleringen pr 1. mai 6,23 %.

I forbindelse med behandlingen ved tidligere trygdeoppgjør, har det vært vist til Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjørene, hvor det ved flere anledninger har vært presisert at Stortinget har vedtatt at grunnbeløpet skal reguleres "minst på linje med" lønnsutviklingen så må etterslepet fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til grunn.

b) FPF mener at dette drøftingsresultatet er i strid med Stortingets vedtatte retningslinjer for trygdeoppgjøret. FPF vil derfor hevde at partene i drøftingene har satt seg utover Stortingets retningslinjer. Etter FPF syn vil dette skape usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene.

c) Dette er et historisk løft for enslige minstepensjonister og unge uføre

Kommentar:

FPF er enig at disse gruppene må få et løft. FPF finner likevel grunn til å minne om protokolltilførselen fra trygdeoppgjøret i 2007, når det gjelder minstepensjonistene og unge uføre;

Staten viser til at en i samarbeid med organisasjonene vil kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling. Staten er innstilt på å inngå en prosess med organisasjonene som deltar i trygdeforhandlingene i denne gjennomgangen.

Dette er gjentatt i St. prp. Nr. 1 (2007 -2008) AID del 1 Profil og satsningsområder, pkt 2.3.5.

FPF kjenner ikke til hvilket resultat denne kartleggingen har gitt, men med de tiltak som kommer til utrykk gjennom drøftingene, må det foreligge en utredning basert på gjennomgangen av levekår og inntekt for disse gruppene. FPF finner det derfor merkelig at tiltakene ikke ble behandlet sammen med budsjettproposisjonen slik som forutsatt i fjorårets trygdeoppgjør og st.prp.nr.1(2007 -2008). Etter FPF syn vil dette også skape usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene.

• d) Den ekstraordinære økningen i minstepensjonen i 2008 finansieres ved å benytte etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 prosent. I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning av grunnbeløpet, har partene i dag blitt enige om å gi enslige minstepensjonister et historisk inntektsløft.

Kommentar:

FPF er uenig i at det innenfor rammen for en samlet lønnsutvikling skal foretas gruppereguleringer, dette er noe nytt i forbindelse med trygdeoppgjøret. Det synes som det kan være en avart av prinsipper som nyttes ifm tarifforhandlinger. Etter FPF syn er dette en uakseptabel måte å gjennomføre en pensjonsregulering på, da det medfører underregulering av en gruppe. En slik underregulering vil være av varig karakter, såfremt det ikke tilleggsfinansieres utover lønnsveksten ett eller flere år for å ta igjen tidligere underreguleringer. Etterslepet er iht Stortingets retningslinjer den faktor som skal sikre at grunnbeløpet skal reguleres ”minst på linje med” lønnsutviklingen. Slik drøftingsresultatet foreligger, vil alle pensjonister som gjennom et langt yrkesliv har opparbeidet seg tilleggspensjon eller offentlig tjenestepensjon, få sine pensjoner underregulert i forhold til lønnsveksten for de yrkesaktive fra 2007 til

• e) 2008. FPF vil også gjøre oppmerksom på at flere pensjonsytelser, erstatnings- og forsikringsordninger reguleres i takt med grunnbeløpet selv om de helt eller delvis ligger utenfor trygdebudsjettets rammer.

Konklusjon

Forsvarets Pensjonistforbund er av den formening at Regjeringens og organisasjonenes drøftingsresultat ikke harmoner med Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjøret i 2008. Den foreslåtte reguleringen av folketrygdens grunnbeløp medfører en underregulering i forhold til den anslåtte lønnsvekst for 2008. Forsvarets Pensjonistforbund vil uttrykke stor betenkelighet over at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen i 2008 finansieres ved å benytte etterslepet på 0,65 % fra fjorårets trygdeoppgjør, istedenfor å benytte det til å regulere grunnbeløpet. Forsvarets Pensjonistforbund vil beklage at årets trygdeoppgjør synes å gå i en retning hvor det kan skapes usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene med hensyn på fremtidige reguleringer og det kan være med på å svekke tilliten til Stortingets behandling av pensjonssaker.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 16. juni 2008