Riksrevisjonens rammevilkår går fram av lov
og instruks om Riksrevisjonens virksomhet (riksrevisjonsloven av
7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av
11. mars 2004). Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt
og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen skal være kompetent, uavhengig og
objektiv. Høyt faglig nivå og tillit i samfunnet er viktig. Internt
legges det vekt på lagånd, åpenhet og respekt for å oppnå gode resultater.
Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres
slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.
Riksrevisjonens revisjonsstandarder tar sikte på å gi begrepet "god
revisjonsskikk i Riksrevisjonen" et innhold. Revisjonsstandardene
er basert på INTOSAIs (International Organization of Supreme Audit
Institutions) standarder for statlig revisjon i tillegg til andre
nasjonale og internasjonale revisjonsstandarder.
Kravene til revisjonsarbeidet som er gitt i
lov, instruks og revisjonsstandardene er konkretisert i generelle
retningslinjer og i retningslinjer for de enkelte revisjonstypene.
Retningslinjene beskriver hvordan revisjonsarbeidet skal gjennomføres.
Fornyingsarbeidet til Regjeringen omfatter to større
reformer; NAV-reformen og Pensjonsreformen pluss en rekke andre
tiltak. Målet med fornyingsarbeidet er at forvaltningen skal være preget
av effektivitet, brukerretting, åpenhet, medvirkning og kvalitet.
Et viktig satsingsområde i fornyingsarbeidet er utviklingen av elektroniske
tjenester i offentlig sektor. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Et informasjonssamfunn
for alle (IKT-meldingen) som ble behandlet i Stortinget i 2007,
understrekes behovet for felles løsninger og felles innsats som
vil gi brukerne bedre tjenester og det offentlige mindre utgifter
bl.a. ved innføring av elektronisk døgnåpen forvaltning, e-faktura,
eID og elektronisk signatur.
Innføringen av nye elektroniske løsninger i
forvaltningen berører en rekke aktører på ulike sektorområder, og
måloppnåelsen på fornyingsområdet er avhengig av innsats og samhandling
mellom flere aktører. Det anses som en risikofaktor for måloppnåelse
og gevinstrealisering at tverrgående tiltak som har stor betydning
for utviklingen av offentlige tjenester ofte har hatt en svak styring
og oppfølging.
Omfanget av elektronisk samhandling øker, og det
er ofte virksomhetskritisk informasjon som utveksles. Riksrevisjonen
har en rekke ganger påvist brudd på IKT-sikkerheten i statlige virksomheter,
og undrestreker viktigheten av at IKT-systemene bl.a. må være sikret
på en slik måte at skadevirkninger ved ulike sikkerhetsinnbrudd ikke
er større enn det som kan defineres som akseptabel risiko.
Riksrevisjonen har tidligere pekt på gjentatte brudd
på regelverket for offentlige anskaffelser både når det gjelder
konkurranse og likebehandling. Økt bruk av e-handel antas å kunne
gi bedre, enklere og sikrere innkjøp i det offentlige. Et annet
tiltak som er iverksatt for å sikre at regelverket følges, er innføring
av nye rammeavtaler som ble inngått av e-handelssekretariatet i
2007. Når disse verktøyene blir tatt i bruk, skal det være mulig
å etterprøve alle ledd i innkjøpsprosessen. Dette vil føre til økt
innsyn og vil også være et viktig tiltak for bl.a. å hindre korrupsjon i
offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil
ha offentlige innkjøp og e-handel som ett at sine viktigste arbeidsområder,
men sikre og gode innkjøp i statlige virksomheter er likevel den
enkelte virksomhets ansvar. Kompetansetiltak for de som har ansvaret
for innkjøp er et nødvendig virkemiddel for å sikre bedre etterlevelse
av anbudsregelverket.
Som ledd i arbeidet med å avdekke mulige misligheter
i det offentlige og hos private kunder og leverandører til staten,
har kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket behovet for
at det offentlige i sine viktigste og største kontrakter med private
aktører bygger inn Riksrevisjonens adgang til innsyn, samt adgang
til å kunne stille konkrete spørsmål i spesielle saker via de respektive
selskapers valgte revisor, jf. Innst. S. nr. 195 (2005–2006) til
Riksrevisjonens virksomhetsmelding for 2005. Saken er tatt opp med
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og det arbeides nå med
å få sikret en lovregulering av denne innsynsretten.
Departementene forvalter statens eierinteresser
i en rekke selskaper, inkludert helseforetakene mv. De statlig eide
selskapene forvalter store økonomiske verdier på vegne av fellesskapet,
er viktige aktører i samfunnet og ivaretar omfattende samfunnsoppgaver.
Riksrevisjonens kontroll har fokus på at departementets eierstyring av
de statlige interessene i selskapene er i tråd med Stortingets vedtak
og forutsetninger, med særlig vekt på de selskapene som har stor
samfunnsmessig betydning eller klare sektorpolitiske mål.
De regionale helseforetakene er heleide av staten og
har stor økonomisk og samfunnsmessig betydning. Sammenslåingen av
Helse Øst RHF og Helse Sør RHF i 2007 har gitt et stort og dominerende
regionalt helseforetak for 55 pst. av befolkningen i landet. De
tidligere årene har det vært store underskudd i helseforetakene,
selv om det har vært regionale forskjeller når det gjelder økonomisk
styring og størrelsen på underskuddene. For å nå økonomisk balanse
i 2008, må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold
til nivået i 2007, og dette representerer et effektivitetskrav på
i overkant av 1 pst. Dette stiller store krav til effektiv og økonomisk
forsvarlig drift i de regionale helseforetakene og underliggende
virksomheter.
Klimaendringene er en av vår tids største globale politiske
utfordringer, og truslene mot miljøet kjenner ingen landegrenser.
FN maner til samarbeid om reduksjon av utslipp av skadelige gasser.
Utslipp av klimagasser er knyttet til viktige sider ved vår velferd.
Rike, industrialiserte land har store utslipp, mens fattige nasjoner
vil bremses i sin utvikling hvis de skal underlegges strenge teknologikrav.
Det er derfor inngått forpliktende, internasjonale avtaler om reduksjon av
klimagasser.
De store internasjonale miljøutfordringene krever
en fastere global organisering av miljøarbeidet. Tilsvarende vil
også aktiviteter innen miljørevisjonen kreve et bredt internasjonalt
samarbeid.
Revisjonsaktivitetene er inndelt i regnskapsrevisjon,
forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Disse revisjonstypene
skal utfylle hverandre slik at den samlede revisjonen blir både
helhetlig og mest mulig målrettet og effektiv. For å bidra til dette,
er det etablert et system for årlig utarbeiding av en felles overordnet
risikovurdering for hvert departement med underliggende virksomheter.
Risikovurderingene gjennomgås i møter med departementene. Systemet
for de overordnede risikovurderingene er utviklet i 2007.
Riksrevisjonen har hatt en god dialog med departementene
og de reviderte virksomhetene om de sakene som har vært behandlet.
Dokument nr. 1 er Riksrevisjonens årlige rapport til
Stortinget og omfatter både resultatene av regnskapsrevisjonen og
selskapskontrollen. Riksrevisjonens planår går fra 1. mai til 30. april. Virksomhetene
mottar avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai året etter regnskapsåret.
Dokument nr. 1 legges fram for Stortinget når Stortinget trer sammen
i begynnelsen av oktober. Forvaltningsrevisjoner sendes fortløpende
til Stortinget som saker i Dokument nr. 3-serien.
Riksrevisjonen viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
flertallsmerknad under behandlingen av Riksrevisjonens Dokument
nr. 2 for 2006 der det heter:
"Riksrevisjonen bør medverke til auka reell, språkleg
jamstelling. Fleirtalet vil hevde at det er naturleg at språkbruk
og faktisk fordeling mellom nynorsk og bokmål i skriftleg tilfang
kan omtalast i framtidige utgåver av Dok. nr. 2; Riksrevisjonen
si melding om verksemda."
De rapportene Riksrevisjonen har oversendt Stortinget
i 2007 har vært på bokmål med en uttalelse på nynorsk der statsrådens
svar var på nynorsk. Noen av artiklene i Riksrevisjonens fagblad
Observasjonsposten har vært på nynorsk. I 2008 planlegges enkelte
rapporter på nynorsk. Når det gjelder stoffet i Observasjonsposten og
informasjonen på Riksrevisjonens nettsted, tas det sikte på å bruke
begge de offisielle målformene.
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere
om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten.
For regnskapsåret 2006 omfattet Riksrevisjonens
regnskapsrevisjon 230 statlige virksomheter. Riksrevisjonen avga
211 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 19 avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Merknadene var knyttet til det avlagte regnskap og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.
Til sammenligning ble det avgitt 23 revisjonsbrev med merknader
for regnskapsåret 2005.
Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen
bl.a. om statens interesser i selskaper m.m. er forvaltet i samsvar
med Stortingets vedtak og forutsetninger. Kontrollen skal belyse
forhold av stor samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn
av Riksrevisjonens risiko- og vesentlighetsvurderinger.
Selskapskontrollen omfattet 42 heleide og 37 deleide
aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 virksomheter
organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader.
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger, gi Stortinget relevant informasjon om
iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak.
I 2007 ble 14 forvaltningsrevisjoner og en rapport
om oppfølgingen av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner
oversendt Stortinget. I tillegg ble det oversendt ett brev med vedlegg om
Riksrevisjonens tilleggsrapport om Entra Eiendom AS, jf. Dokument
nr. 3:2 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS.
Av påbegynte forvaltningsrevisjoner videreføres 30
i 2008.
I 2007 ble revisjonen Effekten av fristilling
og konkurranseutsetting i samferdselssektoren avsluttet etter foranalyse.
Det er i dette tilfellet lagt opp til at funnene i foranalysen benyttes
i plansammenheng og i andre undersøkelser.
Overordnede risiko- og vesentlighetsvurderinger for
hvert departementsområde skal ligge til grunn for prioriteringen
av ressursinnsatsen i revisjonen. Hensikten med vurderingene er
å kunne styre revisjonsinnsatsen dit risikoen er størst. Systemet
for utarbeidelsen av vurderingene ble gjennomgått og forbedret i
2007.
I 2007 er det som støtte i revisjonsarbeidet
utviklet flere nye veiledere og temahefter med tilhørende kurs.
Metodeutviklingsarbeidet må ellers ses i sammenheng
med utviklingen i relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer.
Riksrevisjonen har blant annet vært aktivt med i utarbeidelsen av nye
internasjonale retningslinjer for regnskapsrevisjon i offentlig
sektor. Riksrevisjonen har bl.a. bidratt til å klargjøre hvilke
utvidede krav til kontroll og innsyn som må gjelde for virksomheter
som iverksetter offentlig politikk og finansieres over offentlige
budsjetter.
Det er utviklet retningslinjer for kvalitetskontroll av
forvaltningsrevisjonen. Det ble i 2007 gjennomført en intern kvalitetskontroll
av to forvaltningsrevisjoner når det gjaldt kravene til prosessene
for styring og gjennomføring, designet og konklusjonene av revisjonen.
Det ble i hovedsak konkludert med at forvaltningsrevisjonene var
gjennomført i samsvar med Riksrevisjonens krav og retningslinjer,
samt at kravene til ekstern revisjonskommunikasjon var oppfylt.
I 2007 ble opplegget for kvalitetskontroll av
regnskapsrevisjonen justert, og det ble gjennomført en temadag om
kvalitetssikring. Det vil bli gjennomført kvalitetskontroll i tråd
med det nye opplegget i 2008.
Riksrevisjonen har i 2007 hatt stort fokus på
mislighetsområdet og har bevisst satset på å øke kompetansen hos
medarbeiderne gjennom nytilsettinger og interne utviklingstiltak.
Det er utviklet og tatt i bruk supplerende retningslinjer om forebygging
og avdekking av misligheter som gjelder for alle de tre revisjonstypene
i Riksrevisjonen. Retningslinjene har hjulpet revisorene i det praktiske
arbeidet, og medarbeidere med særskilt kompetanse har bistått revisorene. Det
skal etableres en egen kompetansegruppe som vil arbeide med metodeutvikling
og kompetanseutveksling, og som skal yte faglig rådgivning og bistand
i enkeltsaker på alle revisjonsområdene. Det er gjennomført opplæring
i retningslinjene.
Riksrevisjonen har mottatt en rekke tips om
misligheter og andre kritikkverdige forhold i statlige virksomheter.
Alle tips blir vurdert, og avhengig av innhold vurderer Riksrevisjonen
om det skal igangsettes nærmere undersøkelser. Riksrevisjonen har
under utvikling en elektronisk web-basert tipskanal som gjør det
mulig å gi informasjon per e-post. Inntil en sikker løsning er på plass
anbefales allmennheten å sende tips per vanlig post. Informasjon
om dette ble lagt ut på Riksrevisjonens hjemmeside i 2007.
Riksrevisjonen legger vekt på at kommunikasjonen
med reviderte virksomheter skal være god gjennom hele revisjonsprosessen
– både muntlig og skriftlig. Det gjennomføres kontaktmøter mellom
Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene der bl.a. revisjonsfunn,
risikovurderinger og planer for kommende revisjonsår gjennomgås.
Dette gir ledelsen i de ulike virksomhetene bedre forståelse av
revisors arbeid, og setter fokus på ledelsens ansvar for styring
og kontroll. Møtene gir også Riksrevisjonen nyttige innspill til
revisjonsarbeidet og revisorene bedre kunnskap om virksomhetenes
oppgaver og hvordan de kan løses.
Riksrevisjonen gir veiledning til reviderte
virksomheter, både i den løpende revisjonen og ved å delta som observatør
i aktuelle utviklingsprosjekter i forvaltningen.
Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner
gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike
organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget. Riksrevisjonen
har i 2007 revidert åtte internasjonale organisasjoner. I fire av
disse har Riksrevisjonen representanter i revisjonsstyret sammen med
andre medlemsland, mens Riksrevisjonen er engasjert som ekstern
revisor i fire organisasjoner. Revisjonen utføres i tråd med etablerte
retningslinjer for Riksrevisjonens oppdrag som revisor. Revisor
utarbeider årsrapport om ressursbruk, erfaringer og funn til Riksrevisjonens ledelse.
Riksrevisjonen ledet et internasjonalt team
som i 2007 sluttførte en fagfellevurdering av riksrevisjonen i Nederland
(forvaltningsrevisjonen). I 2007 har Riksrevisjonen, som en del
av to internasjonale team, startet fagfellevurdering av henholdsvis
den Europeiske Revisjonsrett i Luxembourg og den sveitsiske riksrevisjonen.
Riksrevisjonen etablerte våren 2007 en ny Internasjonal
seksjon som skal ha ansvar for Riksrevisjonens utviklingssamarbeid.
Den nye seksjonen inkluderer i dag både det generelle internasjonale
arbeidet til Riksrevisjonen og utviklingssamarbeidet. Seksjonen
er lagt til Administrasjonsavdelingen som en separat enhet.
Riksrevisjonen har utarbeidet generelle prinsipper
som skal ligge til grunn for utviklingssamarbeidet. Det er videre
utviklet en metodikk for utviklingssamarbeidet, den løpende prosjektporteføljen
er administrert og det er arbeidet med å integrere utviklingssamarbeidet
i Riksrevisjonen. Metodearbeidet har i hovedsak gått ut på å utvikle
en håndbok som skal bidra til kvalitet, forutsigbarhet og etterrettelighet
i Riksrevisjonens utviklingssamarbeid.
Tre samarbeidsavtaler (MOU) ble undertegnet
i 2007 med henholdsvis riksrevisjonen i Malawi, Zambia og Mongolia.
De to første avtalene har en bred institusjonell tilnærming med
et fem års perspektiv, mens intensjonsavtalen med Mongolia er mindre
omfattende både i tid og omfang.
Riksrevisor Jørgen Kosmo besøkte Zambia og Malawi
i månedsskiftet november/desember 2007. Besøket hadde i hovedsak
fokus på behovet for økt uavhengighet og autonomi for de to riksrevisjonene.
I tillegg ble samarbeidsavtalene undertegnet med begge lands riksrevisjoner. Møter
ble avholdt med finansministrene, parlamentene og embetsverk. Identifisering
av konkrete samarbeidsaktiviteter våren 2008 vil skje i samarbeid
med de to riksrevisjonene. Enkelte konkrete samarbeidsaktiviteter
vil starte parallelt og samarbeidet implementeres for fullt fra
høsten 2008. Aktuelle korttids- og langtidsoppdrag vil bli lyst
ut internt i Riksrevisjonen.
Det ble i 2007 også undertegnet en samarbeidserklæring
(MOU) mellom Riksrevisjonen og Utenriksdepartementet vedrørende
utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i utviklingsland og samarbeidsland
i Øst- og Sentral-Europa. I tråd med erklæringen er det blitt avholdt
to samarbeidsmøter i 2007.
Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet
innrapportert 1 995 787 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til
OECD via NORAD i 2007.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (International
Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon
for Europa, EUROSAI (European Organization of Supreme Audit Institutions).
INTOSAI er etablert for å være en møteplass for utveksling av ideer
og erfaringer mellom riksrevisjoner for blant annet å bidra til
å fremme den faglige utviklingen av revisjonsfaget innen offentlig
revisjon. Riksrevisjonen er medlem i INTOSAI Governing Board og
av INTOSAI Finance and Administration Committee og møter som observatør
til EUROSAI Governing Board.
Riksrevisjonen arbeider for tiden i en rekke
komiteer og grupper under INTOSAI.
Riksrevisjonen startet i 2007 forberedelsene
til å overta sekretariatet for EUROSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon.
Riksrevisjonen overtar ansvaret for sekretariatet i juni 2008. Ambisjonene
fra norsk side er å styrke det europeiske revisjonssamarbeidet for
å bidra til en god forvaltning av naturressursene, både innen hvert land
og på internasjonalt nivå.
Det nordiske samarbeidet har eksistert i lang
tid, og består av riksrevisjonene i Danmark, Finland, Færøyene,
Island, Norge og Sverige.
Det er etablert fem konkrete former for samarbeid
mellom de nordiske riksrevisjonene; årlige riksrevisormøter, årlige
kontaktpersonmøter, nordiske arbeidsgrupper, nordiske seminarer
og hospitering. Representanter fra Riksrevisjonen har også deltatt
på det årlige nordisk-baltiske møtet.
Det er etablert en nordisk arbeidsgruppe for
forvaltningsrevisjon innen helseområdet, hvor målet er kunnskapsoppbygging
og faglig samarbeid i revisjoner, og en arbeidsgruppe for å utvikle
arbeidet med misligheter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser
til Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2007 – Dokument nr.
2 (2007–2008) – og ser positivt på den måten Riksrevisjonen har
presentert sine aktiviteter på for 2007, med faglige innspill strukturert
på en klar og balansert måte.
Komiteen understreker og setter
fokus på Riksrevisjonens rammevilkår som gjennom revisjon, kontroll
og veiledning skal bidra til at statens inntekter blir innbetalt
som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på
en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger.
Komiteen merker seg de utviklingstrekk
i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonen – særlig de
to omfattende reformene, NAV-reformen og Pensjonsreformen – hvor
fokus settes på fornyingsarbeidet med vekt på større effektivitet,
brukerretting, åpenhet, medvirkning og kvalitet. Komiteen ser
også nødvendigheten og viktigheten relatert til utviklingen av elektroniske
tjenester i offentlig sektor hvor det er behov for felles løsninger
for å kunne oppnå bedre tjenester til lavere priser for brukerne.
I denne sammenheng ser komiteen viktigheten av at fornyingsarbeidet
ikke går på bekostning av IKT-sikkerhet og vern av enkeltindividet.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
nok en gang tar opp gjentatte brudd på regelverket for offentlige
anskaffelser i de fleste departementer og etater når det gjelder
konkurranse og likebehandling. Komiteen ser positivt
på at Riksrevisjonen antar at økt bruk av e-handel vil gi bedre,
enklere og sikrere innkjøp i det offentlige, kombinert med de nye
inngåtte rammebetingelser av e-handelssekretariatet i 2007. Disse
nye verktøyene vil slik komiteen tolker Riksrevisjonens
syn, føre til bedre etterprøving av alle ledd i innkjøpsprosessen
og som igjen vil være med på å hindre mulig korrupsjon. Også kompetansetiltak
for de ansvarlige i innkjøp vil sikre bedre etterlevelse av anbudsreglementet
– noe komiteen har merket seg.
Komiteen hadde i Innst. S. nr.
195 (2005–2006) en enstemmig merknad om:
"behovet for at det offentlige i sine viktigste og største
kontrakter med private aktører i avtaleteksten bygger inn Riksrevisjonens
adgang til innsyn, samt adgang til å kunne stille konkrete spørsmål
i spesielle saker via de respektive private selskapers valgte revisor."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at
Riksrevisjonen følger opp komiteens merknad, og tar til etterretning
av Fornyings- og administrasjonsdepartementet har startet arbeidet
med en lovregulering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på at Riksrevisjonen følger opp denne type viktige merknader,
men stiller spørsmål ved nødvendigheten av en omfattende lovregulering
for å sikre innsynsretten. En veiledning, samt nye vedtekter/rundskriv
for alle offentlige innkjøp, bør inneholde et standard kontraktspunkt
som gir Riksrevisjonen nødvendig innsynsrett etter behov hos private
aktører via deres valgte revisor. Hvis dette i praksis ikke fungerer
tilfredsstillende, mener disse medlemmer at en lovendring
som et sterkere virkemiddel da blir veien å gå.
Det statlige eierskap og forvaltningen
av disse store verdier er sentralt i Riksrevisjonens arbeid, og komiteen ser
med tilfredshet at det blir satt fokus på selskapenes samfunnsansvar
og på at styrene fungerer tilfredsstillende i pakt med Stortingets
vedtak og forutsetninger. I denne forbindelse er komiteen tilfreds
med at Riksrevisjonen har fokus på kravet om effektiv og økonomisk
forsvarlig drift i de regionale helseforetakene og i de underliggende
virksomhetene.
Komiteen er fornøyd med parallellrevisjonen mellom
den russiske og norske riksrevisjon om forvaltningen av fiskeressurser
i Barentshavet og Norskehavet – et prosjekt som har vært vellykket med
fornøyde parter, og som nå er besluttet videreført frem til 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de analyser
og den rapportering Finansdepartementet i dag foretar av risiko
og avkastning i Pensjonsfondet og at dette rapporteres i et separat dokument
til Stortinget. Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementets
forvaltning av fondet er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget
har lagt til grunn. Riksrevisjonen skal videre påse at den rapportering
som finner sted er korrekt, utfyllende og relevant – slik det gjøres
i dag. Etter flertallets mening bør denne rolle-
og ansvarsfordelingen videreføres. Flertallet har
videre registrert at det er varslet egen evaluering av det etiske
regelverket for Pensjonsfondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det bør være en av Riksrevisjonens prioriterte
oppgaver å følge opp at statens betydelige internasjonale plasseringer
av milliardinntektene fra oljeproduksjonen, er i henhold til de
vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn for Pensjonsfondet.
Disse medlemmer foreslår at Riksrevisjonen gjennomfører
årlig en revisjon av statens internasjonale plasseringer av inntekter
fra olje- og gassproduksjonen som også inneholder nødvendige analyser,
statistikk og risikoprofiler, og at undersøkelsen sendes Stortinget
som en del av Riksrevisjonens Dokument 3-serie.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Riksrevisjonen vurdere muligheten
for å gjennomføre en årlig revisjon som inkluderer analyse, statistikk
og risikoprofil, i forbindelse med statens internasjonale plasseringer
av inntektene fra olje- og gassproduksjonen. Revisjonen presenteres
som en del av Riksrevisjonens Dokument 3-serie."
Komiteen merker seg
Riksrevisjonens økte fokus på miljørevisjon og den kompetanseheving
som har funnet sted på dette felt. Oppgaven med å lede og være sekretariat
for arbeidsgruppen for miljørevisjon i den europeiske paraplyorganisasjonen
for riksrevisjoner, EUROSAI, er etter komiteens syn
en positiv utvikling, sammen med revisjonssamarbeidet med Russland samt
styrking av bistandsarbeidet.
Komiteen registrerer med interesse
det høye aktivitetsnivå Riksrevisjonen kan vise til, hvor rapporteringen
til Stortinget i 2007 utgjorde hele 16 omfattende revisjonsrapporter,
mens 30 forvaltningsrevisjoner var påbegynt og videreføres i 2008.
Komiteen har også merket seg
Riksrevisjonens bemanningssituasjon hvor det er satt inn tiltak for
å beholde og rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Utstrakt
bruk av kompetanseutvikling og opplæringsprogrammer kombinert med
høyere krav til utdannelse og praksis, bidrar slik komiteen ser
det, positivt til Riksrevisjonens respekt og omdømme. Også nødvendige
tiltak for å beholde seniorene, ser komiteen er viktig
i dagens arbeidsmarked.
Komiteen merker seg til slutt
at Riksrevisjonen ved årsskiftet hadde 504 personer ansatt i virksomheten
med en kvinneandel på 54,8 pst. som tilsvarer nivået fra forrige
år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Riksrevisjonen vurdere muligheten
for å gjennomføre en årlig revisjon som inkluderer analyse, statistikk
og risikoprofil, i forbindelse med statens internasjonale plasseringer
av inntektene fra olje- og gassproduksjonen. Revisjonen presenteres
som en del av Riksrevisjonens Dokument 3-serie.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 2 (2007–2008) – Riksrevisjonens melding
om virksomheten i 2007 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. juni 2008
Lodve Solholm |
Carl I. Hagen |
leder |
ordfører |