Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2007 – Dokument nr. 2 (2007–2008) – og ser positivt på den måten Riksrevisjonen har presentert sine aktiviteter på for 2007, med faglige innspill strukturert på en klar og balansert måte.

Komiteen understreker og setter fokus på Riksrevisjonens rammevilkår som gjennom revisjon, kontroll og veiledning skal bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen merker seg de utviklingstrekk i forvaltningen som har betydning for Riksrevisjonen – særlig de to omfattende reformene, NAV-reformen og Pensjonsreformen – hvor fokus settes på fornyingsarbeidet med vekt på større effektivitet, brukerretting, åpenhet, medvirkning og kvalitet. Komiteen ser også nødvendigheten og viktigheten relatert til utviklingen av elektroniske tjenester i offentlig sektor hvor det er behov for felles løsninger for å kunne oppnå bedre tjenester til lavere priser for brukerne. I denne sammenheng ser komiteen viktigheten av at fornyingsarbeidet ikke går på bekostning av IKT-sikkerhet og vern av enkeltindividet.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen nok en gang tar opp gjentatte brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i de fleste departementer og etater når det gjelder konkurranse og likebehandling. Komiteen ser positivt på at Riksrevisjonen antar at økt bruk av e-handel vil gi bedre, enklere og sikrere innkjøp i det offentlige, kombinert med de nye inngåtte rammebetingelser av e-handelssekretariatet i 2007. Disse nye verktøyene vil slik komiteen tolker Riksrevisjonens syn, føre til bedre etterprøving av alle ledd i innkjøpsprosessen og som igjen vil være med på å hindre mulig korrupsjon. Også kompetansetiltak for de ansvarlige i innkjøp vil sikre bedre etterlevelse av anbudsreglementet – noe komiteen har merket seg.

Komiteen hadde i Innst. S. nr. 195 (2005–2006) en enstemmig merknad om:

"behovet for at det offentlige i sine viktigste og største kontrakter med private aktører i avtaleteksten bygger inn Riksrevisjonens adgang til innsyn, samt adgang til å kunne stille konkrete spørsmål i spesielle saker via de respektive private selskapers valgte revisor."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at Riksrevisjonen følger opp komiteens merknad, og tar til etterretning av Fornyings- og administrasjonsdepartementet har startet arbeidet med en lovregulering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på at Riksrevisjonen følger opp denne type viktige merknader, men stiller spørsmål ved nødvendigheten av en omfattende lovregulering for å sikre innsynsretten. En veiledning, samt nye vedtekter/rundskriv for alle offentlige innkjøp, bør inneholde et standard kontraktspunkt som gir Riksrevisjonen nødvendig innsynsrett etter behov hos private aktører via deres valgte revisor. Hvis dette i praksis ikke fungerer tilfredsstillende, mener disse medlemmer at en lovendring som et sterkere virkemiddel da blir veien å gå.

Det statlige eierskap og forvaltningen av disse store verdier er sentralt i Riksrevisjonens arbeid, og komiteen ser med tilfredshet at det blir satt fokus på selskapenes samfunnsansvar og på at styrene fungerer tilfredsstillende i pakt med Stortingets vedtak og forutsetninger. I denne forbindelse er komiteen tilfreds med at Riksrevisjonen har fokus på kravet om effektiv og økonomisk forsvarlig drift i de regionale helseforetakene og i de underliggende virksomhetene.

Komiteen er fornøyd med parallellrevisjonen mellom den russiske og norske riksrevisjon om forvaltningen av fiskeressurser i Barentshavet og Norskehavet – et prosjekt som har vært vellykket med fornøyde parter, og som nå er besluttet videreført frem til 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de analyser og den rapportering Finansdepartementet i dag foretar av risiko og avkastning i Pensjonsfondet og at dette rapporteres i et separat dokument til Stortinget. Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementets forvaltning av fondet er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn. Riksrevisjonen skal videre påse at den rapportering som finner sted er korrekt, utfyllende og relevant – slik det gjøres i dag. Etter flertallets mening bør denne rolle- og ansvarsfordelingen videreføres. Flertallet har videre registrert at det er varslet egen evaluering av det etiske regelverket for Pensjonsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det bør være en av Riksrevisjonens prioriterte oppgaver å følge opp at statens betydelige internasjonale plasseringer av milliardinntektene fra oljeproduksjonen, er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn for Pensjonsfondet.

Disse medlemmer foreslår at Riksrevisjonen gjennomfører årlig en revisjon av statens internasjonale plasseringer av inntekter fra olje- og gassproduksjonen som også inneholder nødvendige analyser, statistikk og risikoprofiler, og at undersøkelsen sendes Stortinget som en del av Riksrevisjonens Dokument 3-serie.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Riksrevisjonen vurdere muligheten for å gjennomføre en årlig revisjon som inkluderer analyse, statistikk og risikoprofil, i forbindelse med statens internasjonale plasseringer av inntektene fra olje- og gassproduksjonen. Revisjonen presenteres som en del av Riksrevisjonens Dokument 3-serie."

Komiteen merker seg Riksrevisjonens økte fokus på miljørevisjon og den kompetanseheving som har funnet sted på dette felt. Oppgaven med å lede og være sekretariat for arbeidsgruppen for miljørevisjon i den europeiske paraplyorganisasjonen for riksrevisjoner, EUROSAI, er etter komiteens syn en positiv utvikling, sammen med revisjonssamarbeidet med Russland samt styrking av bistandsarbeidet.

Komiteen registrerer med interesse det høye aktivitetsnivå Riksrevisjonen kan vise til, hvor rapporteringen til Stortinget i 2007 utgjorde hele 16 omfattende revisjonsrapporter, mens 30 forvaltningsrevisjoner var påbegynt og videreføres i 2008.

Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens bemanningssituasjon hvor det er satt inn tiltak for å beholde og rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Utstrakt bruk av kompetanseutvikling og opplæringsprogrammer kombinert med høyere krav til utdannelse og praksis, bidrar slik komiteen ser det, positivt til Riksrevisjonens respekt og omdømme. Også nødvendige tiltak for å beholde seniorene, ser komiteen er viktig i dagens arbeidsmarked.

Komiteen merker seg til slutt at Riksrevisjonen ved årsskiftet hadde 504 personer ansatt i virksomheten med en kvinneandel på 54,8 pst. som tilsvarer nivået fra forrige år.