Mattilsynet ble opprettet etter en sammenslåing av de statlige og kommunale etatene innen næringsmiddeltilsyn og dyrehelse i Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002–2003). Mattilsynet fikk ansvaret for dyrehelse og næringsmiddelkontroll for både den landbaserte og sjøbaserte matproduksjonen. Formålet med sammenslåingen og opprettelsen av et nytt mattilsyn var å sikre en bedre mattrygghet for norske forbrukere, sikre god dyrevelferd, bedret konkurranseevne for norsk mat, unngå dobbeltfunksjoner og således skape en mer fremtidsrettet og effektiv forvaltning på matområdet. Forslagsstillerne mener at ordningen med et felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon er en riktig organisering, men at det bør gjennomføres en evaluering av de erfaringer man har fått gjennom de årene som nå har gått etter at Mattilsynet ble opprettet.

Forslagsstillerne får jevnlig en rekke henvendelser fra næringsdrivende innen matproduksjon som hevder at Mattilsynet ikke opptrer tilstrekkelig servicerettet overfor næringen. Dette gjelder både den sjøbaserte og den landbaserte matvareproduksjonen.

Forslagsstillerne mener at Mattilsynet må utarbeide en serviceerklæring som gjøres offentlig kjent, slik at det er mulig for samfunnet å føre kontroll med om Mattilsynet følger viktige servicestandarder som denne typen utadrettede offentlige etater må følge. Folk og bedrifter som kommer i kontakt med Mattilsynet, må oppleve at de blir tatt på alvor, får fremme sine synspunkter og ikke blir overkjørt.

Aktører i næringslivet hevder at det er stor forskjell på hvordan Mattilsynets forskjellige regionkontorer fungerer på dette området. Mattilsynet må ha en felles forvaltningsstandard, og hovedkontoret må sørge for at regionkontorene følger denne i sin eksterne kontakt. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved om de som blir utsatt for kontroller og vedtak i regi av Mattilsynet, har den tilstrekkelige rettssikkerhet som man må kunne kreve i et moderne rettssamfunn.

Mattilsynet er en stor organisasjon som rår over store ressurser. For slike organisasjoner er det viktig at ressursene blir utnyttet på en samfunnsmessig god måte, og for Mattilsynet er det viktig å sørge for at den utadrettede virksomheten blir tilført mest ressurser. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om fordelingen av ressurser mellom tilsyn/informasjon og regelutforming/byråkrati er riktig.

Det hevdes av mange aktører at Mattilsynet er svært streng i sin fortolkning av internasjonalt regelverk, og da spesielt EUs regelverk.

Mattilsynet har også blitt kritisert av EFTAs overvåkningsorgan ESA for mangelfull kontrollvirksomhet.

Det er også viktig å se nærmere på om Mattilsynet kunne ha håndtert de forskjellige uenighetene med russiske myndigheter på en bedre måte.

I den senere tid har det vært flere dyretragedier. Det må kunne stilles spørsmål ved om noen av disse kunne ha vært unngått ved at Mattilsynet kunne ha hatt bedre kontrollordninger i forhold til landbruket.

Endelig må en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn gjennomgå kriseberedskapen og de erfaringer som ble gjort under E. coli-saken.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"I

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn."