Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 28. mai 2008

Vedlegg 1: Rapport fra Nærings- og handelsdepartementet

Rapport

Møte om: 4. møte i kontaktutvalget for reiselivsnæringen 14. november 2007

Saksnr.: 200604709

Tilstede: Se vedlagt liste

Dato: 14.11.2007

Møteleder: Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Referent: Hege Uglebakken

Kopi til: Medlemmene i Kontaktutvalg for reiselivsnæringene

Rapport fra møte i kontaktutvalget for reiselivsnæringen, 14. november 2007

Statsråden ønsket velkommen og informerte om status for arbeidet med den nasjonale reiselivsstrategien, før han gjennomgikk hovedelementene under hvert enkelt innsatsområde.

Kommentarer fra kontaktutvalgets medlemmer

Agerup, Bondelaget

Agerup var glad for at reiselivsstrategien har sterkt fokus på natur, kultur og opplevelser. Han overleverte et felles skriv fra Faglig møtearena mat og Faglig møtearena reiseliv, og påpekte at mat må bli en sentral del av strategien.

Vi må snu fokus fra at vernede naturområder er et problem og en begrensning for næringsutvikling til at områdene representerer store muligheter.

Fellesgodeproblematikken må tas opp under innsatsområdet "områdeutvikling"!

Det er positivt at forholdet til og mellom offentlige myndigheter blir behandlet i strategien. Strategien må klargjøre ansvarsfordelingen.

Breivoll, Nordland Reiseliv

Det er positivt at man nå tar sikte på å måle lønnsomheten i næringen og ikke bare telle antall gjester. Han viste til Landsdelsutvalgets rapport om ringvirkninger av reiselivet i den nordligste landsdelen. Rapporten har skapt en annen type debatt om reiseliv.

Nordland har to nye nasjonalparker. Prosessen som har vært gjennomført ifm etableringen av disse, har vært veldig god lokalt. Reiselivet er invitert med i arbeidet med å se på hvordan man kan bruke nasjonalparker i næringsutvikling.

Strategien bør inneholde klare anbefalinger mot regionalt nivå. Svært mye midler til reiselivsutvikling går gjennom lokale og regionale myndigheter, og strategien må sørge for at alle drar i samme retning.

Alfsen, Norges Skogeierforbund

Det er bra at det blir lister med konkrete tiltak under hvert enkelt innsatsområde.

Kap 3.4 Bruk og vern av verdifulle naturområder hører mer hjemme under områdeutvikling og bør omformuleres til "Bruk av vernede områder".

Kvebæk, Destinasjon Trysil

Strategien må bidra til å synliggjøre reiselivsnæringen ift andre næringer, også ovenfor lokale og regionale myndigheter. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle må fremheves.

Det bygdebaserte reiselivet trenger andre tiltak enn reiselivsnæringen i byene. Man bør være spesifikk på arbeidet med kurs og konferanser. Det legges igjen mye penger i hytte og fritidsboliger. Reiselivsbegrepet bør utvides.

Ringvirkningsanalyser er nødvendig for å få frem betydningen av reiselivet for andre næringer/bransjer, bl.a. for å få flere til å delta i finansieringen av reiselivets fellesgoder. Strategien må ta tak i fellesgodeproblematikken! Eiendomsskatt er allerede innført.

Berge, Selje Hotell

Bærekraftig reiseliv må ligge til grunn. Berge stilte spørsmål ved hvor sterkt inne i arbeidet kunnskapsmiljøet har vært. Det er et stort behov for kompetanse og forskning på området. Hun viste til at det er etablert et nasjonalt senter for geoturisme i Sogndal, men senteret er avhengig av finansiering på prosjektbasis.

Helse og samordning i offentlig sektor bør også diskuteres.

Bjerkem, Bjerkem Natur og Kultur

Bjerkem stilte spørsmål om hva som ligger i den kvalitetssikringsordningen som regjeringen ønsker. Hun vil også at fjell og innland omtales hver for seg under områdeutvikling i strategien.

Bjerkem er skuffet over første linje i innledningskapittelet der det står at målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Økonomi er sjelden drivkraften for reiselivsprodusenter. Drivkraften er heller gleden av å skape fantastiske opplevelser for de besøkende.

Mathiesen, Color Line

Når strategien lanseres og reaksjonene fra næringen kommer må vi huske på at dette er en strategi for en hel næring og ikke for enkeltbedrifter.

Ift kompetanse er Color Line opptatt av å få på plass utvekslingsprogram med kompetanseinstitusjoner i andre land. For Color Line er Tyskland særlig aktuelt pga språket og kjennskap til markedet.

Det finnes for mange destinasjonsselskaper rundt om i landet, og det ville vært interessant å se en oversikt over hvor mange det er og ressursbruken hos disse. Det må være et mål å effektivisere de samlede midlene i reiselivsnæringen. Forum for reiseliv kan bidra her.

Det er behov for større grad av klyngetenkning i reiselivet, og strategien bør tydeliggjøre de store aktørenes rolle og ansvar i denne sammenhengen.

Color Line er nå i ferd med å fjerne mange av lugarene. Det innebærer at de reisende må overnatte på land. Color Line er likevel ansvarlig for hele opplevelsen som følge av EUs pakkedirektiv og har derfor utviklet utviklet et system med kvalitetskrav til samarbeidspartnere.

Ljunggren, Fellesforbundet

Fellesforbundet er i motsetning til Bjerkem veldig opptatt av verdiskapingen i næringen. Ikke alle bedrifter har livets rett. Vi er derimot bekymret for gjennomføringen av strategien. Det kan bli vanskelig å nå målene pga mangel på arbeidskraft. Fellesforbundet er villig til å se på alternative lønnsmodeller for å bidra til å bygge helårige arbeidsplasser.

Devold, Fjord Norge

Strategiens innledningskapittel gir en veldig god beskrivelse av reiselivsnæringen.

Bortsett fra mer midler til markedsføring av Norge som reisemål i utlandet, er det tre forhold (i prioritert rekkefølge) Devold er opptatt av:

• 1) Fellesgoder: Vi har noen få nasjonale reiselivsikon som trekker turister til Norge. At disse ikonene blir ivaretatt er en kritisk faktor. Lokalsamfunnene rundt ikonene kan ikke ta hele ansvaret alene. Storsamfunnet må ta ansvar!

• 2) Samferdsel: Anbudsløsningene ift samferdsel er "lobotomi". De gir ikke kontraktørene incitamenter til produktutvikling og hindrer også nødvendig fleksibilitet i forhold til hvor opplevelsesproduksjonen finner sted.

• 3) Innovasjon: I reiselivsnæringen dreier innovasjonsarbeidet seg hovedsakelig om pakking, konseptuering, produktutvikling og tilgjengeliggjøring. Arena-programmene er svært nyttig i forhold til innovasjon i reiselivet. Kobling av ulike arenaprogrammer mot hverandre kan også gi synergier.

Hagen, Fellesforbundet

Hagen anser løsninger for finansiering av fellesgoder på destinasjonene som avgjørende for en positiv reiselivsutvikling, men er uenig i at dette er statens ansvar.

Bærekraftig reiseliv må være gjennomgående i hele strategien, men begrepet må utvides til også å omhandle sosialt ansvar.

Vi bør ha et internasjonalt perspektiv på arbeidet vi gjør i Norge og bør vurdere medlemsskap i UNWTO.

Det er en utfordring å beskrive vårt eget kompetansebehov i fremtiden, og her bør man være tydelig på at reiselivsnæringen selv har et stort ansvar.

Breivoll, Nordland Reiseliv

Breivoll kommenterte at kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift (RDAmidlene) har hatt stor betydning for reiselivet i Nordland og har i praksis fungert som en form for fellesgodefinansieringsordning.

Woll, Rica Hotels/Forum for reiseliv

I strategidokumentet omtales sysselsettingstall og tall for verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse tallene gir et feilaktig bilde av næringens betydning hvis ikke ringvirkningene tas med.

Miljøsertifisering er viktig og blir viktig i fremtiden, og trakk frem Svane-merket som et egnet instrument.

Mat, matkultur og andre opplevelser må synliggjøres som en viktig del av reiselivsnæringen.

Agerup, Bondelaget

Distriktsdimensjonen er viktig, og satsingen på reiseliv må også omfatte småskala bygdebasert reiseliv.

Mathiesen, Color Line

Forholdet mellom vekst og miljø er sentralt. En forutsetning for bærekraftig reiseliv er vekst, men veksten må være bærekraftig.

Man bør unngå å bruke ordet "destinasjon" til fordel for mer presise begrep.

Statsråden svarte avslutningsvis på spørsmålene som ble tatt opp i løpet av møtet:

Debatten om fellesgodefinansiering har svært mange nyanser. Frivillige ordninger er lov allerede. Sammenligninger med Sveits og Canada som krever inn en egen turistskatt blir feil ettersom de har helt ulike skattesystem enn i Norge. Svar på spørsmålet om ordning for fellesgodefinansiering vil komme i strategien.

Spørsmålet om bærekraftig reiselivsutvikling handler både om økonomi, miljø og sosial ansvar. Sosial dumping er uakseptabelt og utenfor vår forståelse av en bærekraftig utvikling.

Det finnes ingen driftsmidler på NHDs budsjett til f.eks. nasjonalt senter for geoturisme. En eventuell grunnfinansiering av senteret må gå gjennom Kunnskapsdepartementet eller Forskningsrådet.

Regjeringen har besluttet at den skal gå inn for etablering av en frivillig nasjonal kvalitetsssikringsordning, men detaljene i ordningen er ikke utarbeidet ennå.

Vi ønsker å ta utgangspunkt i det som er gjort på maritim sektor og etablere et strategisk råd for reiselivsnæringen tilsvarende Marut.

Mangel på arbeidskraft gjelder i de fleste næringer i Norge. Vi må derfor få mer økonomi ut av de ressursene vi allerede har i reiselivet og sikre trygge helårige arbeidsplasser for de ansatte.

Dersom medlemmene i kontaktutvalget ønsker å komme med nye innspill til strategien må de sendes skrivegruppen raskt!

Vedlegg 2

UNWTO Tourism Highlights

Concise overview of international tourism in the world based on the results for the year 2005. It includes statistics and analysis on international tourist arrivals, international tourism receipts, a summary of tourism results by region, top tourism destinations by arrivals and receipts, outbound tourism by generating region and the ranking of the top tourism spenders.

Tourism Market Trends

Tourism Market Trends is the World Tourism Organization regular series of reports whose objective is to present international tourism trends in the world as well as in each region, subregion and country.

UNWTO World Tourism Barometer

Latest available statistics and a short-term overview, aimed at monitoring the evolution of tourism and providing the sector with adequate and timely information.

Tourism 2020 Vision

Tourism 2020 Vision is the World Tourism Organization long-term forecast and assessment of tourism development up to the first 20 years of the new millennium. An essential outcome of the Tourism 2020 Vision are quantitative forecasts covering a 25-year period, with 1995 as the base year and forecasts for 2010 and 2020.

Vedlegg 3

Member States of the World Tourism Organization (UNWTO)

Last update: 29 February 2008

1 Previously a Member State from 1979 to 1990

2 Previously a Member State from 1975 to 1978

3 Previously a Member State from 1977 to 1984

4 Previously a Member State from 1986 to 1995

5 Previously a Member State from 1975 to 1988

6 Previously a Member State from 1975 to 1981

7 Previously a Member State from 1975 to 1989

8 Previously a Member State from 1975 to 1998

9 Previously a Member State from 1975 to 1987

10 Previously a Member State from 1975 to 1979

11 Previously a Member State from 1975 to 1993

12 Previously a Member State from 1975 to 1989

13 Previously a Member State from 1977 to 1986

14 Previously a Member State from 1975 to 1990

St prp nr 51 (2007 -2008) - Om samtykke til norsk innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tourism Organisazition ( UNWTO )

Viser til brev av 27. mai 2008 med spørsmål knyttet til St prp nr 51 (2007-2008).

Næringskomiteen ber om en kopi av alle innspillene som kom til departementet. I arbeidet med den nasjonale reiselivsstrategien la jeg stor vekt på en tett dialog med reiselivsnæringen. I løpet av våren 2007 ble til sammen syv regionale samråd avholdt rundt om i landet, fra Alta i nord til Arendal i sør. En rekke enkeltaktører har også kommet med innspill direkte til departementet. Formen på disse innspillene har vært av ulik karakter. Noen har vært skriftlige, mens andre har kommet frem muntlig i ulike sammenhenger. Jeg hadde blant annet tre møter i mitt kontaktutvalg for reiselivsnæringen i løpet av 2007. Kontaktutvalget bestod av til sammen 18 representanter fra ulike deler av reiselivsnæringen. Spørsmålet om norsk medlemskap i UNWTO ble tatt opp også her. Se vedlegg 1, referat fra møte i kontaktutvalget 14.11.08. Alle innspill og forslag ble drøftet i detalj med Innovasjon Norge og en referansegruppe med sentrale aktører fra næringen og deretter innarbeidet i strategien. Dette ble gjort i uformelle arbeidsmøter, og drøftelsene her knyttet seg direkte til utformingen av strategiutkastet. Det ble ikke skrevet egne referater fra disse konsultasjonene.

Næringskomiteen ber også om en oversikt over hvilke typer statistikk, analyser og forskningsresultater et norsk medlemskap i UNWTO gir tilgang til. UNWTOs arbeid er svært omfattende. Organisasjonen har blant annet en egen analyseavdeling som samler inn og publiserer ulike typer statistikk. Dette dreier seg om data knyttet til antall internasjonale ankomster, turistforbruk, inntekter fra reiselivsnæringen, utviklingen i flytrafikken og i hotellnæringen mht belegg, pris og resultater, fordelt på de ulike land og regioner. Dataene blir analysert og kommunisert til medlemslandene i en rekke forskjellige typer publikasjoner. De mest sentrale publikasjonene er "The UNWTO World Tourism Barometer" som gis ut tre ganger i året og gir oppdatert informasjon og kunnskap om utviklingen i reiselivsnæringen i de ulike deler av verden, og en mer langsiktig analyse med fremtidsprognoser gjennom "Tourism 2020 Vision". Se vedlegg 2. UNWTO utfører også en del forskning, blant annet knyttet til bærekraftig reiselivsutvikling, og ga for eksempel ut rapporten "Climate Change and Tourism: Responding to Global Challenges" i 2007. Denne dannet utgangspunkt for en konferanse om klima og reiseliv som ble arrangert i Davos i Sveits 1.-3. oktober 2007.

På bakgrunn av de ulike studiene som gjøres utarbeider UNWTO retningslinjer, manualer, råd og eksempler på "best practice". Som medlemsland vil Norge få tilgang til et elektronisk bibliotek hvor det per dags dato er mer enn 900 rapporter og publikasjoner tilgjengelig for gratis nedlastning. Resultatene av UNWTOs arbeid blir i tillegg kommunisert videre til medlemslandene gjennom konferanser, seminarer og work shop’er. Dette gir norske myndigheter kontinuerlig og fersk kunnskap om den internasjonale utviklingen på reiselivsområdet og et stort nettverk med muligheter for erfaringsutveksling.

Avslutningsvis ber næringskomiteen om en oversikt over alle medlemslandene i UNWTO. Denne oversikten er vedlagt (vedlegg 3).

Vedlegg:

• 1. Referat fra møte i kontaktutvalget for reiselivsnæringen 14.11.08

• 2. UNWTO Statistikk og analyser

• 3. Oversikt over medlemsland