Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til norsk innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tourism Organization (UNWTO)

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

FNs turistorganisasjon, The World Tourism Organization (UNWTO), består i dag av 157 medlemsland. Organisasjonen har hovedkontor i Madrid og fungerer som et globalt forum for reiselivspolitiske spørsmål og er en viktig kilde til fagkunnskap innen reiseliv.

UNWTO er opptatt av å fremme utviklingen av et ansvarlig og bærekraftig reiseliv og er forpliktet av FNs tusenårsmål om bærekraftig utvikling og reduksjon av fattigdom. Organisasjonen skal bidra til at medlemslandene, de enkelte destinasjonene og reiselivsbedriftene maksimerer de positive økonomiske, sosiale og kulturelle effektene knyttet til reiseliv, samtidig som de minimerer de negative sosiale og miljømessige virkningene.

Regjeringen har slått fast at reiseliv skal være ett av fem prioriterte satsingsområder, og lanserte 18. desember 2007 en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Strategien er bygd opp rundt tre hovedmål: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og Norge – et bærekraftig reisemål.

Et medlemskap i UNWTO gir norske myndigheter, virkemiddelapparatet, bedrifter og andre tilgang til oppdatert internasjonal statistikk og analyser, regelmessige trend- og prognoserapporter, forskningsresultater, seminarer og kurs. Norge vil også få tilgang til rådgivning, støtte og veiledning fra internasjonale eksperter innen reiseliv. Et norsk medlemskap i UNWTO vil dermed kunne bidra til å nå målene som er satt for reiselivsnæringen. Medlemskapet vil også passe godt inn med Norges bistandsarbeid ettersom UNWTO har særlig fokus på utviklingsland.

UNWTO har etablert et stort nettverk av bedrifter og utdanningsinstitusjoner over hele verden som norske aktører vil kunne dra lærdom fra. Også på myndighetsnivå vil nettverket av 157 medlemsland gi muligheter for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring.

UNWTOs vedtekter inklusive finansieringsbestemmelsene er vedlagt proposisjonen.

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for den generelle reiselivspolitikken, og det legges til grunn at medlemsavgiften til UNWTO skal dekkes av bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner. For 2008 utgjør medlemsavgiften 196 000 euro.

Administrative utgifter knyttet til deltakelse i UNWTO, bl.a. møter, vil bli dekket over departementets driftsbudsjett.

Regjeringen foreslår å melde Norge inn i FNs turistorganisasjon UNWTO. Utenriksministeren, som ansvarlig for Norges interesser internasjonalt, vil etter fullmakt fra Stortinget sende UNWTO et brev med erklæring om at den norske stat godkjenner organisasjonens vedtekter og aksepterer de forpliktelsene som et medlemskap i UNWTO innebærer.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 51 (2007-2008) ber Stortinget om samtykke til norsk innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tourism Organization (UNWTO).

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at UNWTO er eit globalt forum for reiselivspolitiske spørsmål, og ei viktig kjelde til fagkunnskap innan reiseliv. Fleirtalet viser til at kunnskap om næringa og kompetanse er viktig for at norske bedrifter i større grad skal kunne utnytte dei moglegheitene som ligg i reiseliv og turisme.

Fleirtalet er kjent med at reiseliv er eitt av fem prioriterte satsingsområde i næringspolitikken, og innmeldinga i UNWTO er ei oppfølging av den nasjonale strategien for reiselivsnæringa som Regjeringa la fram i desember 2007.

Medlemskapen i UNWTO vil gje norske reiselivsaktørar tilgang til eit stort internasjonalt kompetansenettverk og oppdatert kunnskap, noko næringslivet sjølv har etterspurt. Dette kom mellom anna fram under arbeidet med reiselivsstrategien til Regjeringa, som var utarbeidd i nært samarbeid med næringa. Fleirtalet har merka seg at kompetanse er framheva som ein viktig føresetnad for å nå måla i strategien, og har tru på at eit medlemskap i UNWTO vil gje norske styresmakter og virkemiddelapparatet tilgang til nyttig kunnskap, støtte og rettleiing frå internasjonale ekspertar innan reiseliv.

Slik sett vil ein medlemskap gjere oss betre rusta til å nå måla i Regjeringa sin reiselivsstrategi, noko eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, ser på som svært positivt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at både medlemsavgift og administrative utgifter knytt til deltaking i UNWTO vil bli dekket over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett.

Fleirtalet stør forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at FNs turistorganisasjons formål først og fremst er å fokusere på utviklingslands interesser innenfor reiseliv. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fremholder at et medlemskap vil passe godt sammen med strategien for norsk bistandspolitikk, som disse medlemmer mener på mange områder har vært en fiasko og dessuten må sees i en helhet. Disse medlemmer viser til at innmeldingen i UNWTO er en del av Regjeringens reiselivsstrategi, en strategi som ikke har vært behandlet av Stortinget og som Regjeringen heller ikke vil fremme for Stortinget. Disse medlemmer er forundret over at en liten del av reiselivsstrategien skal behandles av Stortinget og ikke helheten. Disse medlemmer mener det er viktig å behandle helheten, internasjonalt og nasjonalt når det gjelder reiseliv, slik at de ressurser som stilles til rådighet, blir anvendt på best mulig måte. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en reiselivsmelding der et eventuelt medlemskap i UNWTO blir en del av meldingen."

Disse medlemmer mener det skal brukes mer ressurser på å fremme reiselivet i Norge og sørge for bedre rammevilkår for denne næringen som har betydelige vekstmuligheter. Disse medlemmer mener det er behov for en full gjennomgang av næringens rammevilkår med tanke på infrastruktur og forenkling for å utløse vekstpotensialet. På bakgrunn av dette har disse medlemmer fremmet forslag om at det skal utarbeides en egen stortingsmelding om reiseliv, jf. Dokument nr. 8:112 (2007–2008). Disse medlemmer viser for øvrig til brev fra statsråden av 28. mai 2008 (vedlagt).

Komiteens utkast til innstilling ble 29. mai 2008 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen hadde ingen merknader til innstillingen utover at hvert parti slutter seg til sine motsvarende fraksjoners merknader.

Forslag frå Framstegspartiet:

Stortinget ber Regjeringen fremme en reiselivsmelding der et eventuelt medlemskap i UNWTO blir en del av meldingen.

Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens medlemmer, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til stortingsproposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Utenriksdepartementet gis fullmakt til å melde Norge inn i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tourism Organization (UNWTO).

Møte om: 4. møte i kontaktutvalget for reiselivsnæringen 14. november 2007

Saksnr.: 200604709

Tilstede: Se vedlagt liste

Dato: 14.11.2007

Møteleder: Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Referent: Hege Uglebakken

Kopi til: Medlemmene i Kontaktutvalg for reiselivsnæringene

Statsråden ønsket velkommen og informerte om status for arbeidet med den nasjonale reiselivsstrategien, før han gjennomgikk hovedelementene under hvert enkelt innsatsområde.

Agerup var glad for at reiselivsstrategien har sterkt fokus på natur, kultur og opplevelser. Han overleverte et felles skriv fra Faglig møtearena mat og Faglig møtearena reiseliv, og påpekte at mat må bli en sentral del av strategien.

Vi må snu fokus fra at vernede naturområder er et problem og en begrensning for næringsutvikling til at områdene representerer store muligheter.

Fellesgodeproblematikken må tas opp under innsatsområdet "områdeutvikling"!

Det er positivt at forholdet til og mellom offentlige myndigheter blir behandlet i strategien. Strategien må klargjøre ansvarsfordelingen.

Det er positivt at man nå tar sikte på å måle lønnsomheten i næringen og ikke bare telle antall gjester. Han viste til Landsdelsutvalgets rapport om ringvirkninger av reiselivet i den nordligste landsdelen. Rapporten har skapt en annen type debatt om reiseliv.

Nordland har to nye nasjonalparker. Prosessen som har vært gjennomført ifm etableringen av disse, har vært veldig god lokalt. Reiselivet er invitert med i arbeidet med å se på hvordan man kan bruke nasjonalparker i næringsutvikling.

Strategien bør inneholde klare anbefalinger mot regionalt nivå. Svært mye midler til reiselivsutvikling går gjennom lokale og regionale myndigheter, og strategien må sørge for at alle drar i samme retning.

Det er bra at det blir lister med konkrete tiltak under hvert enkelt innsatsområde.

Kap 3.4 Bruk og vern av verdifulle naturområder hører mer hjemme under områdeutvikling og bør omformuleres til "Bruk av vernede områder".

Strategien må bidra til å synliggjøre reiselivsnæringen ift andre næringer, også ovenfor lokale og regionale myndigheter. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle må fremheves.

Det bygdebaserte reiselivet trenger andre tiltak enn reiselivsnæringen i byene. Man bør være spesifikk på arbeidet med kurs og konferanser. Det legges igjen mye penger i hytte og fritidsboliger. Reiselivsbegrepet bør utvides.

Ringvirkningsanalyser er nødvendig for å få frem betydningen av reiselivet for andre næringer/bransjer, bl.a. for å få flere til å delta i finansieringen av reiselivets fellesgoder. Strategien må ta tak i fellesgodeproblematikken! Eiendomsskatt er allerede innført.

Bærekraftig reiseliv må ligge til grunn. Berge stilte spørsmål ved hvor sterkt inne i arbeidet kunnskapsmiljøet har vært. Det er et stort behov for kompetanse og forskning på området. Hun viste til at det er etablert et nasjonalt senter for geoturisme i Sogndal, men senteret er avhengig av finansiering på prosjektbasis.

Helse og samordning i offentlig sektor bør også diskuteres.

Bjerkem stilte spørsmål om hva som ligger i den kvalitetssikringsordningen som regjeringen ønsker. Hun vil også at fjell og innland omtales hver for seg under områdeutvikling i strategien.

Bjerkem er skuffet over første linje i innledningskapittelet der det står at målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Økonomi er sjelden drivkraften for reiselivsprodusenter. Drivkraften er heller gleden av å skape fantastiske opplevelser for de besøkende.

Når strategien lanseres og reaksjonene fra næringen kommer må vi huske på at dette er en strategi for en hel næring og ikke for enkeltbedrifter.

Ift kompetanse er Color Line opptatt av å få på plass utvekslingsprogram med kompetanseinstitusjoner i andre land. For Color Line er Tyskland særlig aktuelt pga språket og kjennskap til markedet.

Det finnes for mange destinasjonsselskaper rundt om i landet, og det ville vært interessant å se en oversikt over hvor mange det er og ressursbruken hos disse. Det må være et mål å effektivisere de samlede midlene i reiselivsnæringen. Forum for reiseliv kan bidra her.

Det er behov for større grad av klyngetenkning i reiselivet, og strategien bør tydeliggjøre de store aktørenes rolle og ansvar i denne sammenhengen.

Color Line er nå i ferd med å fjerne mange av lugarene. Det innebærer at de reisende må overnatte på land. Color Line er likevel ansvarlig for hele opplevelsen som følge av EUs pakkedirektiv og har derfor utviklet utviklet et system med kvalitetskrav til samarbeidspartnere.

Fellesforbundet er i motsetning til Bjerkem veldig opptatt av verdiskapingen i næringen. Ikke alle bedrifter har livets rett. Vi er derimot bekymret for gjennomføringen av strategien. Det kan bli vanskelig å nå målene pga mangel på arbeidskraft. Fellesforbundet er villig til å se på alternative lønnsmodeller for å bidra til å bygge helårige arbeidsplasser.

Strategiens innledningskapittel gir en veldig god beskrivelse av reiselivsnæringen.

Bortsett fra mer midler til markedsføring av Norge som reisemål i utlandet, er det tre forhold (i prioritert rekkefølge) Devold er opptatt av:

  • 1) Fellesgoder: Vi har noen få nasjonale reiselivsikon som trekker turister til Norge. At disse ikonene blir ivaretatt er en kritisk faktor. Lokalsamfunnene rundt ikonene kan ikke ta hele ansvaret alene. Storsamfunnet må ta ansvar!

  • 2) Samferdsel: Anbudsløsningene ift samferdsel er "lobotomi". De gir ikke kontraktørene incitamenter til produktutvikling og hindrer også nødvendig fleksibilitet i forhold til hvor opplevelsesproduksjonen finner sted.

  • 3) Innovasjon: I reiselivsnæringen dreier innovasjonsarbeidet seg hovedsakelig om pakking, konseptuering, produktutvikling og tilgjengeliggjøring. Arena-programmene er svært nyttig i forhold til innovasjon i reiselivet. Kobling av ulike arenaprogrammer mot hverandre kan også gi synergier.

Hagen anser løsninger for finansiering av fellesgoder på destinasjonene som avgjørende for en positiv reiselivsutvikling, men er uenig i at dette er statens ansvar.

Bærekraftig reiseliv må være gjennomgående i hele strategien, men begrepet må utvides til også å omhandle sosialt ansvar.

Vi bør ha et internasjonalt perspektiv på arbeidet vi gjør i Norge og bør vurdere medlemsskap i UNWTO.

Det er en utfordring å beskrive vårt eget kompetansebehov i fremtiden, og her bør man være tydelig på at reiselivsnæringen selv har et stort ansvar.

Breivoll kommenterte at kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift (RDAmidlene) har hatt stor betydning for reiselivet i Nordland og har i praksis fungert som en form for fellesgodefinansieringsordning.

I strategidokumentet omtales sysselsettingstall og tall for verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse tallene gir et feilaktig bilde av næringens betydning hvis ikke ringvirkningene tas med.

Miljøsertifisering er viktig og blir viktig i fremtiden, og trakk frem Svane-merket som et egnet instrument.

Mat, matkultur og andre opplevelser må synliggjøres som en viktig del av reiselivsnæringen.

Distriktsdimensjonen er viktig, og satsingen på reiseliv må også omfatte småskala bygdebasert reiseliv.

Forholdet mellom vekst og miljø er sentralt. En forutsetning for bærekraftig reiseliv er vekst, men veksten må være bærekraftig.

Man bør unngå å bruke ordet "destinasjon" til fordel for mer presise begrep.

Statsråden svarte avslutningsvis på spørsmålene som ble tatt opp i løpet av møtet:

Debatten om fellesgodefinansiering har svært mange nyanser. Frivillige ordninger er lov allerede. Sammenligninger med Sveits og Canada som krever inn en egen turistskatt blir feil ettersom de har helt ulike skattesystem enn i Norge. Svar på spørsmålet om ordning for fellesgodefinansiering vil komme i strategien.

Spørsmålet om bærekraftig reiselivsutvikling handler både om økonomi, miljø og sosial ansvar. Sosial dumping er uakseptabelt og utenfor vår forståelse av en bærekraftig utvikling.

Det finnes ingen driftsmidler på NHDs budsjett til f.eks. nasjonalt senter for geoturisme. En eventuell grunnfinansiering av senteret må gå gjennom Kunnskapsdepartementet eller Forskningsrådet.

Regjeringen har besluttet at den skal gå inn for etablering av en frivillig nasjonal kvalitetsssikringsordning, men detaljene i ordningen er ikke utarbeidet ennå.

Vi ønsker å ta utgangspunkt i det som er gjort på maritim sektor og etablere et strategisk råd for reiselivsnæringen tilsvarende Marut.

Mangel på arbeidskraft gjelder i de fleste næringer i Norge. Vi må derfor få mer økonomi ut av de ressursene vi allerede har i reiselivet og sikre trygge helårige arbeidsplasser for de ansatte.

Dersom medlemmene i kontaktutvalget ønsker å komme med nye innspill til strategien må de sendes skrivegruppen raskt!

Concise overview of international tourism in the world based on the results for the year 2005. It includes statistics and analysis on international tourist arrivals, international tourism receipts, a summary of tourism results by region, top tourism destinations by arrivals and receipts, outbound tourism by generating region and the ranking of the top tourism spenders.

Tourism Market Trends is the World Tourism Organization regular series of reports whose objective is to present international tourism trends in the world as well as in each region, subregion and country.

Latest available statistics and a short-term overview, aimed at monitoring the evolution of tourism and providing the sector with adequate and timely information.

Tourism 2020 Vision is the World Tourism Organization long-term forecast and assessment of tourism development up to the first 20 years of the new millennium. An essential outcome of the Tourism 2020 Vision are quantitative forecasts covering a 25-year period, with 1995 as the base year and forecasts for 2010 and 2020.

Last update: 29 February 2008

Member States

Year of Admission

Afghanistan

1975

Albania

1993

Algeria

1976

Andorra

1995

Angola

1989

Argentina

1975

Armenia

1997

Australia

20041

Austria

1975

Azerbaijan

2001

Bahamas

20052

Bahrain

20013

Bangladesh

1975

Belarus

2005

Benin

1975

Bhutan

2003

Bolivia

1975

Bosnia and Herzegovina

1993

Botswana

1995

Brazil

1975

Brunei Darussalam

2007

Bulgaria

1976

Burkina Faso

1975

Burundi

1975

Cambodia

1975

Cameroon

1975

Canada

20004

Cape Verde

2001

Central African Republic

1995

Chad

1985

Chile

1975

China

1983

Colombia

1975

Congo

1979

Costa Rica

19955

Côte d'Ivoire

1975

Croatia

1993

Cuba

1975

Cyprus

1975

Czech Republic

1993

Democratic People's Republic of Korea

1987

Democratic Republic of the Congo

1979

Djibouti

1997

Dominican Republic

1975

Ecuador

1975

Egypt

1975

El Salvador

19936

Equatorial Guinea

1995

Eritrea

1995

Ethiopia

1975

Fiji

1997

France

1975

Gabon

1975

Gambia

1975

Georgia

1993

Germany

1976

Ghana

1975

Greece

1975

Guatemala

1993

Guinea

1985

Guinea-Bissau

1991

Haiti

1975

Honduras

20017

Hungary

1975

India

1975

Indonesia

1975

Iran, Islamic Republic of

1975

Iraq

1975

Israel

1975

Italy

1978

Jamaica

1975

Japan

1978

Jordan

1975

Kazakhstan

1993

Kenya

1975

Kuwait

20038

Kyrgyzstan

1993

Lao People's Democratic Republic

1975

Latvia

2005

Lebanon

1975

Lesotho

1981

Libyan Arab Jamahiriya

1977

Lithuania

2003

Madagascar

1975

Malawi

1975

Malaysia

19919

Maldives

1981

Mali

1975

Malta

1978

Mauritania

1976

Mauritius

1975

Mexico

1975

Monaco

2001

Mongolia

1990

Montenegro

2007

Morocco

1975

Mozambique

1995

Namibia

1997

Nepal

1975

Netherlands

1976

Nicaragua

199110

Niger

1979

Nigeria

1975

Oman

2004

Pakistan

1975

Panama

199611

Papua New Guinea

2005

Paraguay

1992

Peru

1975

Philippines

199112

Poland

1976

Portugal

1976

Qatar 2002

13

Republic of Korea

1975

Republic of Moldova

2002

Romania

1975

Russian Federation

1975

Rwanda

1975

San Marino

1975

Sao Tome and Principe

1985

Saudi Arabia

2002

Senegal

1975

Serbia

2001

Seychelles

1991

Sierra Leone

1975

Slovakia

1993

Slovenia

1993

South Africa

1994

Spain

1975

Sri Lanka

1975

Sudan

1975

Swaziland

1999

Switzerland

1976

Syrian Arab Republic

1975

Tajikistan

2007

Thailand

199614

The former Yugoslav Republic of Macedonia

1995

Timor-Leste

2005

Togo

1975

Tunisia

1975

Turkey

1975

Turkmenistan

1993

Uganda

1975

Ukraine

1997

United Kingdom

2005

United Republic of Tanzania

1975

Uruguay

1977

Uzbekistan

1993

Venezuela

1975

Viet Nam

1981

Yemen

1977

Zambia

1975

Zimbabwe

1981

1 Previously a Member State from 1979 to 1990

2 Previously a Member State from 1975 to 1978

3 Previously a Member State from 1977 to 1984

4 Previously a Member State from 1986 to 1995

5 Previously a Member State from 1975 to 1988

6 Previously a Member State from 1975 to 1981

7 Previously a Member State from 1975 to 1989

8 Previously a Member State from 1975 to 1998

9 Previously a Member State from 1975 to 1987

10 Previously a Member State from 1975 to 1979

11 Previously a Member State from 1975 to 1993

12 Previously a Member State from 1975 to 1989

13 Previously a Member State from 1977 to 1986

14 Previously a Member State from 1975 to 1990

Viser til brev av 27. mai 2008 med spørsmål knyttet til St prp nr 51 (2007-2008).

Næringskomiteen ber om en kopi av alle innspillene som kom til departementet. I arbeidet med den nasjonale reiselivsstrategien la jeg stor vekt på en tett dialog med reiselivsnæringen. I løpet av våren 2007 ble til sammen syv regionale samråd avholdt rundt om i landet, fra Alta i nord til Arendal i sør. En rekke enkeltaktører har også kommet med innspill direkte til departementet. Formen på disse innspillene har vært av ulik karakter. Noen har vært skriftlige, mens andre har kommet frem muntlig i ulike sammenhenger. Jeg hadde blant annet tre møter i mitt kontaktutvalg for reiselivsnæringen i løpet av 2007. Kontaktutvalget bestod av til sammen 18 representanter fra ulike deler av reiselivsnæringen. Spørsmålet om norsk medlemskap i UNWTO ble tatt opp også her. Se vedlegg 1, referat fra møte i kontaktutvalget 14.11.08. Alle innspill og forslag ble drøftet i detalj med Innovasjon Norge og en referansegruppe med sentrale aktører fra næringen og deretter innarbeidet i strategien. Dette ble gjort i uformelle arbeidsmøter, og drøftelsene her knyttet seg direkte til utformingen av strategiutkastet. Det ble ikke skrevet egne referater fra disse konsultasjonene.

Næringskomiteen ber også om en oversikt over hvilke typer statistikk, analyser og forskningsresultater et norsk medlemskap i UNWTO gir tilgang til. UNWTOs arbeid er svært omfattende. Organisasjonen har blant annet en egen analyseavdeling som samler inn og publiserer ulike typer statistikk. Dette dreier seg om data knyttet til antall internasjonale ankomster, turistforbruk, inntekter fra reiselivsnæringen, utviklingen i flytrafikken og i hotellnæringen mht belegg, pris og resultater, fordelt på de ulike land og regioner. Dataene blir analysert og kommunisert til medlemslandene i en rekke forskjellige typer publikasjoner. De mest sentrale publikasjonene er "The UNWTO World Tourism Barometer" som gis ut tre ganger i året og gir oppdatert informasjon og kunnskap om utviklingen i reiselivsnæringen i de ulike deler av verden, og en mer langsiktig analyse med fremtidsprognoser gjennom "Tourism 2020 Vision". Se vedlegg 2. UNWTO utfører også en del forskning, blant annet knyttet til bærekraftig reiselivsutvikling, og ga for eksempel ut rapporten "Climate Change and Tourism: Responding to Global Challenges" i 2007. Denne dannet utgangspunkt for en konferanse om klima og reiseliv som ble arrangert i Davos i Sveits 1.-3. oktober 2007.

På bakgrunn av de ulike studiene som gjøres utarbeider UNWTO retningslinjer, manualer, råd og eksempler på "best practice". Som medlemsland vil Norge få tilgang til et elektronisk bibliotek hvor det per dags dato er mer enn 900 rapporter og publikasjoner tilgjengelig for gratis nedlastning. Resultatene av UNWTOs arbeid blir i tillegg kommunisert videre til medlemslandene gjennom konferanser, seminarer og work shop’er. Dette gir norske myndigheter kontinuerlig og fersk kunnskap om den internasjonale utviklingen på reiselivsområdet og et stort nettverk med muligheter for erfaringsutveksling.

Avslutningsvis ber næringskomiteen om en oversikt over alle medlemslandene i UNWTO. Denne oversikten er vedlagt (vedlegg 3).

  • 1. Referat fra møte i kontaktutvalget for reiselivsnæringen 14.11.08

  • 2. UNWTO Statistikk og analyser

  • 3. Oversikt over medlemsland

Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2008

Ola Borten Moe

Sigvald Oppebøen Hansen

leiar

ordførar