9.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås 6 mill. kroner til å styrke oppfølging av spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom en utvidet informasjonsenhet med særskilt fokus på sykehusene og etablering av en egen utviklingsseksjon i departementets avdeling for eierstyring. Det foreslås videre 380 000 kroner til omgjøring av prosjektstilling til fast stilling, mot at bevilgningen over kap. 718 post 21, settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 6,38 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.2 Kap. 702 Helse- og sosialberedskap

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Det er inngått avtale om levering av vaksine for befolkningen ved en eventuell pandemisk influensa. Avtalen utløper 1. juli 2008. For å få på plass en ny avtale innen gjeldende avtale utløper, har Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomført en anbudskonkurranse. Det foreslås at det inngås en ny avtale med virkning fra 1. juli 2008 til 1. juli 2011, med opsjon på ytterligere tre år.

Bevilgningen foreslås satt opp med 16 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.2.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

9.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Som følge av en økning i økonomiske forpliktelser knyttet til norsk deltakelse i ulike EU-programmer og -byråer foreslås bevilgningen satt opp med 5,0 mill. kroner. Endring i kontingentene er fastsatt gjennom vedtak i EØS-komiteen, og gjelder:

• ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control).

• EFSA (European Food Safety Authority).

• EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction).

• EUs helseprogram (2008–2013).

Bevilgningen foreslås satt opp med 5,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.4.1 Midiaprosjektet

Samandrag

Det vises til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), der Midiaprosjektet ble kommentert.

Midiaprosjektet er et forskningsprosjekt som startet sommeren 2001. Hovedmålet er å identifisere miljøfaktorer som gir økt risiko for type 1 diabetes og finne faktorer som gir lavere sykdomsrisiko. Dette vil på sikt kunne brukes til å forebygge sykdommen. Rundt 50 000 nyfødte barn er testet for risikogenene. Om lag 1 000 barn har fått påvist høyeste genetiske risiko for sykdommen, med 20 pst. sannsynlighet for å utvikle sykdommen i løpet av livet. I utgangspunktet er risikoen om lag 1 pst. hos nyfødte. Prosjektet ble støttet av brukerorganisasjoner og Norges forskningsråd, er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og fikk konsesjon fra Datatilsynet. Prosjektet ble til i kjølvannet av Den norske mor og barnundersøkelsen som startet i 1999. Om lag 45 pst. av deltakerne i Midia deltar også i mor og barnundersøkelsen. Tilsvarende undersøkelser internasjonalt har ikke denne tilgangen til biologisk materiale fra svangerskapet.

Genetisk prediktiv undersøkelse kan ifølge bioteknologiloven § 5-7 ikke utføres på barn før det fyller 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet. Helsegevinsten for det enkelte barn ved å foreta de genetiske undersøkelsene i Midiaprosjektet antas å være liten. Helsedirektoratet har vurdert at de genetiske undersøkelsene er i strid med bioteknologiloven § 5-7. Helse- og omsorgsdepartementet har sluttet seg til denne vurderingen. Videre rekruttering av barn i Midiaprosjektet er derfor stanset. Helsedirektoratet har også vurdert at allerede innsamlet materiale i prosjektet ikke kan brukes til videre forskning, siden materialet er innhentet i strid med bioteknologiloven.

Hovedhensikten med forbudet i § 5-7 er foreldrenes og barnets rett til å ikke vite at barnet har forhøyet sykdomsrisiko som det ikke er mulig å påvirke. Bruddet på bioteknologiloven er allerede skjedd, med den følge at de involverte familiene har slike opplysninger som bestemmelsen er ment å skjerme dem fra. Fortsatt forskning på materialet vil imidlertid ikke medføre ytterligere belastning for familiene. Helse- og omsorgsdepartementet er kommet til at bioteknologiloven ikke er til hinder for videre forskning på materialet, hvis dette skjer på en måte som ikke strider mot formålet med bestemmelsen i § 5-7. Spørsmålet har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling, som støtter dette.

Et argument mot å tillate videre forskning er at det kan oppfattes å legitimere handlinger som er gjort i strid med bioteknologiloven, og skape uønsket presedens. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid ikke grunn til å tro at den lovstridige innhentingen er gjort mot bedre vitende av Folkehelseinstituttet. Foreldre og barn som har deltatt i prosjektet, har bidratt med både tid og ressurser. Barna har avgitt blodprøver ved 3, 6, 9 og 12 måneders alder, og planen er at de deretter skal bidra med blodprøver én gang i året fram til de er 15 år. I tillegg skal foreldrene levere avføringsprøver fra barnet er om lag 3 måneder til det fyller 3 år. Det er ikke anledning til å utføre nye genetiske undersøkelser av barna. Videre forskning på materialet vil kunne bidra til å oppfylle foreldrenes forventning om å få mer kunnskap om årsaker til diabetes og mulige forebyggende tiltak. At en bør kunne stole på de avtaler en har inngått med statlige forvaltningsorganer, er også av betydning. Videre kan forskningen også være nyttig for andre som tilhører samme gruppe som de involverte. Det er grunn til å tro at mange av foreldrene ønsker at forskningen skal fortsette, slik at bidraget deres ikke har vært forgjeves, og slik at de kan se resultatet av forskningen. Rådet for legeetikk, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og Diabetesforbundet støtter at det skal kunne forskes videre på det materialet som allerede er innhentet i Midiaprosjektet. Videre forskning på materialet forutsetter nytt samtykke fra foreldrene, at Datatilsynet gir konsesjon og at Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk gir sin tilrådning.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet, på tvers av Helsedirektoratets anbefaling, åpner for videre forskning på materiale fra MIDIA-prosjektet, siden materialet er innhentet i strid med bioteknologiloven § 5-7. Til tross for at forskningen har et viktig mål, og at materialet innsamlet blant norske kvinner og barn er unikt, skal ikke det gi grunnlag for å forske i strid med lovgivningen.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen tidligere har påpekt manglende indikatorer for institusjonens måloppnåelse. Disse medlemmer mener at virksomhetens mål- og resultatstyring bør bedres, og foreslår derfor å kutte bevilgningen til Folkehelseinstituttet med 5 mill. kroner i påvente av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.5 Kap. 715 Statens strålevern

9.5.1 Lager og deponi for lav- og middelaktivt avfall

Samandrag

Stortinget vedtok 28. april 1994 å etablere et kombinert lager og deponi for lav- og middelaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland. Det var forutsatt at Institutt for energiteknikk (IFE) skulle drifte anlegget. Avfallet stammer fra forskningsreaktorene til IFE i Halden og på Kjeller, samt annen forskning, sykehus og industri. Med hjemmel i atomenergiloven fikk IFE ved kgl.res. i 1998 driftskonsesjon for 10 år. IFE søkte om fornyet driftskonsesjon fram til 2028, og Statens strålevern innstilte overfor Helse- og omsorgsdepartementet på at fornyet konsesjon skulle gis. I arbeidet med fornyelse av konsesjon er det klarlagt at regelverket for offentlige anskaffelser kommer til anvendelse, og Nærings- og handelsdepartementet vil derfor konkurranseutsette driften. Ved kgl.res. av 25. april 2008 ble IFE tildelt fornyet driftskonsesjon til og med 30. april 2012, som anses å gi tilstrekkelig tid til en samlet anbuds- og konsesjonsprosess.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.6 Kap. 718 Alkohol og narkotika

9.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, og videre at en prosjektstilling er gjort om til fast stilling, jf. omtale under kap. 700 post 1, foreslås bevilgningen samlet satt ned med 1,14 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.7 Kap. 719 Folkehelse

9.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Samandrag

Det foreslås opplæringstiltak for helsepersonell og regionale ressursgrupper for forebygging av kjønnslemlestelse. Tiltakene vil gjennomføres av Helsedirektoratet, fylkesmennene og ulike kompetansemiljøer i samarbeid. Bevilgningen foreslås satt opp med 3 mill. kroner til dette formålet mot at bevilgningen over budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter, settes ned tilsvarende.

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008 foreslås bevilgningen satt ned med 1,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 1,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.8 Kap. 720 Helsedirektoratet

9.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Overføring av ansvar og oppgaver fra Helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra og med 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjon for Statens seniorråd, utredning av saker knyttet til Stortingets ordning med billighetserstatninger og enkelte andre oppgaver. Sosial- og helsedirektoratet endret 1. april 2008 navn til Helsedirektoratet.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer en samling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat. Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er å bidra til bedre koordinering av statlige styringssignaler og styrke gjennomføringen av kompetansehevende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordinering på statlig nivå er viktig for gjennomføringen av NAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogrammet spesielt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har overtatt arbeidsgiveransvaret fra 1. april 2008 for årsverk knyttet til de overførte oppgavene. Helsedirektoratet vil dekke øvrige driftsutgifter fram til 1. juli 2008. Det vises også til omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås at 14,8 mill. kroner overføres fra kap. 720 post 1 til kap. 605 post 1.

Bistand til regjeringsadvokaten i saker om psykisk helse

Etter lov om psykisk helsevern § 7-1 kan pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringe kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern samt kontrollkommisjonens vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon inn for retten. Regjeringsadvokaten representerer i dag staten ved Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bistår Regjeringsadvokaten ved forberedende behandling av disse sakene.

Det foreslås at Helsedirektoratet nå gis i oppdrag også å prosedere saker om tvungent psykisk helsevern på vegne av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratet vil avtale arbeidsfordelingen seg imellom. Det er behov for å styrke Helsedirektoratet med 1 mill. kroner for å ivareta den nye oppgaven.

Personidentifiserbar NPR

Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i NPR (Norsk pasientregister) ble fastsatt i desember 2007. Endringene i formål og registerform innebærer at registeret vil bidra til mer kunnskap om helsetjenester og behandling, som igjen vil kunne gi bedre kvalitet i helsetjenesten. Det nye registeret har blant annet som formål å bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter og diagnose, sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak.

Helsedirektoratet er ansvarlig for det nye NPR. I forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) om lov om endringer i helseregisterloven, jf. Innst. O. nr. 40 (2006–2007), forutsatte Stortinget at det ble "innført tekniske og organisatoriske hindre av høyeste kvalitet for å unngå misbruk". Dette innebærer konkrete krav til konfidensialitet og informasjonssikkerhet. Norsk pasientregisterforskriften vil ikke tre i kraft før de nye kravene til sikkerhet er ivaretatt. Det er behov for 2 mill. kroner til investeringer og enkelte driftsoppgaver for å få ivaretatt de nye kravene til sikkerhet.

Rehabilitering, flytting av oppgaver

Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering er avsluttet. Deler av oppgavene forutsettes ivaretatt av Helsedirektoratet. For å ivareta rehabiliteringsoppgaver foreslås bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726 post 70 settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 11,05 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.9 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

9.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Stortinget har vedtatt at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal få ansvar for behandling av erstatningssaker med bakgrunn i skader som voldes i privat helsesektor. NPE skal behandle krav og utbetale erstatning. Det er lagt til grunn at omleggingen skal tre i kraft fra 1. januar 2009. I den forbindelse er det nødvendig for NPE å starte tilpasningene i 2008 ved bl.a. å etablere løsninger for profesjonsregister, systemer for innbetaling av tilskudd, gjennomføre informasjonstiltak og styrke saksbehandlingskapasiteten.

Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak

9.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10.2 Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

Samandrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10.3 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Samandrag

Det vises til at nye turnusplasser opprettet høsten 2007 ikke vil få full budsjettvirkning før i 2009. Videre er forsøk med psykiatri i turnus noe forsinket og antall primærleger som er under treårig veiledning er lavere enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.11 Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

9.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Samandrag

Omstillings- og utviklingsprosjekt innen opptrening og rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner videreføres. I utviklingssammenheng kan det være aktuelt å igangsette nye prosjekter. For å ivareta oppgaver knyttet til administrasjon av prosjektene, foreslås bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726 post 71 settes ned tilsvarende. På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,9 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 0,15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre understreker betydningen av at man i helsevesenet prioriterer rus- og psykiatripasienter høyt. Disse medlemmer mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg. Disse medlemmer vil ha økt fokus på rusproblemene fordi rusproblem ofte har sammenheng med psykiatriske lidelser. Det er derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med rus og psykiatri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet.

Disse medlemmer understreker betydning av å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser. Målet skal være at alle skal kunne få behandlingsplass når de er motivert for det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik linje med andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravide rusmisbrukere og mennesker som lider av både rusproblemer og psykiske lidelser, må få spesiell oppfølging. Mange barn og unge står lenge i kø for å få behandling for psykiske lidelser. Hjelp på et tidlig tidspunkt er viktig slik at man i størst mulig grad kan forhindre varige psykiske lidelser.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Venstre det å øke bevilgningen til tiltak for rusmiddelavhengige og psykiatri med 150 mill. kroner

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.11.2 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Samandrag

Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering er avsluttet og deler av oppgavene forutsettes i fremtiden å bli ivaretatt av Helsedirektoratet. Det vises til omtale under kap. 720 post 1.

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.11.3 Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres

Samandrag

Omstillings- og utviklingsprosjekter

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 726 post 21.

Kjøp av helsetjenester

For å redusere sykefraværet foreslås det å styrke ordningen kjøp av helsetjenester med 3 mill. kroner. Den økte satsingen vil være innrettet mot pasienter med lettere psykiske og sammensatte lidelser.

Kjøp av opptrening

Bevilgningen skal blant annet benyttes til å understøtte omstillingsprosesser og utvikle tilbudet i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Som følge av at et enkeltprosjekt er avsluttet, foreslås det å redusere bevilgningen med 6,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at ventetidene og ventelistene for å komme inn til rehabilitering er økende. Samtidig kommer signalene om at en rekke private og ideelle institusjoner har betydelige ledige ressurser. Disse medlemmer er av den oppfatning at rehabilitering er et særs viktig område, både hva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett i lys av samfunnsøkonomiske forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 50 mill. kroner til kjøp av plasser ved rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunder både private og private ideelle.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for situasjonen på rusfeltet. I anbudsrunden i 2008 i Helse Sør-Øst, er bare 7 behandlingsplasser av 43 for rusavhengige mellom 18 og 23 år i et LAR-fritt behandlingsmiljø. Kun 15 behandlingsplasser er for behandling utover ett år, på tross av at norsk behandlingsforskning viser at vellykket behandling tar tid, og mer enn et år. Dette medlem satsing på poliklinisk behandling ikke bør erstatte døgnbehandling, men komme som en styrking av rusbehandlingen og som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette medlem ser private, ideelle institusjoner som et verdifullt supplement og korrektiv til de offentlige tjenestene. På tross av mulighet til å forhandle direkte med slike institusjoner, benyttes anbud. Dette har store konsekvenser, blant annet gjennom liten forutsigbarhet for drift og investeringer, og dermed til skade for fagmiljøene og en trussel mot mangfoldet. Dersom institusjoner må legge ned som følge av manglende avtale med regionale helseforetak, kan viktig kompetanse og erfaring gå tapt. Dette vil ramme rusmiddelavhengige. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til kjøp av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.12 Kap. 727 Tannhelsetjenesten

9.12.1 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Samandrag

Odontologisk kompetansesenter startet opp senere enn planlagt i 2007 og ubrukte midler er derfor overført fra 2007 til 2008.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner i 2008 som følge av noe lavere bevilgningsbehov enn tidligere antatt.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.14 Kap. 729 Annen helsetjeneste

9.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 26 (2006–2007) forslag om endringer i bioteknologiloven, bl.a. at preimplantasjonsdiagnostikk bare kan utføres etter tillatelse fra en nemnd som departementet oppnevner. Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 62 (2006–2007).

Endringen trådte i kraft 1. januar 2008. Søknader etter bioteknologiloven skal ikke lenger være en oppgave for dispensasjons- og klagenemnda. Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en egen nemnd for behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk (preimplantasjonsdiagnostikknemnda). Dispensasjons- og klagenemnda vil etter dette være en ren klagenemnd for behandling i utlandet. Klagenemnda og preimplantasjonsdiagnostikknemnda vil etter dette være to atskilte nemnder, men med ett felles sekretariat.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner som følge av administrative utgifter mv. som følge av den nye preimplantasjonsdiagnostikknemnda.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.15 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.15.1 Stortingsmelding om fødselsomsorg

Samandrag

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig organisering og struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten. Meldingen vil bli lagt fram innen utgangen av 2008. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger, og tilgjengelige og trygge tilbud til gravide og fødende over hele landet. Kontinuitet og helhet skal også prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil derfor også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den politikk som Regjeringen fører overfor funksjonsfordelinger i spesialisthelsetjenesten som rammer lokalsykehusene. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i realiteten foregår en sniknedleggelse av en rekke lokalsykehus i Norge. Det må derfor snarlig foretas en vurdering fra Regjeringens side på hva som skal være innholdet i et lokalsykehus. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgitte dokument "Lokalsykehusenes fremtidige rolle", og er av den oppfatning at dette gir et godt bilde på hva innholdet i et lokalsykehus skal være. Disse medlemmer mener Regjeringens omstillinger uten klare planer skaper usikkerhet og utrygghet blant befolkningen, ansatte og pasienter, og at behovet for å definere hva som skal være innenfor lokalsykehusenes vegger er særs viktig å få på plass.

9.15.2 Lokalsykehus i en helhetlig behandlingskjede

Samandrag

Det vises til St.prp. nr 1 (2007–2008) hvor det redegjøres for rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Regjeringen foreslår, basert i hovedsak på denne rapporten og tilhørende høringsrunder, en ramme for utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden, med særlig fokus på akuttfunksjonene.

Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet, og skal være tilgjengelig for pasientene i hele landet. Det er viktig raskt å stille rett diagnose, og å komme til riktig behandlingssted for å iverksette den behandlingen som er dokumentert å gi effekt. Lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store sykehusene, er sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50 – 70 pst. av pasientene som legges inn for øyeblikkelig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Lokalsykehusene bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper, framfor alt kronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psykisk helse og rusbehandling, som ofte trenger tett oppfølging og dermed nærhet til tjenestene. Den medisinsktekniske utviklingen gir rom for å tilby tjenester til pasientene mer desentralisert også gjennom mer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter kan i dag for eksempel få dialysebehandling og cellegiftbehandling også utenfor sykehus, ved sykestuer og distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utviklet behandlingsmetoder som gir bedre overlevelse og behandlingsresultat, men som bør samles i færre enheter for å opprettholde god kompetanse døgnet rundt. Denne behandlingen gis derfor oftest ved mer spesialiserte sykehus. Dette tilsier også at fordelingen av oppgaver mellom de ulike leddene i behandlingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i behandlingsmetodene. Gjennom dette vil hele behandlingskjeden ha viktige oppgaver for en optimal pasientbehandling, og med tilstrekkelig samordning og arbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette. Regjeringen vil derfor legge opp til en sterkere spesialisering når dette gir best behandlingskvalitet, i tillegg til å utvikle desentraliserte tilbud og god samhandling i hele tjenesten.

I Nasjonal helseplan er det i samsvar med Soria Moria-erklæringen slått fast at vi skal ha en desentralisert sykehustjeneste, og at ingen lokalsykehus skal legges ned. Lokalsykehusene skal levere tjenester med høy kvalitet, og lokalsykehusenes fortrinn med nærhet og lokalkunnskap er viktige dimensjoner i kvalitetsarbeidet. Dette kvalitetsaspektet må veies mot andre hensyn, blant annet den mer spesifikke behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Volumet på den planlagte pasientbehandlingen ved sykehusene må derfor som hovedregel være stort nok til at det er mulig å sammenligne behandlingsresultat med andre sykehus for å kunne avdekke og rette opp feil. Derfor legger Regjeringen vekt på en arbeidsdeling mellom sykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten. Dette kan som konsekvens føre til endrede arbeidsoppgaver for lokalsykehusene.

Det er også viktige positive erfaringer med desentralisering av spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Ved distriktsmedisinske sentra kan ambulerende spesialister tilby polikliniske tjenester på en rekke områder, og det kan tilbys tjenester som dialyse, cellegiftbehandling, og eventuelt også sengepost for pasienter som kan og bør behandles i nærmiljøet, som mange syke eldre. Et distriktsmedisinsk senter, eller sykestue, som står i nært samarbeid med et større sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godt tilbud til befolkningen i sitt nærområde. Intermediærenheter, der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud til pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men som trenger videre oppfølging og opptrening, er evaluert og viser lavere dødelighet og færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med tilsvarende behandling ved sykehus. Ambulante tjenester er etablert innen mange fagområder, der spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Regjeringen vil satse på en videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.

Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene, skal i tillegg til å bidra til kvalitet i tilbudet, også bidra til trygghet for befolkningen. I tråd med arbeidsgruppens tilrådninger i rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen vekt på at det skal være bredt involverende prosesser der brukerne, kommunene og lokale fagfolk deltar i utviklings- og omstillingsprosesser. Det er gitt styringssignaler om dette til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at lokalsykehusene skal spille en sentral rolle i behandlingstilbudet til kronisk syke, syke eldre, psykisk syke og rusmiddelavhengige. Disse medlemmer vil påpeke at de nevnte grupper er svært sammensatte, og mange av disse vil kunne trenge behandlingstilbud ved private, ideelle institusjoner. For rusmiddelavhengige er det dokumentasjon for at langtidsbehandling er vellykket, mens det nå fra Regjeringens side er en dreining i retning av kortere liggetid og poliklinisk behandling. Disse medlemmer er bekymret for at en slik endring skal ramme pasientene. Regjeringen tar til orde for desentralisering av behandlingstjenester utenfor sykehus, og disse medlemmer mener dette ikke behøver å være offentlige tjenester, men også kan skje ved private ideelle institusjoner. Regjeringen tar videre til orde for en oppgavefordeling mellom de ulike leddene i behandlingskjeden. Disse medlemmer er opptatt av at det ligger medisinske, geografiske og klimatiske vurderinger bak en slik deling, og ikke et ensidig fokus på økonomi. I den pågående hovedstadsprosessen benyttes det grunnlagsmateriale fra SINTEF helse om hva sengebehovet i området vil være i årene fremover. Det er fra flere instanser påpekt feil i dette materialet, og det vil være sterkt beklagelig dersom det planlegges for et for lavt antall senger. Det vil kunne medvirke til press om kortere liggetid og økt antall korridorpasienter, noe som vil gå utover kvaliteten. Det vil også ha innvirkning på lokalsykehusenes rolle og funksjon. Disse medlemmer understreker at tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet er en forutsetning for at alle mennesker, uansett bosted, er sikret et forsvarlig og likeverdig helsetilbud.

9.15.3 Akuttfunksjonene

Samandrag

Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull styring og ledelse preger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider gir uforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for befolkningens trygghet for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet ved akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare oppfølgingen med foretaksmøter med de regionale helseforetakene om denne saken, legger Regjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden i samarbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene må ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Det foreslås å etablere lokalt tilpassede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse og forpliktende nettverk mellom sykehusene, for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet. Med dette utgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for noen veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.

For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Felles akuttmottak er en modell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her er kommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon samlokalisert. Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten bli ferdig behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til videre behandling. Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av felles akuttmottak, og vil følge opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organisering av akuttmottakene, i samarbeid med Helsedirektoratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske tilbud, elektiv (ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere tilpassede akuttfunksjoner. Disse sykehusene bør innrette sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og pasienter som trenger tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre, pasienter med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene utgjør langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling, og de øker i antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske akuttjenester øker. Innen kirurgi taler den teknologiske utviklingen for sentralisering av et økende antall kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgi er ved mange lokalsykehus for lite til at det er grunnlag for å etablere akseptable vaktordninger, noe som også medfører rekrutteringsproblemer og dermed vikarstafetter. I tråd med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander, samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner utover dette minimum, dersom det anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og understøtter de lokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter (hardt skadde pasienter) foreslår Regjeringen at sykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunne beherske et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og håndtere alvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale helseforetakenes traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18. desember 2006, og tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanse innen akuttmedisin vil også være avhengig av transporttid og reiseavstander. Et grunnleggende prinsipp, og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.4 Prehospitale tjenester

Samandrag

Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Den er viktig både for tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, for transport til riktig nivå i det enkelte tilfelle, og ved noen tilstander også for å igangsette tidlig behandling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerende prehospital tjeneste sentral for å gi hele befolkningen tilgang til likverdige tjenester. I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten bør utvikles både med hensyn til kompetanse og kapasitet. Regjeringen vil sørge for tilgang på kompetent personell ved ambulansene ved å følge opp utredningen fra Helsedirektoratet om videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt arbeid for ambulansepersonell (desember 2007).

Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008 oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har fått i mandat å foreta en gjennomgang av de preshospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentraler, bil- og båtambulansetjenesten, samt komme med forslag til eventuelle endringer på områder der dette er aktuelt. Utgangspunktet er at de prehospitale tjenestene skal sees som en del av den helhetlige akuttmedisinske behandlingskjeden og ivareta befolkningens behov for oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingsnivå i tråd med moderne behandlingsprinsipper. Det skal vurderes hvilke kvalitative og kvantitative konsekvenser omlegging til de ulike veiledende standardene for akuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten. Arbeidsgruppen skal avgi rapport ved årsskiftet 2008/2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Samandrag

Pensjoner

I St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble det varslet at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan økte pensjonskostnader og -premier, herunder konsekvensene for private ideelle institusjoner, skulle håndteres i 2008.

Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra de regionale helseforetakene til de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk for økningene i foretakenes samlede pensjonsforpliktelser fra ett år til det neste.

Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner for å dekke behovet for nødvendig likviditet knyttet til økte pensjonspremier for de regionale helseforetakene. Denne bevilgningen vil innebære at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra resultatkravet til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200 mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.

Private helseinstitusjoner som har drifts- eller kjøpsavtaler med regionale helseforetak opplever også økte pensjonskostnader og -premier. De økte pensjonskostnadene i 2007 medførte betydelig regnskapsmessig underskudd for mange private institusjoner, og i 2008 forverres situasjonen ytterligere. I likhet med de regionale helseforetakene har de private helseinstitusjonene kommet i en krevende likviditetsmessig situasjon som følge av dette. Flere private helseinstitusjoner kan ende i en situasjon med negativ egenkapital dersom de ikke sikres kostnadsdekning for økte pensjonskostnader.

Den økte pensjonskostnaden for de private anslås til om lag 320 mill. kroner. Det foreslås at de økte pensjonskostnadene i 2008 dekkes opp gjennom at de regionale helseforetakene settes i stand til å inngå driftsavtale/kjøpsavtale som avspeiler økte pensjonskostnader. Dette vil også sikre at de private institusjonene får tilstrekkelig likviditet til å dekke økte pensjonspremier på 170 mill. kroner. En bevilgning som foreslått vil imidlertid bedre likviditeten for de private utover det de trenger for å betale pensjonspremier. Det vil derfor stilles krav om at den økte likviditeten går til å nedbetale gjeld de private har tatt opp hos de regionale helseforetakene (driftskreditter) og ikke til å bygge opp tilbudet utover det som allerede ligger i rammene for 2008.

Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier- og kostnader for de regionale helseforetakene og de private vil Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kroner knyttet til pensjoner, der 3 200 mill. kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale helseforetakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg

Finansieringsansvaret for Viken senter for psykiatri og sjelesorg er overført til Helse Nord som har inngått driftsavtale med senteret.

Viken senter vil ikke være i full drift før 1. november 2008. Som følge av dette foreslås driftsbevilgningen satt ned med 6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 3 514 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008 konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Disse medlemmer mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke fullt ut kompenserer for de regionale helseforetakenes pensjonsforpliktelser. Det vil fortsatt være 600 mill. kroner som vil være gjenstående før inneværende års behov er dekket inn. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 600 mill. kroner til å sette de regionale helseforetakene i stand til å betjene sine pensjonsforpliktelser, uten at dette vil gå utover foretakenes allerede hardt pressede egenkapitalsituasjon.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,114 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ventetiden for rusbehandling har økt betydelig det siste halvannet året, i gjennomsnitt med 20 dager i følge Norsk pasientregister. Den gjennomsnittlige ventetiden for rusavhengige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv måned for avrusning, og nesten fem måneder for langtids behandlingsopphold. Dette er uakseptabel lang ventetid for rusavhengige som har svært dårlig helse, og en vanskelig livssituasjon. I lys av dette er disse medlemmer alvorlig bekymret for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet i private rusinstitusjoner tilsvarende 49 plasser. Dette kommer i tillegg til at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse av institusjonen Rusnett Råde i 2007. Flere institusjoner står nå i fare for å måtte avvikle driften. En annen konsekvens av dette er at enkelte institusjoner må basere seg på å selge plasser på det private markedet, og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter som har god økonomi.

Disse medlemmer forventet at Regjeringen hadde startet opprettingen av skjevdelingen allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og disse medlemmer hadde imøtesett en slik gjennomgang med aktuelle tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete forslag om bevilgningsøkninger som sikrer likeverdig økonomisk behandling mellom helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer videre med skuffelse at pensjonsforpliktelser i 2007 for private ideelle sykehus ikke er foreslått rettet opp i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette har store konsekvenser for disse institusjonene, og disse medlemmer ber Regjeringen løse dette i forbindelse med nysalderingen av budsjettet.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med en oversikt over udekkede pensjonskostnader for private, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inndekning av dette."

Disse medlemmer mener at alle pasienter i hele landet må få et likeverdig helsetilbud. På bakgrunn av NOU:2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten startet Samarbeidsregjeringen arbeidet med å rette opp skjevfordelingen av bevilgninger til de regionale helseforetakene. En ny gjennomgang av ressursfordelingen i NOU 2008:1 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak viser at Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge fortsatt får en for lav andel av de totale bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å bevilge midler til å rette opp denne underfinansieringen for å sikre et likeverdig helsetilbud til pasienter i hele landet. Det fremstår imidlertid ikke som forsvarlig å omfordele midler fra Helse Sør-Øst, som står overfor betydelige utfordringer for å innfri balansekravet og gjennomføre en bedre funksjonsfordeling i hovedstadsområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å dekke inn de økte pensjonskostnadene for helseforetakene og de private, ideelle sykehusene i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Helse Vest med 259 mill. kroner, Helse Nord med 200 mill. kroner og Helse Midt-Norge med 267 mill. kroner slik at underfinansieringen rettes opp for annet halvår 2008.

Disse medlemmer mener at det neste helsepolitiske satsingsområdet bør være innenfor habilitering og rehabilitering, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 450 mill. kroner til denne satsingen for inneværende år. De økte bevilgningene som foreslås for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge skal også legge til rette for en sterkere satsing på tilbudet innenfor disse områdene. Det er særlig viktig å prioritere tiltak som sikrer helhetlige tilbud til pasientene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi, får et godt behandlingstilbud så raskt som mulig, og viser til forslaget fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:75 (2007–2008), om at ledig kapasitet i private institusjoner må utnyttes for å redusere ventetiden for rusbehandling. I Høyres alternative budsjett foreslås det derfor å bevilge 25 mill. kroner i strakstiltak til Helse Sør-Øst for å sikre bedre og raskere behandling for rusavhengige.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til dekning av økte pensjonsutgifter for private helsevirksomheter som har kjøps- og driftsavtaler med de regionale helseforetakene for 2008. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er avgjørende at det også fremlegges forslag til en løsning for håndtering av kostnader påløpt i 2007 i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Disse utgiftene fører til at flere private helsevirksomheter har en negativ egenkapital, og dermed er truet av konkurs. Videre forutsettes det at den langsiktige løsningen som fremlegges i 2009 også omfatter en løsning for håndtering av de 600 mill. kroner som gjenstår for å dekke pensjonsutgiftene i helseforetakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten, datert 26. mai 2008, der det etterspørres en fremdriftsplan for opprettingen av skjevdelingen. I svaret fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, datert 4. juni 2008, skriver hun at skjevdelingen vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009. Dette er svært utydelige signaler, og skaper liten forutsigbarhet for de regionale helseforetakenes ledere og ansatte i vest, Midt-Norge og i nord.

Komiteens medlem fra Venstre vil, som en start, bevilge 390 mill. kroner fordelt på Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord i sitt alternative budsjett for å redusere skjevfordelingen. Dette medlem viser til nærmere omtale under de respektive kapitler. Den resterende del av skjevfordelingen må løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

9.15.6 Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Magnussenutvalget synliggjør en grov skjevfordeling mellom de ulike helseregionene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er en uholdbar situasjon, og at dette innebærer en forskjellsbehandling av pasienter ut fra deres bostedsadresse. Disse medlemmer viser til behovet for å rette opp skjevfordelingen med friske midler, da det vil være en svekkelse av pasienttilbudet i helseregion Sør-Øst dersom man omfordeler midlene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de omfattende økonomiske problemene som også Helse Sør-Øst har for inneværende år. Disse medlemmer foreslår at skjevfordelingen rettes opp med 50 pst. i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, og at skjevfordelingen rettes opp fullt ut for budsjettåret 2009.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsen vi ser i dag, og er derfor skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette området. Disse medlemmer har tatt inn over seg signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. Disse medlemmer vil påpeke at årets lønnsoppgjør i sektoren ble høyere enn antatt, og at dette ytterligere vil svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Disse medlemmer mener derfor det vil være nødvendig å tilføre ytterligere friske midler, i tillegg til at 50 pst. av skjevfordelingen rettes opp. Disse medlemmer vil derfor foreslå en total bevilgning på 2.120 mill. kroner, hvorav 781 mill. kroner benyttes til å rette opp deler av skjevfordelingen, mens de øvrige midlene fordeles på de regionale helseforetakene etter bevilgningsnøklene som ligger til grunn i Magnussenutvalget.

Disse medlemmer viser til at en rekke private og ideelle rusinstitusjoner ikke har fått fornyet sine avtaler, eller redusert omfanget av avtalene, med Helse Sør-Øst, blant annet kan Fossanåsen, Valdresklinikken, Evangelisesenteret og Buestiftelsen nevnes. Disse medlemmer viser til at flere tusen står i kø for å få et, for mange, livsviktig behandlingstilbud. Disse medlemmer foreslår derfor at det øremerkes 20 mill. kroner til benyttelse av disse institusjonsplassene, slik at rusmisbrukere får den hjelpen de har behov for.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 436 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 436 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.15.7 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 404 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 404 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 140 mill. kroner går til Helse Vest RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.15.8 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 379 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 379 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 143 mill. kroner går til Helse Midt-Norge RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.15.9 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 301 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 301 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 107 mill. kroner går til Helse Nord RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.15.10 Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Samandrag

Aktivitet 2007

I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2006 til 2007.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier utbetalinger for 2007 om lag som forutsatt i St.prp. nr. 10 (2007–2008), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for andre tertial 2007 ble foreslått bevilget 80 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2007.

Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007, inkludert eventuelle avkortinger og justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2008.

Aktivitet 2008

Saldert budsjett for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser at aktivitetsnivået for 2007 er om lag som tidligere lagt til grunn i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer at budsjettet for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. på nasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele 2007 legges til grunn.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.11 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

Samandrag

Aktivitet 2007

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble posten økt med 189 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2007 enn budsjettert. Endelige tall for hele året 2007 viser at aktiviteten og derav utbetalingene var 40 mill. kroner over vedtatt budsjett 2007.

Aktivitet 2008

Saldert budsjett 2008 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2007 basert på regnskapstall fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Endelige regnskapstall for 2007 viser at det har vært en vekst utover budsjettforutsetningene innenfor poliklinisk aktivitet i 2007, spesielt på laboratorie- og røntgenområdet. Det er derfor isolert sett ikke rom for videre vekst i 2008 under ordningen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.12 Post 79 Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Samandrag

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som har kunnskap om sammenhenger mellom helse og trekk ved arbeidslivet. Det er etablert arbeidsmedisinske avdelinger ved sykehus i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Skien. Arbeidsmedisinsk kompetanse og virksomheten ved disse avdelingene har en sentral funksjon i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.

Utdanningskapasiteten ved avdelingene synes ikke å være i samsvar med behovet for arbeidsmedisinere i samfunnet. Det er behov for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten, men også ved de arbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene/ andre arbeidsmedisinske institusjoner. Det foreslås å styrke de arbeidsmedisinske avdelinger ved helseforetakene med 20 mill. kroner for å opprette overlegestillinger og utdanningsstillinger. Midlene vil bli utbetalt til de fire regionale helseforetak med krav om at midlene blir videreført til de nevnte arbeidsmedisinske avdelinger og øremerkes utdanningsstillinger og overlegestillinger. De regionale helseforetakene skal rapportere på bruken av midlene og hvilke resultater som oppnås.

Det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene.

Det foreslås videre å omdisponere ytterligere 24 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte for å øke behandlingstilbudet for sykmeldte i regi av de regionale helseforetakene.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 44 mill. kroner. Midlene som forslås omdisponert er knyttet til oppfølgingen av IA-avtalen, som er forankret i den partssammensatte koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen. Det vises også til omtale under kap. 601 post 73.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den ledige kapasiteten som er tilgjengelig hos private avtalespesialister, private sykehus, samt private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det vil være svært hensiktsmessig å øke omfanget av bruken av disse, all den tid da ventelistene og ventetidene for behandling og rehabilitering er svært lange, og økende. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det vil være samfunnsøkonomisk gunstig å få folk behandlet raskt og tilbake til jobb, fremfor at pasienter mottar ulike trygdeytelser i påvente av helse- og rehabiliteringshjelp. Dette vil også, slik disse medlemmer ser det, være svært viktig sett i lys av den enkeltes livskvalitet og verdighet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 144 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.15.13 Post 82 Investeringslån

Samandrag

Sammenslåingen av tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble gjort med virkning fra 1. juni 2007. Helse- og omsorgsdepartementet ga i foretaksmøte med Helse Sør RHF 12. februar 2007 føring om at det ikke måtte inngås bindinger i form av avtaler, eller gjøres andre disposisjoner, som ville virke blokkerende eller forplikte det nye regionale helseforetaket på en uhensiktsmessig måte. Rikshospitalet HF kunngjorde tildeling av kontrakt med entreprenør 31. mai 2007, og startet høsten 2007 byggingen av et sykehotell på toppen av Radiumhospitalets strålebygg uten at godkjenning eller tilsagn om finansiering var gitt av Helse Sør-Øst RHF. Gjennom Rikshospitalet HF sin igangsetting av bygging uten fullmakter ble det skapt en meget vanskelig situasjon for Helse Sør-Øst RHF og for staten, ved at det var satt i gang et byggeprosjekt uten tillatelse og finansiering. Totale kostnader er av Helse Sør-Øst RHF anslått til om lag 140 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF ga 4. januar 2008 beskjed om at byggearbeidene måtte stoppes. Terminering av kontraktene vil kunne medføre realisering av et betydelig tap. Det er ikke avklart hvilket erstatningsansvar Rikshospitalet ville kunne bli påført på grunn av at prosjektet stanses. Helse Sør-Øst RHF fattet 8. mai 2008 styrevedtak om å anmode Helse- og omsorgsdepartementet om en ekstraordinær utvidelse av lånerammen knyttet til et utvidet sykehotellprosjekt.

Dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftforeningen har åpnet opp for en mulighet til å gjøre prosjektet til noe mer enn et sykehotell, gjennom å utvikle et pasientfokusert tilbud hvor det skapes en arena for rehabilitering, læring og mestring, likemannsarbeid mv. Tilbudet vil være integrert med øvrig behandling og vil kunne tilpasses pasientens behov. På denne måten skal det sikres fleksibilitet og god integrering mot resten av sykehuset. Radiumhospitalet representerer i dag et tyngdepunkt innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og har også en posisjon internasjonalt. Det ivaretar bl.a. både landsfunksjoner og regionale funksjoner. De skisserte utviklings- og bruksmuligheter for det utvidede sykehotellet og samarbeidet med Kreftforeningen vil bidra til å styrke ivaretakelsen av Radiumhospitalets rolle innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og vil komme pasienter i hele landet til gode.

Alle forhold tatt i betraktning, er det Regjeringens oppfatning at det beste grunnlaget for et godt pasienttilbud er at det utvidede sykehotellet bygges og eies av Rikshospitalet HF. Dette samsvarer med Helse Sør-Øst RHF sin vurdering og anmodning. Regjeringen foreslår derfor at Helse Sør-Øst RHF får en ekstraordinær låneramme til dette prosjektet. I utviklingsarbeidet som nå vil komme i regi av Helse Sør-Øst RHF skal det legges vekt på å oppnå effekter som kan komme kreftpasienter i hele landet til gode.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i brev av 21. februar 2008 Helse Sør-Øst RHF om en redegjørelse om saken. Departementet mottok en foreløpig redegjørelse 27. februar 2008 og endelig redegjørelse vil mottas i nærmeste framtid. Stortingets helse- og omsorgskomité gjennomfører en høring om sykehotellsaken 20. mai 2008 og departementet vil der, samt i statsbudsjettet for 2009, orientere om oppfølgingen av saken.

Det foreslås en økt bevilgning til investeringslån i sykehus som sikrer at Helse Sør-Øst RHF kan finansiere utbyggingen av et tilbygg på Radiumhospitalet med en samlet statlig finansiering på 110 mill. kroner i 2008 og 2009. I samsvar med dette foreslås kap. 732, post 82 Investeringslån, økt med 50 mill. kroner. Resterende beløp vil bli foreslått bevilget i statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til håndteringen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello, og til sine merknader i Dokument nr. 8:108 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at samtlige helseregioner har investeringsprosjekter som står på vent, som ikke lar seg finansiere gjennom de lånerammer som er gitt til investeringer, og foreslår derfor at lånerammene økes med 50 mill. kroner til hver av de fire helseregionene. Disse medlemmer viser videre til at private tilbydere sa seg villig til å stå for realiseringen av nytt sykehotell på Radiumhospitalet/Montebello, og mener derfor at Helse Sør-Øst bør revurdere tilbudene som er kommet inn fra private, slik at den økte lånerammen på 50 mill. kroner for inneværende år, kan brukes på andre sårt tiltrengte prosjekter i regionen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.16.1 Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Samandrag

Det foreslås omdisponert 1,0 mill. kroner til kap. 720 post 1 til dekning av merutgifter Helsedirektoratet vil få i forbindelse med bistand som skal ytes til regjeringsadvokaten. Det vises til omtale under kap. 720 post 1.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere norske soldater som har deltatt på oppdrag i utlandet får psykiske problemer som følge av dette. Veteranforeningene opplyser at disse soldatene ikke får tilstrekkelig oppfølging og behandling i det psykiske helsevernet, og at de opplever manglende kompetanse i forhold til de traumer de er påført. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har gått inn for å styrke enkelte deler av Forsvarets tilbud til veteranene, og at det er inngått samarbeidsavtaler som sikrer et tilbud om oppfølging ett år etter hjemkomst. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for å styrke tjenestetilbudet også i det sivile psykiske helsevernet for de som har behov for bistand utover det første året. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for å kartlegge tjenestetilbudet til denne pasientgruppen innenfor det ordinære psykiske helsevernet, og fremlegge forslag til hvordan tilbudet kan styrkes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Videre må Regjeringen sørge for at eventuelle søknader om tilskudd til veteranforeningene vurderes i forhold til tilskuddsordningene for brukerorganisasjoner som arbeider med psykisk helse.

9.16.2 Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens satsning på psykiatrien er mangelfull, og foreslår å øke innsatsen med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker å øremerke pengene til å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, herunder kjøp av plasser hos private institusjoner som har kapasitet, både knyttet til ordinær psykiatri, ADHD og spiseforstyrrelser. Midlene skal også kunne brukes til kjøp av plasser i utlandet. CAPIO-senteret alle helseregioner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.17 Kap. 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

9.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,24 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.18 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

9.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.18.2 Post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til avtalen om bedre eldreomsorg mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og mener avtalen må følges opp. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes prøveprosjekt med undervisningshjemmetjenester i 2008, i henhold til avtalen, og at det bevilges 2 mill. kroner til dette. Det er behov for å øke kunnskapen om demens, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet til kompetansetiltak med 5 mill. kroner. Omsorg ved livets slutt skal i henhold til eldreavtalen styrkes, og dette medlem foreslår at det bevilges 25 mill. kroner for å legge til rette for en slik satsing. Disse midlene bør gå til sykehusene og kommunene i fellesskap, slik at tiltaket sikrer helhetlige og kvalifiserte tjenester. En satsing på avdelinger for omsorg ved livets slutt i kommunene, med ambulante tjenester fra sykehusene, vil kunne avlaste sykehusene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.18.3 Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Evangeliesenteret har fått reduksjon i sin tildeling fra Helsedirektoratet, fra 25 mill. kroner som de fikk i fjor, til 19 mill. kroner i år. Dette er gjort til tross for at Evangeliesenteret har fulgt opp granskingsrapportene og rettet opp alle påpekte forhold. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen til Evangeliesenteret økes til fjorårets nivå, og at bevilgningen økes med 6 mill. kroner, jf. bevilgningsforslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på Regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen. Disse medlemmer ser det som Sosial- og helsedirektoratets oppgave å iverksette og følge strategiplanen, men få konkrete tiltak er så langt iverksatt. Det er ingenting i årets budsjett som tyder på at planene vil bli tatt på alvor eller at målrettede tiltak som kan forebygge utvikling av sykdom og sekundærlidelser, vil bli iverksatt for å nå målene. Tiltak som bør prioriteres i forbindelse med diabetesplanen er, slik disse medlemmer ser det, blant annet finansiering og drift av Diafonen og blodprøvetesting av risikogrupper for å avdekke sykdommen diabetes 2 på et tidlig stadium og tverrfaglige forebyggingstiltak mot senkomplikasjoner mv. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:114 (2007-2008), hvor Fremskrittspartiet foreslår en opptrappingsplan for å gjennomføre vedtatt handlingsplan for diabetes. Disse medlemmer mener behovet vil være på 60 mill. kroner som helårsvirkning, og foreslår derfor at det bevilges 30 mill. kroner til dette formål i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å bekjempe fattigdom, og i den sammenheng er lavterskeltiltak for prostituerte et viktig tiltak, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til dette med 5 mill. kroner, jf. også fellesmerknad med Fremskrittspartiet angående Evangliesenteret foran.

Dette medlem viser til ovenstående og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.18.4 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kulturtiltak for eldre er et viktig virkemiddel for å skape innhold i hverdagen. Livsglede for eldre er et prosjekt som består av sykepleierstudenter som mobiliserer det private næringslivet til å støtte opp om kulturtiltak. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill. kroner til dette, i tråd med satsing på kulturtiltak i eldreavtalen med Regjeringen. Dette medlem vil styrke eldreomsorgen med til sammen 36 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.19 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.19.1 Post 70 Legemidler

Samandrag

Overføring fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon

Det vises til St.meld. nr.18 (2004–2005) der det ble foreslått at enkelte legemidler som i dag refunderes etter individuell søknad skal vurderes innvilget forhåndsgodkjent refusjon, men med klare refusjonsvilkår. Stortinget gav sin tilslutning til dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005). I St.prp. nr.1 (2007–2008) er dette arbeidet gitt en nærmere omtale. Statens legemiddelverk har nå vurdert alle de legemidlene som er aktuelle for overføring. I tillegg til midler mot hyperfosfatemi for pasienter med nyresvikt er nå metotreksat i injeksjonsform til behandling av revmatiske lidelser, samt doxazosin til behandling av forstørret prostata og behandling av høyt blodtrykk, overført fra den individuelle ordningen til forhåndsgodkjent refusjon. Ytterligere ett legemiddel er vurdert, men Statens legemiddelverk har ennå ikke fattet beslutning angående dette. Ut over disse, er det i denne omgang ikke funnet flere aktuelle legemidler som tilfredsstiller de oppsatte kriteriene. Statens legemiddelverk vil vurdere overføring også i fremtiden, dersom det identifiseres aktuelle legemidler.

Legemiddelet Cymbalta

Den refusjonskontrakten som er inngått med produsenten av legemiddelet Cymbalta er opphevet fra 1. april 2008. Legemiddelet vil fra samme dato ikke lenger ha forhåndsgodkjent refusjon.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med foretrukket legemiddel for antihistaminer, og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk har gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk har gått inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvorvidt kostnadsbesparelsen på 16 mill. kroner er reell, i lys av de økte utgiftene knyttet til saksbehandling i NAV. Videre er det viktig at det unntaksvis er mulig å forskrive ikke-foretrukne legemidler til de pasientene som har behov for dette, uten at dette medfører lang ventetid for refusjon. Disse medlemmer ber Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere overføringen av antihistaminer til individuell refusjon på nytt, i lys av nevnte hensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de endringer som er foreslått innført fra 1. august, hva gjelder forflytning av allergilegemidler (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon. Disse medlemmer mener denne endringen vil føre til økt byråkrati, og en mer komplisert saksgang for pasientene, fastleger og -spesialsiter. Disse medlemmer stiller seg videre undrende til hvorvidt den økonomiske besparelsen på 16 mill. kroner som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett er reell. Disse medlemmer mener kostnadene knyttet til bruk av fastlegeressurser og spesialistressurser, samt økt fravær fra arbeidstakere, vil føre til at denne omleggingen er samfunnsøkonomisk ufornuftig. Disse medlemmer viser videre til at både Legemiddelverket, Legeforeningen m/spesialistforeninger og pasientorganisasjonene har advart mot denne omleggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringen av enkelte allergimedisiner (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke apotekavansen med 1 pst., med en provenyeffekt på 52,7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår derfor å øke apotekavansen med ett prosentpoeng.

9.20 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

9.20.1 Post 70 Refusjon egenbetaling. Egenandelstak 1

Samandrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2008 vil bli lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 94,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil som et målrettet tiltak mot fattigdom ta bort egenandeler for medikamentell behandling for de mest økonomisk sårbare gruppene i samfunnet vårt. Samtidig mener disse medlemmer at det er grunnlag for å øke egenandelene noe for folk flest, og på den måten få til en bedre sosial innretning av en viktig velferdsordning. Disse medlemmer vil vise til Kristelig Folkepartis spørsmål nr. 53-56 til Revidert nasjonalbudsjett 2008, samt til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument nr. 8:66 (2007-2008) og Innst. S. nr. 224 (2007-2008).

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme forslag om en sterkere sosial innretning av egenandelssystemet for medikamentell behandling, hvor de mest økonomisk sårbare gruppene gis fritak for egenandeler."

9.21 Kap.791 (Ny) Abonnementsordning, frukt og grønt

9.21.1 Post 74 (Ny) Tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere omtale i denne innstillingen hvor Venstre vil omprioritere dagens lovpålagte ordning med frukt og grønt til viktigere ting innenfor skolesektoren, som for eksempel flere og bedre lærere. Som en konsekvens av avviklingen av dagens ordning mener dette medlem at den tidligere ordningen med en abonnementsordning for frukt og grønt, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bør gjenoppstå, og foreslår derfor å bevilge 5,7 mill. kroner til en slik ordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

9.22 Oppfølging av anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 371, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet):

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere organisasjonsmodellen for de fem regionale legemiddelinformasjonsenhetene (RELIS)"

I St.meld. nr.4 (2005–2006) uttalte Helse- og omsorgsdepartementet at organisasjonsmodellen ville bli utredet i løpet av høsten 2005. Utredningen av organisasjonsmodellen ble forsinket og ble først gjennomført i 2007.

Statskonsult gjennomførte utredningen og foreslo å videreføre ordningen med Statens Legemiddelverk som tilskuddsforvalter og universitetssykehusene som arbeidsgiver. Gjennom en slik løsning vil de som arbeider i RELIS, fortsatt være ansatt ved universitetssykehuset, men motta tilskuddsbrev fra Legemiddelverket. Legemiddelverket er i forskrifts form tillagt ansvaret for bivirkningsarbeidet, og det er Legemiddelverket som har ansvaret for å utarbeide legemiddelanmeldelser. Disse to oppgavene er sterkt førende for RELIS-arbeidet. Den organisatoriske og lokaliseringsmessige tilknytning til de klinisk-farmakologiske miljøene på sykehusene gir på sin side medisinsk legitimitet og faglig tyngde.

Det er på bakgrunn av denne utredningen konkludert med at ordningen med Legemiddelverket som tilskuddsforvalter og universitetssykehusene som arbeidsgiver opprettholdes.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.23 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

9.23.1 HVP-vaksinasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at to faginstanser har konkludert med at HPV-vaksinasjon bør innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for inneværende år, der det er satt av de nødvendige midler for å innføre dette.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at Regjeringen følger opp dette, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavtaler, samt foreta de øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2009."