7.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

7.1.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere disse områdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til regional utvikling med 150 mill. kroner, og øke bevilgningen til veier med et betydelig høyere beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at strategier i fylkesplanen og fylkeplanens handlingsprogram skal være avgjørende for hvilke prosjekter som blir støttet. Dette medlem mener det er viktig at initiativ er lokalt forankret og at entusiasmen bygges nedenfra.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2008 som foreslår en nominell videreføring av bevilgningen for 2007. Årsvirkningen av dette er en reduksjon på 45 mill. kroner på kap. 551 post 60. Halvårsvirkningen er en reduksjon på 22,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.2.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere disse områdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til regional utvikling med 150 mill. kroner, og øke bevilgningen til veier med et betydelig høyere beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener Regjeringen bidrar til å fragmentere ansvarsforholdene og oppgavefordelingen ved at flere statlige aktører prioriterer stedsutvikling som programpost, men med svært lite penger. Dette medlem mener regional utvikling primært skal ligge til kommuner og fylkene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2008, hvor det kuttes i satsing på småsamfunn og stedsutvikling med 45 mill. kroner på kap. 552 post 72. Halvårsvikningen er en reduksjon på 22,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

7.3.1 Post 60 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre millioner kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt. Disse medlemmer vil prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene. Disse medlemmer stemte derfor mot Regjeringens forslag om å lovfeste kommunenes plikt til å tilby frukt og grønt til elevene. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave for skolene å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å legge forholdene til rette for at elever kan innta et godt måltid i løpet av skoledagen. Men disse medlemmer mener det fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for maten som spises på skolen.

Disse medlemmer foreslår derfor å kutte hele bevilgningen på 90,8 mill. kroner til frukt og grønt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 5 uketimer. Dette medlem mener dette er feil prioritering og mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på flere lærere. Dette medlem er imot å innføre en heldagsskole, og vil derfor sette ned bevilgningen med det beløpet som er satt av til dette formålet. Samtidig vil dette medlem omprioritere 200 mill. kroner til å ansette 400 flere lærere i skolen, og foreslår derfor en samlet reduksjon av bevilgningen til kap. 571 post 60 med 70 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet, 1.–4. trinn, med fem timer à 60 minutter i uken f.o.m. høsten 2008. Dette medlem mener at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer ikke er løsningen på utfordringene i skolen. Etter dette medlems mening gir det liten mening i å utvide skoledagen all den tid vi reelt sett kommer til å mangle en stor andel lærere i tiden som kommer.

Dette medlem registrerer videre at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler rapporterer om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen. Dette medlem mener at man heller burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere, enn å innføre en frukt- og grøntordning på nåværende tidspunkt.

Dette medlem går imot å prioritere en timetallsutvidelse på barnetrinnet og frukt- og grøntordningen for ungdomstrinnet på nåværende tidspunkt. Dette vil gi en samlet innsparing på 360,8 mill. kroner (fordelt på ulike poster) som i sin helhet omdisponeres for å styrke lærerrekrutteringen og lærerkompetansen, samt universitets- og høyskolesektoren.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.3.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Samandrag

Skredutsatte områder i Storfjorden skal overvåkes. Staten finansierer 10 mill. kroner av utgiftene knyttet til dette over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å finansiere deler av dette foreslås det en reduksjon i bevilgningene over Landbruks- og matdepartementets, Miljøverndepartementets, Justis- og politidepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter på til sammen 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under departementene.

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.3.3 Post 65 (Ny) Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak for en skinnende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri. Disse medlemmer mener at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene i landet, og viser i den sammenheng til det enorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt i revidert. Disse medlemmer vil derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1,6 mrd. kroner i form av øremerkede midler. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester. For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldreomsorg, vil disse medlemmer foreslå at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie og omsorgssektoren. Det bør særlig skje ved at det knyttes krav om å bedre legedekningen i sykehjemmene, da dekningen de fleste steder er for lav. Disse medlemmer viser videre til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave stillingsbrøker for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene, og dermed redusere omfanget av ufrivillig deltid, vil tilbudet og kvaliteten i eldreomsorgen bedres.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 600 mill. kroner, tilsvarende en økning på 1 600 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.3.4 Post 66 (Ny) Styrking av grunnopplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren ikke er dokumentert. Disse medlemmer mener primært at grunnopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass, mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnopplæring og bedre kvalitet i opplæringen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 600 mill. kroner, tilsvarende en økning på 600 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

7.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det foreslått at staten ikke lenger skulle ha ansvar for drift av ferjesambandet Svolvær–Skutvik. Det ble forutsatt at Nordland fylkeskommune skulle kompenseres med 10 mill. kroner over innbyggertilskuddet for merutgifter som fylkeskommunen ville få i denne forbindelse. Bevilgningen på kap. 1320, post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester over Samferdselsdepartementets budsjett ble nedjustert med tilsvarende beløp.

Ved behandlingen av statsbudsjettet gikk Stortinget inn for at et driftsopplegg for sambandet Svolvær–Skutvik skulle videreføres. I tråd med Regjeringens forslag ble det imidlertid overført 10 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om å videreføre et driftsopplegg for sambandet Svolvær–Skutvik, foreslås det å tilbakeføre 10 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets til Samferdselsdepartementets budsjett. Bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1320 post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at fylkeskommunane må setjast betre i stand til å sikre eit godt kollektivtilbod. Fleirtalet vil derfor auke rammeoverføringa til fylkeskommunane kap. 572 post 60 med 100 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa. Med dette blir delar av den veksten som er varsla for neste år, forskotert, jf. Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 (2007–2008)).

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre samlet sett styrker kollektivsatsingen med 175 mill. kroner. Disse medlemmer satser 125 mill. kroner for å kompensere for høyere bensin- og dieselpriser, fordelt på 100 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk og 25 mill. kroner som direkte tilskudd. I tillegg øker Høyre satsingen på jernbane med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener fylkeskommunene er i stand til å effektivisere sin drift, og foreslår å redusere bevilgningen til fylkeskommunene med 125 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i påpekningen av behovet for å styrke kollektivtransporten, og mener at den beste måten å gjøre dette på er å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk, jf. forslag under kap. 1330 post 60 under Samferdselsdepartementets område.

Komiteens medlem fra Venstre ser det som positivt at regjeringspartiene prioriterer å rette opp noe av Regjeringens manglende vilje til nødvendig kollektivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbudsjett 2008, men viser til at regjeringspartiene i utgangspunktet forskutterer eller binder opp bruk av frie midler som fylkeskommunene er lovet fra neste år. Dersom det hadde vært en reell vilje til stede for å gjøre et varig løft for kollektivtrafikken, burde regjeringspartiene støttet dette medlems forslag til 100 mill. kroner ekstra til incentivordningen for kollektivtransport i byene, kap. 1330 post 60, og 100 mill. kroner til en egen kompensasjonsordning for høye drivstoffpriser, kap. 1330 post 61, begge over Samferdselsdepartementets budsjett.

Dette medlem utfordrer Regjeringen og regjeringspartiene til å være med på en slik satsing og oppfølging av klimaforliket når det gjelder statsbudsjettet for 2009.

7.4.2 Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter i og for seg ulike tiltak som kan gjøre det lettere både for menn og kvinner å delta i lokalpolitikken, ikke minst gjelder det tiltak som gjør at kommunestyrene kan være mer mangfoldige og avspeile kommunens innbyggere på en noenlunde representativ måte. Disse medlemmer mener imidlertid at det er de ulike kommuner som best vet hvordan ulike ordninger kan tilrettelegges for sine egne folkevalgte, og ser ikke behovet for å bevilge statlige midler til ordninger som for eksempel "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen prioriterer å bruke penger til kommuner som etablerer ulike prøveordninger, som barnevakt, hushjelp, kurs mv., for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener dette er tiltak som de enkelte kommunestyrer selv må diskutere og prioritere. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen til dette formålet med 4,3 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere flinke folk til lokalpolitikken er å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende, og at tidsbruken oppleves som fornuftig og forenelig med den enkeltes øvrige forpliktelser. Disse medlemmer mener videre at utmåling av støtte til kommunene må basere seg på mest mulig oppdaterte tall. Disse medlemmer vil derfor redusere støtten bevilget under Skjønnstilskuddet til de kommuner som påvirkes av nye oppdaterte tall når det gjelder befolkningsnedgang, med 50 mill. kroner. Reduksjonen kan dermed skje uten nedgang i tjenestetilbudet lokalt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.4.3 Post 67 (Ny) Sitteplasser til alle barn i skolebusser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport Dokument nr. 8:28 (2007-2008), hvor det pekes på at behovet for å sikre barn og ungdom i skolebuss er meget stort. Disse medlemmer viser til den tilslutning Stortinget ga til sikring av skolebarn og mener midler til dette må stilles til rådighet umiddelbart fremfor å vente på ytterligere rapporter. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner til fremskynding av sitteplasser til alle barn i skolebusser, over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.5 Kap. 580 Bostøtte

7.5.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Samandrag

Fra 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak om bostøtte, mot tidligere tertiale vedtak. Månedlige vedtak innebærer at nye bostøttemottakere kommer raskere inn i ordningen, mens mottakere som ikke lenger er berettiget til støtte faller raskere ut av ordningen. Mange kommuner hadde inngått såkalte transportavtaler med Husbanken. Transportavtaler innebærer at bostøtten, av ulike årsaker, utbetales (transporteres) direkte til kommunen og ikke til mottaker. Årsaken til dette er at kommunene forskutterte bostøtten til mottakere som var berettiget til støtte med inntil 3 måneder. Kommunene fikk refundert forskuttert beløp av Husbanken i etterkant. Etter omlegging til månedlige vedtak får ikke kommunene lenger refundert evt. forskuttert beløp for mottakerne som faller ut av ordningen. Etterslep av bostøtteutbetalinger som følge av allerede inngåtte transportavtaler vil fases ut over flere år. Omfang av etterslepet er beregnet til totalt om lag 111 mill. kroner, hvorav 33 mill. kroner i 2008. For at kommunene ikke skal lide et utilsiktet tap som følge av omleggingen, foreslås det at kommunene får refundert de forskutterte midlene i henhold til avtaler som var inngått før 1. september 2007.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 580, post 70 Bostøtte økes med 33 mill. kroner, fra 2 437,4 mill. kroner til 2 470,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at alle skal ha rett til egen bolig. Det store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet, vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk, er derfor egen bolig av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Boligmarkedet har fortsatt en høy inngangspris. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosialboliger – til tross for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna sosialboliger.

Det er på dette grunnlag behov for å prioritere flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til økt bostøtte for vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener bolig er et av fundamentene i velferdspolitikken. I fattigdomspolitikken fremstår boligtiltak som et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe folk ut av fattigdom. For at boligtiltak skal nå flere av dem som har behov for det, er det nødvendig med en gjennomgripende modernisering av boligtiltakene, og da særlig ordningene for bostøtte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hvert år gjennomførte betydelige forbedringer i ordningen. I en situasjon der man siden 2005 har dratt inn 160 mrd. kroner mer i skatteinntekter bør det derfor være rom for å prioritere at en forbedring av bostøtteordningene også skal fortsette. Bostøtten er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig. Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fremmet av Bent Høie og Martin Engeset om å modernisere og forbedre bostøtteordningen. Disse medlemmer mener bostøtten må forbedres og foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at bostøtte er et målrettet virkemiddel i arbeidet mot innenlandsk fattigdom, og peker på at forbedringer av bostøtteregelverket var en viktig del av handlingsplanen mot fattigdom som regjeringen Bondevik II la fram og gjennomførte, og som sittende Regjering har valgt å videreføre og forsterke. Det er fortsatt betydelig rom for forbedringer av bostøtteregelverket, både gjennom å utvide personkretsen for ordningen og tilpasse den bedre til eksisterende brukergruppers reelle behov. Dette understrekes sterkt ikke minst i en nylig fremlagt rapport fra Norsk Institutt for By- og regionforskning, som anbefaler en betydelig oppjustering av bostøtten. Dette medlem har merket seg at kommunalministeren har sagt at dette vil bli lagt til grunn for arbeidet med statsbudsjettet 2009. Dette medlem vil i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge inn 50 mill. kroner til forbedringer av bostøtten, et beløp som kan anvendes til ta bort funksjonskrav til boligen for personer som har offentlig inntektssikring som eneste inntekt. Samtidig understreker dette medlem at selv om dette vil være en positiv forbedring av regelverket, er det behov for en mer gjennomgående endring av bostøtteregelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive merknader overfor og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre Husbankens retningslinjer for bostøtte fra og med 1. juli 2008 slik at funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fjernes."

"Stortinget ber Regjeringen drøfte og legge fram forslag om forbedringer i bostøtteregelverket som sikrer at dette blir et bedre og mer målrettet tiltak mot fattigdom, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

7.6.1 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Samandrag

Regjeringen ønsker å øke innsatsen i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. En av utfordringene er å skaffe gode boligløsninger. For å stimulere kommunene til større aktivitet i bostedsløshetsarbeidet, foreslås det at Husbanken i særlige tilfeller og etter gitte kriterier skal kunne fravike kravet om gjennomsnitt tilskuddsutmåling på 20 pst. Tilskuddsutmålingen skal ikke overstige 40 pst. Dette skal kun gjelde for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, f. eks. bostedsløse, rusmisbrukere mv., og skal ikke være en generell heving av satsene. Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende ramme på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

7.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

7.7.1 Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Disse medlemmer viser til at 414 kommuner har søkt om rentekompensasjonsordning fra 2002 til våren 2007. Samtlige fylkeskommuner har søkt om rentekompensasjon. Til sammen er 1 420 prosjekter fordelt på 1 130 skoler. Ordningen har vært populær, og den viser tydelig at det er viktig å ha et fortsatt fokus på det behovet for rehabilitering og bygging av nye skolebygg som finnes i kommunene/fylkeskommunene. Disse medlemmer mener på den bakgrunn at rentekompensasjonsordningen bør forsterkes, heller enn å avvikles, slik Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen. Dette medlem mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen ikke vil satse videre på de svært vellykkede rentefrie utlånsordningene til oppussing av kirkebygg og skolebygg. Dette medlem foreslår derfor å videreføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 500 mill. kroner og rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 250 mill. kroner.

Til rentesubsidier som følge av økt investeringsramme på kap. 582 post 60 foreslår dette medlem å bevilge ekstra 15,2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.7.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som helt uforståelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på å pusse opp forfalne kirkebygg og at de har foreslått å avvikle rentekompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 582 post 60, og mener at rentekompensasjonsordningen også bør utvides for kirkebygg. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknaden under kap. 582 post 60, og foreslår å øke bevilgningen under kap. 582 post 61 med 6 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

7.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På posten bevilges bl.a. utgifter knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett. Økt aktivitet som følge av at flere foretak har kommet inn i ordningen og økt oppfølgning av foretak som er inne i ordningen, har ført til økt bevilgningsbehov på posten. Ordningen er selvfinansierende. Økningen i driftsutgifter skal dekkes inn av høyere gebyrinntekter, jf. omtale under kap. 3587 post 4 Gebyrer.

Bevilgningen på kap. 587 post 1 Driftsutgifter foreslås økt med 4,5 mill. kroner, fra 39,8 mill. kroner til 44,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

7.9.1 Post 4 Gebyrer, sentralgodkjenning foretak

Samandrag

Gebyrer dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, jf. omtale under kap. 587 post 1 Driftsutgifter.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 3587, post 4 Gebyrer økes med 4,5 mill. kroner, fra 15,8 mill. kroner til 20,3 mill. kroner, jf. 587 post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.10 Kap. 2412 Den norske stats husbank

7.10.1 Post 72 Rentestøtte

Samandrag

Posten omfatter lån til utleieformål som er gitt med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987–1994, og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente. På posten legges det også til inntekter i form av forsinkelsesrenter. Saldert budsjett for 2008 er 17 mill. kroner. På bakgrunn av endrede anslag for avvikling av disse lånene foreslås det at bevilgningen økes med 2 mill. kroner, fra 17 mill. kroner til 19 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.10.2 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av lån og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vedtatt en bevilgning på 11 012 mill. kroner. Husbanken hadde i 2007 et mindreforbruk på lånerammen på om lag 2 mrd. kroner som følge av et svært godt finansmarked i 2007. Mindreforbruket i 2007 fører til lavere utbetalinger i 2008. Posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 389 mill. kroner, fra 11 012 mill. kroner til 10 623 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS

7.11.1 Post 90 (Ny) Aksjekapital

Samandrag

Styret i Kommunalbanken AS har anmodet eierne om en styrking av bankens egenkapital med 200 mill. kroner i 2008.

Kommunalbanken skal bidra til konkurranse i markedet for utlån til kommunesektoren, og på den måten bidra til lavest mulige finansieringskostnader i kommunal sektor. Samtidig skal banken gi avkastning til eierne av innskutt kapital. Banken eies av staten med 80 pst. og KLP Forsikring med 20 pst.

Kommunalbanken har hatt sterk vekst i utlån til kommunesektoren de senere årene. Årsaken er dels økt etterspørsel etter lån, dels at banken har økt sin markedsandel. Den sterke utlånsveksten har ført til en reduksjon i bankens kjernekapitaldekning. Per 31. mars 2008 er bankens kjernekapitaldekning anslått til 5,8 pst. Styret i Kommunalbanken har hatt som målsetning at kjernekapitaldekningen bør ligge på minst 6 pst. Dette har vært i tråd med Kredittilsynet anbefalte minstenivå for kjernekapitaldekning under det forrige kapitaldekningsreglementet (Basel I).

Fra 2007 har det nye kapitaldekningsreglementet (Basel II) med endrede forventninger til minimum kapitalisering gradvis blitt innført for norske finansinstitusjoner. En kjernekapitaldekning på 6 pst. er i henhold til dette ikke lenger tilfredsstillende for en institusjon av Kommunalbanken størrelse og kompleksitet.

Dersom Kommunalbanken skal kunne tilby lån framover, dvs. ha fortsatt utlånsvekst, er banken avhengig av styrking av egenkapitalen. Uten styrking av egenkapitalen vil konkurransen i utlånsmarkedet for kommunesektoren kunne bli svekket på kort sikt. Det er grunn til å forvente fortsatt høy låneetterspørsel fra kommunesektoren.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at staten bidrar til en styrking av bankens egenkapital med 160 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på kap. 2427 post 90 på 132,5 mill. kroner. Samtidig foreslås det at staten avstår fra utbytte fra Kommunalbanken i 2008 på 27,5 mill. kroner, jf. forslag under kap. 5616 post 85 Aksjeutbytte.

Det er en forutsetning for forslaget om kapitaløkning at KLP Forsikring bidrar i tråd med sin eierandel, dvs. med 40 mill. kroner. Samlet vil egenkapitalen da bli styrket med 200 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennom tilførsel av kapital som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også styrket Kommunalbankens egenkapital i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og at disse medlemmer gikk imot dette. Disse medlemmer mener at det ikke er noen selvfølge at Kommunalbanken skal tilføres ekstra kapital som følge av endrede krav til kjernekapitaldekning, og mener tvert imot at dette tilsier at dagens utlånsvekst i Kommunalbanken ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om å bevilge 90,0 mill. kroner til styrket egenkapital i Kommunalbanken under kap. 2427 post 90, og vil også gå imot at aksjeutbyttet fra Kommunalbanken reduseres fra 27,5 mill. kroner til null under kap. 5616 post 85.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en bevilgning på 42,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

7.12 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

7.12.1 Post 85 Aksjeutbytte

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 2427, post 90 Aksjekapital. Det foreslås at staten avstår fra utbytte i 2008 på 27,5 mill. kroner. Posten foreslås redusert med 27,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere posten til kroner 0 i 2008, og viser til disse medlemmers merknader til kap. 2427 post 90.

7.13 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

7.13.1 Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Samandrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å bevilge inntil 250 mill. kroner i 2007 som forskudd på rammetilskudd for 2008 til kommunene. Regnskapet for 2007 viser at det ble utbetalt 53,316 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommuner. Utbetalte forskudd i 2007 skal tilbakeføres til staten i 2008. Det foreslås en bevilgning på 53,316 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank

7.14.1 Post 90 Avdrag

Samandrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte i henhold til prinsippet om bruttobudsjettering. Som følge av reduserte anslag for ordinære avdrag foreslås det at bevilgningen på kap. 5312, post 90 Avdrag reduseres med 225 mill. kroner, fra 9 369 mill. kroner til 9 144 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.15 Kap. 5615 Renter fra Den norske stats husbank

7.15.1 Post 80 Renter

Samandrag

Posten omfatter mottatte renter fra Husbankens lånekunder og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vedtatt en bevilgning på 4 758 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 45 mill. kroner, fra 4 758 mill. kroner til 4 713 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.16 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

7.16.1 Frivillig endring av kommunestrukturen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet "Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som mener dagens struktur er et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing vil dissemedlemmer foreslå å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2008 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."