Det foreslås å styrke enkelte funksjoner i Olje- og
energidepartementet. Dette knytter seg spesielt til fornybar energi,
klima, arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene
og karbonfangst og -lagring generelt. Klimaforliket vil også kreve økt
oppfølging fra Olje- og energidepartementet og underliggende virksomheter.
På denne bakgrunn foreslås det å øke Olje- og energidepartementets
driftsbudsjett med 5 mill. kroner i 2008. Økningen skal dekke en
styrking av Olje- og energidepartementet med rundt 6 årsverk, herunder
økte driftsutgifter og nødvendige ombygginger.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner, fra om lag 123,1 mill. kroner til 128,1 mill.
kroner i 2008. Økningen foreslås delvis inndekket gjennom en reduksjon
av bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner
for å dekke inn økte driftsutgifter under Olje- og energidepartementet.
Bevilgningen foreslås redusert fra 33,1 mill. kroner til 31,1 mill.
kroner i 2008. Det legges opp til at utgifter til sjøfuglprogrammet,
SEAPOP, på 2,4 mill. kroner fra og med 2008 dekkes innenfor bevilgningen
til Norges forskningsråd over kap. 1830 post 50.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Oljedirektoratet gjennomfører seismiske undersøkelser
utenfor Lofoten og Vesterålen. Seismikkinnsamlingen er en oppfølging
av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine
miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), hvor
det ble identifisert kunnskapshull blant annet om geologien i områdene
Nordland VII og Troms II. Resultatene av Oljedirektoratets undersøkelser
skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag før oppdateringen av forvaltningsplanen
i 2010. Oljedirektoratet har gjennomført deler av undersøkelsene
sommeren 2007, og i henhold til forvaltningsplanen skal resten av
programmet bli gjennomført i 2008 og 2009.
Områdene utenfor Vesterålen og Lofoten har stor
fiskerimessig betydning. På grunn av de spesielle forholdene i området,
med intensive fiskerier og svært smal sokkel, er det blitt stilt spørsmål
ved om det i dette området er mulig å ha seismiske undersøkelser
uten at lokale fiskerier vil påvirkes negativt. På denne bakgrunn
er det blitt satt frem til vurdering et forslag om å innføre en
kompensasjons-/frikjøpsordning for berørte områder.
Spørsmålet om Oljedirektoratets seismikkinnsamling
og forholdet til fiskeriene ble tatt opp i brev fra Stortinget 12. juni
2007, og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen svarte 20. juni
2007:
"Jeg har i den senere tid registrert at det fra fiskerihold
er uttrykt bekymring for de negative virkningene Oljedirektoratets
seismikkinnsamling kan få for lokale fiskere i området. Til tross for
at det allerede finnes et system hvor fiskere kan søke om erstatning,
ønsker jeg på bakgrunn av disse reaksjonene å foreta en gjennomgang
av de konsekvensene seismikkinnsamlingen vil medføre for berørte
fiskere i disse spesielt viktige områdene for fiskerivirksomheten.
Som
en del av en slik gjennomgang vil jeg vurdere om det er behov for
å kompensere fiskere som lider et økonomisk tap som følge av seismikkinnsamlingen.
Resultatene av en slik gjennomgang skal være klare før neste års innsamling
av seismikk."
En arbeidsgruppe bestående av Olje- og energidepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet,
Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har vurdert spørsmålet.
Arbeidsgruppen så det som viktig at fiskerne får dekket eventuelle
økonomiske tap. Arbeidsgruppen har gjennomgått og drøftet et forslag
til en mulig kompensasjons-/frikjøpsordning som var fremsatt til
vurdering. Forslaget innebærer at fiskerne blir betalt for å holde
seg borte fra områdene i perioden hvor Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger
pågår.
Forslaget om en kompensasjons-/frikjøpsordning
tok utgangspunkt i at seismikkinnsamlingene kunne gjennomføres i
løpet av en seksukersperiode på den tiden av året når fiskeriaktiviteten
er på det laveste. Arbeidsgruppens gjennomgang av Oljedirektoratets
seismikkinnsamling i 2008 viser imidlertid at det er behov for betydelig
lengre tid for å gjennomføre innsamlingen. En sentral forutsetning
for forslaget er dermed vesentlig endret. En kompensasjons-/frikjøpsordning
vil videre være en prinsipielt ny ordning som vil kreve mye ressurser,
både av de som omfattes av en slik ny ordning og de som skal administrere
ordningen. En slik ny ordning vil også medføre krevende avgrensningsspørsmål.
Basert på en samlet vurdering har arbeidsgruppen enstemmig kommet
til at den ikke vil foreslå at det innføres en ny kompensasjons-/frikjøpsordning for
Oljedirektoratets planlagte seismikkinnsamlinger i Nordland VII
og Troms II.
Arbeidsgruppen har vurdert eksisterende erstatningsordning
og ser det som mer tjenlig å bygge videre på denne. Gruppen foreslår
en del forbedringer av ordningen, herunder at det utarbeides et skjema
som gjør det enklere for fiskerne å fremme krav om erstatning, at
det informeres bedre om ordningen, og at saksbehandlingstiden reduseres.
Det er allerede satt i gang tiltak for å følge
opp disse forslagene. Et skjema for fremming av krav er under utarbeidelse
og planlegges ferdigstilt innen oppstart av årets innsamling. Tiltak
for å informere om erstatningsordningen er også igangsatt i samarbeid
med organisasjonene.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
endringen til etterretning, men ber Regjeringen følge situasjonen
nøye i forhold til endringer i situasjonen i månedene fremover. Disse
medlemmer vil samtidig påpeke en stor skuffelse over Regjeringens
uryddige og konfliktskapende håndtering av seismikkinnsamlingen
i Lofoten og Vesterålen.
Disse medlemmer vil påpeke at
politiske myndigheter skal skape forutsigbarhet, lage klare spilleregler
og selv opptrer ryddig. Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen
om Forvaltningsplanen fikk Regjeringen akkurat de fullmakter fra
Stortinget som de etterspurte. Regjeringen har således hatt rundt
2,5 år på seg til å forberede og legge til rette for en konfliktfri innhenting
av seismikk. Med så god planleggingstid mener disse medlemmer det
burde være helt unødvendig å ende opp med et høyt konfliktnivå i
en så sensitiv sak. Som myndighet har Regjeringen og Oljedirektoratet
et spesielt ansvar for å vise at oljevirksomhet og fiskeri kan leve
side om side.
Disse medlemmer mener Regjeringens
styring av seismikkvirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen skaper
unødvendige konflikter og bidrar derved aktivt til å øke motstanden
mot oljevirksomhet Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet,
allerede under behandlingen av forvaltningsplanen i 2006, understreket
at seismikkskyting måtte legges til de minst konfliktfylte tidspunktene.
Da forvaltningsplanen ble behandlet i juni 2006, advarte Fremskrittspartiet i
innstillingen om at "seismikkskyting på fiskefelt før og under de
årlige fiskeperioder på feltet kan representere en interessekonflikt
mellom fiskeri- og oljenæringen. I tillegg fremmet en samlet opposisjon
forslag om at Regjeringen burde opprette et samarbeidsorgan der
OLF og Fiskarlaget sammen med andre aktører bestemmer når og hvor
det er formålstjenlig at seismikkskyting og lete-/prøveboring skal
finne sted. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene.
Disse medlemmer mener Regjeringens
behandling av seismikkvirksomheten viser at Regjeringen ikke er
kapabel til å tilrettelegge for et fredelig samspill mellom olje-,
fisk- og miljøinteresser.
Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet opprettet september
2007 en felles arbeidsgruppe for å gjennomgå en rekke problemstilinger
knyttet til saksflyt og rammeverk når det gjelder seismiske innsamlinger
på norsk sokkel. Gruppen la frem en rapport med forslag til tiltak
1. april 2008. Den foreslår blant annet styrket oppfølging av seismisk
datainnsamling fra myndighetshold. Videre forslås det at selve seismikkaktiviteten får
en mer fastlagt ramme ved at plikten til å melde en undersøkelse
utvides og suppleres med en bestemmelse om at Oljedirektoratet fastsetter område
og tid for gjennomføring av den enkelte undersøkelse. Det foreslås
videre tiltak som vil gjøre det lettere for fiskere å få rede på
i hvilke områder og hvor lenge seismiske undersøkelser skal foregå,
blant annet gjennom et søkesystem på Oljedirektoratets nettsider.
Direktoratene foreslår også kursing av de fiskerikyndige, som er
om bord på seismikkfartøyene og fungerer som bindeledd mellom det
seismiske fartøyet og fiskeflåten, for å styrke deres rolle og kompetanse.
Det pågår nå prosesser med å følge opp tiltakene i
rapporten. Oppfølging av disse tiltakene vil medføre økte administrative
kostnader for Oljedirektoratet, jf. omtale nedenfor under post 1.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Det vises til omtale innledningsvis under kap. 1810
Oljedirektoratet. Økt aktivitet og interessemotsetninger mellom
fiskeri- og seismikkaktivitet om arealbruk på sokkelen tilsier at
det er behov for å styrke Oljedirektoratets oppfølging av undersøkelsesaktivitet
generelt og seismisk datainnsamling spesielt. For å følge opp arbeidsgruppens
forslag til tiltak på en hensiktsmessig og effektiv måte foreslås
det å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 2 mill. kroner.
Økningen skal gi rom for å styrke Oljedirektoratet med om lag 2
årsverk og økte driftsutgifter til å gjennomføre nødvendige tiltak.
I 2008 blir både 20. konsesjonsrunde og tildeling i
forhåndsdefinerte områder, TFO 2008, utlyst. Tildelinger forventes
i 2009. Det foreslås å øke bevilgningen knyttet til behandling av
undersøkelses- og utvinningstillatelser med 6,5 mill. kroner i 2008.
Utgiftsøkningen har sammenheng med høyere aktivitetsnivå enn tidligere
budsjettert. Økningen knytter seg blant annet til innleie av eksterne
konsulenter for å avlaste Oljedirektoratets eget personell i arbeidet
med utvinnings- og produksjonstillatelser. Økte driftsutgifter på 6,5
mill. kroner dekkes inn gjennom tilsvarende økte gebyrinntekter,
jf. forslag under kap. 4810 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1810 Oljedirektoratet,
post 1 Driftsutgifter økt med 8,5 mill. kroner, fra 190,2 mill.
kroner til 198,7 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre går imot forslaget om 2 nye årsverk til seismisk
datainnsamling i direktoratet, og vil videre ytterligere trappe
ned satsingen på dette området, jf. også forslag under post 21. Disse
medlemmer foreslår derfor å sette ned bevilgningen til direktoratet
med 4 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 4 500 000 |
| | fra kr 190 200 000
til kr 194 700 000" | |
I 2008 er det avsatt 50 mill. kroner til kartlegging av
norsk kontinentalsokkel i Antarktis. Som følge av at Oljedirektoratet
har fått tilgang til forskningsfartøyet F/F G.O. Sars i to uker
for å gjennomføre sine undersøkelser, er det oppnådd vesentlig innsparinger
knyttet til dette kartleggingsprosjektet. Fartøyet gjennomfører
et lengre tokt i Antarktis i forbindelse med Det Internasjonale
Polaråret i regi av blant annet Havforskningsinstituttet.
Utgiftene ved Oljedirektoratets undersøkelser
er som følge av dette blitt langt lavere. Oljedirektoratet opplyser
at utgiftene totalt sett beløper seg til 6,5 mill. kroner, fordelt
på leie av skip, tilleggsinvesteringer på skipet og bearbeidelse og
tolkning av data. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
redusert med 43,5 mill. kroner, fra 250,2 mill. kroner til 206,7
mill. kroner i 2008.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at dette medlem er motstander av
seismiske undersøkelser på kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og
Vesterålen, på grunn av disse områdenes unike verdi som gyteområde,
og derav også store verdi for fiskeriene. Dette medlem vil
stoppe disse aktivitetene for resten av 2008, men vil ikke foreslå
større kutt i bevilgningene enn det som kan være faktisk gjennomførbart.
På bakgrunn av bevilgningens totale størrelse, mener dette medlem at
en reduksjon på 35 mill. kroner er forsvarlig og gjennomførbart,
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, nedsettes med | 78 500 000 |
| | fra kr 250 200 000
til kr 171 700 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg det store konfliktnivået knyttet til oljeleting gjennom
seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette
medlem viser til at det er sterke protester fra både fiskeriorganisasjonene
og miljøbevegelsen knyttet til disse undersøkelsene. Dette
medlem mener konfliktnivået er av en slik karakter at de seismiske
undersøkelsene bør stanses. Dette medlem vil på denne
bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen til seismiske undersøkelser med
118,7 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
den store grad av usikkerhet som nå har oppstått når det gjelder Regjeringens
politikk knyttet til oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Dette
bildet understrekes av at Sosialistisk Venstrepartis medlem av Stortingets
energi- og miljøkomité, Inga Marte Thorkildsen, i disse dager er
i Lofoten for å bygge folkelig allianse mot oljeutvinning i dette området
ut fra den erkjennelse av at det er helt nødvendig for å skape et
press mot regjeringspartner Arbeiderpartiet. Dette medlem tar
til etterretning at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslagkraft
i Regjeringen synes å være minimal på energi- og miljøområdet slik
at faren for oljeleting i Lofoten og Vesterålen vil pågå for fullt uten
nødvendig konsekvensutredning.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med umiddelbar virkning
stoppe alle seismiske undersøkelser i de sårbare havområdene i Nordland
VII og Troms II inntil alle konsekvenser av petroleumsaktivitet i
disse områdene er kartlagt."
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 162 200 000 |
| | fra kr 250 200 000
til kr 88 000 000" | |
Økte utgifter i forbindelse med behandling av undersøkelses-
og utvinningstillatelser under kap. 1810 post 1 øker beregningsgrunnlaget
for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette
foreslås det å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner, fra 9,5 mill.
kroner til 16 mill. kroner, jf. kap. 1810 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Styrking og effektivisering av Norges vassdrags- og
energidirektorats konsesjonsbehandling gjennom flere år har gitt
kortere effektiv behandlingstid pr. sak og flere konsesjonsvedtak
pr. år. Tilfanget av nye søknader er likevel større enn antall konsesjonsvedtak.
I tillegg til det økende omfanget av søknader, øker også kompleksiteten,
samordningsbehovet og behovet for å vurdere avbøtende tiltak. For
å dempe sakenes konfliktnivå stilles det høye krav til prosess,
informasjon, likebehandling og forutsigbarhet. Dette er ressurskrevende.
Flere år med lave investeringer i informasjons- og
kommunikasjonsteknologi medfører behov for opprusting på dette området.
Tilfredsstillende infrastruktur og verktøy er en forutsetning for
effektiv konsesjonsbehandling og tilfredsstillende driftssikkerhet.
Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner
som skal gå til å styrke kapasiteten innen konsesjonsbehandling
med 10 stillinger og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Det økte antallet konsesjonsavgjørelser for
små vannkraftverk krever rask oppfølging fra tilsynssiden vedrørende
godkjennelse av detaljplaner og anleggstilsyn. For å hindre at det
oppstår et forsinkende ledd i arbeidet med produksjon av ny fornybar
kraft, er det behov for en rask kapasitetsøkning på saksbehandlingssiden
i Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er også behov for styrking
av arbeidet med dam- og miljøtilsynet i 2008.
Til disse formål foreslås det å øke bevilgningen med
3,5 mill. kroner. Økte utgifter inndekkes med tilsvarende økte gebyrinntekter,
jf. forslag under kap. 4820 post 1.
Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 13,5 mill.
kroner, fra 290,7 mill. kroner til 304,2 mill. kroner i 2008. Økningen
knytter seg til økte ressurser til konsesjonsbehandling, informasjons- og
kommunikasjonsteknologi og tilsyns- og beredskapsvirksomhet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter styrkingen av saksbehandlingskapasiteten
i NVE. Disse medlemmer mener dette burde skje parallelt med
en oppmykning av konsesjonsreglene for enkelte typer kraftverk,
slik at saksbehandlingen kunne gå raskere og smidigere. Dette gjelder blant
annet mindre kraftverk. I tillegg burde veldig små kraftprosjekt
i større grad delegeres til kommunene, hvor NVE i stedet skal fungere som
en ankeinstans.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den lange saksbehandlingstiden for
konsesjoner i NVE, og vil foreslå å øke bevilgningen til direktoratet
med 6,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 290 700 000
til kr 310 700 000" | |
Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig
overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng
foreslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke
inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen
over kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Sikrings-
og miljøtiltak i vassdrag med 0,5 mill. kroner, fra 79 mill. kroner
til 78,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Økte utgifter i forbindelse med tilsyns- og
beredskapsvirksomheten under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget
for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås
det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner, fra 38,6 mill. kroner
til 42,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Høsten 2006 la Regjeringen opp til å innføre
en ny støtteordning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld. nr.
11 (2006–2007). Etter planen skulle ordningen settes i verk fra
1. januar 2008. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007)
Norsk klimapolitikk ble det enighet om at Norge skulle gjenoppta
forhandlingene med Sverige om et felles sertifikatmarked for fornybar
elektrisitet. I påvente av at det skal bli etablert et felles sertifikatmarked
ble det lagt opp til at dagens ordning som er notifisert til ESA
skulle videreføres og styrkes gjennom å åpne for høyere støttenivå
for å utløse nye prosjekter. Dette innebærer at den planlagte støtteordningen
for fornybar elektrisitet ikke trer i kraft som planlagt og at Enova
SF viderefører en forbedret investeringstøtteordning for vindkraft.
Det var lagt opp til at om lag en tredel av
Enovas samlede rammer over tid skulle gå til støtteordningen for
fornybar elektrisitet, mens resterende to tredeler skulle gå til
Enovas øvrige virksomhet innenfor energiomlegging, jf. St.meld.
nr. 11 (2006–2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon
fra fornybare energikilder. I St.prp. nr 1 (2007–2008) er det lagt
opp til at 630 mill. kroner av Enovas samlede rammer skal benyttes
til støtteordningen for fornybar elektrisitet i 2008.
Når en forbedret investeringsstøtteordning skal videreføres
legges det opp til å fjerne bindingen om at en tredel av Enovas
samlede rammer skal gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet,
og fristille midlene som bevilges over statsbudsjettet slik at de
kan disponeres til investeringsstøtte. Det foreslås at hoveddelen
av bevilgningen over statsbudsjettet benyttes til energiomlegging
innenfor de overordnede målene som er lagt for virksomheten til
Energifondet. Enovas mål om å bidra til totalt 3 TWh vindkraft pr.
år innen 2010 vil være førende for prioriteringen av investeringsstøtte
til vindkraft. Samtidig har Enova flere overordnede mål som sikrer en
bred satsing på alle områder innen energiomlegging. Det er fastsatt
et samlet mål på 12 TWh pr. år økt vindkraft, fornybar varme og
energieffektivisering i 2010 i forhold til 2001, hvorav et eget
mål på totalt 4 TWh pr. år økt bruk av fornybar varme.
Videre foreslås det omdisponert 31 mill. kroner av
bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger,
jf. kap. 1825 post 70. Bevilgningen under posten foreslås også redusert
med 1 mill. kroner knyttet til reduserte renteinntekter fra Grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering, jf. kap. 4825 post
80.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1825 Omlegging
av energibruk og -produksjon, post 50 Overføring til Energifondet
redusert med 32 mill. kroner, fra 631 mill. kroner til 599 mill. kroner.
I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten for 2008 redusert med 40 mill.
kroner fra 400 mill. kroner til 360 mill. kroner, jf. forslag til
romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 4 under
Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I under Kapittel 21 Tilråding
frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg Regjeringens foreslåtte endringer, men stiller seg tvilende
til effektene. Disse medlemmer mener det er viktig
å satse på fornybar energi som et ledd i å bedre kraftbalansen i
Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
ved en rekke anledninger har foreslått at Regjeringen legger frem
en helhetlig energimelding til Stortinget, uten at så har skjedd. Disse
medlemmer viser til Regjeringens investeringsstøtteordning
for vindkraft, og konstaterer at dette er det tredje støttesystemet for
vindkraft som skisseres under denne Regjeringens styre. Med et årlig
systemskifte finner disse medlemmer det ikke overraskende
at de fleste kraftprosjekter blir lagt på is inntil videre. Disse
medlemmer vil videre ta avstand fra at det politiske målet
om 3TWH vindkraft skal innfris "koste hva det koste vil", slik ENOVA
har antydet. Disse medlemmer er derfor bekymret for
at skattebetalernes penger ikke disponeres på en slik måte at nasjonen
får mest mulig energi for en lavest mulig kostnad, men kun disponeres
slik at dagens regjering håper de omsider kan skryte av å ha innfridd
et første mål i energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare energikilder.
Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial, landet har et
av Europas største uutnyttede potensial for bioenergi, og vi har
fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge
ut. Disse medlemmer er derfor svært positive til
å utløse mer kraftproduksjon i Norge basert på fornybare energikilder.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon utløses
av markedet, men allikevel representerer et system basert på såkalte
grønne sertifikater en svært viktig strategi for å nå målet om økt
kraftproduksjon i Norge de neste årene.
Disse medlemmer er kritiske til
den tafatte, famlende og lite målrettede strategi vi har sett fra Regjeringen
siden den tiltrådte når det gjelder å legge til rette for økte investeringer
i fornybar energiproduksjon. De siste årene har støtteordningene
for fornybar energi blitt endret en rekke ganger.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 vraket forhandlingene
med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater, og varslet
at den ville fremme en nasjonal støtteordning for elektrisitetsproduksjon
basert på fornybare energikilder som skulle være "minst like god"
som det grønne sertifikater ville ha vært. Disse medlemmer viser
til at denne støtteordningen ble presentert av Olje- og energidepartementet
5. oktober, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas rammer skulle
brukes til en feed-in ordning for elektrisitet basert på fornybare
energikilder. Støtteordningen ble også presentert for Stortinget
i St.meld. nr. 11 (2006–2007). Disse medlemmer merket
seg at til tross for at Regjeringen beskrev denne støtteordningen
som en "en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges bestrebelser
på å fremme miljøvennlige energiløsninger", ble den mottatt med
stor skuffelse blant aktørene. En rekke prosjekter for ny elektrisitetsproduksjon
basert på fornybare energikilder ble utsatt eller besluttet ikke
iverksatt. Disse medlemmer peker her blant annet
på at nær 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter ble varslet lagt
på is fordi Regjeringens støtteordning var for dårlig.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen nå har erkjent at den forslåtte feed-in-ordningen
var for dårlig, og at den i St.meld. nr. 2 (2007–2008) varsler at
den har besluttet å ikke iverksette ordningen. Disse medlemmer slutter
seg til dette. Disse medlemmer peker imidlertid på
at de hyppige og kraftige endringene i de foreslåtte endringene
for fornybar energi har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Disse
medlemmer mener i den forbindelse at det var særlig uheldig
at Regjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlingene med
Sverige om grønne sertifikater, etter at et samlet Storting kort
tid i forveien hadde gitt sin tilslutning til en slik støtteordning
for produksjon av elektrisitet basert på fornybare energikilder.
Disse medlemmer viser til klimaforliket
mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) der det slås fast at "Partene
er enige om at Norge skal gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne
sertifikater." Disse medlemmer viser til at dette
er i tråd med en rekke forslag fra dagens opposisjonspartier, senest fremmet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-Innst.
S. nr. 9 (2007–2008).
Disse medlemmer mener en ordning
med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig
kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem
enn det vi ser i Norge i dag. Det var derfor nødvendig at Regjeringen
gjenopptok forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning.
I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene
for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.
Disse medlemmer viser til klimaforliket,
jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) mellom regjeringspartiene og Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter:
"Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat
om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen
for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over
tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge
i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville
gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig
ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten."
Disse medlemmer imøteser en orientering
for Stortinget om en slik omlegging av støtteordningen i tråd med
klimaforliket dersom det skulle vise seg at det ikke lykkes å komme
frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, slik
mye tyder på. Disse medlemmer viser her til Verdens
Gang 23. mai 2008, der olje- og energiminister Åslaug Haga uttaler
at det ikke vil være mulig å få på plass et grønt sertifikatmarked
sammen med Sverige før fornybar direktivet er vedtatt i EU, trolig
i april 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at det i en overgangsordning der det er
behov for en nasjonal støtteordning før et felles norsk-svensk grønt
sertifikatmarked er på plass er behov for å styrke de nasjonale
støtteordningene for fornybar energi. Disse medlemmer er
derfor kritiske til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008)
foreslår å redusere bevilgningene til omlegging av energibruk og
-produksjon med 32 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke kap. 1825, post 50 Omlegging av energibruk og -produksjon, overføring
til Energifondet med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til
Energifondet, nedsettes med | 7 000 000 |
| | fra kr 631 000 000
til kr 624 000 000" | |
Enova SF forvalter en tilskuddsordning for elektrisitetssparing
i husholdninger, jf. St.prp. nr. 82 (2005–2006) Tiltak for å begrense
elektrisitetsbruken i husholdninger. Tilskuddsordningen omfatter
pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemer og varmepumper
unntatt luft-til-luft-varmepumper. Ordningen bidrar til at modne
teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag
ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene.
Enova SF forvalter ordningen som et eget oppdrag som ikke inngår
i Energifondet. Støtteordningen ble opprinnelig opprettet med en ramme
på 46 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 25 mill. kroner i
2006, jf. St.prp. nr. 22 (2006–2007). Frem til nå har Enova SF mottatt om
lag 22 750 søknader.
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøvennlige
oppvarmingsløsninger og strømsparing i husholdningene gjennom en
bevilgning til støtteordningen for husholdninger på 31 mill. kroner
og en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner for 2008, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Sammen med overførte midler fra 2007 vil Enova
SF disponere til sammen om lag 100 mill. kroner i støtte til husholdninger
i 2008. Tilskuddsordningen til husholdninger er klaget inn for ESA,
og ordningen må vurderes i lys av ESAs vedtak som ventes våren 2009.
Enova SF benytter den generelle svartjenesten som
finansieres over Energifondet til også å besvare spørsmål omkring
tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger.
Det foreslås bevilget 31 mill. kroner under
kap. 1825 post 70. Bevilgningen foreslås dekket inn gjennom en tilsvarende
reduksjon under kap. 1825 post 50. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt
på 40 mill. kroner, tilsvarende foreslått reduksjon av tilsagnsfullmakten
knyttet til kap. 1825 post 50.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 4 under Kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nyttig å stimulere husholdningene til å bruke energien mer
effektivt. Det er bra for den enkelte husholdning men det øker også
forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Disse medlemmer har
imidlertid flere ganger uttrykt skepsis for kortvarige, smale og
skiftende støtteordninger ovenfor husholdningene. Disse medlemmer mener
det må være mer fornuftig å bruke skattesystemet til å fremme den
samme stimulansen ovenfor husholdningene. En forutsetning for et
effektivt system må være teknologinøytralitet, slik at den enkelte
husholdning selv kan avgjøre hva som er beste teknologi og energikilde/-bærer
fremfor å få et sterkt begrenset utvalg basert på politiske ønsker. Disse
medlemmer viser blant annet til at dagens støtteordninger
i liten grad tar hensyn til energipotensialet fra solen.
Disse medlemmer vil derfor ikke
øke bevilgningene til Regjeringens opplegg, men ber i stedet Regjeringen
om å fremlegge en egen sak for Stortinget om skatte- og avgiftsstimulerende, teknologinøytrale
ordninger for å øke energieffektiviteten og energifleksibiliteten
i husholdningene. Dette kan for eksempel omfatte redusert merverdiavgift
for slike løsninger eller muligheter for å avskrive investeringer
på skatten.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
bruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere til økt energisparing
og energifleksibilitet i husholdninger og næringsliv."
Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner,
fra 431 mill. kroner til 430 mill. kroner. Endringen har sammenheng
med at innskuddet i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
ble foretatt første virkedag i 2007. Dette reduserer renteinntektene
noe som følge av at det ikke beregnes renter for de to første dagene
i 2007.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I klimaforliket ble partene enige om at satsingen på
forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og -lagring skal økes med totalt 70 mill. kroner i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2008.
Etter anbefaling fra Norges forskningsråd foreslås
50 mill. kroner avsatt til å opprette forskningssentre på prioriterte
områder innenfor fornybar energi og CO2-håndtering.
I slike sentre vil utvalgte forskningsmiljøer gå sammen, geografisk
eller virtuelt, om en satsing på teknologi innen bestemte temaer.
Støtten til et senter tildeles på basis av søknadsrunder, og omfanget
av støtte avhenger av senterets profil. Det legges opp til å gi
støtte til 5–7 sentre. I første runde vil midler til forprosjekter
utlyses, mens utvelgelse av selve sentrene vil kunne skje mot slutten
av 2008. I tillegg til 50 mill. kroner over Olje- og energidepartementets
budsjett foreslås 15 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett og 5 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett
til forskning og utvikling innen fornybare energikilder. Det vises
også til omtale under Kunnskapsdepartementet.
Bevilgningen til Norges forskningsråd over Olje-
og energidepartementets budsjett foreslås økt med 50 mill. kroner,
fra 438,5 mill. kroner til 488,5 mill. kroner for 2008.
Det vises videre til omtale under kap. 1831
Miljøvennlig gassteknologi, post 50 Overføring til fond for CLIMIT.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
CLIMIT er Norges forskningsråd og Gassnovas felles
program for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering
av teknologier for gasskraft med fangst og lagring av CO2. Programmet er begrenset til gasskraft
med CO2-håndtering, mens det er CO2-utslipp fra kullkraftverk som er den
største utfordringen internasjonalt. For norske potensielle leverandører av
fangstanlegg for CO2 vil markedet internasjonalt
vesentlig være knyttet til kullkraft.
For å ta hensyn til dette, vil CLIMIT bli utvidet til
å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt, ikke bare gasskraft.
Med en utvidelse av virkeområdet for CLIMIT legges det til rette
for økt markedspotensial for norsk teknologi, i tillegg til at norske
teknologimiljøer vil kunne delta i flere prosjekter internasjonalt
knyttet til CO2-håndtering.
Utvidelsen av virkeområdet for CLIMIT vil ikke ha
noen konsekvenser for finansiering og administrasjon av programmet.
Endringen vil bli notifisert til ESA.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Regjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjonskriterier
for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction
and Installation) for bygging av et fangstanlegg for CO2 ved gasskraftverket på Kårstø. Disse
kriteriene ble i desember 2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt.
Det ble åpnet for at leverandører med teknologi av ulik modenhetsgrad
skulle få mulighet til å prekvalifisere seg for konkurransen om
EPCI-kontrakten for bygging av CO2-fangstanlegget.
Gassnova SF fikk i januar 2008 i oppdrag å forvalte
statens interesser knyttet til fullskala CO2-fangst
på Kårstø. På bakgrunn av kriteriene for prekvalifisering og søknader
fra interesserte leverandører, har Gassnova SF valgt ut fire leverandører
som ble kvalifisert til videre deltakelse i konkurransen om kontrakt
for bygging av fangstanlegget. I samarbeid med disse interessentene
skal Gassnova SF i løpet av 2008 foreta omfattende og grundige forberedende studier
av blant annet tekniske og økonomiske forhold. Dette arbeidet vil
bidra til å fremskaffe mer kunnskap om når de forskjellige teknologileverandørene
vil kunne være i stand til å levere CO2-fangstanlegget,
og hvordan selskapene teknologisk og økonomisk mener dette kan gjøres.
Basert på denne prosessen skal Gassnova SF etter planen legge frem
grunnlag for investeringsbeslutning for Olje- og energidepartementet høsten
2009. Kvalifiseringsprosessen ble redegjort for i forbindelse med
kunngjøringen av kriterier for prekvalifisering, og foregår i henhold til
normale industrielle standarder og prosedyrer og i tråd med regelverk
for offentlige anskaffelser. Det legges til grunn gjennomføring
av ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsdokumenter
før en investeringsbeslutning legges frem for Stortinget.
Basert på rapport av desember 2006 fra Norges vassdrags-
og energidirektorat om CO2-håndtering
på Kårstø ble det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) anslått et samlet
budsjettbehov for planleggingsfasen på 330 mill. kroner. Kvalifikasjonskriteriene,
som ble kunngjort i desember 2007, anslås å bidra til økte planleggingsutgifter
med om lag 102 mill. kroner, hvorav om lag 81 mill. kroner knytter
seg til 2008. Videre har Gassnova SF fulgt opp rapporten fra Norges
vassdrags- og energidirektorat i det pågående planleggingsarbeidet,
og har blant annet prisjustert anslaget for planleggingskostnader.
I tillegg er alle kostnadselementene i planleggingsfasen tillagt
merverdiavgift.
Til planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Kårstø i 2008 budsjetteres
det nå med om lag 357 mill. kroner, hvorav 285 mill. kroner knytter
seg til bevilgningen for 2008 og 72 mill. kroner er overførte midler
fra 2007. På den bakgrunn økes budsjettet til CO2-fangst
på Kårstø med 120 mill. kroner, fra 165 mill. kroner til 285 mill.
kroner.
Samarbeidsavtalen mellom partene som planlegger
testsenteret for CO2-fangst på Mongstad
regulerer planlegging og forberedelser av prosjektet, og vil løpe
fram til investeringsbeslutningen for testsenteret i 2008, jf. St.prp.
nr. 1 (2007–2008). På bakgrunn av gjennomført arbeid, ble det etter
fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 besluttet at det er nødvendig
å bruke tid og ressurser frem til fjerde kvartal i år for å sikre
et godt grunnlag for investeringsbeslutning.
Det fremkommer av samarbeidspartnernes arbeid
med planlegging og kvalitetssikring av testanlegget for CO2-fangst at kostnadene i planleggingsfasen
vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunktet i juni 2007 og
ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008. Planleggingen anslås
å ha et samlet kostnadsomfang på om lag 260 mill. kroner. Partene
er enige om at StatoilHydro skal forskuttere planleggingsutgifter anslått
til om lag 120 mill. kroner fram til investeringstidspunktet. De
forskutterte planleggingsutgiftene vil bli belastet partene som
beslutter å delta i byggingen og driften av anlegget.
Samarbeidspartnerne i arbeidet med testanlegg for
CO2-fangst på Mongstad er så langt blitt
fakturert eksklusiv merverdiavgift. Partnerne må ta sin andel av
merverdiavgiften med i egen avgiftsbehandling. Det foreslås derfor
en egen avsetning på 30 mill. kroner for mulig merverdiavgift knyttet
til statens deltakelse i planleggingsarbeidet for testsenteret på
Mongstad. Det må imidlertid vurderes nærmere om staten skal belastes
merverdiavgift for disse kostnadene.
Blant annet som følge av revidert fremdriftsplan for
investeringsbeslutning, er budsjettbehovet for 2008 lavere enn foreløpig
anslått i St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn budsjetteres det
nå med inntil 150 mill. kroner for statens engasjement i testsenteret
på Mongstad i 2008, hvorav inntil 85 mill. kroner knytter seg til
bevilgningen for 2008 og 65 mill. kroner er overførte midler fra
2007. På den bakgrunn reduseres budsjettet til testsenteret på Mongstad
med 315 mill. kroner, fra 400 mill. kroner til 85 mill. kroner.
I henhold til gjennomføringsavtalen om CO2-håndtering på Mongstad av oktober 2006,
har staten ansvar for etablering av en transport- og lagringsløsning
for 100 000 tonn CO2 pr. år fra testsenteret.
Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat
har kartlagt forskjellige transport- og lagringsløsninger.
Videre har Gassco på vegne av staten fulgt opp arbeidet
med etablering av en transport- og lagringsløsning for CO2 fra testsenteret for CO2-fangst
på Mongstad. Flere alternativer har vært vurdert, både ulike mulige
lagringssteder, og transport gjennom rør eller med skip. Basert
på dette arbeidet, er kostnadene knyttet til en midlertidig skipsløsning
for transport- og lagring av CO2 fra
testsenteret på Mongstad til Melkøya anslått til om lag 3 mrd. kroner.
Regjeringen besluttet etter fremleggelsen av statsbudsjettet for
2008 å avslutte arbeidet med en midlertidig skipsløsning for transport-
og lagring av CO2 fra testsenteret på
Mongstad. Som avbøtende tiltak legges det opp til å kjøpe utslippskvoter
for et årlig utslipp tilsvarende 100 000 tonn CO2 i
perioden testsenteret er i virksomhet.
Arbeidet med transport- og lagringsløsninger knyttet
til fullskala CO2-håndtering pågår som planlagt.
Fremdriftsplanen for planleggingsarbeidet med transport- og lagringsløsninger
for CO2 fra Kårstø og Mongstad er nærmere
samordnet med planleggingsarbeidet for CO2-fangst
på Kårstø. Dette for å sikre at det legges til rette for valg av
de best egnede løsningene for transport og lagring av CO2, og for at slike løsninger skal stå
klare ved oppstart av fullskalaanlegg for CO2-fangst.
Endringene medfører redusert budsjettbehov for 2008, blant annet
ved at utgifter til forprosjektering flyttes til 2009. Gassnova
arbeider med å utrede alternative løsninger for lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad. I 2008 vil det
bli foretatt seismiske undersøkelser, gjennomføring og tolking av
seismiske undersøkelser og studier av lagrenes egnethet.
Det budsjetteres nå med om lag 220 mill. kroner knyttet
til arbeidet med transport og lagring av CO2 fra
Kårstø og Mongstad i 2008, hvorav 180 mill. kroner knytter seg til
bevilgningen for 2008 og 40 mill. kroner knytter seg til overførte
midler fra 2007. På denne bakgrunn reduseres budsjettet til transport
og lagring med 190 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til 180 mill.
kroner.
Olje- energidepartementet har behov for ulik
ekstern bistand i arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene,
hovedsakelig knyttet til juridisk bistand, bistand knyttet til anskaffelser,
økonomisk analyse og lignende. Det budsjetteres med 6,5 mill. kroner
til Olje- og energidepartementets behov for ekstern bistand i 2008.
På bakgrunn av ovennevnte, samt fornyet gjennomgang
av budsjettbehovet for 2008, foreslås bevilgningen under kap. 1833
CO2-håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter
redusert med 378,5 mill. kroner, fra 935 mill. kroner til 556,5 mill.
kroner. Totalt disponibelt budsjett for 2008 inkludert overførte
midler fra 2007 utgjør om lag 734,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen nok en gang kutter på bevilgningene til CO2-rensing, og derved reverserer sine egne
overambisiøse løfter fra forrige høst. Dette skjedde også i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer mener
dette reflekterer Regjeringens manglende realisme i arbeidet med
CO2-rensing.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har støttet arbeidet med CO2-rensing
på Mongstad, og står selvsagt fast ved det. Disse medlemmer vil
derimot gjenta Fremskrittspartiets kritikk mot prosjektet på Kårstø,
som ved realisering vil fremstå som et pengesluk og med liten praktisk
nytte. Disse medlemmer viser også til at gasskraftverket
på Kårstø for tiden ikke er produksjon, og at valget av Kårstø som sted
for CO2-rensing fremstår som svært dårlig.
Disse medlemmer vil derfor kutte
bevilgningen til CO2-rensing på Kårstø
i sin helhet, og viser til Fremskrittspartiets uttrykte ønsker om
at man lager en helhetlig tilnærming til CO2-håndteringsarbeidet,
hvor disse midlene på sikt i stedet kunne vært bruk. Disse
medlemmer viser derfor til interpellasjon i Stortinget 7. desember 2007
fra Ketil Solvik-Olsen om å sikre at norsk teknologi blir sentral
i CO2-teknologiprosjektene på Mongstad
og Kårstø, samt interpellasjon i Stortinget 6. mars 2007 fra Ketil
Solvik-Olsen om å stoppe CO2-rensingsprosjektet
på Kårstø, og se det i en helhetlig sammenheng med CO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil sette ned bevilgningen til ekstern bistand
med 6,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, nedsettes med | 385 000 000 |
| | fra kr 935 000 000
til kr 550 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen begrunner reduksjonen
i bevilgningene til arbeidet med CO2-håndtering
med at arbeidet er forsinket. Disse medlemmer er
skuffet over dette og er bekymret over at det til stadighet er utsettelser
av viktige prosjekter innen CO2-rensing,
slik som for eksempel rensingen av gasskraftverket på Kårstø som
etter planen skulle vært ferdigstilt til neste år. Skal vi få nå
de klimamålene vi har satt oss er det viktig å holde trykket oppe
i arbeidet med CO2-rensing. Disse
medlemmer forventer derfor at Regjeringen innretter seg
slik at det er mulig å øke innsatsen i forbindelse med budsjettet
for 2009.
Behovet for midler til samarbeidsaktiviteter
internasjonalt har blitt langt tydeligere etter at St.prp. nr. 1
(2007–2008) ble lagt fram. Det er økende interesse for norsk deltakelse
og tilstedeværelse i ulike sammenhenger, herunder stor etterspørsel
etter erfaringsoverføring basert på Norges arbeid og erfaringer
på området. I egenskap av Norges profil innen CO2-håndtering
og arbeidet med de norske CO2-håndteringsprosjektene,
inviteres Norge til å arrangere og medfinansiere seminarer og konferanser.
Oppsøkende virksomhet, informasjonsspredning og fremvisning av det
arbeidet som foregår i Norge, er viktig for å fremme CO2-håndtering internasjonalt.
Det foreslås derfor bevilget 10 mill. kroner
til arbeidet med CO2-håndtering internasjonalt
i 2008 over Olje- og energidepartementets budsjett.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I henhold til gjennomføringsavtalen mellom Statoil
og staten av oktober 2006, omtalt i St.prp. nr. 49 (2006–2007) om
samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad,
kan staten (eller den staten utpeker) invitere andre selskaper som
medeiere i testsenteret for CO2-fangst.
Dette vil kunne redusere statens andel tilsvarende. Videre er det
en målsetting for Regjeringen at satsingen på Mongstad skal bidra
til bred anvendelse av teknologier for fangst og lagring av CO2. Flere industrielle aktører på Mongstad
vil kunne bidra til større sannsynlighet for at denne målsettingen kan
nås. Prosessen knyttet til å rekruttere nye parter vil medføre økte
driftsutgifter.
Videre følger det av gjennomføringsavtalen om samarbeid
om CO2-håndtering på Mongstad at Statoil
skal utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 på Mongstad ("masterplan"), og at staten
(eller den staten utpeker) og StatoilHydro i 2009 skal utarbeide
en avtale for gjennomføring av steg 2. Det er viktig at staten sikrer informasjon
og innsikt gjennom oppfølging av det pågående arbeidet med masterplanen.
Gassnova SF gis i oppgave å følge opp StatoilHydros arbeide med
en masterplan.
Det er bevilget 60 mill. kroner til administrasjon av
Gassnova SF for 2008 inklusiv merverdiavgift. Økte utgifter knyttet
til ovennevnte oppgaver motvirkes av at takten i bemanningsøkningen
har vært lavere enn forutsatt. Samlet gir dette grunnlag for å redusere driftsbudsjettet
med 1,5 mill. kroner, fra 60 mill. kroner til 58,5 mill. kroner
for 2008. Det skjer en gradvis oppbygging av bemanningen i 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Kap./post/underpost | Saldert budsjett 2008 | Forslag til ny bevilgning for 2008 | Endring |
Kap.
2440 | | | |
30 | Investeringer | 25 100 | 23 900 | -1 200 |
50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond | 1 200 | 1 841 | 641 |
Sum kap. 2440 | 26 300 | 25 741 | 559 |
Kap.
5440 | | | |
24.1 | Driftsinntekter | 159 300 | 187 100 | 27 800 |
24.2 | Driftsutgifter | -29 100 | -35 200 | -6 100 |
24.3 | Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 | -3 300 | -1 300 |
24.4 | Avskrivninger | -16 800 | -15 800 | 1 000 |
24.5 | Renter av statens kapital | -6 600 | -6 400 | 200 |
24 | Driftsresultat | 104 800 | 126 400 | 21 600 |
30 | Avskrivninger | 16 800 | 15 800 | -1 000 |
80 | Renter av statens kapital | 6 600 | 6 400 | -200 |
Sum kap. 5440 | 128 200 | 148 600 | 20 400 |
Kontantstrømmen
til SDØE: | | | |
Innbetalinger | 159 300 | 187 100 | 27 800 |
Utbetalinger | 57 400 | 64 241 | 6 841 |
Netto kontantstrøm
fra SDØE | 101 900 | 122 859 | 20 959 |
Anslagene for investeringer under kap. 2440 post
30 er redusert med 1 200 mill. kroner, fra 25 100 mill. kroner til
23 900 mill. kroner. Dette kommer som et resultat av oppdaterte
estimater for hele porteføljen. Avvikling av prosjekt for Troll
videreutvikling fører til en reduksjon på 1 200 mill. kroner og
reduserte anslag for Gassled fører til en reduksjon på 1 400 mill
kroner. Videre er det reduserte investeringer på Snorre og Troll
Gass på til sammen 600 mill. kroner. Reduksjonene i investeringsanslaget
for 2008 er delvis motvirket av økte investeringer på 600 mill.
kroner i en ny rørledning i tilknytning til Energiverk Mongstad
og 500 mill. kroner i forbindelse med boreaktivitet på Norne. Videre
er det i nytt anslag en rekke økte investeringer som følge av generelt
høy aktivitet og et høyt kostnadspress i industrien.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond
under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 200 mill. kroner til 1 500
mill. kroner for 2008. Videre foreslås bevilgningen økt med 341 mill.
kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk
premiebesparelse for 2007. Samlet innebærer ovennevnte en økning på
641 mill. kroner.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er økt med 27 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra
159 300 mill. kroner til 187 100 mill. kroner. Endringen skyldes
i hovedsak økte olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget
for 2008 er nå på 500 kroner pr. fat sammenliknet med 360 kroner
pr. fat i saldert budsjett. Effektene av de økte prisanslagene motvirkes
i noen grad av en reduksjon i solgt volum.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med 6 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra
29 100 mill. kroner til 35 200 mill. kroner. Utgifter knyttet til
drift av anlegg forventes å øke med om lag 2 800 mill. kroner som
skyldes en generell kostnadsøkning som følge av høy aktivitet i
industrien og et høyt press i arbeidsmarkedet. I tillegg er det
i oppdatert budsjett inkludert økte kostnader på Kristin-feltet,
en seismikkstudie på Troll Gass samt økte kostnadsestimater for
riggleie ved brønnvedlikehold. Utgifter til kjøp av gass for videresalg
er økt med om lag 3 400 mill. kroner. Netto tariffutgifter er redusert
med 300 mill. kroner. Resterende økning knytter seg i hovedsak til
økte fjerningsutgifter.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er økt med 1 300 mill. kroner, fra 2 000
mill. kroner til 3 300 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere
forventet leteaktivitet, samt høyere utgifter for leie av rigger.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post
30 Avskrivninger er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 16 800
mill. kroner til 15 800 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak
lavere salg enn tidligere forutsatt.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post
80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra
6 600 mill. kroner til 6 400 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig
oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes
med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader.
Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk
kostnad uten kontantstrømeffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Driftsresultat
er økt med 21 600 mill. kroner, fra 104 800 mill. kroner til 126 400
mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 101 900 mill.
kroner til 122 859 mill. kroner, en økning på 20 959 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Snøhvit er det første anlegget for flytende
naturgass (LNG) i Norge og den første gassutbyggingen i Barentshavet.
Etter en fem år lang byggefase kunne gassen 21. august
2007 for første gang strømme fra feltene og inn i Melkøya-anlegget,
og innkjøring og verifikasjon av de forskjellige delprosessene kunne
starte. Første produksjon av LNG til tank ble registrert 13. september
2007 etter om lag tre uker innkjøring. Første LNG-skip forlot Melkøya
med last 20. oktober 2007.
I innkjøringsperioden, som var stipulert til
rundt 10 måneder, var det forventet at en måtte stenge ned anlegget
i kortere eller lengre perioder for justering av prosessen og nødvendige
reparasjoner. Ifølge StatoilHydro har oppstarten og innkjøringen
av anleggene gitt selskapet større utfordringer enn forventet.
I brev av 21. januar 2008 fra olje- og energiministeren
til Stortinget ble utfordringene ved Snøhvit-anlegget tatt opp.
Produksjon fra anlegget i 2008 blir mindre enn forventet på grunn
av lav pålitelighet av utstyr og manglende prosesskapasitet som
gjør at anlegget produserer med redusert kapasitet inntil det er
gjennomført utskifting av utstyr. Disse arbeidene er planlagt gjennomført
i revisjonsstansen mai–juli 2008 og høsten 2009.
Anlegget til havs har ifølge StatoilHydro fungert tilfredsstillende,
og det har vist seg mulig å opprettholde stabil brønnstrøm selv
med reduserte strømningsrater.
CO2-injeksjonssystemet
ble satt i ordinær drift 22. april 2008. CO2 som
følger med brønnstrømmen fra reservoarene til land renses fra gassen
i anlegget og pumpes tilbake for lagring i undergrunnen ute på feltet.
En lekkasje i en sjøvannsvarmeveksler 9. november
2007 medførte at anlegget måtte stenges ned for en lengre periode.
Produksjonen ble startet opp igjen 25. januar 2008 etter gjennomført
reparasjon. En ny lekkasje, denne gang i en annen varmeveksler,
førte til en ny stans 19. mars 2008. Produksjonen ble gjenopptatt 12. april
2008 etter omfattende reparasjoner og inspeksjoner av alle berørte
varmevekslere.
Oppstartsproblemene høsten 2007 førte til store ekstraordinære
utslipp av CO2 og sot. Utslippene er
nå betydelig redusert som følge av forbedrede oppstartsprosedyrer
og andre tiltak for å begrense utslipp.
8. mai 2008 startet en omfattende planlagt revisjonsstans
på Melkøya. I denne revisjonsstansen vil en foruten å gjennomføre
nødvendige tester, inspeksjoner og reparasjoner, også gjøre en rekke
modifikasjoner for å gjøre anlegget mer pålitelig. I tillegg vil
det bli installert måleutstyr for å gjøre selskapet i stand til
å verifisere endringene som må til for å kunne øke kapasiteten i
anlegget. StatoilHydro tar sikte på å avklare endelig omfang av
disse reparasjonene innen utgangen av 2008 slik at dette kan gjennomføres
i 2009.
Oppstartsproblemene på Snøhvit vil medføre økte
kostnader. Revisjonsstansen i 2008 vil bidra til å kartlegge tilstanden
i anlegget og gi grunnlag for ytterligere utbedringer. Sammen med
beslutning om hvilke modifikasjoner som er nødvendig for å øke kapasiteten
i anlegget, er planen at denne kartleggingen vil danne grunnlag
for en oppdatert fremstilling av kostnadene for Snøhvit-utbyggingen
fra operatøren høsten 2008. Fordi årsakene til feilene ikke er avklart,
og feil oppstår nye steder, er det forhold som til nå ikke er kjent
som kan påvirke timeplanen og ha konsekvenser både for kostnader og
produksjonsevne.
Situasjonen på Snøhvit er både uvanlig og alvorlig
fordi det er uklarhet knyttet til årsakene til problemene i anlegget,
og dermed også til omfanget av tiltakene som må gjøres for å rette
opp disse. Olje- og energidepartementet vil holde Stortinget orientert
om utviklingen i Snøhvit LNG.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er bekymret for utviklingen ved Snøhvit LNG. Disse
medlemmer viser til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT
om nærmest ubegrensede utslipp i forbindelse med driftsproblemene
ved anlegget. Disse medlemmer er så langt fornøyd
med SFTs avgjørelse i saken hvor det går frem at man ikke vil imøtekomme
dette. Videre anbefaler SFT at departementet pålegger StatoilHydro
å utrede en tidsplan for CO2-håndtering
av utslippene fra anlegget. Disse medlemmer mener
det er en god start på et viktig arbeid med å rense CO2-utslippene ved anlegget. Disse
medlemmer vil også vise til vedtak fattet av regjeringen
Bondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstillatelsen, skal
være tilrettelagt for CO2-håndtering.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro
å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG."
Garantiprovisjonen for 2008 anslås nå til 2,7 mill.
kroner, en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til anslaget i St.prp.
nr. 1 (2007–2008).
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Statnetts utbytte fastsettes ut fra på konsernets overskudd
etter skatt justert for mer-/mindreinntekter. For 2007 ble utbyttegrunnlaget
på 637 mill. kroner. Justeringen for mer/mindreinntekt etter skatt
utgjør 14 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 er utbyttet fastsatt
til 50 prosent, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn
økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2007 med 35 mill.
kroner, fra 283 mill. kroner til 318 mill. kroner. Endelig vedtak
om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Konsernets overskudd for 2007 ble 44 641 mill. kroner.
Styret i StatoilHydro har bestemt at Statoils utbyttepolitikk skal
videreføres for StatoilHydro. Selskapets ambisjon er å utbetale
et økende ordinært kontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet
har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom
kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden
45–50 pst. av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid
summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller
lavere andel av overskuddet enn 45–50 pst., avhengig av selskapets
vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner,
finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.
På denne bakgrunn har styret i StatoilHydro ASA
foreslått et ordinært utbytte på 4,20 kroner pr. aksje for regnskapsåret
2007, mot 4,00 kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret
2006. I tillegg har StatoilHydro ASAs styre foreslått et ekstraordinært
utbytte på 4,30 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2007, mot 5,12
kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret 2006. Totalt utbytte
blir dermed 8,50 kroner pr. aksje. Anslag for utbytte for 2007 utgjør
61 prosent av overskuddet.
Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets
generalforsamling 20. mai 2008. Den norske stat eier i dag 1 992 959 739
aksjer i StatoilHydro ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i StatoilHydro
ASA beløper seg dermed til om lag 16 940 mill. kroner.
På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra StatoilHydro
ASA for regnskapsåret 2007 med 1 167 mill. kroner, fra 15 773 mill.
kroner til 16 940 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre vil
vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag
en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står
i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet
til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk
meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag
til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk
ulønnsomme.
Dette medlem vil vise til innstilling
fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005).
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet
ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis
anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning
av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering
av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel
Træna, Værøy og Røst. Dette medlem ber Regjeringen
følge dette opp og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond
over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier.
Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring
av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er
en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet
i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk
lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk
ulønnsom.
Dette medlem vil også vise til
at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier
gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet.
Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy,
Røst og Træna.