19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å styrke enkelte funksjoner i Olje- og energidepartementet. Dette knytter seg spesielt til fornybar energi, klima, arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene og karbonfangst og -lagring generelt. Klimaforliket vil også kreve økt oppfølging fra Olje- og energidepartementet og underliggende virksomheter. På denne bakgrunn foreslås det å øke Olje- og energidepartementets driftsbudsjett med 5 mill. kroner i 2008. Økningen skal dekke en styrking av Olje- og energidepartementet med rundt 6 årsverk, herunder økte driftsutgifter og nødvendige ombygginger.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner, fra om lag 123,1 mill. kroner til 128,1 mill. kroner i 2008. Økningen foreslås delvis inndekket gjennom en reduksjon av bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner for å dekke inn økte driftsutgifter under Olje- og energidepartementet. Bevilgningen foreslås redusert fra 33,1 mill. kroner til 31,1 mill. kroner i 2008. Det legges opp til at utgifter til sjøfuglprogrammet, SEAPOP, på 2,4 mill. kroner fra og med 2008 dekkes innenfor bevilgningen til Norges forskningsråd over kap. 1830 post 50.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

19.2.1 Dekning av fiskeres mulige økonomiske tap som følge av Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger i Nordland VII og Troms II

Samandrag

Oljedirektoratet gjennomfører seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Seismikkinnsamlingen er en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), hvor det ble identifisert kunnskapshull blant annet om geologien i områdene Nordland VII og Troms II. Resultatene av Oljedirektoratets undersøkelser skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010. Oljedirektoratet har gjennomført deler av undersøkelsene sommeren 2007, og i henhold til forvaltningsplanen skal resten av programmet bli gjennomført i 2008 og 2009.

Områdene utenfor Vesterålen og Lofoten har stor fiskerimessig betydning. På grunn av de spesielle forholdene i området, med intensive fiskerier og svært smal sokkel, er det blitt stilt spørsmål ved om det i dette området er mulig å ha seismiske undersøkelser uten at lokale fiskerier vil påvirkes negativt. På denne bakgrunn er det blitt satt frem til vurdering et forslag om å innføre en kompensasjons-/frikjøpsordning for berørte områder.

Spørsmålet om Oljedirektoratets seismikkinnsamling og forholdet til fiskeriene ble tatt opp i brev fra Stortinget 12. juni 2007, og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen svarte 20. juni 2007:

"Jeg har i den senere tid registrert at det fra fiskerihold er uttrykt bekymring for de negative virkningene Oljedirektoratets seismikkinnsamling kan få for lokale fiskere i området. Til tross for at det allerede finnes et system hvor fiskere kan søke om erstatning, ønsker jeg på bakgrunn av disse reaksjonene å foreta en gjennomgang av de konsekvensene seismikkinnsamlingen vil medføre for berørte fiskere i disse spesielt viktige områdene for fiskerivirksomheten.

Som en del av en slik gjennomgang vil jeg vurdere om det er behov for å kompensere fiskere som lider et økonomisk tap som følge av seismikkinnsamlingen. Resultatene av en slik gjennomgang skal være klare før neste års innsamling av seismikk."

En arbeidsgruppe bestående av Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har vurdert spørsmålet. Arbeidsgruppen så det som viktig at fiskerne får dekket eventuelle økonomiske tap. Arbeidsgruppen har gjennomgått og drøftet et forslag til en mulig kompensasjons-/frikjøpsordning som var fremsatt til vurdering. Forslaget innebærer at fiskerne blir betalt for å holde seg borte fra områdene i perioden hvor Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger pågår.

Forslaget om en kompensasjons-/frikjøpsordning tok utgangspunkt i at seismikkinnsamlingene kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode på den tiden av året når fiskeriaktiviteten er på det laveste. Arbeidsgruppens gjennomgang av Oljedirektoratets seismikkinnsamling i 2008 viser imidlertid at det er behov for betydelig lengre tid for å gjennomføre innsamlingen. En sentral forutsetning for forslaget er dermed vesentlig endret. En kompensasjons-/frikjøpsordning vil videre være en prinsipielt ny ordning som vil kreve mye ressurser, både av de som omfattes av en slik ny ordning og de som skal administrere ordningen. En slik ny ordning vil også medføre krevende avgrensningsspørsmål. Basert på en samlet vurdering har arbeidsgruppen enstemmig kommet til at den ikke vil foreslå at det innføres en ny kompensasjons-/frikjøpsordning for Oljedirektoratets planlagte seismikkinnsamlinger i Nordland VII og Troms II.

Arbeidsgruppen har vurdert eksisterende erstatningsordning og ser det som mer tjenlig å bygge videre på denne. Gruppen foreslår en del forbedringer av ordningen, herunder at det utarbeides et skjema som gjør det enklere for fiskerne å fremme krav om erstatning, at det informeres bedre om ordningen, og at saksbehandlingstiden reduseres.

Det er allerede satt i gang tiltak for å følge opp disse forslagene. Et skjema for fremming av krav er under utarbeidelse og planlegges ferdigstilt innen oppstart av årets innsamling. Tiltak for å informere om erstatningsordningen er også igangsatt i samarbeid med organisasjonene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar endringen til etterretning, men ber Regjeringen følge situasjonen nøye i forhold til endringer i situasjonen i månedene fremover. Disse medlemmer vil samtidig påpeke en stor skuffelse over Regjeringens uryddige og konfliktskapende håndtering av seismikkinnsamlingen i Lofoten og Vesterålen.

Disse medlemmer vil påpeke at politiske myndigheter skal skape forutsigbarhet, lage klare spilleregler og selv opptrer ryddig. Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om Forvaltningsplanen fikk Regjeringen akkurat de fullmakter fra Stortinget som de etterspurte. Regjeringen har således hatt rundt 2,5 år på seg til å forberede og legge til rette for en konfliktfri innhenting av seismikk. Med så god planleggingstid mener disse medlemmer det burde være helt unødvendig å ende opp med et høyt konfliktnivå i en så sensitiv sak. Som myndighet har Regjeringen og Oljedirektoratet et spesielt ansvar for å vise at oljevirksomhet og fiskeri kan leve side om side.

Disse medlemmer mener Regjeringens styring av seismikkvirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen skaper unødvendige konflikter og bidrar derved aktivt til å øke motstanden mot oljevirksomhet Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, allerede under behandlingen av forvaltningsplanen i 2006, understreket at seismikkskyting måtte legges til de minst konfliktfylte tidspunktene. Da forvaltningsplanen ble behandlet i juni 2006, advarte Fremskrittspartiet i innstillingen om at "seismikkskyting på fiskefelt før og under de årlige fiskeperioder på feltet kan representere en interessekonflikt mellom fiskeri- og oljenæringen. I tillegg fremmet en samlet opposisjon forslag om at Regjeringen burde opprette et samarbeidsorgan der OLF og Fiskarlaget sammen med andre aktører bestemmer når og hvor det er formålstjenlig at seismikkskyting og lete-/prøveboring skal finne sted. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene.

Disse medlemmer mener Regjeringens behandling av seismikkvirksomheten viser at Regjeringen ikke er kapabel til å tilrettelegge for et fredelig samspill mellom olje-, fisk- og miljøinteresser.

19.2.2 Gjennomgang av problemstillinger knyttet til seismiske innsamlinger på norsk sokkel

Samandrag

Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet opprettet september 2007 en felles arbeidsgruppe for å gjennomgå en rekke problemstilinger knyttet til saksflyt og rammeverk når det gjelder seismiske innsamlinger på norsk sokkel. Gruppen la frem en rapport med forslag til tiltak 1. april 2008. Den foreslår blant annet styrket oppfølging av seismisk datainnsamling fra myndighetshold. Videre forslås det at selve seismikkaktiviteten får en mer fastlagt ramme ved at plikten til å melde en undersøkelse utvides og suppleres med en bestemmelse om at Oljedirektoratet fastsetter område og tid for gjennomføring av den enkelte undersøkelse. Det foreslås videre tiltak som vil gjøre det lettere for fiskere å få rede på i hvilke områder og hvor lenge seismiske undersøkelser skal foregå, blant annet gjennom et søkesystem på Oljedirektoratets nettsider. Direktoratene foreslår også kursing av de fiskerikyndige, som er om bord på seismikkfartøyene og fungerer som bindeledd mellom det seismiske fartøyet og fiskeflåten, for å styrke deres rolle og kompetanse.

Det pågår nå prosesser med å følge opp tiltakene i rapporten. Oppfølging av disse tiltakene vil medføre økte administrative kostnader for Oljedirektoratet, jf. omtale nedenfor under post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

19.2.3 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Oppfølging av arealbruk på sokkelen

Det vises til omtale innledningsvis under kap. 1810 Oljedirektoratet. Økt aktivitet og interessemotsetninger mellom fiskeri- og seismikkaktivitet om arealbruk på sokkelen tilsier at det er behov for å styrke Oljedirektoratets oppfølging av undersøkelsesaktivitet generelt og seismisk datainnsamling spesielt. For å følge opp arbeidsgruppens forslag til tiltak på en hensiktsmessig og effektiv måte foreslås det å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 2 mill. kroner. Økningen skal gi rom for å styrke Oljedirektoratet med om lag 2 årsverk og økte driftsutgifter til å gjennomføre nødvendige tiltak.

Behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser

I 2008 blir både 20. konsesjonsrunde og tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO 2008, utlyst. Tildelinger forventes i 2009. Det foreslås å øke bevilgningen knyttet til behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser med 6,5 mill. kroner i 2008. Utgiftsøkningen har sammenheng med høyere aktivitetsnivå enn tidligere budsjettert. Økningen knytter seg blant annet til innleie av eksterne konsulenter for å avlaste Oljedirektoratets eget personell i arbeidet med utvinnings- og produksjonstillatelser. Økte driftsutgifter på 6,5 mill. kroner dekkes inn gjennom tilsvarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap. 4810 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter økt med 8,5 mill. kroner, fra 190,2 mill. kroner til 198,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot forslaget om 2 nye årsverk til seismisk datainnsamling i direktoratet, og vil videre ytterligere trappe ned satsingen på dette området, jf. også forslag under post 21. Disse medlemmer foreslår derfor å sette ned bevilgningen til direktoratet med 4 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

19.2.4 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

I 2008 er det avsatt 50 mill. kroner til kartlegging av norsk kontinentalsokkel i Antarktis. Som følge av at Oljedirektoratet har fått tilgang til forskningsfartøyet F/F G.O. Sars i to uker for å gjennomføre sine undersøkelser, er det oppnådd vesentlig innsparinger knyttet til dette kartleggingsprosjektet. Fartøyet gjennomfører et lengre tokt i Antarktis i forbindelse med Det Internasjonale Polaråret i regi av blant annet Havforskningsinstituttet.

Utgiftene ved Oljedirektoratets undersøkelser er som følge av dette blitt langt lavere. Oljedirektoratet opplyser at utgiftene totalt sett beløper seg til 6,5 mill. kroner, fordelt på leie av skip, tilleggsinvesteringer på skipet og bearbeidelse og tolkning av data. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen redusert med 43,5 mill. kroner, fra 250,2 mill. kroner til 206,7 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem er motstander av seismiske undersøkelser på kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, på grunn av disse områdenes unike verdi som gyteområde, og derav også store verdi for fiskeriene. Dette medlem vil stoppe disse aktivitetene for resten av 2008, men vil ikke foreslå større kutt i bevilgningene enn det som kan være faktisk gjennomførbart. På bakgrunn av bevilgningens totale størrelse, mener dette medlem at en reduksjon på 35 mill. kroner er forsvarlig og gjennomførbart, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det store konfliktnivået knyttet til oljeleting gjennom seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser til at det er sterke protester fra både fiskeriorganisasjonene og miljøbevegelsen knyttet til disse undersøkelsene. Dette medlem mener konfliktnivået er av en slik karakter at de seismiske undersøkelsene bør stanses. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen til seismiske undersøkelser med 118,7 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til den store grad av usikkerhet som nå har oppstått når det gjelder Regjeringens politikk knyttet til oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Dette bildet understrekes av at Sosialistisk Venstrepartis medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, Inga Marte Thorkildsen, i disse dager er i Lofoten for å bygge folkelig allianse mot oljeutvinning i dette området ut fra den erkjennelse av at det er helt nødvendig for å skape et press mot regjeringspartner Arbeiderpartiet. Dette medlem tar til etterretning at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslagkraft i Regjeringen synes å være minimal på energi- og miljøområdet slik at faren for oljeleting i Lofoten og Vesterålen vil pågå for fullt uten nødvendig konsekvensutredning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med umiddelbar virkning stoppe alle seismiske undersøkelser i de sårbare havområdene i Nordland VII og Troms II inntil alle konsekvenser av petroleumsaktivitet i disse områdene er kartlagt."

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

19.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet

19.3.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økte utgifter i forbindelse med behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser under kap. 1810 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner, fra 9,5 mill. kroner til 16 mill. kroner, jf. kap. 1810 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Konsesjonsbehandling

Styrking og effektivisering av Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjonsbehandling gjennom flere år har gitt kortere effektiv behandlingstid pr. sak og flere konsesjonsvedtak pr. år. Tilfanget av nye søknader er likevel større enn antall konsesjonsvedtak. I tillegg til det økende omfanget av søknader, øker også kompleksiteten, samordningsbehovet og behovet for å vurdere avbøtende tiltak. For å dempe sakenes konfliktnivå stilles det høye krav til prosess, informasjon, likebehandling og forutsigbarhet. Dette er ressurskrevende.

Flere år med lave investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi medfører behov for opprusting på dette området. Tilfredsstillende infrastruktur og verktøy er en forutsetning for effektiv konsesjonsbehandling og tilfredsstillende driftssikkerhet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner som skal gå til å styrke kapasiteten innen konsesjonsbehandling med 10 stillinger og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tilsyns- og beredskapsvirksomhet

Det økte antallet konsesjonsavgjørelser for små vannkraftverk krever rask oppfølging fra tilsynssiden vedrørende godkjennelse av detaljplaner og anleggstilsyn. For å hindre at det oppstår et forsinkende ledd i arbeidet med produksjon av ny fornybar kraft, er det behov for en rask kapasitetsøkning på saksbehandlingssiden i Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er også behov for styrking av arbeidet med dam- og miljøtilsynet i 2008.

Til disse formål foreslås det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner. Økte utgifter inndekkes med tilsvarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap. 4820 post 1.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 13,5 mill. kroner, fra 290,7 mill. kroner til 304,2 mill. kroner i 2008. Økningen knytter seg til økte ressurser til konsesjonsbehandling, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tilsyns- og beredskapsvirksomhet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter styrkingen av saksbehandlingskapasiteten i NVE. Disse medlemmer mener dette burde skje parallelt med en oppmykning av konsesjonsreglene for enkelte typer kraftverk, slik at saksbehandlingen kunne gå raskere og smidigere. Dette gjelder blant annet mindre kraftverk. I tillegg burde veldig små kraftprosjekt i større grad delegeres til kommunene, hvor NVE i stedet skal fungere som en ankeinstans.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den lange saksbehandlingstiden for konsesjoner i NVE, og vil foreslå å øke bevilgningen til direktoratet med 6,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

19.4.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Samandrag

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen over kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag med 0,5 mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 78,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.5.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økte utgifter i forbindelse med tilsyns- og beredskapsvirksomheten under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner, fra 38,6 mill. kroner til 42,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.6 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.6.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Samandrag

Høsten 2006 la Regjeringen opp til å innføre en ny støtteordning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007). Etter planen skulle ordningen settes i verk fra 1. januar 2008. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk ble det enighet om at Norge skulle gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. I påvente av at det skal bli etablert et felles sertifikatmarked ble det lagt opp til at dagens ordning som er notifisert til ESA skulle videreføres og styrkes gjennom å åpne for høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter. Dette innebærer at den planlagte støtteordningen for fornybar elektrisitet ikke trer i kraft som planlagt og at Enova SF viderefører en forbedret investeringstøtteordning for vindkraft.

Det var lagt opp til at om lag en tredel av Enovas samlede rammer over tid skulle gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, mens resterende to tredeler skulle gå til Enovas øvrige virksomhet innenfor energiomlegging, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. I St.prp. nr 1 (2007–2008) er det lagt opp til at 630 mill. kroner av Enovas samlede rammer skal benyttes til støtteordningen for fornybar elektrisitet i 2008.

Når en forbedret investeringsstøtteordning skal videreføres legges det opp til å fjerne bindingen om at en tredel av Enovas samlede rammer skal gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, og fristille midlene som bevilges over statsbudsjettet slik at de kan disponeres til investeringsstøtte. Det foreslås at hoveddelen av bevilgningen over statsbudsjettet benyttes til energiomlegging innenfor de overordnede målene som er lagt for virksomheten til Energifondet. Enovas mål om å bidra til totalt 3 TWh vindkraft pr. år innen 2010 vil være førende for prioriteringen av investeringsstøtte til vindkraft. Samtidig har Enova flere overordnede mål som sikrer en bred satsing på alle områder innen energiomlegging. Det er fastsatt et samlet mål på 12 TWh pr. år økt vindkraft, fornybar varme og energieffektivisering i 2010 i forhold til 2001, hvorav et eget mål på totalt 4 TWh pr. år økt bruk av fornybar varme.

Videre foreslås det omdisponert 31 mill. kroner av bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger, jf. kap. 1825 post 70. Bevilgningen under posten foreslås også redusert med 1 mill. kroner knyttet til reduserte renteinntekter fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, jf. kap. 4825 post 80.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1825 Omlegging av energibruk og -produksjon, post 50 Overføring til Energifondet redusert med 32 mill. kroner, fra 631 mill. kroner til 599 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten for 2008 redusert med 40 mill. kroner fra 400 mill. kroner til 360 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg Regjeringens foreslåtte endringer, men stiller seg tvilende til effektene. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på fornybar energi som et ledd i å bedre kraftbalansen i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått at Regjeringen legger frem en helhetlig energimelding til Stortinget, uten at så har skjedd. Disse medlemmer viser til Regjeringens investeringsstøtteordning for vindkraft, og konstaterer at dette er det tredje støttesystemet for vindkraft som skisseres under denne Regjeringens styre. Med et årlig systemskifte finner disse medlemmer det ikke overraskende at de fleste kraftprosjekter blir lagt på is inntil videre. Disse medlemmer vil videre ta avstand fra at det politiske målet om 3TWH vindkraft skal innfris "koste hva det koste vil", slik ENOVA har antydet. Disse medlemmer er derfor bekymret for at skattebetalernes penger ikke disponeres på en slik måte at nasjonen får mest mulig energi for en lavest mulig kostnad, men kun disponeres slik at dagens regjering håper de omsider kan skryte av å ha innfridd et første mål i energipolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare energikilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial, landet har et av Europas største uutnyttede potensial for bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge ut. Disse medlemmer er derfor svært positive til å utløse mer kraftproduksjon i Norge basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon utløses av markedet, men allikevel representerer et system basert på såkalte grønne sertifikater en svært viktig strategi for å nå målet om økt kraftproduksjon i Norge de neste årene.

Disse medlemmer er kritiske til den tafatte, famlende og lite målrettede strategi vi har sett fra Regjeringen siden den tiltrådte når det gjelder å legge til rette for økte investeringer i fornybar energiproduksjon. De siste årene har støtteordningene for fornybar energi blitt endret en rekke ganger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 vraket forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater, og varslet at den ville fremme en nasjonal støtteordning for elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder som skulle være "minst like god" som det grønne sertifikater ville ha vært. Disse medlemmer viser til at denne støtteordningen ble presentert av Olje- og energidepartementet 5. oktober, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas rammer skulle brukes til en feed-in ordning for elektrisitet basert på fornybare energikilder. Støtteordningen ble også presentert for Stortinget i St.meld. nr. 11 (2006–2007). Disse medlemmer merket seg at til tross for at Regjeringen beskrev denne støtteordningen som en "en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges bestrebelser på å fremme miljøvennlige energiløsninger", ble den mottatt med stor skuffelse blant aktørene. En rekke prosjekter for ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder ble utsatt eller besluttet ikke iverksatt. Disse medlemmer peker her blant annet på at nær 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter ble varslet lagt på is fordi Regjeringens støtteordning var for dårlig.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå har erkjent at den forslåtte feed-in-ordningen var for dårlig, og at den i St.meld. nr. 2 (2007–2008) varsler at den har besluttet å ikke iverksette ordningen. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer peker imidlertid på at de hyppige og kraftige endringene i de foreslåtte endringene for fornybar energi har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Disse medlemmer mener i den forbindelse at det var særlig uheldig at Regjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, etter at et samlet Storting kort tid i forveien hadde gitt sin tilslutning til en slik støtteordning for produksjon av elektrisitet basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) der det slås fast at "Partene er enige om at Norge skal gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater." Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med en rekke forslag fra dagens opposisjonspartier, senest fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (2007–2008).

Disse medlemmer mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge i dag. Det var derfor nødvendig at Regjeringen gjenopptok forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.

Disse medlemmer viser til klimaforliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter:

"Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten."

Disse medlemmer imøteser en orientering for Stortinget om en slik omlegging av støtteordningen i tråd med klimaforliket dersom det skulle vise seg at det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, slik mye tyder på. Disse medlemmer viser her til Verdens Gang 23. mai 2008, der olje- og energiminister Åslaug Haga uttaler at det ikke vil være mulig å få på plass et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige før fornybar direktivet er vedtatt i EU, trolig i april 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det i en overgangsordning der det er behov for en nasjonal støtteordning før et felles norsk-svensk grønt sertifikatmarked er på plass er behov for å styrke de nasjonale støtteordningene for fornybar energi. Disse medlemmer er derfor kritiske til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008) foreslår å redusere bevilgningene til omlegging av energibruk og -produksjon med 32 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kap. 1825, post 50 Omlegging av energibruk og -produksjon, overføring til Energifondet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

19.6.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

Samandrag

Enova SF forvalter en tilskuddsordning for elektrisitetssparing i husholdninger, jf. St.prp. nr. 82 (2005–2006) Tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger. Tilskuddsordningen omfatter pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemer og varmepumper unntatt luft-til-luft-varmepumper. Ordningen bidrar til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene. Enova SF forvalter ordningen som et eget oppdrag som ikke inngår i Energifondet. Støtteordningen ble opprinnelig opprettet med en ramme på 46 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 25 mill. kroner i 2006, jf. St.prp. nr. 22 (2006–2007). Frem til nå har Enova SF mottatt om lag 22 750 søknader.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøvennlige oppvarmingsløsninger og strømsparing i husholdningene gjennom en bevilgning til støtteordningen for husholdninger på 31 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner for 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sammen med overførte midler fra 2007 vil Enova SF disponere til sammen om lag 100 mill. kroner i støtte til husholdninger i 2008. Tilskuddsordningen til husholdninger er klaget inn for ESA, og ordningen må vurderes i lys av ESAs vedtak som ventes våren 2009.

Enova SF benytter den generelle svartjenesten som finansieres over Energifondet til også å besvare spørsmål omkring tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger.

Det foreslås bevilget 31 mill. kroner under kap. 1825 post 70. Bevilgningen foreslås dekket inn gjennom en tilsvarende reduksjon under kap. 1825 post 50. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner, tilsvarende foreslått reduksjon av tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 1825 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nyttig å stimulere husholdningene til å bruke energien mer effektivt. Det er bra for den enkelte husholdning men det øker også forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Disse medlemmer har imidlertid flere ganger uttrykt skepsis for kortvarige, smale og skiftende støtteordninger ovenfor husholdningene. Disse medlemmer mener det må være mer fornuftig å bruke skattesystemet til å fremme den samme stimulansen ovenfor husholdningene. En forutsetning for et effektivt system må være teknologinøytralitet, slik at den enkelte husholdning selv kan avgjøre hva som er beste teknologi og energikilde/-bærer fremfor å få et sterkt begrenset utvalg basert på politiske ønsker. Disse medlemmer viser blant annet til at dagens støtteordninger i liten grad tar hensyn til energipotensialet fra solen.

Disse medlemmer vil derfor ikke øke bevilgningene til Regjeringens opplegg, men ber i stedet Regjeringen om å fremlegge en egen sak for Stortinget om skatte- og avgiftsstimulerende, teknologinøytrale ordninger for å øke energieffektiviteten og energifleksibiliteten i husholdningene. Dette kan for eksempel omfatte redusert merverdiavgift for slike løsninger eller muligheter for å avskrive investeringer på skatten.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om bruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere til økt energisparing og energifleksibilitet i husholdninger og næringsliv."

19.7 Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.7.1 Post 80 Fondsavkastning

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, fra 431 mill. kroner til 430 mill. kroner. Endringen har sammenheng med at innskuddet i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering ble foretatt første virkedag i 2007. Dette reduserer renteinntektene noe som følge av at det ikke beregnes renter for de to første dagene i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.8 Kap. 1830 Forskning

19.8.1 Post 50 Norges forskningsråd

Samandrag

I klimaforliket ble partene enige om at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring skal økes med totalt 70 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

Etter anbefaling fra Norges forskningsråd foreslås 50 mill. kroner avsatt til å opprette forskningssentre på prioriterte områder innenfor fornybar energi og CO2-håndtering. I slike sentre vil utvalgte forskningsmiljøer gå sammen, geografisk eller virtuelt, om en satsing på teknologi innen bestemte temaer. Støtten til et senter tildeles på basis av søknadsrunder, og omfanget av støtte avhenger av senterets profil. Det legges opp til å gi støtte til 5–7 sentre. I første runde vil midler til forprosjekter utlyses, mens utvelgelse av selve sentrene vil kunne skje mot slutten av 2008. I tillegg til 50 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås 15 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til forskning og utvikling innen fornybare energikilder. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementet.

Bevilgningen til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås økt med 50 mill. kroner, fra 438,5 mill. kroner til 488,5 mill. kroner for 2008.

Det vises videre til omtale under kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi, post 50 Overføring til fond for CLIMIT.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.9 Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

19.9.1 Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Samandrag

CLIMIT er Norges forskningsråd og Gassnovas felles program for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av teknologier for gasskraft med fangst og lagring av CO2. Programmet er begrenset til gasskraft med CO2-håndtering, mens det er CO2-utslipp fra kullkraftverk som er den største utfordringen internasjonalt. For norske potensielle leverandører av fangstanlegg for CO2 vil markedet internasjonalt vesentlig være knyttet til kullkraft.

For å ta hensyn til dette, vil CLIMIT bli utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt, ikke bare gasskraft. Med en utvidelse av virkeområdet for CLIMIT legges det til rette for økt markedspotensial for norsk teknologi, i tillegg til at norske teknologimiljøer vil kunne delta i flere prosjekter internasjonalt knyttet til CO2-håndtering.

Utvidelsen av virkeområdet for CLIMIT vil ikke ha noen konsekvenser for finansiering og administrasjon av programmet. Endringen vil bli notifisert til ESA.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

19.10 Kap. 1833 CO2-håndtering

19.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

CO2-fangst på Kårstø

Regjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjonskriterier for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation) for bygging av et fangstanlegg for CO2 ved gasskraftverket på Kårstø. Disse kriteriene ble i desember 2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt. Det ble åpnet for at leverandører med teknologi av ulik modenhetsgrad skulle få mulighet til å prekvalifisere seg for konkurransen om EPCI-kontrakten for bygging av CO2-fangstanlegget.

Gassnova SF fikk i januar 2008 i oppdrag å forvalte statens interesser knyttet til fullskala CO2-fangst på Kårstø. På bakgrunn av kriteriene for prekvalifisering og søknader fra interesserte leverandører, har Gassnova SF valgt ut fire leverandører som ble kvalifisert til videre deltakelse i konkurransen om kontrakt for bygging av fangstanlegget. I samarbeid med disse interessentene skal Gassnova SF i løpet av 2008 foreta omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold. Dette arbeidet vil bidra til å fremskaffe mer kunnskap om når de forskjellige teknologileverandørene vil kunne være i stand til å levere CO2-fangstanlegget, og hvordan selskapene teknologisk og økonomisk mener dette kan gjøres. Basert på denne prosessen skal Gassnova SF etter planen legge frem grunnlag for investeringsbeslutning for Olje- og energidepartementet høsten 2009. Kvalifiseringsprosessen ble redegjort for i forbindelse med kunngjøringen av kriterier for prekvalifisering, og foregår i henhold til normale industrielle standarder og prosedyrer og i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser. Det legges til grunn gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsdokumenter før en investeringsbeslutning legges frem for Stortinget.

Basert på rapport av desember 2006 fra Norges vassdrags- og energidirektorat om CO2-håndtering på Kårstø ble det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) anslått et samlet budsjettbehov for planleggingsfasen på 330 mill. kroner. Kvalifikasjonskriteriene, som ble kunngjort i desember 2007, anslås å bidra til økte planleggingsutgifter med om lag 102 mill. kroner, hvorav om lag 81 mill. kroner knytter seg til 2008. Videre har Gassnova SF fulgt opp rapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat i det pågående planleggingsarbeidet, og har blant annet prisjustert anslaget for planleggingskostnader. I tillegg er alle kostnadselementene i planleggingsfasen tillagt merverdiavgift.

Til planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Kårstø i 2008 budsjetteres det nå med om lag 357 mill. kroner, hvorav 285 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 72 mill. kroner er overførte midler fra 2007. På den bakgrunn økes budsjettet til CO2-fangst på Kårstø med 120 mill. kroner, fra 165 mill. kroner til 285 mill. kroner.

Testsenter for CO2-fangst på Mongstad

Samarbeidsavtalen mellom partene som planlegger testsenteret for CO2-fangst på Mongstad regulerer planlegging og forberedelser av prosjektet, og vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret i 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På bakgrunn av gjennomført arbeid, ble det etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 besluttet at det er nødvendig å bruke tid og ressurser frem til fjerde kvartal i år for å sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutning.

Det fremkommer av samarbeidspartnernes arbeid med planlegging og kvalitetssikring av testanlegget for CO2-fangst at kostnadene i planleggingsfasen vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunktet i juni 2007 og ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008. Planleggingen anslås å ha et samlet kostnadsomfang på om lag 260 mill. kroner. Partene er enige om at StatoilHydro skal forskuttere planleggingsutgifter anslått til om lag 120 mill. kroner fram til investeringstidspunktet. De forskutterte planleggingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter å delta i byggingen og driften av anlegget.

Samarbeidspartnerne i arbeidet med testanlegg for CO2-fangst på Mongstad er så langt blitt fakturert eksklusiv merverdiavgift. Partnerne må ta sin andel av merverdiavgiften med i egen avgiftsbehandling. Det foreslås derfor en egen avsetning på 30 mill. kroner for mulig merverdiavgift knyttet til statens deltakelse i planleggingsarbeidet for testsenteret på Mongstad. Det må imidlertid vurderes nærmere om staten skal belastes merverdiavgift for disse kostnadene.

Blant annet som følge av revidert fremdriftsplan for investeringsbeslutning, er budsjettbehovet for 2008 lavere enn foreløpig anslått i St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn budsjetteres det nå med inntil 150 mill. kroner for statens engasjement i testsenteret på Mongstad i 2008, hvorav inntil 85 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 65 mill. kroner er overførte midler fra 2007. På den bakgrunn reduseres budsjettet til testsenteret på Mongstad med 315 mill. kroner, fra 400 mill. kroner til 85 mill. kroner.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

I henhold til gjennomføringsavtalen om CO2-håndtering på Mongstad av oktober 2006, har staten ansvar for etablering av en transport- og lagringsløsning for 100 000 tonn CO2 pr. år fra testsenteret. Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat har kartlagt forskjellige transport- og lagringsløsninger.

Videre har Gassco på vegne av staten fulgt opp arbeidet med etablering av en transport- og lagringsløsning for CO2 fra testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. Flere alternativer har vært vurdert, både ulike mulige lagringssteder, og transport gjennom rør eller med skip. Basert på dette arbeidet, er kostnadene knyttet til en midlertidig skipsløsning for transport- og lagring av CO2 fra testsenteret på Mongstad til Melkøya anslått til om lag 3 mrd. kroner. Regjeringen besluttet etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 å avslutte arbeidet med en midlertidig skipsløsning for transport- og lagring av CO2 fra testsenteret på Mongstad. Som avbøtende tiltak legges det opp til å kjøpe utslippskvoter for et årlig utslipp tilsvarende 100 000 tonn CO2 i perioden testsenteret er i virksomhet.

Arbeidet med transport- og lagringsløsninger knyttet til fullskala CO2-håndtering pågår som planlagt. Fremdriftsplanen for planleggingsarbeidet med transport- og lagringsløsninger for CO2 fra Kårstø og Mongstad er nærmere samordnet med planleggingsarbeidet for CO2-fangst på Kårstø. Dette for å sikre at det legges til rette for valg av de best egnede løsningene for transport og lagring av CO2, og for at slike løsninger skal stå klare ved oppstart av fullskalaanlegg for CO2-fangst. Endringene medfører redusert budsjettbehov for 2008, blant annet ved at utgifter til forprosjektering flyttes til 2009. Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger for lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad. I 2008 vil det bli foretatt seismiske undersøkelser, gjennomføring og tolking av seismiske undersøkelser og studier av lagrenes egnethet.

Det budsjetteres nå med om lag 220 mill. kroner knyttet til arbeidet med transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad i 2008, hvorav 180 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 40 mill. kroner knytter seg til overførte midler fra 2007. På denne bakgrunn reduseres budsjettet til transport og lagring med 190 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til 180 mill. kroner.

Ekstern bistand

Olje- energidepartementet har behov for ulik ekstern bistand i arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene, hovedsakelig knyttet til juridisk bistand, bistand knyttet til anskaffelser, økonomisk analyse og lignende. Det budsjetteres med 6,5 mill. kroner til Olje- og energidepartementets behov for ekstern bistand i 2008.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte, samt fornyet gjennomgang av budsjettbehovet for 2008, foreslås bevilgningen under kap. 1833 CO2-håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med 378,5 mill. kroner, fra 935 mill. kroner til 556,5 mill. kroner. Totalt disponibelt budsjett for 2008 inkludert overførte midler fra 2007 utgjør om lag 734,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen nok en gang kutter på bevilgningene til CO2-rensing, og derved reverserer sine egne overambisiøse løfter fra forrige høst. Dette skjedde også i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer mener dette reflekterer Regjeringens manglende realisme i arbeidet med CO2-rensing.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har støttet arbeidet med CO2-rensing på Mongstad, og står selvsagt fast ved det. Disse medlemmer vil derimot gjenta Fremskrittspartiets kritikk mot prosjektet på Kårstø, som ved realisering vil fremstå som et pengesluk og med liten praktisk nytte. Disse medlemmer viser også til at gasskraftverket på Kårstø for tiden ikke er produksjon, og at valget av Kårstø som sted for CO2-rensing fremstår som svært dårlig.

Disse medlemmer vil derfor kutte bevilgningen til CO2-rensing på Kårstø i sin helhet, og viser til Fremskrittspartiets uttrykte ønsker om at man lager en helhetlig tilnærming til CO2-håndteringsarbeidet, hvor disse midlene på sikt i stedet kunne vært bruk. Disse medlemmer viser derfor til interpellasjon i Stortinget 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen om å sikre at norsk teknologi blir sentral i CO2-teknologiprosjektene på Mongstad og Kårstø, samt interpellasjon i Stortinget 6. mars 2007 fra Ketil Solvik-Olsen om å stoppe CO2-rensingsprosjektet på Kårstø, og se det i en helhetlig sammenheng med CO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil sette ned bevilgningen til ekstern bistand med 6,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen begrunner reduksjonen i bevilgningene til arbeidet med CO2-håndtering med at arbeidet er forsinket. Disse medlemmer er skuffet over dette og er bekymret over at det til stadighet er utsettelser av viktige prosjekter innen CO2-rensing, slik som for eksempel rensingen av gasskraftverket på Kårstø som etter planen skulle vært ferdigstilt til neste år. Skal vi få nå de klimamålene vi har satt oss er det viktig å holde trykket oppe i arbeidet med CO2-rensing. Disse medlemmer forventer derfor at Regjeringen innretter seg slik at det er mulig å øke innsatsen i forbindelse med budsjettet for 2009.

19.10.2 Post 22 (Ny) CO2-håndtering internasjonalt

Samandrag

Behovet for midler til samarbeidsaktiviteter internasjonalt har blitt langt tydeligere etter at St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble lagt fram. Det er økende interesse for norsk deltakelse og tilstedeværelse i ulike sammenhenger, herunder stor etterspørsel etter erfaringsoverføring basert på Norges arbeid og erfaringer på området. I egenskap av Norges profil innen CO2-håndtering og arbeidet med de norske CO2-håndteringsprosjektene, inviteres Norge til å arrangere og medfinansiere seminarer og konferanser. Oppsøkende virksomhet, informasjonsspredning og fremvisning av det arbeidet som foregår i Norge, er viktig for å fremme CO2-håndtering internasjonalt.

Det foreslås derfor bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med CO2-håndtering internasjonalt i 2008 over Olje- og energidepartementets budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.10.3 Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Samandrag

I henhold til gjennomføringsavtalen mellom Statoil og staten av oktober 2006, omtalt i St.prp. nr. 49 (2006–2007) om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, kan staten (eller den staten utpeker) invitere andre selskaper som medeiere i testsenteret for CO2-fangst. Dette vil kunne redusere statens andel tilsvarende. Videre er det en målsetting for Regjeringen at satsingen på Mongstad skal bidra til bred anvendelse av teknologier for fangst og lagring av CO2. Flere industrielle aktører på Mongstad vil kunne bidra til større sannsynlighet for at denne målsettingen kan nås. Prosessen knyttet til å rekruttere nye parter vil medføre økte driftsutgifter.

Videre følger det av gjennomføringsavtalen om samarbeid om CO2-håndtering på Mongstad at Statoil skal utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 på Mongstad ("masterplan"), og at staten (eller den staten utpeker) og StatoilHydro i 2009 skal utarbeide en avtale for gjennomføring av steg 2. Det er viktig at staten sikrer informasjon og innsikt gjennom oppfølging av det pågående arbeidet med masterplanen. Gassnova SF gis i oppgave å følge opp StatoilHydros arbeide med en masterplan.

Det er bevilget 60 mill. kroner til administrasjon av Gassnova SF for 2008 inklusiv merverdiavgift. Økte utgifter knyttet til ovennevnte oppgaver motvirkes av at takten i bemanningsøkningen har vært lavere enn forutsatt. Samlet gir dette grunnlag for å redusere driftsbudsjettet med 1,5 mill. kroner, fra 60 mill. kroner til 58,5 mill. kroner for 2008. Det skjer en gradvis oppbygging av bemanningen i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.11 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

19.11.1 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er redusert med 1 200 mill. kroner, fra 25 100 mill. kroner til 23 900 mill. kroner. Dette kommer som et resultat av oppdaterte estimater for hele porteføljen. Avvikling av prosjekt for Troll videreutvikling fører til en reduksjon på 1 200 mill. kroner og reduserte anslag for Gassled fører til en reduksjon på 1 400 mill kroner. Videre er det reduserte investeringer på Snorre og Troll Gass på til sammen 600 mill. kroner. Reduksjonene i investeringsanslaget for 2008 er delvis motvirket av økte investeringer på 600 mill. kroner i en ny rørledning i tilknytning til Energiverk Mongstad og 500 mill. kroner i forbindelse med boreaktivitet på Norne. Videre er det i nytt anslag en rekke økte investeringer som følge av generelt høy aktivitet og et høyt kostnadspress i industrien.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 200 mill. kroner til 1 500 mill. kroner for 2008. Videre foreslås bevilgningen økt med 341 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2007. Samlet innebærer ovennevnte en økning på 641 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 27 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 159 300 mill. kroner til 187 100 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget for 2008 er nå på 500 kroner pr. fat sammenliknet med 360 kroner pr. fat i saldert budsjett. Effektene av de økte prisanslagene motvirkes i noen grad av en reduksjon i solgt volum.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 6 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 29 100 mill. kroner til 35 200 mill. kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes å øke med om lag 2 800 mill. kroner som skyldes en generell kostnadsøkning som følge av høy aktivitet i industrien og et høyt press i arbeidsmarkedet. I tillegg er det i oppdatert budsjett inkludert økte kostnader på Kristin-feltet, en seismikkstudie på Troll Gass samt økte kostnadsestimater for riggleie ved brønnvedlikehold. Utgifter til kjøp av gass for videresalg er økt med om lag 3 400 mill. kroner. Netto tariffutgifter er redusert med 300 mill. kroner. Resterende økning knytter seg i hovedsak til økte fjerningsutgifter.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 1 300 mill. kroner, fra 2 000 mill. kroner til 3 300 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere forventet leteaktivitet, samt høyere utgifter for leie av rigger.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 16 800 mill. kroner til 15 800 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak lavere salg enn tidligere forutsatt.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra 6 600 mill. kroner til 6 400 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Driftsresultat er økt med 21 600 mill. kroner, fra 104 800 mill. kroner til 126 400 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 101 900 mill. kroner til 122 859 mill. kroner, en økning på 20 959 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.11.2 Snøhvit LNG

Samandrag

Snøhvit er det første anlegget for flytende naturgass (LNG) i Norge og den første gassutbyggingen i Barentshavet.

Etter en fem år lang byggefase kunne gassen 21. august 2007 for første gang strømme fra feltene og inn i Melkøya-anlegget, og innkjøring og verifikasjon av de forskjellige delprosessene kunne starte. Første produksjon av LNG til tank ble registrert 13. september 2007 etter om lag tre uker innkjøring. Første LNG-skip forlot Melkøya med last 20. oktober 2007.

I innkjøringsperioden, som var stipulert til rundt 10 måneder, var det forventet at en måtte stenge ned anlegget i kortere eller lengre perioder for justering av prosessen og nødvendige reparasjoner. Ifølge StatoilHydro har oppstarten og innkjøringen av anleggene gitt selskapet større utfordringer enn forventet.

I brev av 21. januar 2008 fra olje- og energiministeren til Stortinget ble utfordringene ved Snøhvit-anlegget tatt opp. Produksjon fra anlegget i 2008 blir mindre enn forventet på grunn av lav pålitelighet av utstyr og manglende prosesskapasitet som gjør at anlegget produserer med redusert kapasitet inntil det er gjennomført utskifting av utstyr. Disse arbeidene er planlagt gjennomført i revisjonsstansen mai–juli 2008 og høsten 2009.

Anlegget til havs har ifølge StatoilHydro fungert tilfredsstillende, og det har vist seg mulig å opprettholde stabil brønnstrøm selv med reduserte strømningsrater.

CO2-injeksjonssystemet ble satt i ordinær drift 22. april 2008. CO2 som følger med brønnstrømmen fra reservoarene til land renses fra gassen i anlegget og pumpes tilbake for lagring i undergrunnen ute på feltet.

En lekkasje i en sjøvannsvarmeveksler 9. november 2007 medførte at anlegget måtte stenges ned for en lengre periode. Produksjonen ble startet opp igjen 25. januar 2008 etter gjennomført reparasjon. En ny lekkasje, denne gang i en annen varmeveksler, førte til en ny stans 19. mars 2008. Produksjonen ble gjenopptatt 12. april 2008 etter omfattende reparasjoner og inspeksjoner av alle berørte varmevekslere.

Oppstartsproblemene høsten 2007 førte til store ekstraordinære utslipp av CO2 og sot. Utslippene er nå betydelig redusert som følge av forbedrede oppstartsprosedyrer og andre tiltak for å begrense utslipp.

8. mai 2008 startet en omfattende planlagt revisjonsstans på Melkøya. I denne revisjonsstansen vil en foruten å gjennomføre nødvendige tester, inspeksjoner og reparasjoner, også gjøre en rekke modifikasjoner for å gjøre anlegget mer pålitelig. I tillegg vil det bli installert måleutstyr for å gjøre selskapet i stand til å verifisere endringene som må til for å kunne øke kapasiteten i anlegget. StatoilHydro tar sikte på å avklare endelig omfang av disse reparasjonene innen utgangen av 2008 slik at dette kan gjennomføres i 2009.

Oppstartsproblemene på Snøhvit vil medføre økte kostnader. Revisjonsstansen i 2008 vil bidra til å kartlegge tilstanden i anlegget og gi grunnlag for ytterligere utbedringer. Sammen med beslutning om hvilke modifikasjoner som er nødvendig for å øke kapasiteten i anlegget, er planen at denne kartleggingen vil danne grunnlag for en oppdatert fremstilling av kostnadene for Snøhvit-utbyggingen fra operatøren høsten 2008. Fordi årsakene til feilene ikke er avklart, og feil oppstår nye steder, er det forhold som til nå ikke er kjent som kan påvirke timeplanen og ha konsekvenser både for kostnader og produksjonsevne.

Situasjonen på Snøhvit er både uvanlig og alvorlig fordi det er uklarhet knyttet til årsakene til problemene i anlegget, og dermed også til omfanget av tiltakene som må gjøres for å rette opp disse. Olje- og energidepartementet vil holde Stortinget orientert om utviklingen i Snøhvit LNG.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen ved Snøhvit LNG. Disse medlemmer viser til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT om nærmest ubegrensede utslipp i forbindelse med driftsproblemene ved anlegget. Disse medlemmer er så langt fornøyd med SFTs avgjørelse i saken hvor det går frem at man ikke vil imøtekomme dette. Videre anbefaler SFT at departementet pålegger StatoilHydro å utrede en tidsplan for CO2-håndtering av utslippene fra anlegget. Disse medlemmer mener det er en god start på et viktig arbeid med å rense CO2-utslippene ved anlegget. Disse medlemmer vil også vise til vedtak fattet av regjeringen Bondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstillatelsen, skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG."

19.12 Kap. 4860 Statnett SF

19.12.1 Post 70 Garantiprovisjon

Samandrag

Garantiprovisjonen for 2008 anslås nå til 2,7 mill. kroner, en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.13 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

19.13.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Statnetts utbytte fastsettes ut fra på konsernets overskudd etter skatt justert for mer-/mindreinntekter. For 2007 ble utbyttegrunnlaget på 637 mill. kroner. Justeringen for mer/mindreinntekt etter skatt utgjør 14 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 er utbyttet fastsatt til 50 prosent, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2007 med 35 mill. kroner, fra 283 mill. kroner til 318 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.14 Kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA

19.14.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Konsernets overskudd for 2007 ble 44 641 mill. kroner. Styret i StatoilHydro har bestemt at Statoils utbyttepolitikk skal videreføres for StatoilHydro. Selskapets ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45–50 pst. av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av overskuddet enn 45–50 pst., avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.

På denne bakgrunn har styret i StatoilHydro ASA foreslått et ordinært utbytte på 4,20 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2007, mot 4,00 kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret 2006. I tillegg har StatoilHydro ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 4,30 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2007, mot 5,12 kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret 2006. Totalt utbytte blir dermed 8,50 kroner pr. aksje. Anslag for utbytte for 2007 utgjør 61 prosent av overskuddet.

Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 20. mai 2008. Den norske stat eier i dag 1 992 959 739 aksjer i StatoilHydro ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i StatoilHydro ASA beløper seg dermed til om lag 16 940 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra StatoilHydro ASA for regnskapsåret 2007 med 1 167 mill. kroner, fra 15 773 mill. kroner til 16 940 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.15 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

19.15.1 Kraftforsyning Verøy, Røst og Træna

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Dette medlem vil vise til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst. Dette medlem ber Regjeringen følge dette opp og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom.

Dette medlem vil også vise til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.