17.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

17.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er behov for å oppdatere kommunikasjonsløsningene ved Statsministerens kontor. Anskaffelsen er anslått å koste 1,8 mill. kroner. Det er videre behov for å styrke kontorets driftsbudsjett med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt aktivitetsnivå, og for å gjennomføre nødvendige ombygninger.

Ut fra dette foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, økt med 3,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.2 Kap. 21 Statsrådet

17.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Godtgjørelse for bl.a. Regjeringens medlemmer med virkning fra 1. oktober 2007 ble fastsatt av Stortinget 22. november 2007. Statsministerens kontor regulerer lønningene til statssekretærer og politiske rådgivere tilsvarende. Til sammen gir disse reguleringene et merbehov på 3,6 mill. kroner.

Utgiftene til etterlønn for politikere er for 2008 anslått til 1,5 mill. kroner.

Det er videre økte kostnader på 2 mill. kroner knyttet til politikernes reiser i 2008.

Til sammen gir dette et forslag om å øke kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, med 7,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.3 Kap. 41 Stortinget

17.3.1 Post 32 Kjøp av stortingsleiligheter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo å bevilge 50 mill. kroner mindre til kjøp av stortingsleiligheter enn det Regjeringen la opp til, under begrunnelsen av at en slik investering kan vente til 2009, bl.a. på grunn av et urolig boligmarked og et forventet prisfall på denne type leiligheter som gjør at en investering i 2009 framfor 2008 kan vise seg lønnsom. Disse medlemmer registrerer at det er inngått avtaler for kjøp av nye leiligheter for om lag 40 mill. kroner så langt i 2008, men at det så langt disse medlemmer har registrert ikke er konkrete planer om ytterligere kjøp i år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.4 Kap. 51 Riksrevisjonen

17.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Stortingets presidentskap behandlet 11. mars 2008 søknad av 25. februar 2008 fra Riksrevisjonen om en økning av budsjettrammen for 2008 med 7,4 mill. kroner. Presidentskapet har bedt om at økningen blir innarbeidet i forslaget til tilleggsbevilgninger våren 2008.

Forslaget gjelder styrking av Riksrevisjonens budsjett begrunnet med nye oppgaver. Konkret gjelder det nye bistandsprosjekter (4,4 mill. kroner), overtagelse av sekretariatet for organisasjonen for europeiske riksrevisjonsenheters (EUROSAI) miljørevisjonsgruppe (2 mill. kroner), og revisjonssamarbeid med Russland knyttet til forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet og atomsikkerhet (1 mill. kroner).

Det foreslås at bevilgningen på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1 Driftsutgifter, økes med 7,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.5 Kap. 1602 Kredittilsynet

17.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Merutgifter i anledning utsatt flytting

Det var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet skulle flytte til nye lokaler i Norges Banks bygning høsten 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet framgår det at flyttingen må utsettes fordi Norges Bank har opplyst at lokalene ikke vil være klare til innflytting til avtalt tidspunkt. Forventet innflytting er nå slutten av 2009.

Utsettelsen påfører Kredittilsynet merutgifter, særlig til nye kortsiktige leieavtaler. Merutgiftene, som refunderes fra Norges Bank, ble i budsjettforslaget for 2008 foreløpig anslått til 1,4 mill. kroner. Det ble vist til at alle avtaler som det var nødvendig å inngå pga. utsettelsen, ikke var på plass pr. september 2008, og at de utgifts- og inntektsmessige konsekvensene derfor var usikre.

Endelig avtale mellom Norges Bank og Kredittilsynet ble inngått i desember 2007. Merutgiftene og dermed refusjonen fra Norges Bank er nå beregnet til vel 10,8 mill. kroner, dvs. 9,4 mill. kroner høyere enn tidligere. Den vesentligste årsaken til merutgiften er at det er avtalt et engangsbeløp til nåværende utleier som kompensasjon for markedsrisikoen ved en kortvarig forlengelse av leieavtalen.

System for kapitaldekningsrapportering (COREP)

Som følge av nytt kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (Basel II), som trådte i kraft 1. januar 2007, må Kredittilsynet etablere en ny teknisk løsning for institusjonenes rapportering av kapitaldekning til Kredittilsynet (COREP). Det vises til nærmere omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007, side 109. Det er i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt 8,5 mill. kroner til etablering av COREP. Systemet skulle vært operativt fra 1. januar 2008, men for å sikre god kvalitet i gjennomføringen, er prosjektet strukket noe ut i tid. Merutgiftene fram til ferdigstillelse anslås til 1 mill. kroner.

System for transaksjonsrapportering (TRS)

EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (MiFID-direktivet) medfører at Kredittilsynet må etablere et system for rapportering av verdipapirtransaksjoner (TRS). Det vises til omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, side 109. Det er i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt 16,3 mill. kroner til etablering av TRS. Det ble senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet vist til at kostnadsanslaget knyttet til etablering av systemet er usikkert. Kredittilsynet har nå beregnet de samlede kostnadene til 17,8 mill. kroner, fortsatt med en viss usikkerhet. De beregnede merutgiftene i forhold til avsatt beløp er 1,5 mill. kroner.

Arbeidsgiverpremie til Statens Pensjonskasse

Kredittilsynet betaler aktuarielt beregnet arbeidsgiverpremie til Statens Pensjonskasse. Premiesatsen økte fra 8,67 prosent i 2007 til 11,52 prosent i 2008. Endringen ble varslet for sent til å bli innarbeidet i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen gir minimum 3,5 mill. kroner i merutgifter for Kredittilsynet.

IKT-prosjekter

I budsjettet for 2008 ble det avsatt 1 mill. kroner til nye IKT-prosjekter i Kredittilsynet. Kredittilsynet har nå anslått at det er behov for ytterligere 2,2 mill. kroner til disse prosjektene. En årsak til dette er at arbeidet i all hovedsak må baseres på kjøp av konsulentbistand, da det i dagens stramme arbeidsmarked ikke har vært mulig å rekruttere nødvendig kompetanse til at Kredittilsynet selv kan utføre arbeidet.

Behovet for nye IKT-løsninger gjelder dels behov for nytt datalager (sentral løsning for organisering og tilrettelegging av virksomhetens data) og dels behov for ny løsning for Kredittilsynets nettsted. Dette vil bidra til å effektivisere arbeidsprosesser i Kredittilsynet, bl.a. fordi innrapporterte data kan nyttiggjøres på en mer effektiv måte til analyseformål og som beslutningsgrunnlag. Det vil også bli lagt til rette for økt innrapportering via AltInn.

Tiltak for å sikre rekruttering

I forbindelse med innfasing av nye rapporterings- og kontrollsystemer er det stor etterspørsel etter likeartet kompetanse i både Kredittilsynet og hos tilsynsobjektene. Tilsynsobjektene er regelmessig i stand til å tilby klart mer attraktive betingelser enn Kredittilsynet. Kredittilsynet har derfor for tiden noe problemer med å rekruttere personer med tilfredsstillende kompetanse. Særlig gjelder dette på områdene regnskapskontroll, revisjon, verdipapirer og IT. Kredittilsynet har som en konsekvens av dette ikke vært i stand til å gjennomføre den påkrevde bemanningsøkningen som var forutsatt i 2007 og som er forutsatt i 2008. Merbehovet for å kunne få til den bemanningen som er vurdert som nødvendig i 2008, er anslått til 1,8 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter, økt med 19,4 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes fullt ut av økte inntekter. Utgiftsøkningen i anledning utsatt flytting, 9,4 mill. kroner som dekkes av Norges Bank, gir en tilsvarende økning på kap. 4602 Kredittilsynet, post 2 Refusjoner, mens øvrige utgiftsøkninger gir økte inntekter på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre har sett de konsekvenser som kan følge av finansuroen og at flere kommuner opplevde negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet bør være godt rustet til å oppdage denne typen saker og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

17.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For 2008 er det avsatt 1,5 mill. kroner til toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys, basert på drift fra og med 4. kvartal 2008. Au2sys-prosjektet er forsinket, og det vil derfor ikke bli utgifter her for toll- og avgiftsetaten i 2008.

Til bemanning av etatens enhet for individuell verdifastsettelse av bruktimporterte kjøretøy er det tidligere regnet med åtte årsverk. I 2008 ligger det an til at enheten ikke benytter mer enn fem årsverk, som gir et mindrebehov på 1,5 mill. kroner.

Det foreslås etter dette at bevilgningen på kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, reduseres med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.7 Kap. 1618 Skatteetaten

17.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere

Det har vært en meget sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge de senere årene. Fra 2006 til 2007 økte antall utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold i Norge med over 40 pst. Denne utviklingen gir økt arbeidsbelastning for skatteetaten. Hovedvekten av økningen gjelder arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. Denne arbeidskraften er ofte i landet bare i korte perioder. Erfaringen viser at omfanget av svart omsetning og avlønning er stort. Skatteetaten anslår at det for om lag 40 pst. av utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold ikke innrapporteres skatt og arbeidsgiveravgift. En mer målrettet og intensiv innsats på dette området anses som meget viktig bl.a. for å hindre at konkurransevilkårene ikke blir forskjøvet ved at useriøse aktører unndrar seg skatteforpliktelser.

Identifisering, registrering og oppfølging av utenlandske skattytere er et komplisert arbeidsområde som hittil har vært preget av mangelfull systemstøtte og ressurskrevende manuelle saksbehandlingsrutiner. Skatteetatens IT-systemer og rutiner for disse sakene er dimensjonert for et langt lavere saksvolum enn det vi ser i dag. Registreringen av arbeidsforhold, oppdrag og kontrakter er sentralisert til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Registeropplysningene er viktig for alle skattekontorene som grunnlag for likning og kontroll. Den store volumøkningen for saker ved SFU medfører behov for flere saksbehandlere og bedre systemstøtte ved kontoret. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 20 mill. kroner til å kunne ivareta og styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere i 2008.

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet mot grov skattekriminalitet

En åpen økonomi med økende samhandling på tvers av landegrensene, kompliserte selskapsstrukturer og avanserte transaksjoner stiller store og nye krav til kompetanse og ressursinnsats fra kontrollmyndighetene. Skatteetaten ser en økende tendens til illojal skatteplanlegging, også i store selskaper. Risikoen for omfattende skatteunndragelser er økende, og dette medfører et umiddelbart behov for omfattende og ressurskrevende kontrolltiltak fra etatens side.

Skatteetaten har gjennom flere år erfart at bransjekontroller gir svært gode resultater. Drosjesaken i Oslo er et godt eksempel. Etaten ser behov for flere liknende ressurskrevende kontroller. Dersom det ikke gjennomføres flere kontroller av denne typen, frykter skatteetaten at grov skatteunndragelse vil spre seg.

Kriminalitetsbildet i Norge er dessuten i rask endring. Med stadig større tydelighet ser skatteetaten store og komplekse nettverk av personer og selskaper som driver organisert kriminalitet på flere områder samtidig, herunder skatte- og avgiftsområdet. Denne typen saker er svært ressurskrevende. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet med andre etater, herunder politiet og NAV.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 30 mill. kroner.

Nytt arveavgiftssystem (Arv 2a)

Skatteetatens IT-system for fastsetting av arveavgift bygger på gammel teknologi som er vanskelig å vedlikeholde. Det er nødvendig med en snarlig fornying av systemet. Den nye løsningen vil bli satt i drift i løpet av 2009. Samlede utviklingskostnader er anslått til 17,6 mill. kroner.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 4,7 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, med 54,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fase ut arveavgiften, og ønsker derfor ikke å benytte store summer på å utvikle et nytt arveavgiftssystem. Disse medlemmer viser videre til at administrering av arveavgiften koster i overkant av 50 mill. kroner pr. år.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 37,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten dekker blant annet skatteetatens andel av utgifter til innfordring av skatter og avgifter.

Tidligere ble skatteetatens andel av refunderte gebyrer ført som inntekt (nettoført) på kap. 1618 post 21. Ved innføringen av nytt system for skatteregnskap (SOFIE) har en gått over til bruttoføring, ved at inntektene føres på kap. 4618 Skatteetaten, post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr. Omleggingen fører til at begge postene øker med 7 mill. kroner.

Etter innføringen av SOFIE ventes det en høyere innfordringsaktivitet i kommunene, slik at innfordringskostnadene vil øke. Økningen er usikker, men er foreløpig beregnet til 3 mill. kroner. Den økte innfordringsaktiviteten påvirker også refusjonsinntektene på kap. 4618 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21, økt med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.7.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Samandrag

Det vises til omtalen under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, av ekstraordinære tiltak for å ivareta arbeidet med utenlandske arbeidstakere.

Det er nødvendig å utvikle et landsdekkende manntall over skattepliktige utlendinger, til bruk for både Sentralskattekontoret for utenlandssaker og skattekontorene. Det er hensiktsmessig at manntallet utvikles som en del av SL-prosjektet og blir integrert i SL-systemet (skatteetatens nye system for likning og saksbehandling). Det foreslås også utarbeidet en tilleggsfunksjonalitet i SOFIE for å effektivisere innkrevingen på utlandsområdet, herunder sikre etterlevelse og mulighet for innkrevingstiltak på forskuddsstadiet.

Utvikling av landsdekkende manntall over skattepliktige utlendinger får konsekvenser for SL-prosjektets kostnadsramme. Foreløpige anslag fra Skattedirektoratet viser at kostnadene for SL-prosjektet også av andre årsaker kan bli høyere enn tidligere forutsatt. Regjeringen vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.8 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

17.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Statistisk sentralbyrå har gått over til nytt økonomisystem gjennom Senter for statlig økonomistyring. I den anledning foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter, med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

17.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 0,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå. Videre foreslås det at 3,2 mill. kroner av bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter, omdisponeres til post 1, jf. omtale nedenfor. Samlet forslag til økning av post 1 Driftsutgifter blir etter dette 3,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2008 der disse medlemmer ønsker å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Etter disse medlemmers oppfatning driver SSØ statsstøttet virksomhet i uheldig konkurranse med det private næringsliv. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å støtte forslaget til bevilgning til innføring av nytt lønns- og personalsystem. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

17.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Utgifter til innføring av nytt lønns- og personalsystem for statlige virksomheter, OPAL-programmet, bevilges over kap. 1631, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det er funnet rom for å omdisponere 3,2 mill. kroner av denne bevilgningen til tiltak for å understøtte det generelle tilbudet innenfor lønns- og personaltjenester. Disse utgiftene er av driftsmessig karakter og føres derfor opp under kap. 1631, post 1 Driftsutgifter. De planlagte tiltakene vil også bidra til økt grad av måloppnåelse for OPAL-programmet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

17.10.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 10 300 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført 10 848,8 mill. kroner. Ut fra antatt vekst i kommunesektorens utgifter fra 2007 til 2008 foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61, økes med 900 mill. kroner til 11 200 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.10.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 1 295 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført 1 218,9 mill. kroner. Basert på om lag samme utgiftsvekst fra 2007 til 2008 som i kommunesektoren ellers, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61, reduseres med 35 mill. kroner til 1 260 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

17.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr. 59 fra Kristelig Folkeparti, og mener at den usikkerhet og noe diffuse utredning som fremkommer her gir rom for en forsiktig nedsettelse av anslaget på hva som med rimelighet kan ventes å bli brukt i resten av 2008 på kjøp av CO2-kvoter i prosjekter som reelt reduserer globale klimautslipp.

Dette medlem vil derfor sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslo ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å redusere kjøp av klimakvoter i 2008 med 250 mill. kroner, basert på at det verken forelå konkrete planer eller retningslinjer om hvordan slike kjøp skulle gjennomføres. Dette er en argumentasjon som etter dette medlems syn fortsatt er gjeldende.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter er et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at det mest konkrete prosjektet som Regjeringen har kommet opp med når det gjelder kjøp av klimakvoter, er et meget omstridt kvotekjøp på 200 mill. kroner fra et vannkraftverk i Kina. For at Norge skal kunne bruke det kinesiske vannkraftprosjektet i henhold til Kyoto-protokollen, må prosjektet godkjennes av FN. Så langt er ikke så tilfelle, og det er vel heller lite som tyder på at det blir det i løpet av året, om det blir det i det hele tatt. Flere eksperter, blant dem KLPs etiske rådgiver Cornelia Moseid tviler på at dette kvotekjøpet blir godkjent av FN overhode. Dette medlem deler denne skepsis mot dette kvotekjøp.

Dette medlem tar videre til etterretning at den smule skepsis Venstre har hatt til Regjeringens bevilgninger til kjøp av klimakvoter ved de siste budsjettbehandlinger har vist seg å være berettiget. Det vises i den forbindelse også til at Regjeringen allerede nå har nedjustert kraftig anslagene for salg av CO2-kvoter i 2008 jf. kap. 4683 Salg av klimakvoter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

17.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 10 780,6 mill. kroner.

Lønnsveksten fra 2006 til 2007 anslås av det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 5,4 pst. Dette er 0,65 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Retningslinjene som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden, innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008. Videre er lønnsvekstanslaget fra 2007 til 2008 oppjustert med 1/2 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2008, fra 5 pst. til 5 1/2 pst. Kompensasjon for høyere lønnsvekst i 2007 ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og oppjusteringen av anslått lønnsvekst fra 2007 til 2008, innebærer at det må påregnes høyere utgifter i 2008 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2008. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for utgiftsøkninger i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør og uforutsette utgifter i resten av budsjettåret, foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 post 1 Driftsutgifter med 2 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 1441 post 1 og under kap. 572 post 60 og foreslår ein reduksjon i avsette midlar på kap. 2309 med 111 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget fra Regjeringen og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i sitt opplegg til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legger opp til en økning på departementenes driftsbudsjetter med 2 585,6 mill. kroner. Da er ikke kommunesektoren og helseforetakene medregnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor har stoppet opp under den sittende Regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser og til at arbeidskaften blir brukt feil. Høyre har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Disse medlemmer mener at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nå har en historisk mulighet til å gjennomføre nødvendige omstillinger i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at flere av våre forslag vil ha stor betydning for en mer effektiv offentlig sektor. I den sammenheng viser disse medlemmer til vårt alternative budsjett for 2008 og våre forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltning i Staten, innføring av nøytral moms i staten og en tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner for å stimulere kommunesammenslåinger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserer ymse posten med 111 mill. kroner for å bevilge midler til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener det er forsvarlig, men vil prioritere å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utgifter til departementenes og de ytre etatenes drift har steget betydelig, jf. tabell 4.2 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet for budsjettåret 2008 (Gul bok). På dette grunnlag mener dette medlem at det vil være fullt forsvarlig å gi Regjeringen en innsparingsfullmakt i departementene og de ytre etatenes drift på 75 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene har foreslått en reduksjon i bevilgningen til ymse utgifter på i alt 111 mill. kroner, uten nærmere begrunnelse. Dette medlem legger til grunn at dette er avklart med Finansdepartementet, og at en nærmere gjennomgang av bevilgningsbehovet har gitt grunnlag for å sette ned bevilgningen med dette beløpet.

Dette medlem vil også ta hensyn til dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparing på 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departementene og deres ytre etater."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 150 mill. kroner. Dette er i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjonalbudsjetter de siste årene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kroner til kap. 2309."

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 reduseres med 104 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret våren 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren 2007. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende (bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående WTO-forhandlingene: "Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot." Dette understreker etter dette medlems syn at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Dette medlem registrerer at regjeringspartiene mener det er forsvarlig å redusere ymse-posten med 111 mill. kroner for å finansiere ulike påplusninger på budsjettet. Dette medlem tar dette til etterretning og foretar en tilsvarende justering i Venstres samlede opplegg.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.13 Kap. 4602 Kredittilsynet

17.13.1 Post 2 Refusjoner

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 9,4 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter, avsnittet om merutgifter i anledning utsatt flytting. Refusjonen betales av Norges Bank.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.14 Kap. 4618 Skatteetaten

17.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall for 2007 og den høyere innfordringsaktiviteten og endringen av posteringsmåte som er omtalt under kap. 1618 post 21, foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1 økt med 28,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.14.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall for 2007 foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 5 økt med 8,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

17.15.1 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 85 økt med 40 mill. kroner, fra 150 mill. kroner til 190 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15.2 Post 86 Bøter, inndragninger

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 86 økt med 40 mill. kroner, fra 1 170 mill. kroner til 1 210 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15.3 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 88 økt med 50 mill. kroner, fra 120 mill. kroner til 170 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.16 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

17.16.1 Post 1 Salgsinntekter

Samandrag

Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til å levere kvoter tilsvarende våre samlede utslipp i forpliktelsesperioden fra 2008 til 2012. Under Kyotoprotokollen er Norge tildelt en årlig kvotemengde som er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Det gir en såkalt kvoteformue på om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt pr. år. De nasjonale utslippene er imidlertid anslått til i gjennomsnitt 58 mill. tonn pr. år i forpliktelsesperioden, slik at vi i utgangspunktet mangler 8 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr. år på å oppfylle forpliktelsen. Det er videre fattet beslutning om at vi skal overoppfylle Kyotoforpliktelsen med 10 pst., jf. St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, noe som isolert øker behovet for å kjøpe kvoter tilsvarende rundt 5 mill. tonn pr. år. I alt har vi derfor behov for å skaffe til veie kvoter på i gjennomsnitt 13 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr. år.

Regjeringen legger opp til at staten både skal selge og kjøpe kvoter. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet ble det framhevet at Norges tilpasning til EUs kvotedirektiv ikke er endelig avklart. For 2008 ble det beregningsmessig lagt til grunn at staten selger 12 mill. tonn i EUs kvotemarked, jf. kap. 4638 Salg av klimakvoter. I proposisjonen ble det vist til at pågående samtaler med EU-kommisjonen og våre EFTA-partnere kunne tilsi at dette salgsvolumet kunne være for høyt.

Ved tilslutning til EUs kvotehandelssystem har Regjeringen lagt vekt på at Norge skal tilføre kvotemarkedet betydelig færre kvoter enn antatte utslipp fra de kvotepliktige norske bedriftene. Denne beslutningen innebærer at det i gjennomsnitt ikke skal utstedes mer enn 15 mill. tonn CO2-kvoter pr. år. Norge tildeler dermed om lag 6–7 mill. tonn pr. år mindre enn de forventede utslipp fra bedriftene for perioden i gjennomsnitt. Dette svarer til at den kvotemengden Norge selger eller tildeler vederlagsfritt i EUs kvotesystem, er om lag 20 pst. under utslippene fra norske kvotepliktige bedrifter i 2005.

Gjennomsnittlig salgsvolum anslås nå til rundt 7 mill. tonn årlig. Det presiseres at det endelige tallet ikke er avklart før den norske kvotetildelingsplanen er formelt godkjent av ESA. I 2008-budsjettet er det lagt til grunn en kvotepris på 160 kroner, mens prisen i begynnelsen av mai 2008 lå rundt 200 kroner. Kvoteprisen har imidlertid svingt mye de siste månedene, og usikkerheten om framtidig prisutvikling er stor. Departementet har derfor valgt å fastholde prisanslaget på 160 kroner. Bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, foreslås derfor nedsatt med 800 mill. kroner – fra 1 920 til 1 120 mill. kroner.

Den norske planen for tildeling av kvoter til bedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendt ESA 28. mars 2008 for godkjenning. Finansdepartementet vil ikke igangsette salg av kvoter i EUs kvotesystem før denne planen er godkjent. Norske bedrifter kan ikke favoriseres ved dette salget. Salget vil bli gjennomført på en slik måte at staten oppnår gunstigst mulig pris. Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til hvilken salgsform som er mest hensiktsmessig.

Ved redusert statlig salg reduseres også volumet av statens kvotekjøp over tid tilsvarende. Med lavere tildeling enn ventet utslipp fra bedriftene, anslås statens gjennomsnittlige kvotekjøp til 6–7 mill. tonn årlig. Statens kjøp og salg periodiseres imidlertid ulikt, slik at reduserte kjøp for perioden 2008–2012 ikke får konsekvenser for 2008-bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter.

Gjennomføring av salget – forslag om overskridelsesfullmakt

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader. Valg av salgsform vil påvirke kostnadene. På forhånd er det vanskelig å anslå disse, og en vil først velge salgsform nærmere tidspunktet for transaksjonene, dvs. høsten 2008. Det foreslås derfor at det gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og III under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen må nedjustere anslaget for salg av klimakvoter, og tar dette til etterretning. Dette gjenspeiler at CO2-utslippene øker på tross av Regjeringens offensive retorikk om det motsatte.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dersom Regjeringen mente alvor med å kutte CO2 raskest mulig, så burde Regjeringen ikke selge en eneste av klimakvotene de har til overs. En klimakvote gir rett til CO2-utslipp, og den raskeste måten å kutte CO2-utslipp er å makulere overflødige CO2-kvoter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har forstått dette prinsippet når de i kap. 1441 post 22 ønsker å tilrettelegge for at folk flest skal kunne kjøpe klimakvoter for makulering, men hvor Regjeringen altså ikke praktiserer dette med overskuddskvotene som Regjeringen sitter inne med som følge av stram tildeling av kvoter til norsk industri.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at norsk industri burde fått tildelt gratiskvoter i tråd med deres konkurrenter, noe denne Regjeringen dessverre ikke gjør og derved forverrer norsk næringslivs konkurranseevne. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 100 (2006–2007) klimakvoteloven, samt interpellasjon 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren om å sikre en ny gjennomgang av klimakvotelovens prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til ny virksomhet, med sikte på å likebehandle norsk industri.

17.17 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

17.17.1 Post 30 Avskrivninger

Samandrag

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 22,5 mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 22,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.18 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

17.18.1 Post 70 Toppskatt mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget om avvikling av avkortning mot trygd for aldersgruppen 68–69 år for å stimulere flere til å stå i arbeid lenger. Et slikt forslag vil, om det blir vedtatt, anslagsvis føre til en økning av toppskattinngangen på om lag 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten med 2,5 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 70 tilsvarende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.18.2 Post 72 Fellesskatt

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslag om å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, fra 80 000 kroner til 115 000 kroner, med virkning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008, hvorav fellesskatten til staten reduseres med 17 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette som et skritt i riktig retning, men mener dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo en økning av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere siden behandlingen av statsbudsjettet for 2008, og disse medlemmer ønsker derfor å fremme dette forslaget på nytt.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår derfor en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir likebehandlet med fiskere.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, noe som tilsvarer en reduksjon på 137 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og merknader i kapittel 2 foran hvor det foreslåes å fjerne avkortingen i pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer, noe som gir en økt skatteinngang under denne post på 65 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 tilsvarende.

Videre foreslås endringer i SkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og forsikringer, utvidelse av individuell pensjonssparing, gjeninnføring av livrentesparing, økning av sparebeløp i BSU-ordningen, økning i fiskerfradraget og økning av avskrivningssatsen i saldogruppe C med 5 prosentpoeng.

Samlet vil disse medlemmer foreslå at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 som følge av dette reduseres med 345 mill. kroner og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten med 26,3 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 tilsvarende.

Dette medlem viser videre til følgende forslag fra Kristelig Folkeparti om endrede skattebestemmelser:

• skattefradrag på 3 000 kroner til 62-/63-åringer som ikke mottar pensjon/trygd

• fradraget for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser som overstiger reisefradraget

• økte BSU grenser 20 000/200 000 kroner

• økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (18 000 kroner)

• tilbakevirkende kraft for fritak for formuesskatt for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning

• økt fiskerfradrag til 150 000 kroner

• skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/sykeforsikring

• økt grense for lønnsplikt i frivillige organisasjoner (5 000 kroner)

• økt grense for individuell pensjonssparing med skattefordel (40 000 kroner)

• 25 pst. økning i beløpsgrensene for SkatteFUNN

Dette vil redusere skatteinngangen i 2008 med anslagsvis i alt 384 mill. kroner.

Samlet vil dette medlem foreslå at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 settes ned med 357,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter, gjeninnføring av ordningen med individuell livrente, utvidelse av sparebeløpene i IPS- og BSU-ordningene og økt fiskerfradrag, samlede bokførte skattelettelser på 240 mill. kroner.

I tillegg kommer en del økte skatteinntekter som følge av avvikling av avkortning mot trygd for aldersgruppen 68–69 år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.19 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

17.19.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi betinget arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og ved arv av familieeiendom, kombinert med at nedre grense for arveavgift heves til 500 000 kroner. Dette vil medføre samlede bokførte lettelser i arveavgiften i 2008 på om lag 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å innvilge et arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at bedriften drives videre av neste generasjon. På denne bakgrunn vil dette medlem sette ned inntektsbevilgningen i 2008 under kap. 5506 post 70 med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.20 Kap. 5509 Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

17.20.1 Post 70 Avgift

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Bevilgningen på kap. 5509 post 70 foreslås redusert med 600 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.21 Kap. 5511 Tollinntekter

17.21.1 Post 70 Toll

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å heve grensen for tollfri import til kr 400 fra 1. juli 2008. Dette vil medføre reduserte tollinntekter i 2008 på om lag 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.22 Kap. 5521 Merverdiavgift

17.22.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om reduksjon av merverdiavgiften på matvarer fra 14 pst. til 12. pst., med tilhørende endring i Stortingets skatte- og avgiftsvedtak under pkt. 2.5.2 i denne innstilling.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 67 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under pkt. 2.5 ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslagene om å unnta skifte av batteri i el-biler samt leasing av bilbatterier fra merverdiavgiftsplikt, og vil på den bakgrunn foreslå å sette ned bevilgningen under dette inntektskapittelet med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi mva-fritak for batteriskift i el-biler fra 1. juli 2008, noe som vil medføre reduserte mva-inntekter i 2008 på om lag 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.23 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

17.23.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om 5 pst. økning i avgiftene på tobakksvarer fra 1. juli 2008, og vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen på dette inntektskapittelet settes opp med 110 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på tobakk og snus med om lag 10 pst. fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 178 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.24 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

17.24.1 Post 71 Engangsavgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om 20 pst. økning i CO2-komponenten i engangsavgiften på biler med høye CO2-utslipp, og vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen på denne inntektsposten settes opp med 160 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.24.2 Post 76 Avgift på bensin

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke avgiften på bensin med 5 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 35 mill. kroner i 2008. Bevilgningen på kap. 5536 post 76 foreslås på denne bakgrunn økt med 35 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1 425 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 390 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.24.3 Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke avgiften på autodiesel med 10 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 90 mill. kroner i 2008. Bevilgningen på kap. 5536 post 77 foreslås på denne bakgrunn økt med 90 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1 890 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 800 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.25 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

17.25.1 Post 70 Forbruksavgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke el-avgiften i alle anvendelser med 0,6 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 85 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.26 Kap. 5542 Avgift på mineralolje

17.26.1 Post 70 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke grunnavgiften på fyringsolje med 5 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 50 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.27 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

17.27.1 Post 70 CO2-avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke CO2-avgiften på innenlandsk flytrafikk med 25 øre pr. liter, og til forslaget om å erstatte dagens avgiftsfritak for fiske og fangst i nære farvann med en lav avgiftssats. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 80 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke CO2-avigften på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 150 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.28 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx

17.28.1 Post 70 Avgift på utslipp av NOx

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. I henhold til fremforhandlet avtale legges det opp til tilbakebetaling av avgift fra 1. januar 2008 frem til det tidspunkt ESA godkjenner avtalen. Det legges til grunn at aktører som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften på utslipp av NOx, vil slutte seg til avtalen. Bevilgningen på kap. 5549 post 70 foreslås nedjustert med 600 mill. kroner bokført.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.2.

17.29 Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje

17.29.1 Post 70 Grunnavgift på engangsemballasje

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ESA har sendt "Reasoned Opinion" til Finansdepartementet vedrørende grunnavgiften på engangsemballasje. ESA har således konkludert med at grunnavgiften på gjenvinningsflasker er konkurransevridende og således i strid med EØS-avtalen og må fjernes.

Grunnavgiften er i dag på 0,97 kroner pr. flaske som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, men for eksempel må smeltes før gjenbruk. Begrunnelsen er miljøhensyn, men disse medlemmer viser til at undersøkelser har fastslått at flasker som gjenbrukes i sin opprinnelige form sørger for mer utslipp ettersom de tar mer plass under transport. Samtidig gjør avgiften drikkevarer dyrere.

Disse medlemmer ønsker å følge opp ESAs uttalelse om grunnavgiften på gjenvinningsflasker.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 290 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 290 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers omtale under avsnitt 2.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.30 Kap. 5565 Dokumentavgift

17.30.1 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under pkt. 2.6 over, og fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.31 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

17.31.1 Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Samandrag

Bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsinntekter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.32 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

17.32.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Samandrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbygg innebærer reduserte renter på 8,36 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, mens endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer økte renter på 0,3 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 8,048 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.33 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

17.33.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte (overskuddsandel) for Vinmonopolet AS i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.34 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland

17.34.1 Post 50 Overføring fra fondet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sine alternative budsjett for 2006, 2007 og 2008 pekte på faren for overoppheting i økonomien, og at Regjeringens politikk bidrar til å øke presset på renten. Derfor foreslo Høyre å bruke noe mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2006, 2007 og 2008. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 og 2008 foreslo en omfattende strategi for å øke arbeidstilbudet og fremme vekststimulerende skatteletter og forslag som ville stimulere til sparing. Samlet ville en slik strategi ha bidratt til å dempe presset på renten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved revideringen av budsjettet for 2008 legger opp til det mest ekspansive budsjettet i inneværende høykonjunktur. I det reviderte budsjettet følger Høyre opp sin linje fra det alternative statsbudsjettet og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere til økt sparing. Samtidig foreslår Høyre å redusere budsjettets ramme med i overkant av 1 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å redusere budsjettets ramme med om lag 560 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

17.35 Andre saker

17.35.1 Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Utviklingen av ny funksjonalitet i TVINN var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2005–2008. EUs innføring av formelle autorisasjonsordninger og forhåndsvarsling av varer har imidlertid gjort at toll- og avgiftsetaten har måttet endre planene. EUs regelverk trer i kraft 1. juli 2009. Tilpasningene til EUs nye regelverk vil omfattes av prosjektet Nye TVINN.

For å tilpasse seg EUs regelverk på en hensiktsmessig måte har det vært nødvendig å starte arbeidet tidlig, jf. nærmere orientering i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008. Toll- og avgiftsetatens arbeid med implementering av EUs regelverk er organisert i to delprosjekter, AUTOR (autorisering av økonomiske operatører) og ELFOR (forhåndsvarsling). Delprosjektene dekkes av bevilgningen til Nye TVINN.

Regjeringen vil i løpet av 2008 komme tilbake til revidert prosjektplan og kostnadsramme for Nye TVINN.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

17.36 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

17.36.1 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er planlagt å bruke 17,6 mill. kroner for å fornye systemet for fastsetting av arveavgift fordi dette bygger på en gammel teknologi. Disse medlemmer er av den oppfatning at ikke bare er teknologien for fastsetting av arveavgift som er gått ut på dato men at hele arveavgiftsinnkrevingen burde fjernes i sin helhet. Disse medlemmer vil derfor i de fremtidige budsjetter arbeide for at arveavgiften gradvis blir fjernet og ser derfor ingen grunn til å bruke penger på fornying av systemet for innkreving av arveavgift.