12. Fiskeri- og kystdepartementet
- 12.1 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene
- 12.2 Kap. 1022 NIFES
- 12.3 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
- 12.4 Kap. 4022 NIFES
- 12.5 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet
- 12.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet
- 12.7 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål
- 12.8 Kap. 1062 Kystverket
- 12.9 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet for fiskere
- 12.10 Kap. 4062 Kystverket
- 12.11 Oppfølging av anmodningsvedtak
- 12.12 Andre saker
- 12.13 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
Som en kompensasjon for økte kostnader knyttet til den nye NOx-avgiften fra 1. januar 2007, ble blant annet kap. 1021 post 1 økt med henholdsvis 6,4 mill. kroner og 6,7 mill. kroner i 2007 og 2008.
Den faktiske avgiftsbelastningen har vært lavere enn anslått. I 2007 var mindreforbruket i forhold til bevilgning 3,8 mill. kroner, og restbevilgning ble overført til 2008. I tillegg anslås mindreforbruket i 2008 til om lag 4 mill. kroner. Samlet sett anslås dermed mindreforbruket knyttet til kompensasjon av NOx-avgift til å være om lag 7,8 mill. kroner ved utgangen av 2008. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 1021 post 1 med 7,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om avvikling av NOx-avgiften fra 1. juli 2007 og påpeker de ulemper det har medført næringen ved opprettelse av denne avgiften.
Disse medlemmer viser til tidligere merknader vedrørende viktigheten av et tidsriktig utstyr samt mulighetene for å utnytte de samlede fartøyressursene mer effektivt.
I saldert budsjett 2008 ble bevilgningene knyttet til oppdragsvirksomheten i NIFES vesentlig økt på grunn av økt aktivitetsnivå. Bevilgningen er imidlertid nå noe høyere enn det oppdragsmengden tilsier. For å ivareta hensynet til realistisk budsjettering foreslås derfor kap. 1022 post 21 redusert med 20 mill. kroner til 65 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 4022 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 143 (2007–2008) om forvaltinga av kongekrabbe, der mellom anna Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti bad Regjeringa om å avsetja midlar i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 for å koma i gang med desimeringsfisket etter kongekrabbe utanfor den kommersielle sona så snart som råd av omsyn til viktig fiskeri- og miljøinteresser.
Desse medlemene fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa avsetja tilstrekkeleg med midlar på statsbudsjettet for 2009 slik at desimeringsfisket etter kongekrabbe kan koma i gang så snart som råd."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1050 | Diverse fiskeriformål | ||
75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med | 8 000 000 | |
fra kr 54 000 000 til kr 62 000 000" |
Det vises til omtale under kap. 1022 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 4022 post 1 med 20 mill. kroner i 2008.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Akvakulturregisteret inneholder en oversikt over akvakulturkonsesjoner, og vesentlige vedtak knyttet til disse. I tillegg inneholder registeret en oversikt over overføringer, pantsettinger og andre rettigheter som er tinglyst på konsesjonene. Registeret driftes av Brønnøysundregistrene.
Med virkning fra 1. mai 2007 er forskriften for akvakulturregisteret endret slik at betalingen for tinglysingstjenester knyttes opp mot hver akvakulturkonsesjon som blir tinglyst. Registeret gikk da over fra en utviklingsfase til ordinær drift. Det er forutsatt at registeret skal være brukerfinansiert, og gebyrinntektene har til nå vært budsjettert på kap. 3904 post 1 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Beregnet gebyrinntekt i 2008 er på 950 000 kroner.
Det foreslås nå at gebyrinntektene inntektsføres på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og at bevilgningen på kap. 4030, post 8 Gebyr havbruk økes med 950 000 kroner. For å dekke utbetalinger knyttet til Brønnøysundregistrenes drift av registeret foreslås kap. 1030 post 1 økt tilsvarende.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 1030 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 4030 post 8 med 950 000 kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten er knyttet til det såkalte strukturfondet, hvor midlene benyttes til å redusere overkapasitet i fiskeflåten gjennom tilskudd til kondemnering av fartøy med deltakeradgang. Ved utgangen av 2007 var det til sammen 22,375 mill. kroner i ikke utbetalte midler på posten. Hele bevilgningen var imidlertid bundet opp i gitte tilsagn. Som følge av at det maksimalt kan overføres inntil summen av siste to års bevilgning mellom budsjettår, ble kun 20 mill. kroner overført til 2008. For å sikre nødvendige midler til utbetalinger i 2008, foreslås det at bevilgningen på kap. 1050 post 76 økes med 2,375 mill. kroner i 2008.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til tilskudd og kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser. Det antas at de fleste fiskefartøy som er omfattet av NOx-avgiften vil ønske å delta i en eventuell miljøavtale, og dermed ikke vil kunne søke om støtte til NOx-reduserende tiltak. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1050 post 77 reduseres med 100 mill. kroner til 0 kroner i 2008. Ubenyttet bevilgning fra 2007 på 75 mill. kroner er overført til 2008 og vil kunne benyttes til eventuelle utbetalinger.
Det foreslås også å trekke tilbake den vedtatte tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 17 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fiskeri- og kystdepartementet vedtok Stortinget å omdisponere 5,5 mill. kroner av mindreforbruket ved aksjonen etter "Server"-forliset til å tømme vraket "Nordvard" for olje. I tillegg fikk Fiskeri- og kystdepartementet en bestillingsfullmakt på 27 mill. kroner for å ta høyde for de samlede kostnadene ved tømmingen av "Nordvard" som da var anslått til 32,5 mill. kroner.
Tømmingen av "Nordvard" er nå så godt som avsluttet. Oppdaterte tall fra Kystverket viser at de samlede kostnadene ved tømmingen vil være om lag 29,5 mill. kroner, dvs. om lag 3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått. Når det tas hensyn til bevilgningen på 5,5 mill. kroner i 2007, er det behov for en økt bevilgning på 24 mill. kroner for å dekke resterende kostnader knyttet til tømmingen av "Nordvard".
"Welheim" ble senket av en norsk motortorpedobåt i 1944. Vraket ligger om lag 10 km sør for Florø på skrånende sjøbunn, mellom 30 og 65 meter dypt. Det antas at skipet kan ha inneholdt mellom 300 og 1 200 tonn dieselolje da det ble senket.
"Welheim" lekker olje og det er observert en hyppigere utslippsfrekvens de siste to månedene. I mars 2008 ble det observert oljelekkasje fra opptil ti punkter på skroget, mot bare noen få punkter fire uker tidligere. Samtidig er det mistanke om forverring av skrogstyrken siden det også rapporteres om en mulig ny sprekkdannelse i skroget. I området ved vraket er det viktige sjøfuglområder og stamfiskanlegg, og det foregår også kystfiske, turistfiske og oppdrett i nærområdet.
Regjeringen mener det er nødvendig med tiltak mot akutt forurensning fra vraket "Welheim". Kystverket anslår kostnadene ved å tømme vraket for olje, inklusive beredskapstiltak, til om lag 25 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1062 post 21 økes med totalt 49 mill. kroner i 2008.
Kystverkets anleggsvirksomhet består av få men store anlegg hvor anleggsperioden kan strekke seg utover det enkelte budsjettår. Fra etableringen av Secora AS og fram til nå har Kystverket hatt kontrakter og rammeavtaler med Secora AS, innenfor gitte bevilgninger og bestillingsfullmakt fra Stortinget vedtatt ved etableringen av Secora AS.
Fra og med 2009 vil imidlertid eksisterende kontrakter og rammeavtaler være utløpt.
Som følge av dette vil det i 2008 være behov for å inngå bindende avtaler med eksterne entreprenører som medfører betalingsforpliktelser utover budsjettåret 2008. Det er anslått at det vil være behov for en bestillingsfullmakt i 2008 på inntil 230 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremmes et romertallsvedtak hvor Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å pådra seg forpliktelser utover budsjettåret 2008 på inntil 230 mill. kroner på kap. 1062 post 30, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2008, Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008), hvor Venstre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til tømming av vrak som lekker olje langs kysten, blant annet vrakene etter:
Welheim, utenfor Florø
Nordvard, i Mossesundet
Neuenfels, utenfor Narvik
Erich Giese, utenfor Narvik
Boardale, utenfor Bø i Vesterålen
Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen følger dette opp i forbindelse med revidert budsjett når det gjelder tømmingen av vrakene etter Norvard og Welheim. Dette medlem vil påpeke at dette er en god start, men vil understreke at det finnes flere vrak som utgjør en alvorlig miljøtrussel og som bør tømmes for miljøskadelige stoffer. Dette medlem forventer at Regjeringen følger satsingen opp i sitt budsjettforslag for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag nr. 39 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:39 (2007–2008), om å utarbeide handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Av forslaget fremgår det at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 ble det fra transport- og kommunikasjonskomiteen stilt spørsmål om oljevernberedskap til fiskeri- og kystministeren som følger:
"Hva er konstatert etterslep/behov for erstatning/fornyelse/modernisering av oljevernutstyr, og kan forslaget til bevilgning i 2008 presiseres?"
Svaret lød:
"Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystdepartementet på side 132 har Kystverket levert en statusrapport for det statlige oljevernmateriellet. I Kystverkets rapport fra januar 2006 er det en gjennomgang av behovet for både reinvesteringer i oljevernutstyr på statens oljeverndepoter og nyinvestering i bl.a. utstyr på depotene, oljevernutstyr på fartøyer i indre kystvakt, nødlosseutstyr for bunkersolje og dispergeringsberedskap for å styrke beredskapen. Den skisserer et forslag til investeringer over en 5 års periode for oppgradering av eksisterende utstyr og styrking av beredskapen til et anbefalt beredskapsnivå. Kystverket anslår behovet til 260 mill. kroner."
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte bevilgninger til Kystverket og til at Fremskrittspartiet ikke fikk tilslutning fra de øvrige partier til følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensing. Man må også ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensing, dersom uhellet først er ute. Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens manglende vilje til å satse på og forebygge miljøskade fra akutt forurensing slik som oljelekkasjer fra skipsuhell og operasjoner på norsk sokkel. Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningene til økt beredskap, økt slepebåtkapasitet og større utstyrsanskaffelser med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1062 | Kystverket | ||
30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med | 25 000 000 | |
fra kr 341 250 000 til kr 366 250 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i det påpekte behovet for å styrke oljevernberedskapen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgningene til Kystverket når det gjelder oljevernberedskap, herunder slepebåtkapasitet og utstyr, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."
Kystverket har en opsjonsavtale om bygging av fem nye losfartøyer. Det mest kostnadseffektive vil være å utløse alle opsjonene samtidig slik at fartøyene kan serieproduseres og leveres med om lag 6 måneders mellomrom fram til 2011. Samlet investering anslås til om lag 60 mill. kroner. En utløsning av alle opsjonene innebærer at Kystverket pådrar seg framtidige forpliktelser utover bevilgningen i 2008. Det er derfor behov for en bestillingsfullmakt på inntil 60 mill. kroner i 2008.
Lostjenesten er fullt ut brukerfinansiert. I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn en investeringsramme for lostjenesten på 16,6 mill. kroner i 2008. Dersom det nå bestilles fem nye losfartøyer, vil det være nødvendig å øke bevilgningen på post 45 med om lag 5 mill. kroner i hvert av årene 2009 og 2010, mot tilsvarende økning av losgebyrene på kap. 4062 post 1. Etter utløpet av 2010 vil bevilgningen kunne justeres ned igjen.
På denne bakgrunn fremmes det forslag til romertallsvedtak hvor Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å pådra forpliktelser utover budsjettåret 2008 på inntil 60 mill. kroner på kap. 1062 post 45. Det er allerede vedtatt en årlig bestillingsfullmakt på 3 mill. kroner på posten, så dette innebærer at det er behov for en samlet bestillingsfullmakt på 63 mill. kroner på posten i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Basert på nye prognoser for anslåtte utbetalinger til arbeidsledighetstrygd til fiskere i 2008 foreslås bevilgningen på kap. 2540 post 70 redusert med 15 mill. kroner fra 40 mill. kroner til 25 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Ved lønns- og prisjustering av Kystverkets utgiftsbevilgninger foretas det en tilsvarende økning av gebyrinntektene på kap. 4062 post 1 for den andelen som omfatter gebyrfinansierte tjenester. I forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningen på kap. 4062 post 1 satt 2,035 mill. kroner for høyt. For å unngå at gebyrene dekker mer enn forutsatt, foreslås det derfor at bevilgningen på kap. 4062 post 1 reduseres med 2,035 mill. kroner i 2008.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."
I forbindelse med Regjeringens arbeid for økt rekruttering til fiskeflåten er det utarbeidet en del forslag til rekrutteringstiltak. Forslagene sendes på høring 15. mai 2008. I korthet blir det foreslått følgende:
Utlysning av 30 etableringsstipender. Stipendets størrelse foreslås til 250 000 kroner, hvilket gir en samlet økonomisk ramme på 7,5 mill. kroner.
Tildeling av inntil 10 nye deltakeradganger hvert år over en treårsperiode.
For begge tiltakene er det utformet klare tildelingskriterier.
Dersom resultatet av høringen blir at de foreslåtte tiltakene skal gjennomføres, vil kostnadene knyttet til ordningen med etableringsstipend bli dekket ved bruk av tidligere overførte midler og reserve på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeflåten. Det antas at utbetaling av etableringsstipendene vil skje både i 2008 og 2009.
Forslagene som er fremmet i høringsnotatet av 15. mai 2008 er Regjeringens konkrete oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å utforme en modell for rekrutteringskvoter for ungdom, jf. vedtak nr. 364, 27. mai 2005. Regjeringen vil orientere Stortinget om den endelige utformingen av rekrutteringstiltakene etter at høringsrunden er avsluttet og tiltakene settes i gang.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen nå har sendt på høring forslag til rekrutteringstiltak for ungdom. Anmodningen ble fremmet av en samlet komité 27. mai 2005 ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004–2005) om marin næringsutvikling Den blå åker. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen har brukt så lang tid på saken, og forutsetter at det viktige arbeidet nå gis prioritet.
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystdepartementet ble Stortinget gitt følgende orientering om utbygging av Stamsund havn:
"Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om evt. bevilgning til utbedring av Stamsund havn, dersom trålselskapet som leverer råstoff til fiskeindustrien i Stamsund beslutter å investere i nye og større trålere enn i dag, og dette forverrer atkomsten til fiskeindustrianlegget."
Det har på denne bakgrunn vært en dialog med Vestvågøy kommune om utbygging av Stamsund havn. Lokalt næringsliv har foretatt og planlegger ytterligere investeringer i større fiskefartøy som gjør utbygging av Stamsund havn nødvendig. Regjeringen vil på denne bakgrunn gi Kystverket i oppdrag å starte prosjekteringen av Stamsund havn. Utbyggingen skal starte i 2009. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om en oppstartbevilgning i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen legger til grunn at utbyggingen av Stamsund havn ikke skal gå på bekostning av andre prosjekter.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Ved etableringen av Secora AS 1. januar 2005 ble det lagt til grunn at staten skulle bidra med omstillingsmidler ved overgangen til aksjeselskap. De siste omstillingsmidlene er nå utbetalt til Secora AS. Omstillingen har vært basert på frivillige avtaler med de ansatte, og det har ikke vært nødvendig med oppsigelser. Det faktiske behovet for omstillingsmidler ble lavere enn antatt. Det er samlet utbetalt i overkant av 36 mill. kroner, mot opprinnelig anslått 42–43 mill. kroner.
Det planlegges å overføre forvaltningen av statens eierskap i Secora AS fra Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen følger med dette opp St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap som sier at selskaper som drives på forretningsmessig basis bør forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet, så lenge ikke særlige hensyn tilsier noe annet. Omstillingen i Secora AS er nå i ferd med å avsluttes, og sektortilknytning og krav til markedskunnskap anses ikke lenger som grunner for at selskapet bør forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
I forbindelse med revidert budsjett for 2007 ble det bevilget 8 mill. kroner til utskifting av strømaggregater på Jan Mayen. Anskaffelsen har blitt forsinket. I tillegg er kostnadsanslaget for utskifting av aggregatene økt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettforslaget for 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fisketurisme er et voksende segment i reiselivsnæringen som skaper både sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer mener at den norske turistnæringen må gis konkurransedyktige rammebetingelser og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks.
Disse medlemmer er bekymret for at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet enn for noen få år tilbake. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at det norske produksjonsvolumet kan økes, men i et forsvarlig tempo. Disse medlemmer viser til at produksjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner eller ved økt produksjon innenfor eksisterende konsesjoner. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen i "Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring" legger opp til å tildele nye konsesjoner først i 2009. Disse medlemmer peker på at dagens regler med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner og at en økning av denne grensen ville medføre økt produksjonskapasitet. Disse medlemmer ønsker en slik økning velkommen så lenge konsesjonærene kan dokumentere at økning i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikke medfører økologiske utfordringer på lokalitetene som er tilknyttet konsesjonene. Disse medlemmer ser heller ingen grunn til å vente til 2009 med å tildele nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk. Disse medlemmer mener en konsesjonsrunde bør gjennomføres i 2008.
Disse medlemmer mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 6 år før et eventuelt videresalg av konsesjonene, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.
Disse medlemmer viser til at konsesjonene bør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen føringer i forhold til geografisk plassering eller struktur i næringen. Disse medlemmer vil imidlertid legge til grunn at de konsesjonærene som blir tildelt konsesjoner skal måtte drive i det området de får tildelt konsesjon i seks år før konsesjonene skal kunne selges. Opphører driften i konsesjonen før seks år er gått, bør konsesjonen tilbakeføres til staten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen."
"Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn per konsesjon."
Komiteens medlem fra Venstre mener veksten i havbruksnæringen må være begrenset av det som er miljømessig bærekraftig. Dette medlem mener at en økning av MTB og tildeling av nye konsesjoner krever strengere konsesjonskrav med hensyn til miljø enn dagens. Dette medlem mener at det å øke MTB og gi nye konsesjoner før man har på plass et regelverk som stiller større krav til bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige driftsformer, blir feil ende å starte i.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagens konsesjonsregelverk for havbruksnæringen, med fokus på økonomisk lønnsomhet og økt miljøhensyn ut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling."
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at ei ordning med distriktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet og fører med seg ein konflikt mellom taparar og vinnarar på ei slik ordning. Desse medlemene peikar også på at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstandar for å levera fangst. Dette medfører unødig auka kostnadar og unødig forureining i form av NOx-utslepp.
Desse medlemene viser til at distriktskvoteordninga vart gjenoppretta i 2006. Fiskeriforsking fekk i oppdrag å evaluera ordninga og konkluderte med at ordninga ikkje hadde verka som tiltenkt.
Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa avvikla distriktskvoteordninga."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det allerede eksisterer en erstatningsordning for uforutsette hendelser for produsenter i landbruket som blant annet kommer til anvendelse ved tilfeller av sykdom.
Disse medlemmer registrerer at det ikke er etablert en tilsvarende ordning for fiskeri- og havbruksnæringen selv om risikoen for slike uforutsette vanskeligheter er stor også for denne næringen. Disse medlemmer mener at saken om VHS-smitte i Fjordlaks sitt anlegg i Storfjorden har gjort denne saken høyaktuell. Disse medlemmer viser til at Mattilsynets vedtak om tvangsslakting ble gjennomført til tross for stor faglig uenighet og uten at det eksisterer en erstatningsordning. Disse medlemmer mener at de store økonomiske konsekvensene Mattilsynets vedtak har påført Fjordlaks bør erstattes.
Disse medlemmer mener Mattilsynets praksis uten at det foreligger en erstatningsordning gir en uholdbar situasjon for næringen. Disse medlemmer mener det i større grad må bli en likebehandling av landbruks- og fiskerinæringen og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekvenser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk."
"Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av lik erstatningsordning for fiskeri- og landbruksnæringen."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det er nødvendig at nettolønnsordningene som gjelder for sjøfolk begrenses. Nettolønnsordningen har, sammen med et presset arbeidsmarked og en svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, medført at mange fiskebåter har problemer med å skaffe mannskap. Disse medlemmer viser til at et økt fiskerfradrag er et bidrag til å veie opp de ulempene Regjeringen i de senere årene har påført fiskerinæringen, og mener videre at dette også vil medføre bedre rekruttering. Regjeringens forslag om å øke fiskerfradraget til 115 000 kroner er imidlertid for svakt. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å øke fiskerfradraget til 150 000 kroner med virkning fra 1. juli 2008 i Innst. O. nr. 70 (2007–2008). [UFE: Sjekk!]
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om å øke både sjømannsfradraget og fiskerfradraget til 150 000 kroner i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).