10. Barne- og likestillingsdepartementet
- 10.1 Kap. 840 Krisetiltak
- 10.2 Kap. 842 Familievern
- 10.3 Kap. 844 Kontantstøtte
- 10.4 Kap. 845 Barnetrygd
- 10.5 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet
- 10.6 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet
- 10.7 Kap. 852 Adopsjonsstøtte
- 10.8 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
- 10.9 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet
- 10.10 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige personer
- 10.11 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
- 10.12 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- 10.13 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
- 10.14 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet
- 10.15 Kap. 2530 Foreldrepenger
- 10.16 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
- 10.17 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer
- 10.18 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram
Bevilgningen på kap. 840 post 21 er 30,3 mill. kroner. Bevilgningen går blant annet til handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.
Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre departementer. Barne- og likestillingsdepartementet foreslår at 4,9 mill. kroner flyttes fra kap. 840 post 21 til Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Forslaget til omdisponeringer berører følgende kapitler/poster:
Kap. 840 Krisetiltak post 21 Spesielle driftsutgifter med -4,9 mill. kroner.
Kap.719 Folkehelse post 21 Spesielle driftsutgifter med 3,0 mill. kroner.
Kap.440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.
Kap.651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap med 0,8 mill. kroner.
Kap.310 Tilskudd til trossamfunn post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det å sette ned bevilgningen på kap. 840 post 21 med 4,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er en liten og velfungerende tjeneste, som betjener et stort publikum. Familievernet har fått nye lovpålagte oppgaver som mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn, uten å få tilført økte ressurser. Det gjør den økonomiske situasjonen vanskelig. I tillegg opplever familievernkontorene stor pågang. Disse medlemmer viser til at ledere for familievernkontorer over hele landet uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen som følge av budsjettet for inneværende år. Familievernkontorene ønsker å jobbe forebyggende, men opplever at forebyggende arbeid taper terreng mot akutte kriser, og at "alminnelige samlivsproblemer" ikke blir prioritert høyt nok fra Regjeringens side. Det fører til at ventelistene i familievernet stiger og at par dermed opplever at konfliktnivået stiger mens de står i kø for å få hjelp. For å avhjelpe situasjonen, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til familievernet med ytterligere 15 mill. kroner slik at flere familier kan få hjelp.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | Familievern | ||
70 | Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med | 15 000 000 | |
fra kr 113 562 000 til kr 128 562 000" |
Bevilgningen til kontantstøtte er 1 614,5 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 1 670 mill. kroner.
Utgiftene til kontantstøtte oppjusteres som følge av lavere barnehageutbygging i 2007 enn tidligere antatt. I tillegg forventes det flere barn i aldersgruppen og en høyere gjennomsnittlig ytelse per barn enn lagt til grunn for bevilgningen. Høyere anslag på nye barnehageplasser for ett- og toåringer i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett trekker i motsatt retning. Samlet sett øker anslagene for utgifter til kontantstøtte med 55,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 55,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Familien er barnets viktigste fellesskap, og det er derfor foreldre må sikres en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Samtidig er det uheldig hvis barnehager skal oppfattes som, eller faktisk bli, obligatoriske. Derfor er det viktig at det fortsatt bevilges nødvendige midler til kontantstøtte.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt forslag under kap. 231 om å prisjustere oppholdsbetalingen i barnehager i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren med virkning fra 1. august 2008, og legger til grunn departementets anslag om at etterspørselen etter barnehageplasser vil gå noe ned mens flere vil velge kontantstøtte. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 844 post 70 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | Kontantstøtte | ||
70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med | 75 500 000 | |
fra kr 1 614 500 000 til kr 1 690 000 000" |
Bevilgningen til barnetrygd er 14 400 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 14 480 mill. kroner.
Det forventes å bli utbetalt om lag 84 mill. kroner mer i ordinær barnetrygd inklusive utvidet stønad til enslige forsørgere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Utbetalingene av finnmarkstillegg, svalbardtillegg og ekstra småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0–3 år forventes imidlertid å bli om lag 4 mill. kroner lavere enn forutsatt.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 845 post 70 med 80 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 846 post 79 er 4,9 mill. kroner. For å finansiere merutgifter under kap. 849 post 50, foreslås det å sette ned bevilgningen på kap. 846 post 79 med 0,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 849 post 50 er 30,3 mill. kroner. På grunn av pliktlevering av materiale til Riksarkivet fra de tre tidligere institusjonene Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering, er det behov for økt bevilgning til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 849 post 50 med 0,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 846 post 79 reduseres tilsvarende.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer mener det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:93 (2006–2007) om tiltak for å gjøre adopsjonsprosessen enklere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo en økning i adopsjonsstøtten på 10 000 kroner fra 1. januar 2008 i sitt alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å bevilge 9,8 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan fastsettes til 1 G.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | Adopsjonsstøtte | ||
70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med | 9 800 000 | |
fra kr 26 456 000 til kr 36 256 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse medlemmer mener unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Retten må innebære konkret hjelp til større avgjørelser i livet, og veiledning fra en fast kontaktperson i barnevernet. Denne kontaktpersonen kan for eksempel være en saksbehandler, tilsynsfører, ansatt på institusjon eller en fosterforelder. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulere flere kommuner til å gi gode etterverntilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 37 683 000 til kr 42 683 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | ||
71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med | 2 000 000 | |
fra kr 62 701 000 til kr 64 701 000" |
Som en forsøksordning har Trondheim kommune hatt ansvaret for statlige barnevernsoppgaver (andrelinjetjenesten i barnevernet) etter gjennomføring av barnevernsreformen i 2004. Trondheim kommune har mottatt et årlig tilskudd over kap. 855 post 1 for å dekke utgiftene til andrelinjetjenesten. Forsøksordningen vil bli avviklet i andre halvår 2008, og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) overtar dermed ansvaret for barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune.
Trondheim kommune har hatt større utgifter til sine barneverntiltak enn hva tilskuddet fra staten har dekket. Hovedårsaken til dette er at det er relativt flere barn med barneverntiltak og en høyere andel på institusjon i Trondheim kommune enn gjennomsnittet for resten av landet. Avviklingen av forsøket og overføring av ansvaret til Bufetat vil dermed i utgangspunktet medføre økte utgifter for staten.
Overføringen av ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet i Trondheim til staten vil medføre behov for bevilgningsendringer på kap. 855 post 1, 22 og 60, kap. 858 post 1 og 22 og kap. 3855 post 3 og 60. Det vises til bevilgningsforslag under de enkelte postene.
Samlet sett vil overføringen medføre netto merutgifter for det statlige barnevernet på om lag 22,3 mill. kroner i 2008.
Bevilgningen på kap. 855 post 1 er 2 737,8 mill. kroner. Tilskuddet til Trondheim kommune har årlig blitt tildelt fra denne posten. For første halvår mottok Trondheim kommune 60,8 mill. kroner i tilskudd til driften. Tilsvarende beløp vil tildeles Bufetat for andre halvår 2008. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 855 post 1 med 22,3 mill. kroner. Forslaget til bevilgningsendringen på denne posten må ses i sammenheng med forslagene under post 22 og post 60.
For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet, foreslås at kap. 855 post 1 tilføyes stikkordet "kan nyttes under post 22 og post 60".
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at køene for plassering i forsterket fosterhjem/familiehjem og i institusjon øker. Flere barn venter også lenger før de kan flytte til sitt permanente hjem og blir boende i inntil ett år i midlertidig omsorgstilbud før de får endelig plassering. Det er ved flere anledninger signalisert at plasseringer i institusjon ikke blir brukt fordi det er en kostbar form for plassering. Det satses derfor i større grad på fosterhjem. Disse medlemmer viser til at en dreining bort fra institusjon og over til fosterhjem fordrer at tiltaksapparatet rundt fosterhjem/familiehjem i langt større grad enn i dag må utvides og forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i påvente av at dette tiltaksapparatet bygges ut, er det viktig at barn og unge får et fullverdig tilbud i institusjon, og disse medlemmer vil derfor i denne budsjettrunden øke bevilgningene til plassering i institusjon. Disse medlemmer er opptatt av at barn skal få et tilpasset omsorgstilbud ved omsorgsovertakelse, at man skal begrense ventetid maksimalt, og at plassering av barn og unge i egnet omsorgstilbud skal gis uavhengig av om det er en offentlig eller privat aktør som driver tilbudet. Som et krisetiltak vil disse medlemmer foreslå å bevilge 50 mill. kroner som et strakstiltak for å få ned antall barn i kø og for å sikre at ledig kapasitet i det private tiltaksapparatet blir tatt i bruk. Midlene vil bli fordelt med henholdsvis 25 mill. kroner på kap. 855, post 1 og 25 mill. kroner på kap. 855, post 22.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, forhøyes med | 2 719 000 | |
fra kr 2 737 842 000 til kr 2 740 561 000" |
Bevilgningen på kap. 855 post 22 er 1 329,1 mill. kroner. Posten dekker kjøp av private barnevernstiltak. Overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte utgifter til kjøp av private barnevernstjenester. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 855 post 22 med 52,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 855 post 21 over, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | ||
22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, forhøyes med | 77 575 000 | |
fra kr 1 329 080 000 til kr 1 406 655 000" |
Bevilgningen på kap. 855 post 60 er 130,1 mill. kroner. Posten inneholder utgifter knyttet til refusjoner av utgifter som overstiger satsen for kommunale egenandeler til forsterkede fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet i kommunal regi med statlig støtte. Overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte utgifter på posten. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 855 post 60 med 4,5 mill. kroner.
For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet foreslås at kap. 855 post 60 tilføyes stikkordet "kan nyttes under post 1".
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen tar sikte på at en overføring av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år kan foretas i løpet av 2009.
I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 5 mill. kroner til forberedelser av overføring av ansvaret for denne gruppen fra utlendingsmyndighetene til det statlige barnevernet.
Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2008 gå i dialog med kommunene for å vurdere mulige alternative lokaliseringer av omsorgssentrene. Statsbygg vil utarbeide forprosjektering av sentrene i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008 der partiet foreslo å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner, blant annet for å få fortgang i overføringen av denne gruppen fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008:
"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008."
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke vil overføre de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år til barnevernet før i løpet av 2009. Disse medlemmer mener at på bakgrunn av den utilfredsstillende omsorgssituasjonen disse ungdommene har i mottak, burde Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre situasjonen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2009."
Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for hvordan vi i Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere. Barna har spesielle behov og de krever spesiell oppfølging og god omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år ble overført til barnevernet fra og med 3. desember 2007. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) stilte dette medlem spørsmål til om barnevernet hadde den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører, og om barnevernet fikk tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem var fornøyd med at Regjeringen lovte å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skulle ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem viser til at Eidsvoll omsorgssenter for barn er dimensjonert for 30 barn, men at det bor betydelig flere på senteret grunnet høye ankomster. Dette medlem viser videre til at det 21. februar var 39 barn som bodde på Eidsvoll omsorgssenter og som gikk på skole i Eidsvoll. Elevene er minoritetsspråklige, og noen av dem er traumatisert fra opplevelser i hjemlandet. Eidsvoll kommune har fremsatt at uforutsigbarheten i antall barn gjør det svært vanskelig å bemanne for riktig antall elever og i media har vi kunnet lese om en hverdag preget av et overfylt omsorgssenter som skaper uro, vold og hærverk. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en økt bevilgning på 5 mill. kroner som skal brukes til økt kapasitet ved omsorgssenteret og til økt bemanning i Eidsvoll kommune.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | 5 000 000 | |
fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | Barne- og ungdomstiltak | ||
73 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 30 000 000 | |
fra kr 48 336 000 til kr 78 336 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 7.3 som omhandler disse medlemmers målrettede fattigdomstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å rette opp Regjeringens forslag til kutt i statsbudsjettet for 2008, samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem foreslår derfor å bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | Barne- og ungdomstiltak | ||
73 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 3 500 000 | |
fra kr 48 336 000 til kr 51 836 000" |
Bevilgningen på kap. 858 post 1 er 151,3 mill. kroner. Overtakelsen av Trondheim kommunes andrelinjetjeneste i barnevernet vil medføre behov for økte utgifter til gjennomføring av anskaffelsesprosesser. I tillegg vil det være behov for ressurser til tilrettelegging, analyse av aktivitets- og økonomidata og barnevernsfaglig arbeid i Bufdir. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 858 post 1 med 1,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Staten betaler reguleringspremie til KLP for årlig regulering av rettigheter opptjent i KLP og som ikke dekkes gjennom premien til Statens pensjonskasse. Merutgiftene til reguleringspremie ved overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune er beregnet til 0,3 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 865 post 21 er 19,3 mill. kroner.
Første versjon av finansportalen.no ble lansert 14. januar 2008. Prosjektet drives av Forbrukerrådet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, og forutsetter et nært samarbeid med finansnæringen.
Første fase av arbeidet fram til lanseringen i januar medførte enkelte merkostnader. For å legge til rette for mobilitet blant bankkundene, er det videre ønskelig å bygge inn funksjonalitet i portalen som legger til rette for enklere bytte av bank. Dette kommer i tillegg til de opprinnelige planene for portalen, og har bakgrunn i at det våren 2008 er innført nye retningslinjer for bankbytte.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 865 post 21 med 2,6 mill. kroner til videre utvikling av finansportalen.no.
Det er også behov for økte ressurser til forbrukerinformasjon. I Soria Moria-erklæringen framgår det at regjeringspartiene vil legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlige i hverdagen. Regjeringen vil prioritere styrket miljøinformasjon og arbeidet med å gjøre miljømerket bedre kjent i offentligheten. Det er videre behov for midler til å styrke informasjonsarbeidet knyttet til barn og forbruk.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 865 post 21 med 1,0 mill. kroner til disse formålene. Merutgiftene foreslås dekket inn ved en nedsettelse av bevilgningene under kap. 865 post 79 og kap. 867 post 1.
Totalt foreslås bevilgningen på kap. 865 post 21 økt med 3,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 865 post 79 er 4,1 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som en delvis inndekning av økningen under kap. 865 post 21.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 867 post 1 er 7,1 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner som en delvis inndekning av økningen i bevilgningen under kap. 865 post 21. Reduksjonen av bevilgningen på kap. 867 post 1 vil ikke få betydning for driften av sekretariatet.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen er på 10 764 mill. kroner. Det forventes utbetalt foreldrepenger ved fødsel for flere barn i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett, og det anslås også en økning i gjennomsnittlig ytelse per barn. Utgiftene anslås nå til 11 044 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2530 post 70 med 280 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å utvide fødselspermisjonen med en uke fra 1. juli 2008, forbeholdt far, og at fedre fra samme dato ble gitt selvstendig opptjeningsrett.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til fødselspenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til fødselspermisjon for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike tilfeller.
Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker Venstre at den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Samlet foreslår derfor Venstre å styrke budsjettet med 14 mill. kroner for å iverksette disse tiltakene med virkning fra 1. juli 2008.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | Foreldrepenger | ||
70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med | 294 000 000 | |
fra kr 10 764 000 000 til kr 11 058 000 000" |
Bevilgningen er på 420 mill. kroner. Det forventes færre utbetalinger av engangsstønad enn lagt til grunn for årets bevilgning. Utgiftene til engangsstønad ved fødsel og adopsjon anslås nå til 380 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 40 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 3855 post 3 er 55,6 mill. kroner. På denne posten inntektsføres refusjoner for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger for kostnader utover den kommunale egenandelen knyttet til bruk av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak. Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte inntekter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 3855 post 60 er 790,4 mill. kroner. På denne posten regnskapsføres kommunale egenandeler i forbindelse med opphold i barnevernsinstitusjoner, fosterhjem eller ved tiltak i hjemmet. Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte inntekter på posten. Siden refusjonsinntektene blir betalt av kommunene kvartalsvis på etterskudd, vil det kun bli inntekter for tre måneder i 2008. Det foreslås å øke bevilgningen med 9,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Ifølge OECDs DAC Statistical Reporting Directives linje I.A.1.13–1.34 kan kostnader knyttet til asylsøkeres opphold i vertslandet under visse forutsetninger rapporteres som utviklingshjelp.
I forbindelse med overføring av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år til barnevernet, er deler av kostnadene ved Eidsvoll og Skiptvedt omsorgssentre godkjent som ODA-godkjente utgifter, jf. kap. 167 Flyktningetiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp (ODA) post 21 Spesielle driftsutgifter, på Utenriksdepartementets budsjett. Disse utgiftene utgjør 66,3 mill. kroner for 2008. Det foreslås at refusjon av ODA-godkjente utgifter knyttet til omsorgssenteret for enslige, mindreårige asylsøkere føres på nytt inntektskapittel, kap. 3856 post 4 under Barne- og likestillingsdepartementet.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Kap. 3859 post 1 gjelder tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføringen av EUs ungdomsprogram og forvaltningen av Norges andel av det desentraliserte programbudsjettet. For å sikre det nasjonale kontoret mulighet til å kunne drive effektiv planlegging av virksomheten, foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 859 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3859 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.