Spørsmål knyttet til videre behandling av saken om Laksevåg og Holen skole samt huleboerne

Jeg viser til brev av 12. oktober 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om svar på noen spørsmål knyttet til videre behandling av saken om Laksevåg, Holen skole og tidligere huleboere.

Som kjent har Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt et arbeid med å framskaffe en oppdatert, samlet psykiatrisk ekspertvurdering om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn. Prof. dr.med. Lars Weisæth skal lede dette arbeidet, og han skal ha med seg barnespsykiater Grete Dyb og psykiater Odd Hellesøy. Ekspertvurderingen skal etter planen leveres til direktoratet innen utgangen av året. Den vil deretter bli sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med direktoratets vurderinger og kommentarer.

Jeg vil følge opp denne saken. I den forbindelse vil jeg sende rapporten til Stortinget så snart jeg har mottatt den og har foretatt en vurdering av hvilke konsekvenser den eventuelt bør få for den videre behandlingen av saker om krigspensjon der barn var involvert. Jeg tar sikte på at dette kan gjøres i begynnelsen av 2008.

Jeg vil dessuten vise til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har foretatt en gjennomgang og analyse av et utvalg krigspensjoneringssaker fra 1990 og senere. Undersøkelsen gjelder huleboerne på Sørøya og andre steder i Nord-Norge samt elevene på Holen skole i Bergen som ble rammet av bombeangrepet over Laksevåg 4. oktober 1944. Det er i undersøkelsen foretatt en omfattende analyse av alle relevante saker som befinner seg i krigspensjoneringens arkiv i NAV Drift og utvikling og av et utvalg av de sakene som befinner seg i Riksarkivet. Gjennomgangen omfatter 217 huleboer-saker og 73 Holen skole-saker.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har redegjort for resultatet av gjennomgangen i den foreløpige rapporten fra av 2. juli 2007 og sluttrapporten av 14. september 2007. Det framgår at mange har fått godkjent sakene sine. Videre har gjennomgangen ikke avdekket forhold som indikerer at det har skjedd noen innstramming i praksis i de senere årene. En forklaring på at det kan virke som om praksis er strammet inn, er at påkjenningsnivået som er oppgitt i søknadene som er kommet inn de senere årene gjennomgående synes å ha vært vesentlig lavere enn i tidligere søknader. Gjeldende retningslinjer for behandlingen av disse sakene synes å være tilfredsstillende, men direktoratet mener likevel det kan være grunnlag for å be om en oppdatert psykiatrisk ekspertvurdering om senskader av krigspåkjenninger hos barn. Det er denne som nå er igangsatt og som vil foreligge ved årsskiftet.

Når det gjelder fremdriften i forhold til videre behandling av Dokument 8 forslaget, vil jeg peke på at det vil kreve betydelige ressurser å ta opp til ny vurdering alle søknader om krigspensjon etter 1999, fra personer som var til stede på Laksevåg og Holen skole under bombingen i 1944. En fullstendig gjennomgang av den aktuelle saksmassen i Riksarkivet er av direktoratet anslått til å ville kreve minst to årsverk. Etter mitt syn bør en derfor avvente den nevnte ekspertvurderingen før det tas endelig stilling til en eventuell ny vurdering av alle disse sakene.