14. Forsøk, evalueringer og utredningsprosjekter
I proposisjonen gis en omtale av forsøk etter forsøksloven og sluttevalueringer av forsøkene med oppgavedifferensiering og enhetsfylke, samt forsøket med Innherred samkommune. Formålet med forsøksvirksomheten er å utvikle funksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer, og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Forsøk er forvaltningsutvikling, og ikke et verktøy for generelle dispensasjoner fra gjeldende lovgivning. Videre omtaler proposisjonen ulike utrednings- og utviklingsprosjekter. Departementet gjennomfører årlig ulike utrednings- og utviklingsprosjekter, både i egen regi, gjennom samarbeid med KS/kommunesektoren og gjennom oppdrag til ulike forskningsmiljøer og utredningsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre i Innst.S. nr. 166 (2006–2007) skrev følgende:
"Gitt at en ny regioninndeling bare avviker mindre fra dagens fylkesinndeling, støtter flertallet Regjeringens innstilling om at det kan være aktuelt å videreføre og videreutvikle ordningen med enhetsfylke der hvor det er regionalpolitisk vilje til dette."
Flertallet opprettholder sitt syn om at det kan være positivt om det på noe sikt åpnes for nye forsøk med enhetsfylke.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II, som ledd i oppfølgingen av oppgavefordelingsutvalgets utredning (NOU 200:22) initierte prøveprosjekter med oppgavefordeling. I sluttrapporten fra AGENDA til Kommunal- og regionaldepartementet kommer det frem mange positive erfaringer fra dette arbeidet, spesielt for kommunene og tjenestene. I dagens kommunesystem er generalistkommunesystemet sterkt festet som begrep. Realiteten er derimot at på grunn av kommunenes ulikhet og en utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid, er begrepet i dag på mange måter uten et reelt innhold. Den norske gjennomsnittskommunen er lite typisk – det mest typiske er nettopp kommunenes forskjellighet, både i folketall, lokalt ressursgrunnlag og geografiske kjennetegn.
Disse medlemmer viser til at oppgavedifferansieringsforsøket viser at kommuner – både store og små – kan påta seg oppgaver som i dag er i fylkeskommunene og staten. Regjeringen Stoltenberg II ønsker imidlertid ikke å videreføre disse forsøkene eller åpne for nye, selv om dette er til fordel for tjenestene. Et godt eksempel på dette er barnevernstjenestene i Trondheim. Disse medlemmer mener at det er viktigere at tjenestene utføres på en god måte, enn hvem som utfører dem.
Disse medlemmene foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre forsøksordningene med oppgavedifferensiering og åpne for nye forsøk."