Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 3. april 2008
Jeg viser til brev av 6. mars 2008 der ovennevnte dokument fulgte vedlagt for uttalelse.
Representantene foreslår at skatteloven endres ved at det innføres et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten. I tillegg foreslås det å innføre en regel om at skattefritaket skal gis tilbakevirkende kraft for inntektsårene 2001-2007.
Høyestretts kjæremålsutvalg besluttet enstemmig i kjennelse av 25. januar 2008 at Sintefs anke over Frostating lagmannsretts dom av 10. oktober 2007 ikke skulle prøves av Høyesterett. Høyesterett bekreftet dermed lagmannsrettens og tingrettens oppfatning av at Sintef har erverv til formål og derfor ikke omfattes av bestemmelsen i skatteloven § 2-32.
Både tingretten og lagmannsretten har foretatt en helhetsvurdering av Sintef-gruppens formål, innholdet i deres faktiske virksomhet og omfanget av og organiseringen av denne. På grunnlag av helhetsvurderingen har domstolene konkludert med at virksomheten, når det gjelder de aktuelle inntektsårene (2001 og 2002), har erverv til formål. Selv om en innretning på ett tidspunkt er vurdert å ikke ha erverv til formål, kan endrede forhold gjøre et innretningen på et senere tidspunkt anses å ha et slikt formål som leder til skatteplikt. Det er derfor ikke riktig at dommen opphever en 50 års ligningspraksis om at forskningsinstituttene i Norge ikke skattlegges. Dommen medfører ikke at alle forskningsinstitutter i Norge anses som skattepliktige, det må fortsatt foretas en konkret vurdering av instituttenes virksomhet. I kravet til erverv til formål ligger det en kommersiell interesse som gjør det rimelig med skatteplikt i de tilfellene der kravet er oppfylt, men ikke i de andre tilfellene.
Forslagsstillerne hevder at skatteplikt vil medføre en økt arbeidsbyrde og ressursbruk på andre forhold enn forskning og utvikling. Forslagsstillerne er bekymret for at dette vil ha et slikt omfang at det kan ha konsekvenser med hensyn til Norges samlede forskningspolitiske ambisjoner.
Forskningsinstituttene som anses skattepliktige, vil være underlagt de samme regler for regnskapsføring og selvangivelsesplikt som andre næringsdrivende. Bokføringsplikt og plikt til å avlegge årsregnskap vil for øvrig, gitt en viss størrelse på institusjonen, gjelde uansett skatteplikt. Merarbeidet ved i tillegg å måtte fylle ut ligningsmessig næringsoppgave og selvangivelse på grunn av skatteplikt, vil derfor være marginalt for de flestes slike private forskningsinstitusjoner. Jeg mener at dagens regelverk på dette området er tilfredsstillende, idet jeg ikke kan se at det er forhold som gjør forskningsinstituttene mindre egnet til å oppfylle næringsoppgave- og selvangivelsesplikten enn andre næringsdrivende. Etter min oppfatning er forslagsstillernes frykt om dette overdrevet.
Forslagsstillerne er også bekymret for at et skattekrav kan ha svært negative konsekvenser i forhold til å "hente hjem" forskningsmidler fra EU, fordi en eventuell skatteplikt kan medføre at tillatt støtteintensitet reduseres fra 75 % til 50 %.
I henhold til EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, vil organisasjoner som kvalifiserer til betegnelsen "non-profit research organisation" kunne motta inntil 75 % støtte innenfor programmet. Det er antatt at for å kvalifisere som "non-profit", må det fremgå av instituttets vedtekter at institusjonen har forskning som hovedaktivitet og at eventuell fortjeneste reinvesteres i institusjonens hovedaktivitet1. Hvorvidt et institutt oppfyller disse kriteriene, beror på en konkret vurdering av instituttets vedtekter. Denne vurderingen står helt på egne ben. Hvorvidt et institutt er skattepliktig eller ikke etter internrettslige regler, er ikke inntatt som et kriterium i deltakelsesreglene til det 7. rammeprogram2. Det betyr at en eventuell skatteplikt eller et eventuelt eksplisitt skattefritak for forskningsinstitutter ikke vil være avgjørende for EU-kommisjonens vurdering av om forskingsinstituttet kvalifiserer til betegnelsen "non-profit research organisation".
I den grad forskningsinstituttene driver kommersiell aktivitet med sikte på å generere overskudd, er dette næringsvirksomhet som bør skattlegges på lik linje med annen næringsvirksomhet. I Sintef-saken har lagmannsretten lagt til grunn at over 90 % av Sintef-gruppens samlete omsetning på drøye 1.6 milliarder kroner (i 2002) skriver seg fra oppdragsforskning. I en viss utstrekning driver forskningsinstituttene slik virksomhet i konkurranse med andre skattepliktige aktører, f eks Det Norske Veritas. En regel som fritar forskningsinstituttene fra skatt på virksomhetsinntekter, vil gi disse instituttene en skattefordel og dermed kunne vri denne konkurransen. En slik regel vil også innebære en uheldig forskjellsbehandling av inntekter fra kommersiell forskningsvirksomhet i forhold til andre typer kommersiell virksomhet.
Den vedtatte innføringen av et formuesskattefritak også for forskningsinstitutter organsisert som stiftelser medførte at slike institutter i likhet med statlige institutter og institutter organisert som selskaper fritas for formuesskatt. Regelen sikrer dermed en større grad av likebehandling av instituttsektoren, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 22. Etter lovendringen er det derfor ingen forskningsinstitutter som er formuesskattepliktige for eiendeler som har tilknytning til forskningsvirksomhet. Tall fra instituttsektoren viser for øvrig at de skattbare overskuddene i sektoren er små, og at det vil være et fåtall institutter som, forutsatt at de anses har erverv til formål, eventuelt må betale inntektsskatt på overskudd fra forskningsvirksomhet.
Jeg vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å endre skatteloven slik at det innføres et generelt skattefritak for forskningsinstituttene. Det er etter dette heller ikke aktuelt å gå inn for en tilsvarende regel med tilbakevirkende kraft for innntektsårene 2001-2007.
1
. Se Forskningsrådets EU-prosjekt for 7. rammeprogram 2007-2013 side 52 der det "uttales: "det antas at de norske instituttene vil bli ansett som "Reserch Organisations" og derfor vil kunne få dekket inntil 75% av sine FoU-kostnader gjennom finansieringen fra 7RP.
2
. Regulation (EC) No 1906/2006