Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Tom Rune Thorvaldsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at representantforslaget er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Svarbrev av 6. mars 2008 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i fjor vedtok at forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, skal fritas for formuesskatt for eiendeler som har tilknytning til forskningsvirksomhet. Når det gjelder inntektsskatt, er forskningsinstitutter skattepliktige dersom de har erverv til formål. For å fastslå om et forskningsinstitutt er skattepliktig må det foretas en konkret vurdering av instituttets virksomhet.

I det at et forskningsinstitutt har "erverv til formål" ligger det at instituttet har kommersielle interesser. Flertallet mener det er et riktig prinsipp at forskningsinstitutter som har erverv til formål, skal betale inntektsskatt, og dermed likestilles med andre kommersielle aktører. Forskningsinstitutter som ikke har erverv til formål, skal ikke betale inntektsskatt.

Forskningsinstituttene vil være underlagt de samme reglene for regnskapsføring og selvangivelsesplikt som andre næringsdrivende. Disse instituttene vil, gitt at de har en viss størrelse, ha plikt til å avlegge årsregnskap. Flertallet kan derfor ikke se at merarbeidet knyttet til utfylling av næringsoppgave og selvangivelse vil representere noen stor belastning.

Flertallet har merket seg at det fra enkelte hold er uttrykt bekymring for at skatteplikt vil kunne innebære reduserte bevilgninger fra EUs forskningsmidler. Flertallet viser til brevet fra finansminister Kristin Halvorsen, der det redegjøres for at en eventuell skatteplikt ikke vil ha betydning, og at det ikke er grunn til bekymring for om skatteplikt vil kunne påvirke tillatt støtteintensitet. Flertallet legger dette til grunn.

Flertallet vil peke på at tall fra instituttsektoren viser at de skattbare overskuddene i sektoren er små, og at bare et fåtall institutter vil betale inntektsskatt på overskudd fra forskningsvirksomhet.

Flertallet vil ikke støtte forslaget om et generelt skattefritak for forskningsinstituttene. Flertallet vil heller ikke støtte forslaget om en tilsvarende regel med tilbakevirkende kraft for inntektsårene 2001–2007. På denne bakgrunn tilrår flertallet at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for den samlede norske forskningsinnsatsen. Vi vet at andre land satser betydelig mer enn oss på forskning og innovasjon målt i prosent av BNP. Svaret fra Regjeringen er innstramminger i SkatteFunn-ordningen og svak, liten eller ingen vilje til å prioritere økt forskningsinnsats gjennom flere statsbudsjett. Dette skjer i en tid hvor alle er enige om at økt satsing på forskning er viktig for å sikre fremtidens velferd. Ikke minst var finansministerens parti toneangivende i et slikt syn i perioden 2001–2005. Disse medlemmer beklager at valgløftene heller ikke på dette punkt hadde gyldighet i særlig mange timer.

Disse medlemmer viser til en rekke forpliktende formuleringer i Soria Moria-erklæringen hvor det bl.a. heter at:

"Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har en meget lang vei å gå for å oppfylle disse løftene.

Disse medlemmer mener at den avvising av forslaget om et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten, bare bidrar til å forsterke et bilde av en regjering og et stortingsflertall som verken vil eller evner å prioritere forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser videre til at Høyesteretts kjæremålsutvalg nylig har avvist en anke fra SINTEF knyttet til at Frostating lagmannsrett 10. oktober 2007 avsa en dom som konkluderte med at forskningsstiftelsen SINTEF og fire datterselskaper har skatteplikt. Dommen opphever dermed en 50 års ligningspraksis om at forskningsinstituttene i Norge ikke skal skattlegges. Dommen medfører at SINTEF får en skatteregning på 30 mill. kroner for perioden 2001–2007, midler som SINTEF ellers ville ha brukt til investering i laboratorier og ny forskning. Disse medlemmer er bekymret for de negative virkningene iverksettelsen av skattekrav tilsvarende skatteplikt vil måtte medføre av økt arbeidsbyrde, og dermed at ressurser brukes på andre ting enn forskning og utvikling. Arbeidet det enkelte institutt nå blir pålagt når det gjelder dokumentasjon og rapportering, for eksempel i forbindelse med krav om selvangivelse, vil medføre redusert mulighet til å ha det nødvendige fokus på å øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen og dermed også ha konsekvenser med hensyn til Norges samlede forskningspolitiske ambisjoner.

Disse medlemmer stiller seg videre noe undrende til at flertallet avviser denne problemstillingen med en argumentasjon om at de skattbare overskuddene i sektoren er små og at det bare er et fåtall institutter som ville måtte betale inntektsskatt. Dersom konsekvensene er så små som flertallet beskriver dem, burde det etter disse medlemmers syn være rimelig enkelt for dagens regjeringspartier å støtte forslaget.

Disse medlemmer er også forbauset over den bastante holdning flertallet utviser når en slår fast at en slik skatteplikt ikke ville kunne innebære reduserte bevilgninger fra EUs forskningsmidler. Som det framgår av brevet fra finansministeren, er dette basert på en rimelig løsrevet setning fra Forskningsrådets EU-prosjekt for 7. rammeprogram, hvor det antas at de norske instituttene vil kunne få dekket inntil 75 pst. av sine FoU-kostnader. Disse medlemmer viser til at den rapporten flertallet og finansministeren viser til, ble skrevet nesten ett år før Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste SINTEFs anke.

Disse medlemmer viser til slutt til at forslagsstillerne har anvist hvordan endringene i skatteloven kan utformes, slik at forslag om skattefritak med tilbakevirkende kraft kan vedtas i løpet av meget kort tid dersom det er politisk vilje til det.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endringer i skatteloven slik at forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, fritas fra skatteplikt.

II

Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endringer i skatteloven slik at forskningsinstitutter ikke kan pålegges tilbakevirkende skatteplikt for perioden 2001–2007. "