Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at Ot.prp. nr. 60 (2007–2008) Om lov om endring i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond, ble lagt frem 15. mai 2008 i en foreløpig utgave.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at proposisjonen er flere måneder forsinket, og ble opprinnelig varslet høsten 2007. At Regjeringen har brukt svært lang tid på å fremme proposisjonen, medfører at en forsvarlig behandling av saken ikke blir mulig. Proposisjonen reiser vidtrekkende spørsmål om forholdet mellom Grunnloven, lov om Opplysningsvesenets fond og den nye tomtefesteinstruksen. At en slik sak skal behandles på svært kort tid og uten mulighet til åpen høring, er svært kritikkverdig. Regjeringen må bære ansvaret for at denne situasjonen nå er oppstått.

Komiteen viser til at proposisjonen inneholder forslag til endring av § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond. Lovendringen fremmes på bakgrunn av at en ny instruks for statlige festetomter ble fastsatt ved kongelig resolusjon 14. september 2007. Instruksen er ment å gjelde fra 1. juli 2008. Hovedinnholdet i instruksen er at festere av statlige tomter skal kunne innløse tomter til en lavere pris enn det som følger av tomtefesteloven, og at festeavgiften skal nedreguleres i forhold til tomtefesteloven.

Komiteen viser til at punkt 5 i proposisjonen utdyper dette:

"Ved innløysing av festetomtene under Opplysningsvesenets fond etter reglane i instruksen, medrekna framfestetomtene, er det rekna ut at innløysingsverdiane vil vere vesentleg lågare enn om tomtene vart innløyste etter dei generelle reglane på området, jf. tomtefestelova. Ved leigeregulering i samsvar med instruksen, samanlikna med leigeregulering i samsvar med tomtefestelova, er det òg rekna med ein vesentleg nedgang i dei årlege festeavgiftene."

Det er i proposisjonen lagt til grunn at Opplysningsvesenets fond vil tape om lag 1,0–1,25 milliarder kroner på disse lavere innløsningsverdiene, og i størrelsesorden 20–25 mill. kroner årlig som følge av reduksjonen i festeinntektene.

Komiteen vil understreke at forholdet mellom den nye tomtefesteinstruksen og Grunnloven § 106 er et juridisk meget omstridt spørsmål. Grunnloven § 106 første punktum regulerer forvaltningen av Opplysningsvesenets fond, og lyder:

"Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme."

Endringen som foreslås i lov om Opplysningsvesenets fond § 5 innebærer at store summer skal overføres fra fondet til privatpersoner som fester tomt av fondet. Det juridiske spørsmålet er om en slik overføring av verdier er i tråd med den forvaltning som Grunnloven § 106 foreskriver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven § 83 er benyttet svært få ganger. I perioden 1845 til 1933 ba Stortinget aldri Høyesterett om betenkning i henhold til § 83. I perioden etter 1945 har Stortinget heller aldri bedt om det. Siste gang Stortinget benyttet § 83, var i 1945 i forbindelse med spørsmålet om når det nyvalgte stortinget etter krigen kunne tre sammen.

Flertallet viser til at daværende stortingspresident, Carl Joachim Hambro, i debatten om dette sa at han betraktet det:

"som om Høyesteretts flertall derved har ofret noe av sin juridiske autoritet, hjulpet regjering og storting ut av en politisk krise".

Han understreket videre at han håpet at framtidige storting ville være forsiktige med å gå videre på denne veien.

I 1939 ble et forslag om å be om en betenkning fra Høyesterett i forbindelse med forlengelse av valgperioden fra 3 til 4 år forkastet mot 25 stemmer. Flertalletviser til det daværende stortingspresident Hambro uttalte i denne sammenheng:

"hvis det er noget Stortinget har vært forsiktig med og bør være forsiktig med, så er det å gå til Høyesterett og be om fortolkninger i konstitusjonelle spørsmål. Vår forfatning og hele vår politiske utvikling hviler på det grunnlag at det er Stortinget som suverent avgjør konstitusjonelle spørsmål og at det alene er det juridiske innhold av de enkelte stortingsvedtak som i tilfelle kan bringes inn for domstolene".

Flertallet viser til at det i en debatt om å benytte Grunnloven § 83 i 1933, ble innvendt at dersom Høyesterett foretar en forhåndsvurdering, uttaler domstolen seg i en sak den senere kan måtte dømme i.

Flertallet viser videre til Stortingets behandling av tomtefesteloven våren 2004. I debatten fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å benytte Grunnloven § 83. Høyres Carsten Dybevig uttalte i odelstingsdebatten:

"Å forelegge spørsmål om grunnlovsmessigheten av et lovforslag vil på bakgrunn av Stortingets praksis fremstå som ekstraordinært. Det synes å ha vært Stortingets syn, iallfall i det 20. århundre, at det tilkommer Stortinget som lovgivende makt selv å ta stilling til Grunnlovens forståelse og vurdere spørsmål om sin sammensetning og sitt myndighetsområde. Det kom tydelig frem i en debatt i 1939, da Stortinget avstod fra å be om Høyesteretts betenkning om hvorvidt det ville være grunnlovsmessig å la en forlengelse av stortingsperioden gjelde for det sittende storting. Det er også på det rene at bruk av Grunnloven § 83, med en etterfølgende betenkning fra Høyesterett, ikke vil avskjære interesserte parter fra å få prøvd grunnlovmessigheten av et lovvedtak etter vanlige regler i en sivil tvist."

Flertalleter enig i den forståelse av forholdet mellom Stortinget og Høyesterett som Høyres representant her gir uttrykk for, og understreker at det er sikker parlamentarisk praksis for at det er Stortingets ansvar å vurdere hvorvidt forslag som er oppe til behandling, ligger innenfor Grunnlovens rammer. Denne praksis er det også viktig å holde fast ved av hensyn til Høyesteretts uavhengighet hvis retten senere skal måtte dømme i sak som angår forholdet til Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti sier seg enige i at Stortinget bør utvise stor forsiktighet i å benytte Grunnloven § 83 til å be om Høyesteretts betenkninger i grunnlovssaker. Disse medlemmer anser likevel situasjonen som så ekstraordinær at denne fremgangsmåten bør benyttes. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ønsker å presse igjennom en prinsipielt meget viktig sak på kort tid, i strid med juridiske råd, og uten å gi Stortinget tid til en forsvarlig behandling.

Disse medlemmer anser at endringen av lov om Opplysningsvesenets fond § 5 og den nye tomtefesteinstruksen vil kunne kreve en grunnlovsendring, med tilhørende formalkrav til grundig behandling og kvalifisert flertall i Stortinget, og anser regjeringspartienes fremgangsmåte som et forsøk på å omgå disse.

Disse medlemmer er videre klar over at en eventuell betenkning fra Høyesterett ikke vil avskjære interesserte parter fra å få prøvd grunnlovsmessigheten av et lovvedtak etter vanlige regler, men viser til at denne problemstilling har vært kjent siden ikrafttredelsen av Grunnloven § 83.

Disse medlemmerer av den oppfatning at det er svært tvilsomt om den nye tomtefesteinstruksen og den foreslåtte bestemmelsen i lov om Opplysningsvesenets fond § 5 annet ledd er innenfor de rammene Grunnloven § 106 trekker opp, fordi verdier flyttes til formål utenfor "Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme."

I proposisjonens punkt 7.2 skriver departementet selv om dette forholdet at:

"Det sentrale er at endringa i § 5 andre ledd i lova om Opplysningsvesenets fond ikkje i seg sjølv vil vere i strid med Grunnlova § 106, men at ein instruks i medhald av lova i prinsippet kan tenkjast å vere det, avhengig av det nærmare innhaldet i instruksen."

Disse medlemmermener at departementet med dette åpner for at instruksen av 14. september 2007 kan være i strid med Grunnloven.

Justisdepartementets lovavdeling ber i en uttalelse datert 28. januar 2008 om at Stortinget gis anledning til en grundig behandling av grunnlovsspørsmålet:

"Debatten både før og etter vår uttalelse 12. januar 2006 viser at det har vært og er delte meninger om hvilket vern Grunnloven § 106 gir mot at det ved forvaltningen av formuen til Opplysningsvesenets fond også tas andre hensyn enn de hensyn som er gitt en særlig beskyttelse i bestemmelsen. Stortinget bør i forbindelse med endringen i § 5 i lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond gis et best mulig grunnlag for å ta konkret stilling til tolkningen av Grunnloven § 106 i forhold til den foreliggende problemstillingen."

Til tross for denne uvanlig klare påpekningen fra Lovavdelingen legges det ikke inn nye eller ubestridte elementer i proposisjonen som er egnet til å gi Stortinget et grunnlag for denne grunnlovstolkningen.

På bakgrunn av sakens vidtrekkende konsekvenser og dens prinsipielle side, vil det være uforsvarlig å foreta en behandling av den uten at Stortinget har fått anledning til å gå grundig inn i grunnlovsspørsmålet. Disse medlemmer anbefaler derfor at Stortinget benytter seg av sin rett, i henhold til Grunnloven § 83, til å be Høyesterett om en betenkning om spørsmålet. Gitt sakens faktiske og prinsipielle betydning, den svært korte tid komiteen har til behandling av saken, samt det faktum at grunnlovsmessigheten av både den nye tomtefesteinstruksen og endringen av lov om Opplysningsvesenets fond § 5 bestrides fra juridisk hold, anser disse medlemmer at en slik betenkning vil gi Stortinget et vesentlig bedre grunnlag for grundig å vurdere grunnlovsspørsmålet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber i henhold til Grunnloven § 83 Høyesterett om en betenkning om hvorvidt "Instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold for bustadhus der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta", fastsatt ved kgl. res. 14. september 2007, er i samsvar med Grunnloven § 106 første punktum. Det bes også om en betenkning om hvorvidt forslaget til endring av lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond § 5, jf. Ot.prp. nr. 60 (2007–2008), er i samsvar med Grunnloven § 106 første punktum."