Dokument nr. 8:78 (2007-2008): representantforslag fra Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008

Jeg viser til brev av 1. april 2008 fra Stortingets finanskomite der det bes om min uttalelse vedrørende Dokument nr. 8:78 (2007-2008): Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Øyvind Korsberg, Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008.

Før jeg går inn i vurderingene av forslaget vil jeg rydde opp i en tilsynelatende misforståelse. I forslaget står det at "økningen i råoljeprisen også har medført 1,28 kroner høyere diesel- og bensinpris enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2008". I statsbudsjettet gjøres det ingen forutsetninger om prisen på drivstoff og drivstoffavgiftene fastsettes ikke ut fra en målsetting eller er basert på en forutsetning om å nå et gitt nivå på drivstoffprisene. I statsbudsjettet gjøres det imidlertid et anslag på hva prisen på råolje vil bli i budsjettåret. Anslaget uttrykker ikke en politisk målsetting om et gitt nivå på råoljeprisen, men er mest mulig realistisk anslag på den framtidige råoljeprisen. Anslaget på råoljepris uttrykker dermed heller ikke politiske målsettinger eller forutsetninger om prisen på sluttprodukter basert på råolje. Det må i tillegg presiseres at prisen på produkter basert på råolje, herunder drivstoff, ikke bare avhenger av prisen på råolje. Konkurranseforhold, raffinerikapasitet og sesongvariasjoner i etterspørselen er eksempler på andre faktorer som er med på å bestemme prisen på drivstoff.

I Dokument nr. 8:78 (2007-2008) fremmes det forslag om å redusere både bensinavgiften og autodieselavgiften med 1,02 kroner pr. liter med virkning fra 1. mai 2008, "slik at pumpeprisen i Norge kommer ned i ca. 10,78 kroner for diesel og 11,16 kroner for bensin."

Jeg vil først peke på at en grunnleggende forutsetning for en fungerende markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer i tilbud og etterspørsel. En ordning med politisk bestemte priser vil i stor grad fjerne prisenes signaleffekt til tilbydere og konsumenter om endrede markedsforhold. Pumpeprisen på drivstoff er sammensatt av oljeselskapenes innkjøpspris, oljeselskapenes og forhandlernes bruttoavanse samt avgiftene, og alle tre komponentene varierer. Konkurranseforhold vil påvirke avansen og dermed også utsalgsprisen. Ulike konkurranseforhold i ulike deler av landet kan bidra til geografiske forskjeller, og det er også viktig å unngå priskoordinering.

Gjennom drivstoffavgiftene skal forbrukerne betale for de kostnadene som bruken av bil påfører samfunnet. Dette er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av bil er uavhengige av hvilket nivå oljeprisen til enhver til vil være på.

Drivstoffavgiftene er en inntektskilde på statsbudsjettet og en del av finanspolitikken. Det er ikke slik at finanspolitikken bør strammes inn når oljeprisen går ned, eller motsatt.

Dersom drivstoffavgiftene skal utformes med den hensikt å sikre stabile drivstoffpriser, vil det kunne være behov for hyppige endringer i drivstoffavgiftene. Stadige endringer i nivået på drivstoffavgiftene skaper usikkerhet om statens inntekter fra avgiftene. Å introdusere en slik usikkerhet rundt dette provenyet, vil vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet.

Forslaget om reduserte drivstoffavgifter vil også medføre et betydelig provenytap og må dekkes inn gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. Første mulighet for en slik omprioritering på budsjettet er i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2008.