Vedlegg 20
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens korrespondanse til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vedrørende kontrollhøringen 10. april 2008. I korrespondansen ber Kontroll- og konstitusjonskomiteen om at PST meddeler eventuelle kommentarer til referatet fra kontrollhøringen. Det etterspørres også en utdyping av to av svarene som Sjef PST gav.
På side 14 refereres en uttalelse fra Sjef PST om at en opplysning "var gradert NATO-sikret" (jamfør Holmes siste kommentar på side 14). I referatet bør det fremkomme at opplysningen "var gradert NATO-secret". Essensen i denne uttalelsen er at opplysningen var gradert tilsvarende HEMMELIG.
PST har ingen merknader til innholdet i referatet fra lukket del av kontrollhøringen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen etterspør en utdyping av to spørsmål etter kontrollhøringen 10. april:
1) Det første spørsmålet gjelder antallet selvmordsbombere. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ut fra dokumentasjon fått forståelsen av at det var tre selvmordsbombere som angrep Kabul Serena Hotel, og påpeker at Sjef PST under kontrollhøringen uttalte at det var to selvmordbombere. Hva er det riktige antallet?
PSTs informasjon om at antallet selvmordsbombere var to, har bakgrunn i flere informasjonskilder.
Kort tid etter at det først ble hørt skyting og eksplosjoner på Kabul Serena Hotel, observerte PSTs livvakter at en person, kledd som en politimann, bevegde seg mot resepsjonsområdet samtidig som han avfyrte skudd i samme retning. Dette viste seg å være den ene selvmordsbomberen/angriperen. På samme tid så livvaktene en stor eksplosjon i hotellets forgård. Dette har vist seg å være den andre selvmordsbomberen som utløste sitt bombebelte.
Afghanske og andre lands sikkerhetsmyndigheter som har etterforsket terrorangrepet, har informert PST om at to selvmordsbombere deltok under aksjonen. En tredje person skal ha transportert selvmordsbomberne til hotellet.
Oppfatningen av at tre selvmordsbombere skal ha deltatt i aksjonen, skyldes formodentlig først og fremst at det i situasjonen som rådet på hotellet i tiden etter skytingen begynte, verserte flere rykter om antallet selvmordsbombere som var involvert. En versjon var at det befant seg ytterligere én selvmordsbomber på hotellet. Dette var også den vesentlige årsaken til at sikkerhetssituasjonen på hotellet i en periode ble oppfattet som dramatisk og uavklart.
2) Det andre spørsmålet knytter seg til min uttalelse under kontrollhøringen om at journalistene som gav førstehjelp til Carsten Thomassen, ikke var kjent med hvor på hotellet de befant seg. I følge Kontroll- og konstitusjonskomiteen stemmer ikke dette med de aktuelle journalistenes uttalelser. Hva skyldes denne divergensen?
Min uttalelse, jamfør side 25 i referatet, viser til samtaler mellom norske representanter, herunder UD- og ambassadepersonell, i sikkert rom og journalistene. I informasjonen som ble videreformidlet til livvaktene fra personene som var i kontakt med journalistene, fremkom det ikke hvor Thomassen befant seg.
Jeg så klart etter høringen at setningen "man hadde problemer med å fortelle hvor man var", burde vært formulert på en annen måte, da man kan gi det inntrykk at journalisten som var i mobilkontakt med ambassadesekretæren ikke visste hvor han var. Jeg har gjennom faktaklarlegging fra vår livvaktleder ikke grunnlag for å hevde dette.
Det ble imidlertid formidlet til vår livvaktleder fra UD-personell at de ikke visste hvor Thomassen var, til tross for kontakten med journalisten. Det synes således å være en eller annen form for kommunikasjonssvikt mellom journalisten og ambassadesekretæren på dette kritiske punkt. Dette rettet jeg umiddelbart opp med en slik presisering i et intervju med Dagbladet samme ettermiddag da høringen var avsluttet.
PST kan neppe bidra med noen nærmere klarlegging her, da våre ansatte ikke var involvert i den angjeldende kommunikasjon.