Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at Stortinget i forrige stortingsperiode drøftet samfunnssikkerhetsarbeidet ved flere anledninger og trakk opp visjoner og målsettinger for arbeidet på dette området. Det moderne samfunnet vårt er også et sårbart samfunn der trusler og hendelser som rammer befolkningen, både kan være utilsiktede og tilsiktede. Det er viktig at myndighetene sørger for at samfunnet vårt har en samordnet beredskap som gir folk trygghet for at krisesituasjoner som oppstår, håndteres på en god og effektiv måte. Samtidig må det iverksettes forebyggende tiltak som sikter på å forebygge uønskede hendelser så langt det lar seg gjøre.

Komiteen vil peke på at arbeidet med samfunnssikkerhet i Norge tar utgangspunkt i tre hovedprinsipper, ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Dette innebærer blant annet at den som har ansvar i en normalsituasjon, også har ansvar i en krisesituasjon, og at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.

Komiteen viser til at evalueringen av erfaringene etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia avdekket at det var flere svakheter ved norske myndigheters håndtering av katastrofen. Dette førte til en gjennomgang av oppleggene for krisehåndtering, og det ble foreslått flere endringer for å styrke fremtidig krisehåndtering som fikk tilslutning i Stortinget, jf. St. meld. nr. 37 (2004-2005) og Innst. S. nr. 265 (2004-2005). Hovedelementene i dette var:

• forsterket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd

• presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet (det departementet som er mest berørt av krisen)

• etablering av ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering

Komiteen har merket seg at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å undersøke i hvilken grad Justisdepartementet ivaretar samordningsansvaret for samfunnssikkerheten i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen konkluderer med at det er svakheter på departementsnivå når det gjelder arbeidet med overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele departementsområdet. Det er også svakheter i hvordan Justisdepartementet følger opp tilsynsarbeidet i departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet i departementenes styringsdialog prioriteres. Justisdepartementet har videre i liten grad inntatt en aktiv rolle som samordningsdepartement på samfunnssikkerhetsområdet.

Komiteen vil understreke at alle departementene må være forberedt på at de kan få ansvar som lederdepartement i en krisesituasjon. Det er derfor helt nødvendig at alle departementene har overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele departementets ansvarsområde, og at det planlegges og øves for å kunne håndtere kriser og katastrofer som kan oppstå.

Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen at det kan stilles spørsmål ved om Justisdepartementet i kraft av sitt samordningsansvar i større grad bør følge opp at departementene gjennomfører nødvendig arbeid på dette området.

Komiteen viser til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomfører tilsynene med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på vegne av Justisdepartementet. Direktoratet utarbeider en tilsynsrapport i etterkant. På bakgrunn av denne utarbeider departementene en oppfølgingsrapport, og de avgjør selv hvilke av Direktoratets foreslåtte tiltak de vil følge opp. På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport mener komiteen at det bør vurderes om Justisdepartementet som en del av sitt samordningsansvar bør sterkere inn i oppfølgingsarbeidet.

Komiteen finner det lite tilfredsstillende at flere departementer ser Justisdepartementets samordningsansvar som uklart. Dette er det viktig at Justisdepartementet tar tak i slik at uklarheter blir ryddet av veien.

Komiteen har merket seg det Riksrevisjonen skriver om Øvelse Oslo 2006. Det fremkommer at det var uklarheter både med hensyn til lederdepartementets rolle og krisestøtteenhetens rolle. Enkelte gråsoner ble avdekket, og øvelsen viste også svikt i kommunikasjon og informasjon på flere områder. Det tok blant annet lang tid før befolkningen ble informert. Komiteen legger vekt på at gråsoner blir identifisert og at ansvar avklares. Komiteen mener det er svært viktig at erfaringene fra denne store øvelsen følges opp med konkrete forbedringer. Det er i denne sammenheng positivt at Justisdepartementet har utarbeidet ny veileder i krisekommunikasjon og informasjonsberedskap.

Komiteen vil videre peke på at øvelser er viktig for å få testet at planer og tiltak fungerer. Det må planmessig avholdes øvelser i alle departementer, og jevnlig også avholdes større øvelser der flere departementer og andre naturlige virksomheter er involvert.

Komiteen vil understreke at Riksrevisjonens rapport tyder på at det i etterkant av Tsunami-erfaringene har vært gjort en del arbeid i departementene med krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Fortsatt ser det imidlertid ut til å gjenstå en del arbeid. Mye tyder også på at kommunikasjonen mellom Justisdepartementet og de øvrige departementene på dette området ikke er god nok, og at krisestøtteenhetens rolle og funksjon ikke er godt nok avklart. Dette er forhold Regjeringen må ta tak i og sørge for at forbed­ringer skjer.

Komiteen viser til at det vil bli fremmet en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet våren 2008. Komiteen legger til grunn at de forhold Riksrevisjonen har påpekt, vil bli nærmere omtalt i stortingsmeldingen. Det ville være nyttig om Regjeringen i meldingen også foretar en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom sivile og militære myndigheter i forbindelse med kriser. Stortinget vil ved behandlingen av denne meldingen komme nærmere inn på mer konkrete forhold rundt samfunnssikkerhetsarbeidet generelt og krisehåndteringsarbeidet spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av at Stortingets krav om at beredskapsforberedelsene skal planlegges etter et felles mønster, følges opp. Først når arbeidet blir gjennomført på denne måten, mener disse medlemmer at gråsoner vil bli avdekket i forkant på en betryggende måte og tilpasses virkeligheten og det aktuelle risikobildet.

Disse medlemmer mener at kommunikasjon og informasjon i forbindelse med terror og trusselvurderinger rutinemessig og effektivt må tilflyte berørte grupper og befolkningen på en rask og realistisk måte, og ikke holdes tilbake eller forsinkes på grunn av byråkrati eller unødvendig hemmeligholdelse.

Med bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse og avdekking av flere svakheter i det bestående system samt et økende terrorbilde, ønsker disse medlemmer å henvise til Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia, - Merknader til kap. 7 – Krisehåndtering på strategisk nivå, hvor det fokuseres på systemet med lederansvar etter hva slags katastrofe det er snakk om, og mener dette systemet er lite egnet og innebærer mange svakheter. Derfor foreslår disse medlemmer at det overordnede ansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet tillegges det øverste nivået i regjering og forvaltning ved at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blir direkte underlagt Statsministerens kontor (SMK).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blir direkte underlagt Statsministerens kontor (SMK). ”