Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Komiteen viser også til at det fra dette hovedmålet er fastsatt delmål om at Innovasjon Norge skal

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at det i tråd med Regjeringens nærings- og distriktspolitikk legges opp til en balanse mellom distriktsrettede og landsdekkende virkemidler.

Flertallet viser i denne forbindelse til at det er et klart flertall i Stortinget for at dagens bosettingsmønster i Norge skal opprettholdes. Dessverre viser det seg at over halvparten av norske kommuner har nedgang i folketallet, mens det skjer en betydelig tilflytting til de største byene. Flertallet viser til at arbeidsplasser er svært viktig for bosetting. Derfor må staten ta ansvar for å legge til rette for at arbeidsplasser kan etableres også i områder der folketallet går ned. Flertallet understreker at de distriktspolitiske virkemidlene har som særskilt mål å bidra til å nå distrikts- og regionalpolitiske mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, styrke grunnlaget for frihet til bosetting og øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger.

Flertallet viser til at Innovasjon Norge ble opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens Veiledningskontor for oppfinnere. SND var i sin tid arvtakeren til bl.a. Distriktenes utbyggingsfond. Formålet med oppbyggingen av Distriktenes utbyggingsfond var å bidra til å skape trygge arbeidsplasser i distriktene.

Flertallet legger til grunn at Innovasjon Norge innenfor de årlige budsjettrammene også skal utføre oppgaver i sentrale strøk, og at det fra Regjeringens side foretas en nøye avveining av ressursfordelingen mellom bl.a. de forskjellige lands- og distriktsrettede virkemidlene. Flertallet har merket seg at dette innebærer at beløpene som går til næringsutvikling i distriktene, samlet sett er noe større enn beløpene som tildeles sentrale strøk. Flertallet vil understreke betydningen av at distriktene også i framtida blir prioritert.

Flertallet mener at en aktiv statlig næringspolitikk skal bidra til at flere samfunnsmessige mål oppnås. Kombinert med en aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk er ett av målene å sikre bosetting i alle deler av landet. I dag trues mange kommuner av fraflytting, noe som, etter flertallets mening, innebærer at næringspolitikken også må legge til rette for å skape levedyktige bedrifter i distriktene. Flertallet støtter imidlertid at Innovasjon Norge gjennom de landsdekkende midlene også kan bidra til at gode ideer får utvikle seg og at prosjekter kan finansieres uavhengig av lokalisering.

Flertallet viser til at Innovasjon Norge støttet norsk næringsliv med 4,6 mrd. kroner i 2006. Dette er bare en liten andel av de ca. 143 mrd. kroner som ble investert i næringer i Fastlands-Norge. Flertallet viser til at Innovasjon Norge skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner.

Flertallet viser til at på tross av viktige likestillingstiltak, blant annet kvotering av kvinner i bedriftsstyrer, er norsk næringsliv fortsatt for mannsdominert. Flertallet mener at skjevhetene i eierskap innebærer at det i dag er vanskeligere for kvinner enn for menn å få finansiert gode prosjekter. Flertallet mener derfor at det er viktig å bidra til å rette opp denne skjevheten ved å gi støtte til kvinnerettede prosjekter gjennom Innovasjon Norge.

Flertallet mener at en aktiv næringspolitikk krever politisk styring. Staten må bidra for å skape trygge arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Innovasjon Norge er et viktig instrument i den aktive næringspolitikken, og flertallet er opptatt av at Innovasjon Norge også i framtiden skal være et virkemiddel for nyskaping og bedrifter over hele landet. Flertallet mener derfor at forslaget fra representantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold ikke bør vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge(IN), i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at disse føringene medfører at IN blir pålagt altfor mange urealistiske roller. Disse medlemmer mener at de politiske føringene på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen. Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretting på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang på hele virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape nye fremtidige og varige arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i en pott, noe som vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener det er viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelig for alle søkere."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 2. april 2008 (vedlagt), hvor det på spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre svares at det er naturlig at det foretas en evaluering av Innovasjon Norge når det er gått en tid, og at Regjeringen vil komme tilbake til dette i sin innovasjonsmelding. Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge ble opprettet 1. januar 2004 gjennom at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd (NE), Norges Turistråd (NTR) og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) ble lagt til den nye institusjonen. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at virkemiddelapparatet fungerer på best mulig måte, av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler, men også av hensyn til å oppnå viktige mål som sysselsetting, verdiskaping og bosetting. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å få foretatt en grundig gjennomgang av ordningen. Disse medlemmer mener dette bør gjøres nå, fordi det å avvente innovasjonsmeldingen innebærer at evalueringen vil trekke for mye ut i tid.

Disse medlemmer viser også til at det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene. Disse medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av midler og mener det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle tjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte. Det bes om at det legges spesiell vekt på resultatoppnåelse, kriteriene for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne. Det bes videre om at det i evalueringen foretas en vurdering av at både fylkeskommunen og Innovasjon Norge er aktører i dagens virkemiddelapparat."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at virkemiddelapparatet må bidra til at flere gode ideer blir kommersialisert, slik at samfunnet oppnår å utvikle koblingspunkter mellom forskning, utdanningsinstitusjoner og den private kapitalen, og at mer av kunnskapen vår skaper grunnlag for nye bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker ikke å bygge ned gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Det er nødvendig med offentlig innsats der markedet ikke fungerer godt nok. Disse medlemmer vil fremheve at Innovasjon Norge gjennom sine virkemidler skal stimulere blant annet innovasjon, bedriftsutvikling, internasjonalisering, forsknings- og utviklingskontrakter, maritim utvikling og økt entreprenørskap.

Disse medlemmer mener at så lenge et virkemiddelapparat styres av politiske prioriteringer der kjønn, geografi, bransje og lignende tillegges vekt, betyr dette at det ikke alltid er bedriften med "den beste ideen" eller det største vekstpotensialet som tilgodesees. Disse medlemmer mener likevel at det også fremover bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn, fordi det er ønskelig for å sikre bosetting over hele landet og for å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger. Dette betyr at det er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne påpeker at EFTA Surveillance Authority (ESA) er svært kritisk til å øremerke støtteordninger basert på kjønn. Disse medlemmer mener det er viktig at kvinner sikres gode muligheter til å ta del i og være aktører i næringslivet, men at det kan stilles spørsmål ved om kjønn i seg selv bør være et relevant tildelingskriterium. Disse medlemmer viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 2. april 2008 (vedlagt), der det fremkommer at Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er inne i en prosess knyttet til en notifisering av Innovasjon Norges forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter. Det fremkommer videre at departementet holder på å utarbeide et svar til ESA, og at departementet i sitt svar til ESA bl.a. vil drøfte forholdet mellom likebehandlingsdirektivet og ønsket om å fremme mer lik deltagelse av begge kjønn. Disse medlemmer forutsetter at regelverket utarbeides slik at det er i overensstemmelse med EØS-avtalen.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at Innovasjon Noreg har ei viktig rolle når det gjeld å freista å retta opp i situasjonar der marknaden sviktar, og medverka til innovasjon, entreprenørskap, sysselsetting, busetting og auka samla verdiskaping i heile landet. Det er viktig at oppstartsprosjekt og nyetableringar vert tilført nødvendig kapital. Kombinasjonen av høg risiko og avstand mellom gründarar, forskarar og investorar er truleg ein viktig årsak til mangel på slik kapital.

Denne medlemen framhevar at satsing på likestilling gir auka verdiskaping, og at Innovasjon Norge må arbeida for at gode, kvinnedrevne prosjekt vert gjennomførde.

Denne medlemen viser til at Innovasjon Noreg har krevjande målsetnader å oppfylla. Det er viktig at det med jamne mellomrom vert gjort evalueringar av dei ulike tiltaka for å sikra best mogleg bruk av fellesskapet sine midlar, og at Innovasjon Noreg når viktige mål som verdiskaping og sysselsetting i heile landet.

Denne medlemen ser Innovasjon Noreg som ei viktig brikke i ein større, heilskapleg politikk for innovasjon og verdiskaping. I dette store biletet er høve som skule og kunnskap, ein velfungerande arbeidsmarknad, tilstrekkeleg konkurranse i produktmarknadane, eit godt skattesystem og eit enkelt og effektivt regelverk avgjerande. Denne medlemen ser fram til Regjeringa sin handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk, og vonar at den vil koma med konkrete framlegg på desse sentrale områda for norsk økonomi og innovasjonsevne, i tillegg til å ta for seg Innovasjon Noreg.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Innovasjon Norge stort sett fungerer bra med hensyn til de politiske hovedmål Innovasjon Norge skal forvalte. Dette medlem deler allikevel noen av de innvendinger mot dagens system som framgår i representantforslaget. Dette medlem mener at det kan være en løsning å dele opp Innovasjon Norge i to ulike enheter; en enhet som er målrettet for mer distriktsrettede virkemidler med den hovedhensikt å sikre bosetting og verdiskaping der hvor det er spesielt behov for dette, og en enhet som er målrettet for å sikre innovasjon og bedriftsutvikling uten hensyn til geografi, bransje, kjønn og lignende. På denne måten vil man etter dette medlems syn kunne optimalisere både hensynet til distriktspolitikken på den ene side og hensynet til innovasjon og næringsutvikling på den annen side. Dette medlem vil komme tilbake med et mer utdypende forslag etter disse hovedlinjene ved en passende anledning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:60 (2007-2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere – vedlegges protokollen."