Vedlegg 1: Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 11. februar 2008
Representantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold har fremmet representantforslag om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Utgangspunktet for forslaget er diskusjoner i media hvor antall ansatte i landbruksforvaltningen og forskningen ses i forhold til antall bønder. Næringskomiteen ber om Landbruks- og matdepartementets vurdering av det vedlagte representantforslag.
Når man skal vurdere omfanget av landbruksadministrasjonen, er det avgjørende å ha en klar definisjon på hva landbruksadministrasjonen er, samt ha en oversikt over bredden i oppgaver og ansvar som forvaltes av disse. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at landbruks- og matsektoren har et bredt samfunnsansvar og har avgjørende betydning for enkeltmennesker og næringsliv over hele landet. Administrasjonen har langt flere og mer omfattende oppgaver enn å administrere oppgaver for næringsutøverne i jordbruket.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Landbruks- og matdepartementet har jeg redegjort grundig for de oppgaver landbruks- og matadministrasjonen har, de oppgaver som skal løses, nye oppgaver som er kommet til og de tiltak som gjennomføres for å effektivisere virksomheten (se s. 25-31). Her er det også redegjort for omfanget av landbruksadministrasjonen. Jeg vil i fremtidige budsjettproposisjoner, først høsten 2008, følge opp med oppdateringer og ajourføre vurderinger slik jeg har startet med i de to siste budsjettproposisjonene.
Jeg vil nedenfor kort redegjøre for hovedpunkter i den redegjørelse jeg tidligere har gitt til Stortinget.
Landbrukssektoren representerer en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv, fra forskning og produksjon av innsatsvarer og helt fram til forbrukeren. Den jordbruksbaserte matsektoren har en samlet produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kr. og jordbruket og matvareindustrien sysselsetter til sammen om lag 100 000 årsverk. Innen skogbruket og skogindustrien er det en sysselsetting på om lag 30 000 årsverk med en samlet produksjonsverdi på over 40 mrd. kr. Det er denne store sektoren landbruksadministrasjonen har ansvar for å forvalte og betjene.
Matproduksjon, jordbruk, skogbruk, reindrift og landbruksbaserte tilleggsnæringer er sentral for verdiskapningen, for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, utvikle lokalsamfunn over hele landet, for å ivareta viktige miljøhensyn og opprettholde kulturlandskapet. Forvaltningen har et bredt forvaltningsansvar og ‑oppgaver som er knyttet til hele næringskjeden, herunder primærprodusent, næringsmiddelindustri og omsetningsleddene. Det kreves ressurser innen forvaltningen til å bidra til helhetlige og gode løsninger i møte med andre sektorområder i alle ledd av forvaltningen.
Tilsyns- og rådgivningsoppgavene som for eksempel Mattilsynet utfører er viktig for forbrukerne, næringsmiddelindustrien, omsetningsleddene, fiskeeksporten og landbruksnæringen. Deltaking i og oppfølging av internasjonale prosesser er også satt på dagsorden. Forvaltningen står her ofte overfor svært komplekse utfordringer som på mange områder krever mer og andre ressurser enn tidligere.
Eksempler på andre sentrale samfunnsoppgaver som involverer mange aktører er arbeidet med sikring av miljø og bærekraftig utvikling i bruken av arealressursene, legge til rette for nye næringer og videreutvikling av landbruksnæringen. Klimaforliket skisserer en rekke tiltak der landbrukets ressurser spiller en viktig rolle gjennom bla. skogbruk, bioenergi og en mer bærekraftig produksjon.
Landbruksadministrasjonen har ansvar for den langsiktige eiendoms- og ressursforvaltninga der både næringshensyn, miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursbruk vurderes. Det er om lag 180 000 landbrukseiendommer i Norge og av disse var det i 2006 om lag 34 000 landbrukseiendommer med bolig, men uten bosetting. Dette viser at det ligger et stort potensial i å ta disse eiendommene i bruk.
Strukturen i sektoren er desentralisert. Oppgaveløsningen er således fordelt mellom de ulike forvaltningsnivåene sentralt og regionalt statlig nivå og kommunenivået. Direktorat og tilsynsoppgaver er lagt til Statens landbruksforvaltning, Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen som sysselsetter om lag 1810 årsverk.
I tillegg til disse virksomhetene har Fylkesmannen, Innovasjon Norge og kommunene viktige forvaltningsoppgaver på området. Finansieringen av disse inngår i kommunenes rammetilskudd, Fornyings- og administrasjonsdepartementets bevilgning til fylkesmennene og bevilgning til Innovasjon Norge.
Landbruks- matdepartementet har delegert en rekke oppgaver til Fylkesmannen og kommunene de senere år. Kommunene har ansvar for et bredt felt av oppgaver fra forvaltning av landbrukslovgivningen til næringsutviklingsarbeid. Kommunene har totalt sett redusert sine ressurser fra 1994 til 2008 med om lag 30 %. Reduksjonen har i mange kommuner vært så stor at det er bekymringsfullt for en forsvarlig oppfølging av prioriterte oppgaver. Samtidig har Fylkesmannen har redusert sine ressurser på området fra 2000 til 2006 med om lag 30 %. Dette gir et bilde av at kompleksiteten og økt oppgavemengde på lokalt og regionalt nivå løses med vesentlig mindre ressurser enn tidligere.
Det har de siste årene vært gjennomført flere store organisatoriske endringer i forvaltningen innenfor sektoren for å skape ei åpen, brukerrettet effektiv landbruks- og matforvaltning. Videre er en rekke tiltak gjennomført for å forbedre ressursutnyttelsen, herunder:
Matforvaltningen
Organisasjonsendringer i instituttsektoren
Desentralisering og delegering på landbruksområdet
Kommunikasjon og ei åpen forvaltning
Fornyelse ved bruk av IKT
Fornyelse av regelverk og økonomiske virkemiddel
Økonomiregelverket i staten
I forbindelse med utarbeidelse av den årlige budsjettproposisjonen vil departementet videreføre arbeidet med å utvikle en mer ressurseffektiv forvaltning. Jeg vil også se på mulighetene for å definere og utvikle indikatorer for å se arbeidsoppgaver og ressursutnyttelse i sammenheng.