Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til forslaget fra Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. I forslaget etterlyses det en konkretisering av omfanget av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget, og at Regjeringen ved fremleggelsen av jordbruksoppgjøret for 2008 bes legge frem en strategi for avbyråkratisering av landbruket.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Terje Riis-Johansen, datert 11. februar 2008 (vedlagt). I brevet beskriver statsråden landbrukssektoren generelt og målsettingene for denne og hvilke roller landbruket spiller på ulike felt i samfunnet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sjølv om det har vore gjennomført store organisatoriske endringar og effektiviseringar av landbruksadministrasjonen dei seinare åra, så er det framleis ei utfordring å leggje til rette for ei meir effektiv landbruks- og matforvaltning, som har fokus på brukarretting, openheit, kvalitet og medverknad. Dette er ei uttrykt målsetting frå Regjeringa, noko som mellom anna framgår av St.prp. nr. 1 (2007-2008) frå Landbruks- og matdepartementet.

Fleirtalet har merka seg at forslagsstillarane ser talet på tilsette i landbruksforvaltninga og forskinga i høve til talet på bønder, og har på den bakgrunn konkludert med at det er uforholdsmessig mange landbruksbyråkratar. Det blir mellom anna vist til ei masteroppgåve frå UMB der det er forska på dette. Fleirtalet viser til at landbruksadministrasjonen står overfor ei rekke komplekse utfordringar og ei stor oppgåveportefølje som går langt ut over forvalting som er knytt til jordbruksbedriftene. Det er derfor ei tydeleg forenkling å samanlikne tal for årsverk i landbruksadministrasjonen med tal for jordbruksbedrifter.

Fleirtalet viser til at det i brev av 11. februar 2008 frå landbruks- og matministeren vert vist til at Statens Landbruksforvaltning, Mattilsynet og Reindriftsforvaltninga sysselset om lag 1810 årsverk. I denne samanheng er det viktig å vere klar over at Mattilsynet og Statens Landbruksforvaltning har oppgåver som omfattar heile kjeda frå produsent til forbrukar og som ikkje er knytt direkte til oppfølging av jordbruksbedriftene. I tillegg viser tal for 2007 at det er 365 årsverk knytt til fylkesmannens landbruksavdeling. Gjennom ei rundspørjing i kommunane har fylkesmennene på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet funne at det er om lag 870 årsverk knytt til landbruksadministrasjonen. Det er noka usikkerheit knytt til tala. Innovasjon Norge rapporterer ikkje på årsverk til departementet, men vert styrt etter måloppnåing.

Fleirtalet viser til at statsråden i sitt brev til næringskomiteen datert 11. februar 2008 varslar at han i framtidige budsjettproposisjonar til Stortinget vil følgje opp med oppdateringar og ajourførte vurderingar på dette området, noko fleirtalet ser som positivt. Fleirtalet ser det òg som positivt at det i denne samanheng kan verte utvikla indikatorar for å sjå arbeidsoppgåver og ressursutnytting i samanheng. Det vil bli eit viktig verktøy i det vidare arbeidet med å effektivisere landbruks- og matforvaltninga, slik at den blir mest mogeleg tilpassa innbyggjarane og næringsverksemdene sine behov.

Fleirtalet viser til at sjølv om det har vore gjennomført store organisatoriske endringar og effektiviseringar av landbruksadministrasjonen dei seinare åra, så er det framleis ei utfordring å leggje til rette for ei meir effektiv landbruks- og matforvaltning, som har fokus på brukarretting, openheit, kvalitet og medverknad. Dette er ei uttrykt målsetting frå Regjeringa, noko som mellom anna går fram av St.prp. nr. 1 (2007-2008) frå Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra landbruks- og matministeren av 12. mars 2008 (vedlagt). Det fremkommer her at fylkesmennenes årlige rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser at det i 2007 var 365 årsverk knyttet til fylkesmannens landbruksavdeling. Det fremkommer videre at en kartlegging fylkesmennene har gjort, viser at det er om lag 870 årsverk knyttet til landbruksadministrasjonen. Disse medlemmer er kritiske til at disse anslagene ikke fremkommer i statsrådens svarbrev av 11. februar, 15. februar eller 18. februar 2008 (vedlagt), og at Regjeringen fortsatt ikke har gitt en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i flere runder har etterlyst i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at det som bakgrunn for forslaget fremheves at det er grunn til å tro at det i Norge er et stort byråkrati knyttet til landbruket.

Disse medlemmer mener at brevet fra statsråd Terje Riis-Johansen av 11. februar 2008 ikke inneholder informasjon som kan klargjøre omfanget av landbruksbyråkrati i Norge. Brevet viser videre til omtale av Landbruks- og matforvaltningen m.m. i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Disse medlemmer finner det lite tilfredsstillende at Regjeringen ikke vil eller kan gi en avgrensning av offentlig administrasjon knyttet til landbruket. Disse medlemmer mener mangelen på oversikt over landbruksbyråkratiet kan medføre en fare for overforbruk av offentlige midler. Disse medlemmer mener mangelen på oversikt over landbruksbyråkratiet betyr at det er uklart hvor stor del av landbruksbyråkratiet som direkte er forvaltere og aktører i jordbrukspolitikken, og at dette kan medføre at landbrukets næringsut­øvere får for lite utbytte av bevilgningene til landbruksbyråkratiet.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråd Terje Riis-Johansen, datert 15. februar 2008 (vedlagt), der det fremkommer at statsråden stiller spørsmål ved innholdet og slutningene i Linda Klems masteroppgave "Jordbruksbyråkratiet - omfang og utvikling" ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Linda Klem fant blant annet at antall jordbruksbedrifter er redusert med 67 pst. på 40 år, mens det totale jordbruksbyråkratiet har økt med ca. 40 pst. og at hver jordbruksbyråkrat hadde ansvaret for 85 bønder i 1965, mens det samme tallet var 21 i 2006. I sitt svarbrev av 15. februar 2008 fremkommer det at statsråd Terje Riis-Johansen stiller seg spørrende til innholdet og slutningene i oppgaven og mener at denne foretar en betydelig forenkling. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev likevel ikke kommer med noen egne anslag over omfanget av årsverk i byråkratiet i den aktuelle perioden. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at statsråden kritiserer en studentoppgave fra UMB uten selv å legge frem opplysninger som gir næringskomiteen bedre oversikt over temaet.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråd Terje Riis-Johansen, datert 26. februar 2008 (vedlagt), og konstaterer at statsråden ikke svarer på de spørsmål næringskomiteen har til behandling i Dokument nr. 8:43 (2007-2008) om landbruksbyråkratiet. At Regjeringen ikke ønsker eller prioriterer å gi informasjon om omfanget av byråkratiet på landbruksområdet er uheldig, og et uttrykk for en holdning til behandlingen av saker i Stortinget som etter disse medlemmers oppfatning er klart kritikkverdig.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er sterkt behov for en konkretisering av omfanget av landbruksbyråkratiet. Disse medlemmer mener videre at det på bakgrunn av den informasjon som media har frembrakt når det gjelder landbruksbyråkratiet, og som Regjeringen ikke kan eller vil kommentere, antagelig er et behov for en strategi for avbyråkratisering og forenkling i landbruket.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen konkretisere omfanget av landbruksbyråkratiet i en redegjørelse til Stortinget.

II

Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av jordbruksoppgjøret for 2008 komme med en strategi for avbyråkratisering av landbruket."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at landbruket er sjølve livsnerva i Bygde-Noreg. Det står for uvurderlege verdiar og lange tradisjonar knytt til matproduksjon, husdyrhald og kulturlandskap, og er ein sentral føresetnad for målet om spreit busetting her i landet.

Denne medlemen peikar på at landbruket er avhengig av ei god offentleg forvalting. Denne medlemen er ikkje overtydd om at forvaltinga er for stor i talet på tilsette, slik forslagsstillarane legg til grunn. Denne medlemen tek til etterretning den oversikten som landbruksministeren har lagt fram for komiteen, og ser fram til framtidige budsjettproposisjonar for å få ytterlegare informasjon om omfanget av landbruksforvaltinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er enig i forslagsstillernes beskrivelse av at unødvendig byråkrati reduserer evne til omstilling og innovasjon. Det er absolutt nødvendig at moderniseringen av det nors­ke landbruket fortsetter, ikke stagnerer, slik Regjeringens strategi åpenbart er. Disse medlemmer ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen, får mulighet til å gjøre det. Disse medlemmer ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering, samtidig med en avbyråkratisering av landbruket.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system. Også en slik endring vil medføre mindre behov for et komplisert landbruksbyråkrati for å forvalte jordbruksavtalen slik den i dag framstår.