Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet til energi-og miljøkomiteen, datert 6. februar 2008
Jeg viser til representantforslag nr. 8:34 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Øyvind Korsberg, Torbjørn Andersen og Tord Lien oversendt 14. januar d.å. Representantene fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en nasjonal plan/oversikt for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen skal blant annet gi oversikt over kostnader, positive og negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv, forsyningssikkerhet og lignende.
Jeg viser også til at liknende representantforslag er fremmet for Stortinget to ganger tidligere de siste fire årene av representanter fra samme parti; Dok.nr.8:09 (2005-2006) og Dok.nr.8:70 (2003-2004). Forslaget om å lage en nasjonal plan for vindkraftanlegg er gjennom disse representantforslagene blitt behandlet og forkastet av Stortinget to ganger tidligere, med henholdsvis 79 mot 24 stemmer (3. mars 2006) og 83 mot 17 stemmer (14. juni 2004).
Over 130 vindkraftprosjekter på land og i vannkanten er under behandling hos NVE og Olje- og energidepartementet i dag. Det er viktig å understreke at dette omfanget av meldinger og søknader ikke er dekkende for en realistisk, fremtidig landbasert vindkraftutbygging i Norge. For eksempel setter nettkapasiteten grenser for hva som kan realiseres. Regjeringen er dessuten opptatt av at vindkraftutbyggingen skal skje på en bærekraftig måte som tar hensyn til natur, landskap og lokale synspunkter. Mangfoldet av prosjekter som fremmes, gir konsesjonsmyndighetene mange prosjekter å velge blant, slik at de beste kan få konsesjon. Det er imidlertid åpenbart at denne situasjonen også kan ha negative sider, og at motstanden mot vindkraft nok har blitt høynet fordi en del uriktig frykter at "hvert et nes langs kysten" skal bli bygget ned.
Selv om vindkraft er fornybar og ikke gir utslipp av klimagasser, har alle former for produksjon og overføring av energi mulige samfunnsmessige og/eller individuelle negative konsekvenser; i større og mindre grad. Målet er derfor alltid, på tvers av ulike typer energiproduksjon, å finne fram til de prosjektene som har lavest konflikter med miljøverdier og andre samfunnsinteresser. Konsesjonsbehandlingen er basert på grundige prosesser der fordeler og ulemper avveies etter en helhetlig vurdering. Det settes strenge krav til det faglige grunnlaget og det legges stor vekt på høring og medvirkning gjennom høringsrunder og folkemøter. I denne prosessen blir prosjektene ofte justert for å redusere konfliktene. I konsesjonsvedtaket settes det vilkår om avbøtende tiltak. Prosjekttilpasning og avbøtende tiltak er svært sentralt for å ivareta hensynet til viktige miljøverdier og andre samfunnsinteresser.
Svært stor pågang av konsesjonssøknader øker behovet for å se sakene i sammenheng og vurdere sumvirkninger. Derfor har det de siste årene blitt gjort grep for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen:
Regionvis samordning av konsesjonsbehandling. NVE legger nå til rette for at behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg i utvalgte regioner samordnes i tid, og ses i sammenheng med eventuelle behov og planer for styrking av overføringsnettet. Dette gir en samlet vurdering hos høringsinstanser og myndigheter, og styrker grunnlaget for å identifisere de utbyggingsløsninger som totalt sett er gunstigst for miljøet og kraftsystemet
Retningslinjer og regionale planer. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet fastsatte i juni 2007 retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Fylkeskommunene oppfordres til å lage fylkesdelplaner for vindkraft som kartlegger og systematiserer områders verdier og peker på områder med henholdsvis spesielt høyt og akseptabelt konfliktnivå. Det anbefales at planene ikke vurderer enkeltprosjekter slik at planene er robuste i forhold til nye og endrede prosjekter, og er mulige å gjennomføre innenfor akseptable tids- og kostnadsrammer.
Tematiske konfliktvurderinger. Fra 2005 gjennomfører Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Reindriftsforvaltningen og Forsvarsbygg en konfliktvurdering av alle meldinger og søknader om vindkraftprosjekter. Denne inngår i grunnlaget for NVEs konsesjonsvedtak, sammen med konsesjonssøknaden, konsekvensutredning og høringsuttalelser.
Utviklingen av kraftsystemet henger nært sammen med den øvrige nærings- og samfunnsutviklingen. Det betyr at det er nødvendig å ha en fleksibel konsesjonsbehandling. Å lage en nasjonal plan for vindkraft ville være svært tids- og ressurskrevende, gi lite ny informasjon utover den som allerede innhentes i de ovennevnte plan- og konsesjonsprosesser og planen ville raskt bli utdatert. Igangsetting av et slikt planarbeid ville neppe gitt et bedre beslutningsgrunnlag angående interessemotsetninger, og det ville forsinke utbyggingen av vindkraft vesentlig.
Som forslagstillerne påpeker, er fornybar energi, herunder vindkraft til lands og til havs, et sentralt satsingsområde for Regjeringen. Også øvrige partier på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, har gjennom klimaforliket sagt seg enig i at satsing på fornybar energi er viktig tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser innenlands. Jeg mener at det verken ville være hensiktsmessig eller forsvarlig å utsette denne satsingen i påvente av en nasjonal plan for vindkraft. Dette har Stortinget som nevnt sagt seg enig i ved to tidligere anledninger.
Når det gjelder nasjonal plan for vindkraftutbygging til havs viser departementet til Stortingets behandling av Dok 8:67 (2006-2007), jf. Innst.S. nr. 288 (2006-2007), den 23. oktober 2007, samt til departementets brev av 5. juni 2007 i sakens anledning.
Regjeringen har gjennom klimaforliket pkt 4.5 forpliktet seg til å etablere et demonstrasjonsprogram og en strategi for fornybare energiteknologier offshore. Offshore energiproduksjon er et eget utredningstema under delutredningen petroleum og energi i det pågående arbeidet med Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Olje- og energidepartementet arbeider også med å avklare lovgrunnlag for offshore energiproduksjon og tilstøtende problemstillinger. Arbeidet vil munne ut i fremleggelse av forslag til lovendringer for Stortinget.