2. Komiteens merknader
- 2.1 Høring om justerte kriterier for og vurdering av knutepunktoppdrag
- 2.2 Vurdering av kriterier for knutepunktstatus
- 2.3 Oppnådde mål, evaluering og styring
- 2.4 Konklusjon
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, støtter Kultur- og kirkedepartementets gjennomgang av knutepunktenes status og er enig i at det foretas en vurdering av kriterier for knutepunktoppdraget. Vedtak om at enkelte institusjoner innen kulturlivet skal kunne få knutepunktstatus, kom i forbindelse med St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden, hvor det ble lagt opp til et delt finansieringsansvar mellom statlige og regionale/lokale tilskuddsparter for de institusjonene som ble valgt.
Komiteen viser til at knutepunktinstitusjonene ble tiltenkt en viktig rolle både i det nasjonale, regionale og lokale kulturlivet gjennom satsing på egenproduksjon, formidling og nettverksbygging. Komiteen merker seg at en rapport som ble lagt fram i 1995 om innholdet i knutepunktoppdraget, peker på at viktige kriterier for knutepunktene i framtiden blant annet må fokusere på en kvalitativt bedre formidling, sterkere satsing på barn og unge, bredere geografisk nedslagsfelt, styrking av personalets kompetanse og vektlegging av nettverksbygging.
Komiteen noterer seg at det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) er gitt tilskudd til 12 knutepunktfestivaler; 10 innen musikk, 1 innen litteratur og 1 innen scenekunst. Komiteen merker seg også at knutepunktinstitusjoner innen film og billedkunst ikke tas med i denne meldingen, fordi disse omhandles i henholdsvis St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren, og St.meld. nr. 22 (1999-2000) Om arkiv, bibliotek og museum.
Komiteen merker seg departementets forslag til vurderinger av knutepunktoppdraget som ble sendt ut i høringsbrev 22. juni 2007 til i alt 30 høringsinstanser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at forslag til kriterier for knutepunktene som er nedfelt i høringsbrevet, trekker opp viktige mål for institusjoner som har slik status. Det er etter flertallets mening riktig at knutepunktinstitusjonene har fokus på de momenter som er nevnt i notatet; kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling, utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart og ressursutnyttelse. Flertallet merker seg likeledes at høringsnotatet framholder andre forhold som også skal kunne vektlegges for knutepunktene; å være kunstnerisk ledende innen sin sjanger, være kompetansesenter for regionalt kulturliv, ha regional og lokal tilknytning, internasjonalt rettet virksomhet og synlighet ut fra egenart, samt ha publikumsrettede tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre. Et nytt moment er at knutepunktoppdraget skal være langsiktig, men at dette foreslås evaluert hvert femte år.
Komiteen noterer seg at høringsinstansene gjennomgående er positive til en nærmere definering og klargjøring av knutepunktoppdraget, og til de hovedtrekk for dette som er skissert i høringsnotatet.
Komiteen merker seg departementets kriterier for vurdering og evaluering av knutepunktene, hvor følgende momenter er vektlagt:
forankring til sted
festivalaktivitet hvert år
kunstnerisk ledende
koordinering og samarbeid
nasjonal og internasjonal orientering
nyskapende og utviklingsorientert
publikumsutvikling
god ressursutnyttelse
regional medvirkning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at dette er formålstjenlige kriterier, som samlet sett gir et godt bilde av hvilke parametre som er viktige for å oppfylle knutepunktenes oppdrag.
Komiteen viser til noen momenter som kan kommenteres spesielt:
Komiteen vil, i likhet med departementet, understreke betydningen av at de knutepunktfestivalene som spesielt omhandles i meldingen, har vokst fram på bakgrunn av et sterkt lokalt og regionalt initiativ. Dette er viktig for å lykkes og for å forankre festivalen i stedlig eierskap og engasjement. Komiteen er enig i at dette skal ha fokus også videre. En slik forankring er en forutsetning for å ivareta geografisk spredning av knutepunktene, rekruttere frivillige til festivalarbeidet og få til samarbeid med næringsliv og samfunnsliv forøvrig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilknytning til sted for de fleste knutepunktenes del vil dreie seg om forankring til ett spesifikt sted/lokalsamfunn. I noen tilfeller kan det imidlertid være slik at festivaler veksler mellom et antall steder. Dette er etter flertallets mening ikke til hinder for å ivareta knutepunktets definerte forpliktelser, dersom det legges vekt på å bygge frivillige medarbeiderkorps på de aktuelle steder, initiere samarbeid med lokalsamfunnenes/regionenes aktører innen samfunnsliv, kulturliv og næringsliv, og dersom knutepunktet f.eks. utnytter eventuelt samarbeidspotensial mellom de aktuelle stedene. Flertallet vil understreke at en slik praksis forutsetter at regional finansiering sikres av de lokalsamfunn/regioner som er vertskap for festivalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at forankring til sted og identitet er lagt inn som en forutsetning for å kunne oppfylle kravene til knutepunktsstatus. Disse medlemmer mener dette kravet kan virke begrensende i forhold til enkelte festivaler som ellers kan fylle rollen som knutepunkt på en hensiktsmessig måte.
Komiteen mener eksempelvis at arrangementer som Landskappleiken, by:Larm eller Folkelarm kan utvikles til å være viktige kunstneriske knutepunkt som naturlig ville tilfredsstille viktige målsettinger som meldingen skisserer for knutepunktsinstitusjonene. Denne typen arrangementer har god forankring og identitet gjennom sin tilknytning til en eller flere organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at så vel organisasjonstilknytningen som det at arrangementene ambulerer, gir bedre muligheter for å få et nasjonalt nedslagsfelt enn det festivaler med fast lokal forankring gjerne oppnår.
Disse medlemmer mener man i denne sammenheng også bør åpne for andre modeller når det gjelder lokal og regional medfinansiering enn det som følges i dag.
Disse medlemmer vil også påpeke at kravet om lokal forankring kan virke overflødig fordi det alt overveiende antall festivaler, av en viss størrelse, er vokst frem fra lokale initiativer der betydelig frivillighet og lokal støtte ligger til grunn for festivalens eksistens.
Disse medlemmer fremmer i lys av dette følgende forslag:
"Forankring til sted legges ikke til grunn som kriterium for knutepunktstatus."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at det er viktig med festivalaktivitet hvert år. Det bidrar til kontinuitet, styrker knutepunktenes stedlige og kulturelle tilhørighet, og gjør at institusjonene bedre kan ivareta sine ulike forpliktelser som knutepunkt. I noen tilfeller kan imidlertid biennaler eller triennaler ha en slik funksjon. En slik organisering vil etter flertallets mening kunne være aktuelt dersom festivalen har internasjonalt samarbeid og nedslagsfelt, og derfor trenger noe lengre planleggingshorisont.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det sentrale kriterium bør være krav til kontinuerlig drift av noen størrelse. Eksempelvis krav til fast ansatt ledelse på heltid. Poenget er ikke at festivalen avvikles årlig, men hvilken faglig rolle virksomheten kan spille i forhold til utviklingen på feltet. Hvorvidt festivalen bør gå hvert år, eller om den kan være en biennale, eventuelt en triennale, bør det derfor være rom for den enkelte arrangør å diskutere. Særlig gjelder dette der spørsmålet om arrangementets hyppighet er begrunnet på bakgrunn av kvalitative og kunstnerisk relevante argumenter. Eksempelvis kan dette gjelde dersom man vil utvikle festivaler innenfor smale genre, eksempelvis innenfor elektronisk kunst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Kriteriet om festival hvert år erstattes med krav til kontinuerlig drift i et omfang egnet til å fylle rollen som faglig knutepunkt innenfor sin sjanger."
Komiteen merker seg at departementet legger vekt på at knutepunktene skal ha en ledende posisjon innen sin sjanger og hovedvirkeområde. Komiteen er enig i at det må knyttes krav til kunstnerisk kvalitet for knutepunktene, men understreker i likhet med enkelte av høringsuttalelsene at man må unngå å vurdere kunstnerisk kvalitet ut fra en hierarkisk modell, der noen alltid står øverst. Også andre høringsinstanser bemerker at det kan være problematisk å gi begrepet "kunstnerisk ledende" et eksakt innhold. Komiteen legger til grunn at oppfatningen av hva som er kunstnerisk ledende, vil måtte innebære at man ser kvalitet i et helhetlig perspektiv hvor knutepunktenes evne til nyskaping og utvikling, til satsing på særpreg og egenart og på evne til profesjonalisering i alle ledd, blir tatt med i vurderingen. Komiteen legger vekt på at knutepunktinstitusjoner programmerer ut fra egne, originale ideer og egenproduksjoner, og støtter departementets vurdering av at dette er positivt. Det vil således etter komiteens mening være riktig å vurdere kvalitetsmessig måloppnåelse for knutepunktene i lys av flere forhold, og blant annet vurdere dette ut fra hvilke økonomiske og personalmessige ressurser den enkelte institusjon rår over.
Komiteen vil for øvrig understreke at kvalitetsbegrepet i utgangspunktet må være løsrevet fra om hvorvidt en institusjon defineres som lokal, regional eller nasjonal. Ofte kan de mest særpregede lokale uttrykk holde høy kunstnerisk kvalitet, og vise seg som interessante for både et nasjonalt og et internasjonalt publikum.
Komiteen støtter departementets syn på at knutepunktinstitusjonene må ha et ansvar for koordinering og samarbeid mellom andre festivaler eller festspill. Dette vil etter komiteens mening gi styrke og legitimitet til knutepunktet i sin region, og bidra til positiv kulturell vekst og kompetansebygging. Det er imidlertid viktig at dette kan tilpasses den kapasitet og de ressurser det enkelte knutepunkt har. Komiteen vil understreke at slikt samarbeid særlig vil kunne gi god synergieffekt dersom det fokuseres på arrangørkompetanse, frivillighetsrekruttering, logistikk og andre tekniske/praktiske sider ved et arrangement. Dette er områder som ikke direkte berører kunstneriske eller programspesifikke forhold, og som derfor kan bidra til samarbeid på tvers av sjangre og kunstformer - noe som etter komiteens mening vil være positivt. Komiteen merker seg at høringene i den forbindelse nevner paraplyorganisasjonen "Norske Festivaler", og er enig i at denne kan være et egnet forum for samarbeid.
Komiteen er enig i at det å være nyskapende og utviklingsorientert er viktige forpliktelser for knutepunktene. Dette er begreper som kan omfatte både programmering, formidlingsstrategier og teknisk/praktisk avvikling. Komiteen vil understreke at dette er relevante begreper for knutepunktfestivaler innen alle sjangere og kunstuttrykk, også der ulike former for tradisjonskultur utgjør hoveddelen av programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrepet nyskapende som kriterium i enkelte tilskuddsordninger virker ekskluderende i forhold til tradisjonsstoff og klassisk materiale. Disse medlemmer legger til grunn at begrepet nyskapende i denne sammenheng ikke er å forstå på en slik måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at regional/lokal medvirkning av finansiering er viktig med tanke på å styrke stedlig og regionalt eierskap til knutepunktet. Flertallet støtter meldingens resonnementer knyttet til dette. Flertallet vil understreke at mange knutepunktinstitusjoner, uavhengig av beliggenhet, favner bredt nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder programinnhold og publikumsnedslag. Flertallet mener at dette ikke står i motsetning til at knutepunktinstitusjoner har en finansiering der stat, region og kommune deltar etter en gitt fordeling, og understreker samtidig at institusjoner som er definert som nasjonale har en helt annen finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det i gitte tilfeller også må være rom for å vurdere andre modeller når det gjelder lokal og regional medfinansiering enn hovedregelen om 60-40-fordelingen som praktiseres i dag. Disse medlemmer mener dette kan være aktuelt for ambulerende festivaler med sterk organisasjonstilknytning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at dette typisk kan være festivaler som har et bredere nedslagsfelt og aktivitet enn en enkelt kommune eller region, herunder for eksempel festivaler i forbindelse med folkemusikk og -dans.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre påpeke at det finnes en rekke kulturinstitusjoner og -arrangementer i Oslo som har en nasjonal funksjon, og at dette pålegger staten et særlig ansvar for samarbeid med byen i forhold til finansiering. Staten må påse at det ikke påligger Oslo kommune en urimelig økonomisk belastning å være vertskap for slike kulturinstitusjoner og -arrangementer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at meldingen legger opp til at de knutepunktfestivalene som har lavest finansiering skal kunne gis et løft, og at dette vil kunne bidra til at knutepunktene får tilstrekkelig finansiering for sin virksomhet. Flertallet vil forøvrig vise til at Løken-utvalget, som skal legge fram endelig innstilling i juni i år, også vil se på finansieringskilder og finansieringsmåter i kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det å avskjære festivaler med statlige tilskudd fra å kunne søke prosjektstøtte fra Norsk kulturråd ikke er hensiktsmessig. Oppbyggingen av et festivalprogram vil alltid måtte handle om entrepenørskap der man finner optimale løsninger mellom flere finansieringskilder. Norsk kulturråds støtteordninger faller naturlig inn som en del av dette. Dersom Regjeringen likevel ønsker å gjennomføre en slik regel, må dette i det minste gjøres samtidig som man foretar en oppjustering av tilskuddsnivået for institusjonene. Det å avskjære fra muligheten til å søke prosjektstøtte fra Norsk kulturråd er faktisk sett en premissendring i forhold til hva som ble lagt til grunn da dagens tilskuddsnivå ble fastlagt. Det er således svært ulikt i hvilken grad institusjonene har økonomisk volum til å kompensere for bortfallet.
Disse medlemmer fremmer således følgende forslag:
"Knutepunktfestivaler må stå fritt til å søke andre offentlige tilskuddsordninger til utvikling av sine prosjekter."
Komiteen er fornøyd med at departementet vil se på de statlige tilskuddene for knutepunktinstitusjonene, med tanke på å øke bevilgningene til de som har lavest tilskudd i dag. Komiteen er enig i at dette må sees i sammenheng med de mål som meldingen legger til grunn, og på bakgrunn av det enkelte knutepunkts søknader og resultater.
Komiteen legger til grunn at man i evalueringen av det enkelte knutepunkt finner gode og formålstjenlige evalueringsmåter, som ivaretar prinsippet om armlengdes avstand og som tar utgangspunkt i knutepunktenes egne definerte mål. Komiteen merker seg at departementet legger opp til en bred evaluering, med mange parter involvert, hvor også institusjonene selv og de regionale tilskuddsparter bidrar. Komiteen er enig i en slik framgangsmåte. Det er etter komiteens mening viktig at evalueringen har fokus på knutepunktenes forskjellighet, og komiteen er tilfreds med at meldingen også understreker dette. Komiteen merker seg at departementet foreslår at knutepunktene skal evalueres hvert fjerde år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at meldingen legger opp til at det skal innhentes ekstern bistand i forbindelse med evalueringen av knutepunktfestivalene. Disse medlemmer støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det også bør vurderes om andre organer enn departementet selv kan gjennomføre evalueringen, eksempelvis Norsk kulturråd som også administrerer den generelle tilskuddsordningen for festivalene.
Komiteen støtter departementet i at knutepunktene må ha gode og velfungerende styrer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at man med referanse til St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid, etter hvert ser på hva som er formålstjenlig praksis for oppnevning av styremedlemmer. Flertallet merker seg at departementet legger til grunn at stiftelse vil bli den vanligste selskapsformen for knutepunktene også i framtiden. Flertallet er enig i dette. Departementet tilføyer at man kan vurdere andre organisasjonsformer der dette er naturlig.
Komiteen er enig i at statens styring med knutepunktinstitusjonene må ha fokus på at forutsetningene for statstilskudd blir oppfylt, og at tilskudd til knutepunktene blir brukt i samsvar med formålet. Komiteen vil i den forbindelse legge til grunn at departementet spesielt vil fokusere på at knutepunktfestivalenes generelle virksomhet, uavhengig av organisasjons- og selskapsform, oppfyller de krav som er satt for knutepunktoppdraget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener staten gjennom den rapportering, kontroll og evaluering som følger de statlige bevilgningene og tildelingen av status som knutepunktsinstitusjon, har tilstrekkelig makt over knutepunktsinstitusjonene. Disse medlemmer mener således det ikke er ønskelig med offentlig oppnevning av styremedlemmer til disse virksomhetene. Disse medlemmer mener knutepunktsinstitusjonene gjennom sine vedtekter må utarbeide ordninger for valg av nye styremedlemmer. Disse medlemmer mener valg av styre er en viktig prosess som kan virke vitaliserende på institusjonene.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke at offentlig oppnevning av styremedlemmer kan gå på bekostning av den enkelte knutepunktinstitusjons kunstneriske egenart og veivalg, noe disse medlemmer oppfatter som svært uheldig.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Knutepunktinstitusjonene forutsettes å tilpasse sine vedtekter slik at valg av styremedlemmer kan skje uten offentlig innblanding."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at departementet legger fram en melding om knutepunktinstitusjonene og er enig i de hovedkonklusjoner og mål som blir trukket opp i meldingen.
Komiteen støtter departementets vektlegging av knutepunktinstitusjonene som "nav" og motorer i det regionale og nasjonale kulturliv, og er av den oppfatning at knutepunktene, med sin geografiske spredning og sitt kunstneriske mangfold, er av stor betydning for kulturlivet i hele landet.