Vedlegg 2
Dokument nr. 8:39 (2007 - 2008) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud,Per Sandberg og Tord Lien om å utarbeide handlingsplanfor forsterket oljevernberedskap - nye spørsmål
Jeg viser til brev av 13. februar 2008, hvor det bes om svar på følgende nye spørsmål i forbindelse med Stortingets behandling av Dok. 8:39 (2007-2008):
i) Hva er siste ajourførte kostnadsanslag for å få på plass tilgjengelig og moderne oljevernutstyr i alle typer depoter langs kysten?"
Det siste ajourførte kostnadsanslaget fremkommer i Kystverkets rapport fra 2006: "Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til anbefalt beredskapsnivå – Beskrivelse av materiellstatus for oljevernutstyr og annet beredskapsmateriell innen statens oljevernberedskap med forslag til investeringsplan for perioden 2006-2010". Kystverket anslo behovet til 260 mill kr i perioden for å komme opp på anbefalt nivå både i depoter og om bord på Kystverkets egne fartøy og om bord på kystvaktsfartøy.
"ii) Hvor mye av dette er samlet dekket inn med det forslag til statsbudsjett for 2008 som er vedtatt?"
Svar:
Beskrivelsen av tilstanden på det statlige oljevernutstyret i Kystverkets depoter har ikke vært statisk i tidsrommet etter 2006. Oppfølgingen av rapporten startet før budsjettforslaget for 2008. Det ble foretatt en rammeøkning på Kystverkets budsjett knyttet til oljevernberedskap på 11 mill kroner i 2006 som i hovedtrekk ble videreført i 2007. I tillegg ble det i statsbudsjett for 2008 foretatt ytterligere en rammeøkning på 25 mill kr. Når det gjelder depoter spesielt, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2007 besluttet å reetablere hoveddepotet på Fedje, med en kostnadsramme på 29 mill kroner. Dette skjedde uten endringer for hoveddepotet i Florø. Dette innebærer en samlet reell økning i bevilgningene til oljevernberedskapen på omkring 75 mill kroner i perioden 2006 til 2008. Dette har bl.a. medført etablering av oljevernutstyr på nye fartøy i indre kystvakt og samlet sett er depotene langs kysten styrket, både med materiell og personell.
Jeg kan også opplyse at en del eksisterende oljevernutstyr ble skiftet ut i forbindelse med Serveraksjonen våren 2007. Fiskeri- og kystdepartementet har derfor bedt Kystverket om å anslå den samlede virkningen av de siste års utvikling etter 2006 og gi et ajourført anslag for eksisterende behov for perioden frem til og med 2010, med kostnadsanslag, i løpet av våren 2008.
"iii) Hva er statsrådens plan for videre inndekking?"
Når det gjelder økonomisk inndekking av etterslepet innen oljevernutstyr i de nærmeste årene, så forholder jeg med til budsjettsituasjonen i de enkelte år i denne perioden.
Forslaget peker på at handlingsplan for oljevernberedskap bør omfatte beredskap til havs for å dekke inn ulike typer utslipp fra utvinning, lasting og videre transport av olje.
i) Hva er statsrådens vurdering av gjeldende oljevernberedskap til havs?"
Svaret er utformet i samråd med Miljøverndepartementet.
Oljevernberedskapen til havs omfatter både den statlige beredskapen og petroleumsvirksomhetens beredskap.
Kystverket har oljevernutstyr i beredskap både i hoveddepoter og mellomdepoter langs kysten, samt om bord på Kystvaktfartøy som patruljerer våre havområder. Hoveddepotene har, avhengig av lokalisering, både kyst- og havlenser. Oljevernutstyret på Kystvaktfartøyene er i beredskap både for aksjoner på hav og i kystfarvann.
Etter forurensningsloven har privat virksomhet plikt til å ha beredskap mot akutt forurensning fra egen virksomhet. I oljevernberedskapen til havs skal derfor petroleumsvirksomheten håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Oljevernberedskapen er dimensjonert etter miljørisiko. Statens forurensningstilsyn har stilt særskilte beredskapskrav til virksomheter med potensiell risiko for akutt forurensning, herunder petroleumsvirksomheten. Det er operatørselskapet som er ansvarlig for oljevernberedskapen på det enkelte felt, og beredskapen skal dekke både hav, kyst og strandsonen. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen.
For å sikre at de samlede beredskapsressursene kan utnyttes effektivt i en helhetlig nasjonal oljevernberedskap, har private virksomheter med oljevernberedskap lovpålagt bistandsplikt til staten. På denne bakgrunn er det etablert et samarbeid om gjensidig bistand mellom petroleumsvirksomhetens beredskap og statens beredskap. Videre er det i helse-, miljø- og sikkerhetsforskriftene for petroleumsvirksomheten stilt krav om samordning av petroleumsvirksomhetens beredskapsressurser med offentlige ressurser. På denne måten sikres at petroleumsvirksomhetens beredskap også kan nyttes ved oljeutslipp fra skip både til havs og i kystfarvann.
Effektiviteten til en oljevernaksjon vil påvirke skadebildet etter et oljeutslipp. En oljevernaksjon påvirkes av faktorer som vær, lysforhold, topografi, og tilgjengelighet. Under ugunstige klimatiske og værmessige forhold blir materiellet gradvis mindre effektivt. Det finnes ikke effektivt oljevernutstyr for værforhold der bølgehøyden overstiger ca. 3 meter. I Nordsjøen forventes effektiv skadebegrensning å kunne gjennomføres i ca 60 % av årets dager. I de nordlige havområdene er det værforholdene generelt og lysforholdene i vinterhalvåret spesielt, samt infrastrukturen, som gir særskilte utfordringer for oljevernet.
Som jeg nevnte i mitt brev av 28. januar 2008 til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har Fiskeri- og kystdepartementet fra 2007, med bakgrunn i begrensningene i dagens oljevernteknologi, satt i gang et samarbeid med andre departementer for å etablere en mer helhetlig oversikt over sjøtransport og oljevernberedskap i nordlige havområder. Fiskeri- og kystdepartementet er også i en dialog med oljeselskapene om deres FoUprosjekter knyttet til oljevernberedskap i nordlige havområder.
Det pågår en betydelig og nødvendig teknologiutvikling i Norge med fokus på oljevern til havs. Mesteparten av denne utviklingen foregår i privat regi av forskjellige leverandører, delvis støttet finansielt av NOFO og operatørselskaper. Utstyrsutviklingen fokuserer på økt effektivitet, mobilitet (bl.a. frakt langs landeveien) og fleksibilitet. Det er under utvikling nye skimmere (oljeopptakere), lenser og nytt utstyr for påføring av dispergeringsvæske (kjemikalier som fremskynder nedbryting av oljen). Siktemålet er både å øke utstyrets kapasitet og effektivitet.
Beredskapen mot utslipp til havs kan imidlertid ikke vurderes isolert fra de skadeforebyggende tiltakene. I denne sammenheng vil jeg særlig peke på at det i Nord-Norge er etablert seilingsleder som regulerer trafikken lenger fra ut fra kysten. Trafikksentralen i Vardø fører kontroll med seilingsleden faktisk følges, bl.a. ved hjelp av AIS, og ved hendelser vil den statlige slepebåtberedskapen brukes for å hindre at hendelsen utvikler seg til en ulykke. Også de andre trafikksentralene følger trafikken langs og til og fra kysten ved hjelp av AIS. Seilingsleder er et effektivt tiltak og vurderes nå også for Vestlandet og Skagerrak.