Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung. leder Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Kåre Fostervold, Øyvind Korsberg og Tove Nyhus, fra Høyre, Rolf Jarle Brøske og Torbjørn Hansen, fra Sosialistisk Vens­treparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at stortingsmeldingen trekker overordnede linjer for den videre forvaltning av kongekrabbe og legger grunnlaget for en nasjonal strategi for fremtidig forvaltning av kongekrabben.

Komiteen understreker at føre-var-perspektivet er grunnlaget for forvaltningen av kongekrabbebestanden, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert.

Komiteen mener derfor at den overordnede målsettingen er å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en lavest mulig bestand utenfor kommersielt fangstområde.

Komiteen viser til at det er usikkerhet omkring kongekrabbens mulige innvirkninger på økosystemet. Denne usikkerheten gjør det vanskelig å ha en klar oppfatning av om kongekrabben skal betraktes som en ressurs eller plage.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser i den forbindelse til Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i juni 2006, der energi- og miljøkomiteens flertall blant annet uttalte følgende:

"(…) mener kongekrabben kan være en trussel mot økosystemet. Det må være et mål å redusere sannsynligheten for kongekrabbens effekter til et minimum (…)."

Komiteen understreker at forvaltningen av kongekrabbebestanden skiller seg vesentlig både fra forvaltningen av fiskebestander og fra en ordinær forvaltning av introduserte eller nye arter uten kommersielt fokus. Komiteen understreker også behovet for en langsiktig forvaltning som ivaretar både kystsamfunn og økosystem og som har en bred legitimitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringa sette i verk tiltak for å sikre bestandsberegninger som grunnlag for kvotefastsettelsen.

Komiteen viser til at kongekrabben er en fremmed art og at Norge har en folkerettslig forpliktelse til å utrydde eller begrense omfanget av fremmede arter, dersom det kan sannsynliggjøres en uakseptabel risiko for økosystemet. Komiteen mener at en føre-var-tilnærming innebærer tiltak for å unngå og/eller redusere eventuelle skadeeffekter på det marine miljøet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget har gitt uttrykk for at urfolksperspektivet skulle vært inkludert i meldingen og at man ikke burde avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner. Flertallets utgangspunkt er at de tiltak som foreslås i meldingen, er innenfor de krav som folkeretten stiller, og finner det ikke nødvendig å ha en ytterligere drøfting av urfolksspørsmål og folkerett i denne stortingsmeldingen. Flertallet vil derfor avvente Kystfiskeutvalgets rapport og ber Regjeringen eventuelt legge fram endringer i forvaltningen av kongekrabbe i lys av utvalgets konklusjoner.

Flertallet mener at føre-var-perspektivet og usikkerheten om kongekrabbens innvirkning på økosystemet innebærer at forvaltningen bør evalueres etter fem år og at effekten av spredningsbegrensende tiltak vurderes årlig.

Komiteen viser til at reglene for fisket etter kongekrabbe er mange, blant annet når det gjelder adgang til fisket og regler for fangst. Komiteen viser videre til at et omfattende regelverk kan innebære utfordringer i arbeidet med å lage et effektivt og rettferdig kontrollregime. Komiteen mener at det bør foretas en særskilt vurdering av kontrollregimet når forvaltningen evalueres første gang. Vurderinga må foretas i samarbeid med næringen.

Komiteen viser til at fangst av kongekrabbe har en førstehåndsomsetning på mellom 60 og 80 mill. kroner per år. Denne inntekten har hatt stor betydning for enkelte lokalsamfunn og mange fiskere, ikke minst på små fartøy. I andre lokalsamfunn har kongekrabben vært en ulempe. Mange fiskere har også hatt ulemper, ikke minst på grunn av bifangst.

Komiteen mener derfor at målet er at de fiskerne som har vært sterkest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier, også skal få adgang til å delta i fangsten av kongekrabbe.

Komiteen understreker at selv om fisket etter kongekrabbe er viktig for en del fiskere, er det ikke ensbetydende med at en bestand av kongekrabbe i Barentshavet gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kongekrabben, fordi den er begrenset til Finnmarkskysten, er en særegen lokal ressurs som er egnet til å forvaltes regionalt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at fiskere fra Øst-Finnmark skal gis økt adgang til å delta i en kommersiell fangst av kongekrabbe.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener derfor det er naturlig at folkevalgt regionalt nivå gis en særskilt rolle i forvaltningen.

Dette flertallet mener at det regionale folkevalgte nivå må få i oppgave å utvikle kriterier for deltakelse i og utøvelse av fangst av kongekrabbe. Det samme gjelder fastsettelse av kvoter innenfor fartøygruppene.

I den fremtidige forvaltningen mener komiteen at sentrale myndigheter må håndtere det som eventuelt vedrører kongekrabbe innenfor Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Det samme gjelder forskning, forhandlinger, internasjonale avtaler, fastsettelse av norsk kvote, beskatningsstrategi, herunder tekniske reguleringstiltak og vurderingen av behovet for spredningsbegrensende tiltak, både innenfor og utenfor området for kommersiell fangst.

Komiteen viser til at en overordnet målsetting må være å begrense videre spredning av krabben i norske havområder innenfor rammen av en føre-var- og økosystembasert forvaltning.

Komiteen mener at målsettingen også forutsetter en avgrensing av kommersielt område mot nord. For å begrense spredningen må den geografiske avgrensningen også kombineres med tiltak både innenfor og utenfor det avgrensede området.

Komiteen mener at innenfor denne målsettingen bør det opprettes et område for en kommersiell bestand av kongekrabbe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at ulike forvaltningsregimer øst og vest for 26�Ø er et skritt i retning av at kongekrabben i Barentshavet ikke skal forvaltes helt på linje med andre bestander.

Et annet flertall� alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at området skal avgrenses mot vest ved 26�Ø som i dag, med unntak av en avgrensing av vernehensyn mot indre deler av Porsangerfjorden. I tillegg opprettes det en grense øst for Smørfjorden.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at grensen for det kommersielle området bør vurderes særskilt ved evaluering etter 5 år. Områdets nordlige grense settes fra 71�15"N/26ºØ (ca. 6 nm fra grunnlinjen) i rett linje mot øst til territorialgrensen (12 nm fra grunnlinjen), og videre lik territorialgrensen til grensen mot Russland.

Dette flertallet viser til at det av biologiske grunner og for oppnåelse av størst mulig langtidsutbytte (i kvantum) bør innføres lik beskatningsgrad for hann- og hunnkrabber innenfor avgrenset område for kommersiell fangst.

Dette flertallet mener at det bør tillates fangst av hunnkrabber og at det gis separate kvoter for hvert kjønn.

I tillegg foreslår et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, at det settes av en del av kvoten til fangst av skadet krabbe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslaget om kvoter på hann- og hunnkrabbe også kan føre til at fisket etter kongekrabber blir lite rasjonelt. Disse medlemmer mener at det i størst mulig grad bør være kjønnsnøytral fastsetting av kvoter basert på en bærekraftig forvaltning innenfor sonen.

Komiteen mener at ved å legalisere bifangst vil slik krabbe kunne landes og omsettes på legalt vis, noe som vil innebære en bedre utnyttelse av krabben. I tillegg vil bifangsten ikke lenger utelukkende være en ulempe for fiskerne.

For å få en bedre oversikt over hvor mye kongekrabbe som tas som bifangst ønsker komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, at utkastpåbudet oppheves i enkelte fiskerier innenfor området avgrenset for kommersiell fangst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det fortsatt skal være adgangsbegrensning i det kommersielle området.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil at flere fartøy enn hittil skal gis adgang til fangs­ten.

Dette flertallet synes det er naturlig at innføring av en områdeadgang innebærer at dagens reguleringsgrupper (gruppe I og II) blir erstattet med en ny gruppeinndeling, som kun skiller mellom fiskere på blad B og blad A i fiskermanntallet. Fartøyeiere på blad A gis halv kvote i forhold til kvoten som tilfaller fartøy som eies av fiskere på blad B.

Dette flertallet mener at ved å fjerne område- og lengdebegrensning på deltagelse i fangst av kongekrabbe undergraves prinsippet om at det er fartøy som opplever størst ulempe og som har få driftsalternativ, som skal få nyte godt av kongekrabbefangsten. I tillegg kan en slik utvidelse føre til at så mange fartøy deltar at kvoten pr. fartøy blir for liten til å sikre fiskeren en rimelig inntekt.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil at adgangen skal gis til fartøy fra området hvor krabben har sin hovedutbredelse, og særlig små fartøy med liten mobilitet og få driftsalternativ. Dette flertallet mener derfor at alle merkeregistrerte fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark, inklusive kommunene Nordkapp og Porsanger, gis adgang til å delta i fangst av kongekrabbe gjennom en områdeadgang. I tillegg skal fartøy fra Øst-Finnmark som er over 11 meter og i dag har adgang til å delta i fangsten, få videreført sin deltakeradgang. Det samme gjelder fartøy fra andre deler av landet som i dag har deltageradgang.

Et femte flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, mener også at begrensningen på at de som eier flere fartøy bare kan delta med ett fartøy hver, videreføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at deltakerloven § 21 setter tre alternative vilkår for å kunne etablere en deltakerbegrensning. Distriktsmessige hensyn er ikke nevnt som et alternativ som alene kan begrunne en deltakerregulering.

Et annet flertalls, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres vurdering, er at det ikke foreligger hjemmel til deltakerbegrensning i fangsten av kongekrabbe slik at bare fiskere hjemmehørende i et bestemt distrikt skal ha adgang til å delta. Det er derfor nødvendig å etablere en særskilt lovhjemmel for etablering av en områdeadgang for fangst av kongekrabbe.

Dette flertallet viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 32 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 13 (2007-2008).

Komiteen viser til at mange fiskere i dag står overfor valget mellom å drive fangst av kongekrabbe eller fiske med line eller garn i perioden hvor det er tillatt med fangst av kongekrabbe. I tillegg har mottakere på land bruk for råstoff en større del av året. Komiteen mener at sesongen bør utvides til å gjelde hele kvoteåret og ber Regjeringen om å utarbeide nærmere regler om utvidelse av krabbefangstsesongen.

Komiteen viser til at erfaringer fra Beringhavet har vist at en "nedfisket" bestand representerer en lavere spredningsrisiko. For å unngå spredning i områder utenfor den fastsatte grensen, må det aller meste av krabben som rekrutteres til bestanden lokalt tas opp, i tillegg til de som vandrer inn i området. Det er derfor nødvendig med en relativt stor og tilnærmet kontinuerlig fangstinnsats. Denne innsatsen må opprettholdes selv ved relativt små fangster av kommersiell krabbe. Komiteen mener derfor at det vil være behov for en tilskuddsordning for å stimulere til en kontinuerlig og effektiv desimeringsfangst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse til beregninger som anslår at det er behov for åtte millioner i fangsttilskudd på kort sikt, og at behovet for tilskudd deretter er mindre.

Flertallet mener det bør vurderes å finansiere deler av fangstilskuddet med en omsetningsavgift på førstehåndsomsetningen av kongekrabbe i den kommersielle fangsten, men innser at dette eventuelle bidraget må bli relativt begrenset i forhold til det totale behovet i startfasen. Flertallet viser videre til at innføring av en avgiftsfinansiert desimeringsfangst av kongekrabbe vil forutsette en adekvat lovhjemmel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kongekrabben ødelegger for annet fiske utenfor kommersielt område og ber Regjeringen vurdere desimeringsfangst allerede i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 avsettes midler til å starte desimeringsfangst av kongekrabbe i løpet av 2008."

For å hindre spredning mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at dagens utkastforbud vest for 26�Ø også blir gjort gjeldende utenfor den nordlige grensen og i sørlige del av Porsangerfjorden.

Komiteen mener at i tillegg skal oppdrett og oppfôring av kongekrabbe ikke tillates utenfor det kommersielle området.

Komiteen viser til at det kan ta lang tid før eventuelle effekter på systemet av introduserte arter kan dokumenteres. Selv om det har vært gjennomført mye forskning på kongekrabben i dens naturlige utbredelsesområde, er det ikke gitt at denne kunnskapen er direkte overførbar til forholdene i Barentshavet. Komiteen mener at det er behov for mer kunnskap og at følgende forskningsområder bør prioriteres: forbedring av bestandsestimeringsmetoder, kongekrabbens biologi og effekt på økosystemet, og utvikling av metodikk/redskaper for fangst av små kongekrabber. I tillegg må forskning på bio-, samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser av kongekrabben prioriteres.

Komiteen viser til at kongekrabbe fra Norge har gjort seg bemerket ute i verdensmarkedene. Kongekrabbe blir betraktet som et luksusprodukt, og er således et produkt som er prisømfintlig overfor kvantumsendringer. Komiteen mener det kan være mulig å oppnå verdiskaping ved økt utnyttelse av kongekrabbe, blant annet ved utnyttelse av rest-råstoff og rogn. Kongekrabbe kan også brukes som tillegg til fôr i torskeoppdrett.

Komiteen viser til at fangst av kongekrabbe bidrar til lønnsomhet for mange mottak og bidrar til at kystfiskere fortsatt kan levere sin fangst lokalt. Fortsatt ilandføring av kongekrabbe er viktig både for bosetting og sysselsetting i mange småsamfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er viktig å ha og håndheve leveringsplikt for å sikre arbeidsplasser på land i videreforedling og pakking.

Flertallet mener at det i tillegg bør innføres en hovedregel om at ombordproduksjon er forbudt, men at departementet kan gi dispensasjon nord for kommersielt område.

I lys av endringer i beskatningen av kongekrabbe, mener flertallet at det bør legges til rette for statlig støtte til produkt- og markedsutvikling for produkter av bearbeidet krabbe som i dag har liten eller ingen kommersiell verdi. Flertallet mener at det bør gis slik støtte gjennom Marint Verdiskapingsprogram og Innovasjon Norge, innenfor gjeldende rammer og retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at man fortsatt må forvalte kongekrabben på en økonomisk bærekraftig måte i Øst-Finnmark. Forvaltningen må innrettes slik at de som har byrdene med kongekrabben, også får muligheter til inntekter fra kongekrabben. Disse medlemmer viser til at krabben har blitt svært viktig for kystflåten, og spesielt de mindre fartøyene. Samtidig har landanlegg i små og sårbare kystsamfunn fått viktige inntekter fra kongekrabben.

Disse medlemmer minner om at med den nye nordlige grensen er det mange i næringen som frykter at store fartøy med produksjonsutstyr etablerer seg som kombinerte fiskefartøy og kjøperfartøy. En slik utvikling vil kunne medføre at landindustrien i Øst-Finnmark taper viktig driftsgrunnlag, og være ødeleggende for den økonomiske infrastruktur rundt næringen.

Disse medlemmer mener det må være krav om leveringsplikt på kongekrabbe eller forbud mot ombordproduksjon. Dette vil sikre at kongekrabben blir bearbeidet lokalt, og bidra til at landindustrien får tilgang på kongekrabben som råstoff, noe som sikrer landindustriens fremtid. En slik leveringsplikt bør organiseres på en enkel måte, og sikre konkurranse mellom landanleggene.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre leveringsplikt til landanlegg for kongekrabbe."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det bør fastsettes en totalkvote i den kommersielle sonen som sikrer næringsmessig drift der hvor krabben har etablert seg. Disse medlemmer mener tiltakene må styrkes for å hindre videre spredning utenfor sonen.

Disse medlemmer mener at forvaltningen i den kommersielle sonen må sikre en bærekraftig forvaltning av krabben, og at det ikke må gjennomføres kvotefastsettelse som reelt bygger ned bestanden innenfor sonen. Det vil over tid medføre at den økonomiske infrastrukturen rundt næringen bygges ned.

Dersom etterspørselen etter kongekrabbe er stor og prisnivået er høyt, kan det åpnes for at kongekrabbe fanget utenfor sonen inngår i det kommersielle markedet og at dette eventuelt skjer i samarbeid med fiskeriorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man allerede med dagens kvotefastsettelse ser at kongekrabben er i ferd med å bli nedfisket i den kommersielle sonen. Andelen store krabber er en sterk indikator. I 2005 var snittvekten på 4,2 kg, i 2006 var den redusert til 3,9 kg. I 2007 var estimatet 3,4 kg. Disse medlemmer mener derfor det må utarbeides en totalkvote innenfor den kommersielle sonen som sikrer en bærekraftig forvaltning og ivaretar den kommersielle siden for fiskere og landanlegg.

Disse medlemmer mener at all den tid det ikke gis økonomiske incitamenter for fangst av mindre krabber, vil nedfiskingsstrategien (desimeringsfiskestrategi) utenfor sonen ikke fungere etter hensikten med dagens ordning. Skal man lykkes med en effektiv nedfisking av bestanden utenfor den kommersielle sonen, forutsetter det et offentlig nedfiskningsfond.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et nedfiskningsfond for å fjerne kongekrabbebestanden utenfor den kommersielle sonen."

Disse medlemmer forutsetter at fondet får en størrelse og innretning som medfører effektiv nedfisking av kongekrabben utenfor sonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det bør innføres utkastforbud av kongekrabbe utenfor sonen. Disse medlemmer mener at Regjeringen må avklare hva som skal skje med den krabben som tas opp utenfor sonen slik at den ikke svekker det økonomiske grunnlaget for kommersiell fangst. Disse medlemmer mener det er viktig å forske på muligheten for å få aktivt fangstutstyr som målrettet kan sikre fangsting av småkrabber og hunnkrabber. Disse medlemmer mener det derfor må avsettes FoU-midler for å utvikle redskap og fangstteknikker som fungerer optimalt for å holde bestanden nede utenfor den kommersielle sonen. Dagens redskaper er tilpasset en økonomisk rasjonell fangst, og er dermed mer selektive for å sikre fangst av større krabbe. Det er også viktig å bidra til produktutvikling og markedsutvikling som gjør landindustrien i stand til å utnytte små krabber og hunnkrabber til kommersiell produksjon. Det bør derfor etableres et program for å stimulere til slik produkt- og markedsutvikling.

Disse medlemmer er positive til en økt offentlig innsats for forsknings- og utviklingsarbeid på kongekrabben. Det er behov for både økt forsk­ning på bestandsvurderinger, vandring og økologisk påvirkning. Slik forskning må støttes via øremerkede og økte bevilgninger til Havforskningsinstituttet. Det er videre behov for økt forskningsinnsats på konsekvenser av ballastvann med potensiell økning i innføringen av andre introduserte arter.

Disse medlemmer mener det er vanskelig å se hvorfor fartøy under 11 meter, og hjemmehørende i Øst-Finnmark, skal gis en fortrinnsrett til fri deltakelse, mens fartøy både over og under 11 meter som er hjemmehørende utenfor Øst-Finnmark, men som fisker i krabbens utbredelsesområde og opplever krabbeplagen, ikke skal ha samme frie adgang til kongekrabbefisket.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må orientere Stortinget om utviklingen i kongekrabbesituasjonen på en egnet måte årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er stor sannsynlighet for at fri adgang for alle fartøy innenfor et kvoteregulert fiske etter kongekrabbe lar seg gjennomføre. Lønnsomheten er allerede så marginal i det kvoteregulerte krabbefisket at kun mindre fartøy hjemmehørende i krabbens utbredelsesområde finner lønnsomhet i fisket.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke er noen geografisk begrensning eller lengdebegrensning på fartøy når det gjelder deltakelse på kongekrabbefiske."

Disse medlemmer viser til at svært mange fiskere og deres organisasjoner har vært negative til kongekrabben og den forvaltningen som myndighetene har ført. Disse medlemmer viser til at fiskere gjennom mange år har fått mye fiskeutstyr (garn og lignende) ødelagt på grunn av kongekrabben, noe som har medført store ekstra kostnader for fiskere. Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere erstatningsordning for ødelagt fiskeutstyr, garn og lignende som skyldes kongekrabbe."

Disse medlemmer mener at en eventuell erstatningsordning gjelder utenfor den kommersielle sonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at man bør innrette forvaltningen av kongekrabben slik at den blir økonomisk bærekraftig i kommersiell sone, samtidig som den legger opp til å forhindre ytterligere spredning utenfor kommersiell sone. Den forvaltningen som skal foregå innenfor kommersiell son bør imidlertid ikke fravike for sterkt fra de alminnelige prinsippene for forvaltning av ressurser fra havet. Dette innebærer at det ikke bør innføres sær­regler om at bare fartøy som er registrerte i Finnmark, skal få delta i fangsten. I 2006 kom 70 pst. av fartøyene som deltok i fangsten fra Øst-Finnmark, 12 kom fra Vest-Finnmark og resten fordelte seg på en rekke fylker. Dette viser tydelig at befolkningen i Finnmark har god tilgang til kongekrabbefangsten, og at ei slik lovendring er unødvendig. At de fiskerne som er sterkest rammet av bifangstproblemene med kongekrabbe, skal få delta i fangsten av kongekrabbe, ivaretas av dagens regelverk.

Disse medlemmer viser til at en fungerende mottaksstruktur er av stor betydning både for næringen og befolkningen i regionen. Dette skal ikke være til hinder for den frie konkurranse mellom mottakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dagens grense for å delta i fangsten bør videreføres. Det er urimelig at fartøy over 11 meter skal stenges ute fra fangsten, og i 2006 stod for eksempel båter mellom 10 og 15 meter for 80 pst. av fisket.

Disse medlemmer viser til at det bør åpnes for nykvalifisering til fangsten av kongekrabbe, slik at nye kan komme til. Disse medlemmer mener derfor at det må være adgang til nytildelinger ved kvalifisering på tilsvarende vilkår som ved tidligere nykvalifiseringer.

Medlemene i komiteen frå Fram­stegs­partiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser vidare til at grensa for det kommersielle fisket ved 26�Ø vart sett fordi ein opphavleg ikkje kjente til at kongekrabba hadde fått ei vesentleg utbreiing i Porsangerfjorden. Det er no stadfesta at kongekrabba i stor grad har etablert seg i denne fjorden. Desse medlemene meiner difor at området for kommersielt fiske av kongekrabbe bør omfatta heile Porsangerfjorden.

Desse medlemene ber Regjeringa, i samarbeid med dei landbaserte mottaksanlegga, om å ut­vikle ei ordning for korleis man skal handtere skada og liten krabbe som ikkje egner seg for sal.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner det bør være ein eigen tilleggskvote for hunnkrabber og småkrabber og skadde krabber, fordi dette er miljøarbeid det bør vere incitamenter for.

Desse medlemene viser til høyringa om saka, der det kom inn mange gode innspel både frå nærings- og miljøinteresser. Eitt av desse var at eit bestandsmål er eit viktig vilkår for ei god ressursforvalting. Desse medlemene ber Regjeringa sette i verk tiltak for å få sikre bestandsberekningar som grunnlag for kvotefastsettinga.

Desse medlemene meiner at grensa for det kommersielle fisket bør evaluerast etter fem år.

Desse medlemene viser til at både nærings- og miljøorganisasjonar under høyringa streka under at kvoten for 2007 på 300 000 krabber var for låg. Desse medlemene meiner at kvoten for 2008 bør setjast høgare.

Desse medlemene viser dessutan til at det hastar med å koma i gong med desimeringsfangst utanfor det kommersielle området, og at det er naudsynt med offentlege tilskot til ein slik fangst.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti stør prinsippet om at dei fiskarane som er sterkt ramma av bifangstproblem med kongekrabbe, også skal få delta i fangsten av kongekrabbe.

Desse medlemene ber Regjeringa setje av midlar til desimeringsfangst i samband med Revidert statsbudsjett for 2008, for at ein slik fangst vest for kommersielt område kan starta i inneverande år.

Reglane i dag om deltaking i fisket etter kongekrabbe bør vidareførast. Det er difor ikkje naudsynt å endra deltakarlova § 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen om at det legges til rette for ytterligere forskning på rogn fra kongekrabben.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti sluttar seg til den overordna målsettinga om å sikra ein lågast mogleg bestand av kongekrabbe utanfor kommersielt fangstområde, samstundes som det oppretthaldast eit avgrensa område for ein kommersiell bestand utanfor Aust-Finnmark. Kongekrabba er på den eine sida ein introdusert art som skapar bifangstproblem for fiskarane, og samstundes ein ressurs for einskilde lokalsamfunn i Aust-Finnmark. Den kan difor ikkje handsamast på same måten som andre bestandar.

Komiteens medlem fra Venstre ser på kongekrabben som en miljøtrussel for den nord­nors­ke kysten. Utgangspunktet for dette medlem i forvaltningsspørsmålet av kongekrabbe har vært hvordan man skal klare å hindre videre spredning. Skal man klare å forhindre spredning, må man intensivere fisket over en periode slik at man får kontroll over bestanden i det kommersielle området. På denne bakgrunn vil dette medlem be Regjeringen i samråd med Havforskningsinstituttet og andre relevante forsk­ningsinstitusjoner hurtig sette et bestandsuttak som hindrer videre spredning.

Hvis forvaltningsregimet av kongekrabben denne stortingsmeldingen skisserer, og som komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre i stor grad støtter seg til, ikke klarer å hindre videre spredning av kongekrabben, vil disse medlemmer ta til orde for at man raskt setter inn tiltak som kan begrense veksten og holde bestanden nede.

For å få en bedre oversikt over hvor mye kongekrabbe som tas som bifangst, ønsker komiteens medlem fra Venstre at utkastpåbudet oppheves både innenfor og utenfor den kommersielle sonen.

Derfor fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de landbaserte mottaksanleggene for kongekrabbe, ut­vik­le en ordning for hvordan man skal håndtere skadet og liten krabbe som ikke egner seg for salg."