Vedlegg
Dokument nr 8:17 (2007-2008) - Representantforslagfra Gunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstadom nasjonalt kompetansesenter for å motvirke helseskade knyttettil kjemikaliebruk
Jeg viser til brev av 19. november 2007 fra arbeids- og sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av forslag fremmet i Dok. nr. 8:17 (2007-2008). Forslaget lyder:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter med kjemikalieskade og forskning som hovedanliggende."
Kjemikalieskader er fortsatt et betydelig arbeidsmiljøproblem i Norge i dag, selv om det er problemstillinger knyttet til psykososiale og muskelskjelettrelaterte lidelser som bidrar til den klart største delen av det arbeidsrelaterte sykefraværet. Skadene som kan inntreffe etter kjemisk yrkeseksponering er ofte av en alvorlighetsgrad som tilsier at dette fortsatt må være et prioritert felt for tilsyn, forebyggende innsats og forskning. Yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag skyldes ofte yrkeseksponeringer tilbake i tid, siden eksempelvis kreft og andre kjemisk induserte sykdommer kan ha en lang latenstid. Følgelig er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag og dagens eksponeringsnivåer i arbeidslivet.
All tilgjengelig kunnskap som finnes tilsier at yrkeseksponering for kjemiske forbindelser i norsk arbeidsliv har gått gradvis ned de siste tiårene, og dette er en positiv utvikling. Dette går blant annet klart frem av eksponeringsdatabasen EXPO ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som inneholder over 100.000 eksponeringsmålinger fra over 5.000 norske bedrifter fra 1984 og frem til i dag. Erfaringene fra Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsyn tyder også på det samme.
Men selv om de kjemiske eksponeringsforholdene i norsk arbeidsliv gradvis er blitt bedre de senere årene, har man fortsatt langt igjen før man når målet om et fullt forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø på alle norske arbeidsplasser. I følge tall fra Levekårsundersøkelsen for 2006 oppgir eksempelvis 8 % av arbeidstakerne at de er eksponert for støv/gass/damp i mesteparten av arbeidstiden, samt 8 % at de er eksponert for hudirriterende stoffer i mesteparten av arbeidstiden. Innenfor enkelte næringer er disse prosenttallene opp i mot 40 %. Tall fra EXPO ved STAMI for perioden år 2000-2006 over eksponeringsmålinger i enkelte næringer viser at over 15 % av prøvene avdekket eksponeringsnivåer over administrativ norm, og at det ikke ble benyttet personlig verneutstyr i ca. 1/3 av disse tilfellene. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) ved STAMI viser at det de siste årene er blitt gjennomført omkring 6.000 kjemisk eksponeringsmålinger årlig i norsk industri, noe som vurderes å være lavt. Dette underbygges av nylige gjennomført prosjekter i Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som har avdekket at store deler av norsk arbeidsliv ikke har gjennomført en lovpålagt kvalitetsmessig god risikovurdering i forhold til sitt kjemiske arbeidsmiljø, og at objektive mål som kjemiske eksponeringsmålinger bare blir benyttet i beskjeden grad. Dette betyr ikke nødvendigvis at tilstanden er veldig dårlig, men snarere at tilstanden ikke er godt nok risikovurdert og dokumentert og at det derfor er usikkerhet om den faktiske tilstanden. Det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene og forskningsmiljøene på arbeidsmiljøområdet at det fortsatt er stort behov for mer kunnskap på feltet kjemisk helsefare, og at det er begrenset tilgjengelighet på målbare, objektive indikatorer på dette feltet.
På bakgrunn av denne mangelen på kunnskap har regjeringen nylig iverksatt en rekke aktiviteter for å få bedre oversikt og kunnskap på dette viktige feltet. Det er blant annet nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å kunne kreve samlet registrering av alle eksponeringsmålinger som foretas i norsk arbeidsliv i dag i EXPO-databasen. Videre har petroleumsnæringen, på bakgrunn av et møte som jeg hadde med partene i næringen i juni i år, lagt frem en tiltaksplan som skal dekke mangler og kunnskapshull om tidligere og nåværende eksponeringer for kjemikalier påvist i Petroleumstilsynets rapport Pilotprosjekt - kjemisk arbeidsmiljø offshore. Det er etablert en partssammensatt styringsgruppe som skal sikre at tiltakene gjennomføres som planlagt. Tiltaksplanen opplister 10 satsningsområder. Næringen arbeider nå videre med en konkretisering av planen, som skal legges frem innen 15. januar 2008.
Arbeidstilsynet skal også styrke innsatsen på kjemiområdet, og samarbeid med partene kommer til å stå sentralt i kommende fireårsperiode. Arbeidstilsynet har blant annet satt oppfølging av kjemikaliekampanjen på dagsorden, og antall tilsyn med kjemisk arbeidsmiljø skal økes. Dette vil øke oppmerksomheten om kjemikaliebruk ute i virksomhetene, og ikke minst bidra til at arbeidsgiverne følger opp sine plikter i forhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet skal gjennomføre en rekke lokale satsinger og prosjekter. Det er for eksempel satt i gang et arbeid med å velge ut bransjer med høy risiko for KOLS. Bransjer som bruker særlig farlige kjemikalier vil også bli vurdert.
Regjeringen legger også stor vekt på videre kunnskapsutvikling om helseeffekter av kjemikalieeksponering i arbeidslivet. Vi har satt kjemikalierisiko i petroleumssektoren tydelig på dagsorden i programmet om HMS i petroleumssektoren. Vi har også etablert et nytt forskningsprogram om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, hvor både psykososiale og fysiske/kjemiske forhold i arbeidslivet er prioriterte tema.
STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø og -helseområdet, organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette sikrer at forskningsinstituttet har faglig frihet overfor departementet og autonomi i forhold til å arbeide med arbeidsmiljøproblemstillinger som vurderes fra forskningsfaglig hold å være forskbare og relevante. Instituttet samarbeider også nært med og er faglig rådgiver for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, og i noen grad Statens forurensningstilsyn, og har betydelig samarbeid med de arbeidsmedisinske avdelingene samt Folkehelseinstituttet. Forsknings- og utredningsinnsatsen ved STAMI sentrerer seg om sammenhengen mellom eksponering i arbeidslivet og målbare helseeffekter, samt de mekanismer som ligger til grunn for at eksponeringen kan påvirke helsen. Instituttets kjernekompetanse kan beskrives som flerfaglig integrering av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI utfører forskning på høyt internasjonalt nivå, dokumentert gjennom omfattende publisering i internasjonale, fagfellebedømte tidsskrifter samt gjennom uavhengige, internasjonale evalueringer. Som aktivt forskningsinstitutt på høyt vitenskapelig nivå er instituttet karakterisert av omfattende internasjonalt samarbeid mellom forskere og forskningsinstitusjoner. Dette garanterer at forskningen befinner seg i frontlinjen, og at kunnskap er oppdatert. I tillegg til forskerinitiert samarbeid medvirker STAMI som organisasjon i en rekke internasjonale samarbeidsorganisasjoner, nordiske som europeiske.
STAMI har tradisjonelt hatt sin forskningskjerneaktivitet knyttet opp mot kjemiske arbeidsmiljøproblemstillinger. I de senere år har imidlertid flere av STAMIs søsterinstitutter i Europa tonet ned sin satsing på kjemiske problemstillinger til fordel for forskning på muskelskjelettrelaterte og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer, i takt med det som er blitt karakterisert som et skiftende arbeidsliv med andre og nye utfordringer. Til tross for denne internasjonale utviklingen har STAMI i sin forskningsstrategi fremholdt at kjemiske problemstillinger fortsatt skal være høyt prioritert, og at det fortsatt er store kunnskapshull på dette området Derfor har STAMI nedfelt i sin forskningsstrategi for perioden 2006-2015 at ca. 50 % av de tildelte ressurser skal allokeres til kjemisk arbeidsmiljø og således utgjøre hovedsatsingsområdet til instituttet. STAMIs forskningsaktivitet knyttet til arbeidsmiljøkjemiske problemstillinger kan dokumenteres ved at det i perioden år 2000-2006 er blitt publisert 160 vitenskapelige artikler i internasjonale fagfellebedømte tidsskrifter, av i alt 257 vitenskapelige artikler i samme periode (62 %). I forsknings-Norge publiseres det i gjennomsnitt samlet ca. 5.500 vitenskapelige artikler årlig i følge tall fra NIFU-STEP (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning), hvilket tilsier at om lag 0,5 % av alle vitenskapelige artikler som produseres årlig i Norge omhandler kjemiske arbeidsmiljøproblemstillinger forfattet av STAMI-ansatte. I regi av STAMI er det også i den samme perioden blitt avlagt 12 dr.grader innenfor området kjemisk arbeidsmiljø, av 16 totalt. STAMIs aktivitet knyttet til arbeid og helse på kjemiområdet ble evaluert av et internasjonalt ekspertpanel i regi av Forskningsrådet senest i 2004 med meget god omtale og rangering av høy internasjonal kvalitet. Instituttets internasjonale publiseringsstatistikk vitner også om dette.
STAMI er således å betrakte som et nasjonalt kompetansesenter for forskning på kjemikalieskade. Instituttet har en bredde i kompetanse og infrastruktur som gjør det mulig å hevde seg også internasjonalt på arbeidsmiljøområdet, spesielt innenfor kjemiske problemstillinger. STAMI har også en lang tradisjon for å arbeide innenfor rammene av den nordiske modellen med trepartssamarbeide, og har faglig integritet og tillit hos partene i arbeidslivet. Instituttet har et fagråd hvor partene i arbeidslivet er representert. Norge har således allerede et nasjonalt kompetansesenter med kjemikalieskade og forsking som hovedanliggende. Det vil etter min vurdering virke splittende og lite ressurseffektivt å i tillegg satse på oppbygning av enda en ny selvstendig enhet med de samme oppgaver.