Vedlegg 2
Det vises til komiteens brev av 4. desember 2007 der det heter:
I den åpne kontrollhøringen 28 november 2007, kom det frem at opsjonsinnehaverne i Norsk Hydro ASA (Hydro) gjennom avtalen for avviklingen av selskapets opsjonsprogram, gav avkall på opparbeidede rettigheter, så som muligheten til selv å velge tidspunkt for innløsning av sine opsjoner. Den fremforhandlede avtalen inneholdt således ytelser og motytelser fra begge parter - i et omfang som både selskapets styre og de meglerhus som har vurdert avtalens innhold og verdi, har ansett som korrekt og forsvarlig.
Komiteen ber i den forbindelse statsråden om å redegjøre for hvorfor departementet likevel anser at de avtaler som ble inngått er til klar fordel for opsjonsinnehaverne, samt dokumentere denne vurdering.
Jeg vil, som svar på komiteens anmodning om dokumentasjon, vise til de to rapporter Nærings- og handelsdepartementet mottok fra advokatfirmaene Selmer og BAHR, der det også er inntatt vurderinger fra de to finansielle rådgiverne som Selmer i samråd med departementet konsulterte; Arctic Securities og First Securities. Rapportene fra Selmer og BAHR ble oversendt komiteen som vedlegg til mitt brev av 6. november 2007.
Rapporten av 3. august 2007 fra Selmer kommenterer avviklingsavtalenes verdiforhold blant annet i pkt. 9, som omhandler Hydro-styrets handlingsrom ved fastsettelse av kompensasjonens størrelse. Det heter her blant annet:
"Hydro har opplyst til oss at det ikke er tatt hensyn til bortfallet av investeringsforpliktelsen eller bortfallet av arbeidsplikten i Hydro (som betingelse for å opptjene opsjoner) i beregningen av kontantvederlaget ved avviklingen, blant annet fordi disse forholdene ikke objektivt kunne verdiansettes og det ville skapt ulikhet mellom de opsjonsinnehaverne som skal fortsette i Hydro og de som skal over til StatoilHydro. Om dette har Arctic uttalt til oss:
"Det virker intuitivt riktig at det vil oppleves som en fordel å slippe arbeidsplikt eller reinvesteringsplikt i Hydro-aksjer for et mottatt kontantbeløp. Vi har lagt til grunn i våre beregninger at en investor vil være indifferent mellom et kontantbeløp og en aksje omsatt til markedspris. Dette er en normal finansteoretisk forutsetning. Da vil slike forhold ikke gi noe verdiutslag.""
Rapporten av 3. august 2007 fra BAHR oppsummerer disse spørsmål slik:
"Ved beregningen av det avtalte kontantoppgjøret til opsjonsinnehaverne, har Hydro ikke tatt hensyn til den fordelen det er for opsjonsinnehaverne at kravet om tre års opptjenings-tid (arbeidsplikt) og plikten til reinvestering i Hydro-aksjer (med avhendelsesforbud så lenge lederen er ansatt i Hydro) er falt bort. Dette var vilkår etter de opprinnelige opsjonsavtalene. Det kan være noe uklart om Hydro for alle opsjonsinnehaverne har tatt hensyn til opsjonsavtalenes beløpsbegrensning knyttet til opsjonsinnehaverens faste lønn. Videre er det ikke opplyst hvorvidt det i beregningen er gjort fradrag for Hydros arbeidsgiveravgift som lederne selv skal dekke i henhold til vilkårene for 2003-ordningen. Ved å gjøre Hydros ytelse under opsjonsavtalene om til et kontantbeløp som umiddelbart kommer til utbetaling samtidig som vesentlige betingelser i opsjonsavtalene er falt bort, har ytelsene vesentlig endret karakter. Samlet sett innebærer disse momenter at den avtalen styret har inngått ikke kan ses på som en ren avviklingsavtale innenfor opprinnelig opsjonsvilkår, men som en endringsavtale som kan synes å gi opsjonsinnehaverne en klart bedre og annerledes ytelse enn de opprinnelige avtalene."
Beregningen av kontantvederlaget er knyttet til den faktiske kursen på Hydro-aksjer på nærmere angitte tidspunkter. Om dette uttaler First i sitt brev av 2. august 2007 til Selmer (gjengitt på side 10 i Selmers rapport):
"Opsjonsverdien er vesentlig større jo høyere aksjekursen er. Opsjonsverdiene den 1. desember ville ha ligget noe over 1/3 av verdien den 23. juli. Opsjonsverdiene den 20. januar ville ha ligget på om lag 2/3 av verdien seks måneder senere."
Jeg må fastholde min vurdering av at de endringer som er gjort i vilkårene i avtalene og den sterke økning over kort tid av opsjonsverdiene gjør det betimelig å stille spørsmål ved om ikke Hydro-styret må anses å ha hatt muligheter for å fremforhandle et - for selskapet og aksjonærene - rimeligere avtaleopplegg for å avvikle Hydro-ledelsens opsjonsavtaler. Jeg vil også understreke at i henhold til vurderingen hos begge de juridiske rådgiverne som staten benyttet var forbedringen i opsjonshavers vilkår av en art som medførte at Hydros generalforsamling i det minste burde ha vært orientert om endringene.
Til det konkrete forhold som komiteen tar opp - at opsjonsinnehaverne gjennom avviklingsavtalen gav avkall på opparbeidede rettigheter, så som muligheten til selv å velge tidspunkt for innløsning av sine opsjoner, og at avtalen således inneholdt ytelser og motytelser fra begge parter - vil jeg peke på følgende:
Fremfor årlige utbetalinger fremover, har opsjonsinnehaverne mottatt en større engangsutbetaling. Det er ikke noe som har forhindret de aktuelle ledere i å kunne nytte sitt kontantvederlag - etter skatt - til selv å reinvestere i Hydro-aksjer og/eller Hydro-opsjoner i markedet, og således fortsatt ha de muligheter som er nevnt. Det å få adgangen til selv å kunne foreta dette valget må snarere ses på som en fordel for opsjonsinnehaverne enn et avkall på rettigheter det skal kompenseres for når opsjonsprogrammet avvikles.
Det er således i det komiteen viser til i sitt brev av 4. desember, så langt jeg kan se ikke pekt på momenter som motvirker eller balanserer ut de fordeler av økonomisk art som jeg pekte på under høringen.