2.1 Bakgrunn

Hydros opsjonsprogram ble innført i 2001. Det fremgikk av pressemelding fra Hydro datert 4. mai 2001 at Oslo Børs var blitt orientert om at generaldirektør Eivind Reiten og øvrige medlemmer av Hydros konsernledelse var tilbudt kjøpsopsjoner i selskapets aksje. Det fremgikk videre at opsjonene bare kunne utløses fullt ut dersom Hydros aksjonærer hadde hatt en avkastning på 20 prosent årlig i perioden fra april 2001 til april 2004, målt som summen av økt aksjekurs og utbytte. Innløsningskursen på opsjonene var 390,40 kroner, og innløsningen ville kunne skje i perioden 30. april 2004 til 30. april 2006.

Av pressemelding fra Hydro datert 2. september 2004 fremgikk det at styret i Hydro som en videreføring av ordninger med korte og langsiktige incentiver, hadde vedtatt å tildele opsjoner til om lag 35 personer i Hydros øverste ledelse. Prisen for aksjer under opsjonsordningen var for tildelinger i 2004 fastsatt til 476 kroner per aksje.

Det fremgikk at opsjonene tidligst kunne utløses 1. juli 2007 og senest 30. juni 2010. Videre fremgikk det at for opsjoner som ble tildelt i 2004 og etterfølgende år, var det fastsatt en maksimal grense for hvor stor opsjonsgevinst som samlet sett kunne innløses ved å utøve opsjonene, tilsvarende den enkelte leders basislønn i det år gevinstene ble realisert.

Styret i Norsk Hydro ASA besluttet 23. juli 2007 å avvikle selskapets opsjonsordning, i tråd med retningslinjene fra 2006 for statens holdning til lederlønninger. Av pressemelding fra Hydro datert 25. juli 2007 fremgikk det blant annet at 35 ledere ville motta en utbetaling fordi fremtidige rettigheter knyttet til tidligere tildelte opsjoner bortfalt. Samlet utbetaling knyttet til innløsning av opsjoner tildelt i 2003 og 2004, samt utbetaling knyttet til avvikling av opsjoner tildelt i 2005 og 2006, utgjorde 210 mill. kroner. Utbetalingen omfattet både ledere som gikk til StatoilHydro og ledere som fortsatte i Hydro etter fusjonen av Hydros olje- og gassaktiviteter med Stat­oil. Det fremgikk videre at utbetalingen ville bli beskattet som lønn.

Nærings- og handelsdepartementet reagerte på størrelsen av de utbetalte beløp, og på at det var gjort flere justeringer i opsjonsavtalens forpliktelser som det ikke var informert om tidligere.

Både fra flere andre aksjeeiere i Norsk Hydro ASA, i offentligheten og fra politisk hold, ble det reagert på måten Hydros avvikling av opsjonsordningen var gjennomført.

Nærings- og handelsdepartementet kontaktet 27. juli 2007 advokatfirmaet Selmer, som hadde vært departementets rådgiver ved StatoilHydro-transaksjonen. Advokatfirmaet ble bedt om å vurdere alle forhold knyttet til lovligheten av Norsk Hydro ASAs styres håndtering av tidligere tildelte opsjoner til ledelsen, avviklingen av ordningen og innløsningen av opsjonene. Oppdraget ble formalisert i brev av 30. juli 2007.

Også advokat Gudmund Knudsen i advokatfirmaet BAHR ble bedt av Nærings- og handelsdepartementet om å bistå i vurderingene. Oppgaven var primært å kvalitetssikre Selmers uttalelse. Oppdraget ble formalisert i brev av 31. juli 2007.

Begge advokatfirmaene la frem sine rapporter om ettermiddagen 3. august 2007, og det ble holdt pressekonferanse i regi av Nærings- og handelsdepartementet samme kveld.

De to advokatfirmaene kom til ulike konklusjoner med hensyn til om styret hadde nødvendige fullmakter til å avvikle ordingene på den måten som lå i styrets vedtak.

Etter Selmers vurdering lå avviklingen av Hydros opsjonsprogrammer innenfor styrets kompetanse etter allmennaksjeloven. Selmer vurderte det videre slik at avviklingen av eksisterende ordninger ikke var omfattet av de nye reglene i allmennaksjeloven, jf. § 6-16 a første ledd nr. 3, jf. annet ledd og § 5-6 tredje ledd.

Etter Selmers vurdering behøvde ikke styret å innhente særskilt fullmakt fra generalforsamlingen for å gjennomføre den vedtatte avviklingen.

Advokatfirmaet vurderte det videre slik at avviklingen av Hydros opsjonsprogrammer for ledende ansatte som ble overført til StatoilHydro ved sammenslåingen av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil ASA, var en nødvendig konsekvens av sammenslåingen. For Hydro-ledere som fortsatte sitt ansettelsesforhold i Hydro, var det imidlertid ikke nødvendig å avvikle ordningen som en direkte konsekvens av sammenslåingen.

Advokatfirmaet BAHR delte ikke advokatfirma Selmers syn på at avviklingen av opsjonsordningene i juridisk forstand var en nødvendig konsekvens av sammenslåingen, selv om også de så at det kunne være hensiktsmessig. Ifølge BAHR avvek de særskilte avviklingsavtalene som Hydro inngikk fra opsjonsavtalens ordning og ga opsjonsinnehaverne en bedre ytelse enn det som fulgte av opsjonsavtalene.

BAHR viste videre til at allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd nr. 3, jf. § 5-6 tredje ledd fastsetter at generalforsamlingen skal fastsette retningslinjer for tildeling av godtgjørelse til selskapets ledelse som er aksje- eller aksjeverdibasert, og at slike retningslinjer er bindende for styret.

Det fremgår videre av BAHRs uttalelse at det ved beregningen av det avtalte kontantoppgjøret til opsjonsinnehaverne, ikke var tatt hensyn til den fordelen det var for opsjonsinnehaverne at kravet om tre års opptjeningstid (arbeidsplikt) og plikten til reinvestering i Hydroaksjer var bortfalt. Dette var vilkår etter de opprinnelige opsjonsavtalene. BAHR vurderte det slik at den avtalen styret inngikk, samlet sett ikke kunne sees på som en ren avviklingsavtale innenfor opprinnelige opsjonsvilkår, men som en endringsavtale som kan synes å gi opsjonsinnehaverne en klart bedre og annerledes ytelse enn de opprinnelige avtalene.

BAHR mente videre at styret hadde andre handlingsalternativer enn det som ble valgt, og som klart ikke hadde vært omfattet av allmennaksjeloven § 6-16 a, jf. § 5-6 tredje ledd.

Begge advokatfirmaene mente at saken burde ha vært lagt frem for Hydros generalforsamling, senest 5. juli 2007.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet kom BAHR 5. august 2007 med en vurdering av saksbehandlingen i Norsk Hydro ASA i tilknytning til styrevedtaket om å avvikle opsjonsordningen. Det fremgår at vurderingene i det vesentlige bygget på informasjon i forbindelse med utarbeidelsen av utredningen av 3. august 2007, og at BAHR ikke hadde etterspurt informasjon fra Hydro om saksbehandlingen eller for øvrig vært i kontakt med Hydro om de spørsmål som ble behandlet.

BAHR ga følgende oppsummering:

"Hydro har ikke gitt noen offentlig redegjørelse for sin saksbehandling, og det foreligger følgelig svært begrenset informasjon om denne. Basert på de opplysninger som foreligger, er det imidlertid vår konklusjon at det er nærliggende å reise kritikk mot saksbehandlingen i Hydro.

Dette har først og fremst sammenheng med at initiativet til avviklingen av opsjonsordningen synes å ha blitt tatt av konsernledelsen, og at enkelte av lederne synes å ha deltatt i behandlingen av saken i Hydro, til tross for at de har stått i et motpartsforhold til Hydro. Vi stiller spørsmål ved valget av eksterne rådgivere og organiseringen av oppdragene.

Styreleder er ansvarlig for at saken blir forsvarlig forberedt for styret. Etter vårt syn burde styreleder i en sak som denne, hvor sentrale ledere hadde en betydelig økonomisk særinteresse, tatt initiativ til å søke bistand hos eksterne rådgivere uten bånd til selskapet som kunne foretatt en selvstendig vurdering av saken direkte overfor styret/kompensasjonskomiteen. Konsernsjefen (og andre involverte ledere) har imidlertid også et selvstendig ansvar for at selskapets saksbehandling er forsvarlig, og dette gjelder især når det er konsernledelsens egne forhold som aktualiserer behovet."

Jan Reinås trakk seg som styreleder 5. august 2007.

I pressemeldingen kommenterer Reinås sin beslutning slik:

"Statsråden gjorde det klart at min fratreden var en forutsetning for at han ville bidra til å få en avslutning på diskusjonen om styrets håndtering av avviklingen av Hydros opsjonsordningen. Jeg opplevde dette som press fra en enkelt aksjonær.

Etter en samlet vurdering har jeg på denne bakgrunn besluttet å gå av som styreleder i håp om å bidra til å gjøre det lettere for bedriftsforsamlingen å ta stilling til styrets håndtering av saken.

Jeg understreker at jeg fremdeles mener at styret har hatt fullmakt til å avvikle de tidligere inngåtte opsjonsavtalene, som har vært kjent for Hydros aksjonærer siden ordningen ble innført i 2001. Vi har ansvar for å respektere de avtaler selskapet har inngått og jeg fastholder at styret, etter grundige vurderinger, har funnet frem til en skikkelig måte å avvikle opsjonsordningene på. Hydros kompensasjon til toppledelsen vil fremover bestå av fast lønn og prestasjonsbasert bonus, i tråd med statens retningslinjer for lederlønninger."

4. august 2007 besluttet styret i Norsk Hydro ASA å innkalle selskapets bedriftsforsamling til møte mandag 6. august for å vurdere styrets håndtering av opsjonsavtalene. Styret stilte samtidig sine plasser til rådighet. I forbindelse med bedriftsforsamlingens møte ble det kjent at Hydros konsernledelse, deriblant konsernsjef Eivind Reiten, hadde frasagt seg deler av sin opsjonsgevinst.

Bedriftsforsamlingen i Hydro fattet i møtet 6. august 2007 følgende vedtak:

"Hydros styre har gitt bedriftsforsamlingen en grundig fremstilling av saksbehandlingen i forkant av, begrunnelsen for og innholdet av styrets beslutning 23. juli 2007 om å avvikle Hydros opsjonsordning.

Bedriftsforsamlingen tar til etterretning at styret på dagen møte uttaler at den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli 2007 burde vært orientert om planene for avvikling av opsjonsordningene mot en engangsutbetaling.

Bedriftsforsamlingen er orientert om at det foreligger ulike vurderinger av det juridiske grunnlag for beslutningen om avvikling av selskapets opsjonsordning. Bedriftsforsamlingen tar til etterretning at styret etter sitt beste forretningsmessige skjønn har fattet beslutning om å avvikle opsjonsordningen.

Bedriftsforsamlingen tar til orientering at konsernsjef Eivind Reiten i dag på eget initiativ har tilbudt styret å redusere den avtalte utbetaling for avviklingen av opsjoner tildelt i årene 2005 og 2006 med 50 prosent. De øvrige medlemmer av konsernledelsen har sagt seg villig til å redusere den avtalte utbetaling for avviklingen av opsjoner tildelt i årene 2005 og 2006 med 30 prosent. Bedriftsforsamlingen ser dette som et viktig bidrag til å skape ro om selskapet, hvilket vil gi styret og konsernledelse det nødvendige grunnlag for å videreutvikle Hydro som ett av Norges mest sentrale selskap.

Bedriftsforsamlingens ansatt-valgte representanter mener at reduksjonen av utbetalingene burde vært større og at styret kunne bidratt til dette. Imidlertid ønsker de ansattes representanter å bidra til ro i selskapet.

På denne bakgrunn vil bedriftsforsamlingen enstemmig uttrykke sin tillit til styret."

2.2 Komiteens behandling

Komiteen henvendte seg i brev av 10. oktober 2007 til nærings- og handelsministeren vedrørende den politiske håndteringen av statens eierskap i Norsk Hydro ASA. Brevets ordlyd var:

"Regjeringen har i sommermånedene håndtert Hydro-styrets avslutning av opsjoner og styreleders påtvungne avgang.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil be om en redegjørelse for Regjeringens handlemåte i disse sakene og begrunnelse for denne."

Komiteen fikk svar fra nærings- og handelsministeren 6. november 2007. Svarbrevet følger som vedlegg 1 til innstillingen.

I brevet redegjør statsråden innledningsvis for endringer i allmennaksjeloven høsten 2006 og om de nye retningslinjene for statlig eierskap og holdning til lederlønn.

Det vises til at staten ba om at følgende stemmeforklaring ble inntatt i protokollen fra Hydros generalforsamling 8. mai 2007:

"Staten mener at Styrets erklæring om retningslinjer for ledende ansatte i Norsk Hydro ASA slik redegjort for av styrets leder og slik den er gjengitt i Note 4 til konsernregnskapet på side F19 i årsrapporten for 2006 er uklar. Det er vanskelig å skille mellom hva som er en redegjørelse for eksisterende ordninger og hva som er retningslinjer for det kommende regnskapsåret. Dette bør gjøres bedre til neste generalforsamling. Basert på den skriftlige redegjørelsen i årsrapporten og på redegjørelsen fra styrets leder på generalforsamlingen i dag vil staten stemme ja til Styrets retningslinjer. De er materielt i tråd med Statens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte på fire viktige punkter som er:

• 1. Styret vil ikke utstede nye opsjoner eller opsjonslignende programmer.

• 2. Norsk Hydros system for variabel lønn medfører at samlet variabel lønn ikke overstiger 6 måneders fastlønn.

• 3. At i fremtidige avtaler om pensjon vil pensjonsalder som hovedregel ikke settes lavere enn 65 år og at samlet kompensasjonsgrunnlag ikke bør overstige 66 prosent av lønnen.

• 4. Avtaler om etterlønn bør ikke overstige 12 måneders fastlønn."

I svarbrevet redegjøres det videre for at styreleder Jan Reinås tok initiativ til et møte med eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet 21. juni 2007. Reinås ga først en orientering om hovedpunkter i et nytt lederlønnssystem i Norsk Hydro. En hovedkonklusjon var at samlet nivå på fastlønn pluss bonus ville bli høyere enn før i tilknytning til at de tidligere fordelene ved opsjonsordningen falt bort. Tallet 5, 6 mill. kroner i fastlønn for konsernsjef Reiten ble nevnt. Når det gjaldt opsjonsprogrammet, sa Reinås at det fra starten var beregnet til å gi et tillegg i total kompensasjon på i gjennomsnitt 25 prosent av fastlønn, mens det faktiske resultatet de siste årene hadde vært et tillegg på i gjennomsnitt 86 prosent. Ifølge brevet fra statsråden vurderte Eierskapsavdelingen det slik at omleggingen av lønnssystemet rent teknisk ikke brøt med bestemmelsene i statens retningslinjer med hensyn til at bonus skulle være maks 50 prosent. Avdelingen ga imidlertid uttrykk for at en slik økning i lønn som Reinås redegjorde for, ville vekke reaksjoner.

Når det gjaldt utløsning av opsjonsordningene, blir det i brevet redegjort for at Reinås i møtet med eierskapsavdelingen orienterte om at Hydro-styret hadde konkludert med at en avvikling av opsjonsordningene ved en utbetaling ville være en bedre løsning enn videreføring. Om verdiene skal Reinås ha sagt at de var beregnet etter standardmetoder, og det ble vist til Black & Scholes-modellen.

Statsråden uttaler i brevet:

"Jeg ble kort tid etter møtet orientert om saken fra avdelingen. På bakgrunn av de synspunkter NHD hadde protokollert på generalforsamlingen, og det som var sagt på møtet 21. juni 2007, hadde NHD etter mitt syn gitt en klar tilbakemelding om statens holdning til å avvikle opsjonsordninger. Inngåtte avtaler skulle naturligvis holdes, men begrenses til nødvendige kostnader. Statens syn på fremtidig lederlønnsutvikling skulle også være klar."

Statsråden redegjør videre for håndteringen av situasjonen etter Norsk Hydros offentliggjøring 25. juli 2007 av beslutningen om å avvikle selskapets opsjonsordning. Det fremgår:

"Kursutviklingen for Hydro-aksjen hadde virket til at utbetalingsbeløpene ble høyere enn det som var antydet en måned tidligere. Det ble også kjent at opplegget innebar andre endringer i opsjonsavtalene. Plikten til å reinvestere i Hydroaksjer bortfalt, det forelå ikke lenger noen arbeidsplikt for opsjonsmottakerne, og taket for størrelsen på bonusen til den enkelte var borte.

I Nærings- og handelsdepartementet reagerte vi både på størrelsen av de utbetalte beløp, og på at det var gjort flere justeringer i opsjonsavtalenes forpliktelser som det ikke var informert om tidligere. Dette var forhold, som etter mitt syn, burde ha gitt grunnlag for å forhandle om en reduksjon ved beregningen av opsjonsutbetalingene."

Statsråden viser videre til at det ble reagert på måten Hydros avvikling av opsjonsprogrammene var gjennomført, fra flere aksjeeiere i Norsk Hydro ASA, i offentligheten og fra flere politiske hold. Det vises også til at det ble reist spørsmål om håndteringen av avtalene lå innenfor styrets fullmakter etter endringene i allmennaksjeloven, jf § 6-16 a, og om det ved kontantutbetalingen ble gjort så vesentlige endringer i forutsetningene for opsjonsavtalene at avviklingsavtalen måtte anses som en ny avtale. Videre ble det pekt på at spørsmålet om en avviklingsordning verken ble tatt opp på den ordinære generalforsamlingen 8. mai 2007 eller på den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli 2007.

Statsråden viser til at Nærings- og handelsdepartementet for sin del konkluderte med at det var behov for å gjøre egne undersøkelser for å skape trygghet rundt behandlingsmåten.

Statsråden redegjør i brevet for at Advokatfirmaet Selmer ble kontaktet 27. juli 2007, og at avtalen ble formalisert gjennom et oppdragsbrev 30. juli 2007. Oppdraget var å vurdere alle forhold knyttet til lovligheten av Norsk Hydro ASAs styres håndtering av tidligere tildelte opsjoner til ledelsen, avviklingen av ordningen og innløsningen av opsjonene.

For primært å kvalitetssikre Selmers uttalelse ble advokat Gudmund Knutsen i advokatfirmaet BAHR kontaktet. Oppdraget ble formalisert i brev av 31. juli 2007.

Statsråden viser til at det ble tillyst pressekonferanse om ettermiddagen 3. august 2007, i forbindelse med fremleggelse av hovedkonklusjonene fra de to advokatfirmaenes vurderinger.

Statsråden redegjør for at de to advokatfirmaene kom til ulike konklusjoner med hensyn til om styret hadde nødvendige fullmakter til å avvikle ordningene på den måten som lå i styrets vedtak.

Rapportene fra Selmer og BAHR var vedlagt statsrådens brev.

Statsråden omtaler i brevet også bedriftsforsamlingens behandling 6. august 2007.

Når det gjelder styreleder Jan Reinås’ avgang, har statsråden følgende kommentarer:

"Etter at de to juridiske vurderinger fra hhv. Selmer og BAHR forelå og var offentliggjort 3. august 2007, var det naturlig å invitere Hydros styreleder Jan Reinås til mitt kontor for å drøfte saken og dens videre behandling. I løpet av denne samtalen fant jeg det riktig å gjøre oppmerksom på at Nærings- og handelsdepartementet ikke ville støtte et eventuelt forslag om gjenvalg av Reinås som styreleder i Norsk Hydro ASA ved styrevalget høsten 2007; et valg som var blitt nødvendig som ledd i gjennomføringen av StatoilHydro-fusjonen. Jeg ga samtidig uttrykk for at min vurdering var at, med den situasjon som var oppstått i opsjonssaken, ville Hydro være best tjent med at Reinås trakk seg; både av hensyn til Hydro og for den videre behandling av saken.

Dagen etterpå hadde jeg telefonisk kontakt med styreleder Jan Reinås, der han informerte meg om at Hydro-styret ville innkalle bedriftsforsamlingen til møte 6. august 2007 for å vurdere styrets handlemåte. Jeg fikk klar forståelse av at Reinås ville tre tilbake i forbindelse med dette møtet. I en ny telefonsamtale samme dag meldte jeg tilbake at jeg ville kommentere positivt at styret ville legge opsjonssaken fram for bedriftsforsamlingen, og at Reinås da ville trekke seg av hensyn til situasjonen i Hydro.

Søndag 5. august, et kvarter før Reinås holdt pressekonferanse om saken, ble jeg informert om at han allerede samme dag ville trekke seg fra vervet som styreleder i Norsk Hydro ASA på grunn av mang­lende tillit fra største eier."

2.3 Åpen kontrollhøring 28. november 2007

Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring onsdag 28. november 2007, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Følgende ble invitert og møtte til høring:

• Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen med departementsråd Reier Søberg som bisitter.

• Tidligere styreleder i Norsk Hydro ASA Jan Reinås, med styresekretær i Norsk Hydro, Hans Martin Heikvam som bisitter.

De hovedproblemstillinger komiteen ønsket å få belyst under høringen, var:

• 1. Nærings- og handelsdepartementets forhold til styret i Norsk Hydro ASA.

• 2. Behandlingen av avslutningen av opsjonsprogrammet for ledende tilsatte.

• 3. Nærings- og handelsdepartementets behandling av styreleder Jan Reinås’ avgang.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2.4 Komiteens behandling i etterkant av kontrollhøringen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 4. desember 2007 et nytt brev til statsråd Dag Terje Andersen, der det ble stilt spørsmål rundt Nærings- og handelsdepartementets vurdering av avviklingen av opsjonsprogrammet i Norsk Hydro ASA. Brevet hadde følgende ordlyd:

"I den åpne kontrollhøringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen 28. november, kom det frem at opsjonsinnehaverne i Norsk Hydro ASA (Hydro), gjennom avtalen for avviklingen av selskapets opsjonsprogram, gav avkall på opparbeidede rettigheter, så som muligheten til selv å velge tidspunkt for innløsning av sine opsjoner. Den fremforhandlede avtalen inneholdt således ytelser og motytelser fra begge parter - i et omfang som både selskapets styre og de meglerhus som har vurdert avtalens innhold og verdi, har ansett som korrekt og forsvarlig.

Komiteen ber i den forbindelse statsråden om å redegjøre for hvorfor departementet likevel anser at de avtaler som ble inngått er til klar fordel for opsjonsinnehaverne, samt dokumentere denne vurderingen."

Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 13. desember 2007. Brevet følger som vedlegg 2 til innstillingen. Som svar på komiteens anmodning om dokumentasjon blir det sitert fra de to rapportene Nærings- og handelsdepartementet mottak fra Selmer og BAHR, der det også var inntatt vurderinger fra de to finansielle rådgiverne Arctic Securities og First Securities, som Selmer konsulterte i samråd med departementet.

Det fremgår blant annet at beregningene av kontantvederlaget er knyttet til den faktiske kursen på Hydro-aksjer på nærmere angitte tidspunkter. First har i sitt brev til Selmer av 2. august 2007 uttalt at

”Opsjonsverdien er vesentlig større jo høyere aksjekursen er. Opsjonsverdiene den 1. desember ville ha ligget noe over 1/3 av verdien den 23. juli. Opsjonsverdiene den 20. januar ville ha ligget på om lag 2/3 av verdien seks måneder senere.”

Statsråden uttaler i brevet til komiteen:

"Jeg må fastholde min vurdering av at de endringer som er gjort i vilkårene i avtalene og den sterke økning over kort tid av opsjonsverdiene gjør det betimelig å stille spørsmål ved om ikke Hydro-styret må anses å ha hatt muligheter for å fremforhandle et - for selskapet og aksjonærene - rimeligere avtaleopplegg for å avvikle Hydro-ledelsens opsjonsavtaler. Jeg vil også understreke at i henhold til vurderingen hos begge de juridiske rådgiverne som staten benyttet var forbedringen i opsjonshavers vilkår av en art som medførte at Hydros generalforsamling i det minste burde ha vært orientert om endringene."

Statsråden uttaler videre:

"… Fremfor årlige utbetalinger fremover, har opsjonsinnehaverne mottatt en større engangsutbetaling. Det er ikke noe som har forhindret de aktuelle ledere i å kunne nytte sitt kontantvederlag - etter skatt - til selv å reinvestere i Hydro-aksjer og/eller Hydro-opsjoner i markedet, og således fortsatt ha de muligheter som er nevnt. Det å få adgangen til selv å kunne foreta dette valget må snarere ses på som en fordel for opsjonsinnehaverne enn et avkall på rettigheter det skal kompenseres for når opsjonsprogrammet avvik­les."