Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, vil vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) om opphevelse av Grunnloven § 107 ("Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves") og Dokument nr. 12:6 (2003-2004) om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten), der det foreslås at § 107 skal lyde: "Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af Stortinget", alternativt at § 107 oppheves.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Odelslovutvalgets innstilling (NOU 2003:26), hvor følgende argumenter til fordel for odelsretten stikkordsmessig ble kategorisert slik:

• a. bedre landbruk

• b. gårdbrukeren er selveier

• c. riktig eiendomsstruktur

• d. opprettholdelse av distriktsbosetting, med lokalt eierskap til landbrukseiendommer

• e. likestilling mellom kjønnene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at forslagsstillerne har bygget på argumentasjonen til mindretallet i Odelslovutvalget. Dette flertallet vil på sin side vise til merknadene til flertallet i Odelslovsutvalget, som mener dette:

"Utvalgets flertall (Buttingsrud Mathiesen, Hersleth Holsen, Indgjerd Værdal, Kveberg, Opdahl, og Svastuen) er klar over at odelsloven gir enkelte uønskede virkninger. Det avgjørende etter flertallets syn, er imidlertid at odelsloven utvilsomt gir flere og tyngre samfunnsmessig gunstige effekter, enn ulemper. Det vises særlig til de sosiokulturelle verdiene i tilknytning til de holdninger og langsiktige målsettinger som preger yrkesutøverne i landbruket, herunder i relasjon til spørsmålet om likestilling og bedre landbruksdrift. Videre vil Utvalgets flertall peke på at de uheldige virkningene av odelsloven, slik den fremstår i dag, vil bli vesentlig redusert ved de endringene som Utvalget har foreslått.

Et annet viktig aspekt for flertallet, er at odelsloven bidrar til å ivareta samfunnsmessige verdier på en måte som er forutsigbar for yrkesutøverne i landbruket, og lite utsatt for stadige endringer, slik for eksempel konsesjonsloven har vært de senere årene. Det er også grunn til å peke på at odelsloven er elastisk i den forstand at den ivaretar samfunnsmessig ønskede virkninger på lovtomme områder.

Flertallet mener ut fra en totalvurdering at odelsloven også i fremtiden vil være et viktig instrument for å sikre langsiktighet og stabilitet i næringen, samt å medvirke til samfunnsmessig ønskede virkninger. Flertallet ønsker etter dette at odelsretten skal bestå.

Utvalgets flertall bemerker ellers at åsetesretten i dag har en begrenset betydning vedrørende eierskifter i landbruket. Når det gjelder åsetesrettens betydning ved en eventuell opphevelse av odelsretten, viser flertallet til merknadene under punkt 12.4, særlig hva angår arvesituasjonen. Dersom odelsretten skulle oppheves, vil denne betydningen avta ytterligere, ved at man sannsynligvis ikke lenger vil få samvirket mellom odels- og åsetesrett med hensyn til pris, ved vanlige generasjonsskifter. Ytterligere er det slik at eiendommer av næringsmessig betydning i landbruket, i praksis ikke omfattes av åsetesretten, i og med at disse eiendommene i det alt vesentlige overdras mens eieren fortsatt er i live. Det er først og fremst dersom eieren dør uventet (før pensjonsalder) at åsetesretten får betydning."

Dette flertallet viser til at odelsloven sikrer stabilitet i en næring som for øvrig er utsatt for ytre påvirkning som virker i motsatt retning. Dette flertallet har videre merket seg at odelsloven bidrar til en mer langsiktig forvaltning av landbrukseiendommer ved at bøndene ser investeringer i et flergenerasjonsperspektiv. Samtidig mener dette flertallet at odelsloven er viktig for å utvikle kjønnsmessig likestilling i landbruket og vil fortsatt være viktig for å sikre dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil på denne bakgrunn ikke anbefale at de fremsatte forslagene bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i den tid som har gått siden grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt, har samfunnsforholdene og ikke minst situasjonen i norsk landbruk blitt betydelig endret, noe som nødvendiggjør at bestemmelsen oppheves. Slik disse medlemmer vurderer det, står landbruket overfor svært store omstillinger hvor kravene til effektivisering og rasjonalisering vil være styrende for fremtiden. Disse medlemmer ser klart at hvis man skal kunne få den ønskede positive utvikling i landbruket, må alle lover og forskrifter som unødvendig hindrer en riktig utvikling, oppheves. Dette inkluderer også Grunnloven § 107 om Odels- og Aasædesretten.

Disse medlemmer ser at i tillegg til bruksstrukturen må også myndighetenes bidrag være en avbyråkratisering av landbrukssektoren og forenkling av det regelverk som setter rammene for næringen. Disse medlemmer påpeker videre at dagens tekniske utvikling synes å ha nådd en optimal grense, men for å gjøre de enkelte bruk tilstrekkelig lønnsomme og danne sikre arbeidsplasser, er odelsinstitusjonen en betydelig hindring i denne næringen.

Disse medlemmermener det er unaturlig i dagens samfunn å ha grunnlovfestet et regelverk som gir enkeltpersoner en fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom på grunn av slektskap. I tillegg mener også disse medlemmer det er lite hensiktsmessig at eieren av en landbrukseiendom ikke kan selge den til hvem vedkommende ønsker, samt at også faglige kvalifikasjoner ikke skal være avgjørende for hvem som skal overta eiendommen. Dette medfører, slik disse medlemmer bedømmer situasjonen, at odelsinstituttet også gjør det svært vanskelig for nykommere å kunne etablere seg innenfor landbruksnæringen, selv om disse skulle ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner.

Disse medlemmer mener at med dagens odelslovgivning er det praktisk talt umulig å få kjøpt en landbrukseiendom på det frie marked. Disse medlemmer vil minne om at Statens Landbruksforvaltning i sin høringsuttalelse om Odelslovutvalgets innstilling til Landbruksdepartementet uttalte:

"På bakgrunn av de erfaringer SLF har med odelsretten og dennes betydning for utnyttingen av landbruksressursene, mener vi at en god del argumenter taler for å oppheve instituttet. Tilsvarende tilsier vår erfaring at det ikke eksisterer noen argumenter for å beholde odelsretten som er så tungtveiende at det er formålstjenelig å videreføre rettsinstituttet. SLF anbefaler derfor at odelsretten avvikles."

Med de tunge landbruksfaglige kunnskaper SLF innehar, mener disse medlemmer at dette er en klar anbefaling som støtter forslagsstillernes argumentasjon for at Grunnloven § 107 oppheves.

Disse medlemmer bifaller på denne bakgrunn forslaget om å oppheve Grunnloven § 107 i Dokument nr. 12:4 (2003-2004) og Dokument nr. 12:6 (2003-2004) alternativ 2. Alternativ 1 om å opprettholde åsetesretten bifalles ikke.

Komiteens medlem fra Høyre støtter hovedprinsippet om odel, og vil på dette grunnlag anbefale at de fremsatte forslag ikke bifalles.

Dette medlem vil likevel poengtere at norsk landbrukssektor har betydelig reformbehov og -potensial, og at en rekke indre og ytre faktorer nødvendiggjør en effektivisering av sektoren. Dette medlem deler videre forslagsstillernes oppfatning av at offentlige myndigheter i større grad bør legge til rette for en avbyråkratisering av landbrukssektoren og forenkling av det regelverk som setter rammene for næringen. Dette medlem anser at dette i første omgang kan gjøres ved å fjerne den gjeldende konsesjonslovgivning og annen hemmende offentlig regulering, for på den måten å øke næringens lønnsomhet, bedre mulighetene for rekruttering og gi den enkelte næringsutøver større innflytelse over egen virksomhet. Slike tiltak bør, etter dette medlems mening, gjennomføres før man eventuelt vurderer en opphevelse av odelsinstituttet.