1.1 Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2007 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon, petroleumspriser og årlig fondsavkastning.

Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 anslått til 71 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2007 innebar ingen endring i dette anslaget. Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 innebar en reduksjon i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på 3,2 mrd. kroner, til 67,8 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet 2008 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 justert opp med 0,7 mrd. kroner til 68,5 mrd. kroner. Oppjusteringen hadde sammenheng med endret regnskapsmessig behandling av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, som isolert sett bidro til å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 3,5 mrd. kroner. Anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ble samtidig økt med 2,8 mrd. kroner, utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen i norsk økonomi.

Etter Nasjonalbudsjettet 2008 og Gul bok for 2008 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2007. Den nye informasjonen trekker i retning av en ytterligere oppjustering av statens strukturelle skatteinntekter med om lag 3 mrd. kroner. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen er da holdt utenom.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Reduksjonen er medregnet en nedjustering av anslaget for investeringslån til helseforetakene med 0,8 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 kan etter dette anslås til 58,6 mrd. kroner, som er 12,7 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2007. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i Revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 2,8 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 51,3 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 41,8 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 629 mill. kroner, hvorav 638 mill. kroner i økte renteinntekter og 9 mill. kroner i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 3,1 mrd. kroner, hvorav om lag 1,3 mrd. kroner skyldes økte utbytter.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres med om lag 3,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 1,7 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, mens utgiftene reduseres med om lag 5,1 mrd. kroner i forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2007 er nedjustert med 45,2 mrd. kroner fra 364,9 mrd. kroner i saldert budsjett til 319,7 mrd. kroner. Av denne reduksjonen står innbetalte skatter for 33,5 mrd. kroner, mens forventet innbetaling fra SDØE er nedjustert med 13,1 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsproduksjonen i 2007 er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er både investeringer og driftskostnader høyere i 2007 enn forventet. Så langt i år har gjennomsnittlig oljepris ligget høyere enn forventet. Dette har bidratt til å dempe nedgangen i kontantstrømmen noe. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2007 er om lag i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett, mens utbytte fra Statoil ASA er 1,4 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til vel 2 3/4 pst. fra regnskapet for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 6,9 pst. I Nasjonalbudsjettet 2007, som ble fremmet høsten 2006, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 3/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3 3/4 pst.

Anslag på regnskap 2007 viser et oljekorrigert underskudd på 2,8 mrd. kroner, som er 41,2 mrd. kroner lavere enn i 2006. Fra regnskapet for 2006 til nysaldert budsjett 2007 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med vel 68,8 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsinntektene øker med vel 68,9 mrd. kroner, mens andre inntekter går noe ned. Fra regnskapet for 2006 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 27,6 mrd. kroner, hvorav veksten i folketrygdens stønadsutgifter utgjør om lag 13,1 mrd. kroner. Av dette skyldes om lag 7 mrd. kroner merutgifter som følge av reguleringen i folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 2007 og resultatet av takstforhandlingene for leger, psykologer og fysioterapeuter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2007 anslås nå til 319,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, avsettes det dermed netto 316,9 mrd. kroner i fondet i 2007. Renteinntekter og utbytte i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 76,5 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland anslås dermed til 393,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 56,9 mrd. kroner i 2007 mot 31,7 mrd kroner i 2006. Endringene fra 2006 til 2007 i gjeldsavdrag og tilbakebetalinger må ses i lys av innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge i 2006.

Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet i 2006, noe som innebærer at staten har innløst aksjer i selskapet i 2007. I forbindelse med kapitalnedsettelsen i selskapet har staten fått utbetalt vel 2,4 mrd. kroner. Inntektene blir overført til Statens pensjonsfond - Utland. Staten hadde ikke inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA i 2006.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2007 anslås nå til vel 2 3/4 pst. fra regnskapet for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 6,9 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2006 til 2007 gjelder dette følgende forhold:

• – Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• – Endrede regler for dagpenger.

• – Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA i forbindelse med at Posten trakk seg ut av Statens Pensjonskasse fra og med 1. januar 2006. Hoveddelen av utgiftene ble utbetalt i 2006, mens et mindre beløp til sluttoppgjør betales i 2007. Endringen vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• – Kompensasjonsordninger for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak som ble opprettet i forbindelse med avgiftsopplegget for 2007. Utgiftene til kompensasjonsordningene motsvares av økte inntekter.

• – I 2007 ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år økt som en del av endringene av IA-avtalen. Utgiftene for statsansatte i forbindelse med endringene motsvares av økte inntekter.

• – Ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om mellom 2006 og 2007. Dette medfører lavere utgifter for noen statlige virksomheter i 2007. Reduksjonen i utgiftene motsvares av tilsvarende reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.

• – For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens ressursbruk vil investeringslånene til helseforetakene bli budsjettert "over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye praksisen er lånerammen til helseforetakene inkludert i statens utgifter i 2006 og 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.

• – Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• – Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2007 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2006. Tabell 1.2 gir en tilsvarende ­oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfond - Utlands inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2007 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2007 viser et oljekorrigert underskudd på 2,8 mrd kroner, som er 51,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2007.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene (eksklusive petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner) med om lag 45,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 41,8 mrd. kroner, økte utbytter med 1,3 mrd. kroner, salg av beredskapslagrene for petroleumsprodukter med 0,7 mrd. kroner og økte inntekter fra Statens Innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter fra salg av Vestbanetomta med 0,3 mrd. kroner. Renteinntektene øker med om lag 0,6 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2007 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2007 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 6,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om 2,4 mrd. kroner gjennom året, hvorav vel 2,1 mrd. kroner ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden redusert med om lag 2,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene utenom dagpenger settes ytterligere ned med om lag 1,5 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader utenom dagpenger under folketrygden redusert med til sammen om lag 3,6 mrd. kroner. I løpet av budsjettåret er det i tillegg gjort en rekke øvrige bevilgningsendringer som til sammen bidrar til å øke utgiftene med omlag 0,2 mrd. kroner. Det meste av dette ble vedtatt av Stortinget i vårsesjonen.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen om lag 5,4 mrd. kroner, hvorav reduserte utgifter i folketrygden, medregnet dagpenger, utgjør om lag 1,8 mrd. kroner. Øvrige utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• – Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 460 mill. kroner.

• – Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er foreslått satt ned med 426,8 mill. kroner.

• – Bevilgningene til utbygging og drift av barnehager er foreslått satt ned med 297,5 mill. kroner.

• – Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning er foreslått satt ned med 288,4 mill. kroner.

• – Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 244,5 mill. kroner.

• – Bevilgningene til integreringstilskudd til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt ned med til sammen 189,9 mill. kroner.

Samtidig er det fremmet forslag om økte utgifter, blant annet:

• – Bevilgningen til poliklinikk og innsatsstyrt finansiering under helseforetakene er foreslått økt med til sammen 160,1 mill. kroner.

• – Bevilgningen til ressurskrevende tjenester i kommunene er foreslått økt med 185,1 mill. kroner.

• – Tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk er foreslått økte med 100 mill. kroner.

• – Bevilgningene til kontantstøtte og barnetrygd er foreslått økt med til sammen 96,6 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 319,7 mrd. kroner, som er 45,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2007, og 18,3 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Etter at det er overført 2,8 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 316,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 76,5 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond - Utland til 393,4 mrd. kroner i 2007. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond - Norge anslås til 3,9 mrd. kroner i 2007. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 397,3 mrd. kroner i 2007.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslått til 2 182 mrd. kroner. Dette anslaget ble redusert til 2 094 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2008, blant annet på grunn av en sterkere kronekurs. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 1 932 mrd. kroner ved utgangen av september. Ved utgangen av oktober var verdien av fondet 2 008 mrd. kroner. Et lavere anslag for oljekorrigert underskudd i 2007 i denne proposisjonen enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008 bidrar til høyere netto overføringer fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland. En sterkere kronekurs de siste månedene bidrar derimot til at verdien av kapitalen har blitt redusert målt i norske kroner. Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at utviklingen i valutakursen ikke påvirker den internasjonale kjøpekraften av fondet. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 vil bli presentert i statsregnskapet for 2007.

Anslag på regnskap 2007 viser et brutto finansieringsbehov på 56,9 mrd. kroner, som er 8,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Det reduserte finansieringsbehovet må ses i sammenheng med at det ved slutten av 2006 ble foretatt ekstraordinære tilbakekjøp av statsobligasjonslån med forfall i 2007. På denne bakgrunn ble bevilgningen til avdrag på innenlandsk statsgjeld redusert med 6,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Videre bidrar innbetalinger til staten i forbindelse med at selskapene DnBNor ASA, Hydro ASA og Yara International ASA gjennomfører tilbakekjøp av egne aksjer, til å redusere finansieringsbehovet med om lag 3,3 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettet lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2007 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett 2007 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 925 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 9 455 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 8 530 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2007. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2007 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett 2007 ble det bevilget 246 375,6 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 2 751,6 mill. kroner:

• – En reduksjon på 12,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet.

• – En reduksjon på 4 171,4 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007.

• – En økning på 21,0 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 80 (2006-2007) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

• – En økning på 6 914,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2007, jf. St.prp. nr. 83 (2006-2007) Om trygdeoppgjeret 2007.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -1 826,6 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2007, jf. St.prp. nr. 10 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr. 12 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp. nr. 20 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet.

Anslag på regnskap 2007 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 22,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2008. Etter framleggelsen av Gul bok 2008 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. Samlet innebærer øvrige bevilgningsendringer på utgiftssiden fremmet i denne proposisjonen og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer også netto reduserte utgifter og netto økte ­inntekter utenom skatter og avgifter. Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 16,6 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet 2008 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum for inntektsåret 2006. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 0,4 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2008.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2007 til 2008.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at denne innstillinga er avgjeven på bakgrunn av førebels utgåve av St.prp. nr. 28 (2007-2008).

Komiteen viser vidare til brev av 12. desember 2007 frå finansminister Kristin Halvorsen om feil i St.prp. nr. 28 (2007-2008). Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Komiteen sluttar seg til forslaget til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov for 2007 skal dekkast ved statstilskott.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den økonomiske politikken regjeringen Bondevik II førte har lagt et godt grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene går godt og folk kommer i arbeid. Nå øker skatteinntektene kraftig, noe som sikrer tjenestetilbud og velferd i hele landet. Skatteinntektene i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. I nysalderingen nå viser det seg at skatteinntektene fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd. kroner høyere i 2007 enn antatt ved budsjettfremleggelsen i fjor. I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft en hemsko for videre utbygging av velferden. Tiltak som øker arbeidstilbudet vil derfor gjøre det mulig å bygge ut velferden. Disse medlemmer mener derfor at arbeidsmarkedspolitikk, skattepolitikk og pensjonssystem må innrettes enda sterkere mot målet om høyere arbeidsdeltakelse og inkludering i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 2,8 mrd. kroner. Dette betyr at Regjeringen nesten ikke bruker oljepenger. Skulle man fulgt handlingsregelen kunne man anvendt 75,6 mrd. kroner. Dette innebærer at Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 med en merbruk av oljepenger i forhold til Regjeringen på 22,8 mrd. kroner også lå godt innenfor handlingsregelen, om man ser bort fra den tåkeleggingen beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet innebærer med sine aktivitetskorrigeringer.

Underskuddet på statsbudsjettet er redusert med hele 51,3 mrd. kroner siden budsjettet ble saldert i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsbudsjettets utgifter er redusert med 5,4 mrd. kroner til 711,3 mrd. kroner. 

For statens inntekter har anslagene også store avvik. Skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien øker med 41,8 mrd. kroner. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 18,3 mrd. kroner utover anslag i saldert budsjett etter Revidert Nasjonalbudsjett for 2007.

Tallene som fremkommer i nysalderingen for 2007 på skatteinntekter viser at disse medlemmers foreslåtte skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med disse medlemmers forslag til alternativt budsjett for 2007 ikke ville medført det provenytapet for staten som Finansdepartementet anslo. Eksempelvis tilsvarer statens merinntekter av engangsavgiften ved kjøp av ny bil om lag 20 prosent reduksjon i engangsavgiften. Disse medlemmer foreslo 10 prosent reduksjon for budsjettåret 2007. Statens merinntekter innenfor skatt på lønn tilsvarer om lag disse medlemmers foreslåtte lettelser slik at dette også kunne vært gjennomført uten inntektstap for staten.

Det er videre verdt å fremheve at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på investeringer, i motsetning til Regjeringen som i større grad prioriterer utgifter til offentlig forbruk.

I forbindelse med nysalderingen for 2007 mener disse medlemmer det er rom for noen store grep: Nedbetaling av helseforetakenes gjeld med 2 mrd. kroner, tilleggsbevilgning til helseforetakene på 1 mrd. kroner, styrking av kommunesektoren med 2 mrd. kroner, 2 000 kroner ekstra til minstepensjonistene denne julen, noe som anslås til et proveny på 146,6 mill. kroner, og nedbetaling av bompengegjelden med 11,7 mrd. kroner. Dette er merinntekter som man ikke har budsjettert med, og som dermed bør komme folket til gode.

Videre mener disse medlemmer det er rom for noen ytterligere investeringer innenfor politiet, og foreslår bevilget 40 mill. kroner til investeringer i politiet, herav 10 mill. kroner til Oslopolitiet, jf. Innst. S. nr. 88 (2006-2007) og St.prp. nr. 18 (2007-2008).

Disse medlemmer fremmer også forslag om at rammen til de regionale helseforetakene økes med 150 mill. kroner, samt 2,5 mill. kroner til gratis influensavaksine, jf. Innst. S. nr. 101 (2007-2008) og St.prp. nr. 10 (2007-2008).

I denne innstilling fremmer dessuten disse medlemmer forslag om 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet disse gjør for de fattigste.

Disse medlemmer foreslår også at NOx-avgift som ikke er satt i miljøfond eller benyttet til miljøtiltak settes i fond.

Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som en kostnad i regnskapsmessig forstand, men som en omplassering av formue fra omløpsmidler til anleggsmidler, og altså en investering i varige verdier, og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette fremkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert, og ikke skiller på kostnader eller investeringer slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved systemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at god vekst i norsk økonomi og høye skatteinntekter har gitt rom for å styrke viktige velferdsområder som kommer innbyggerne til gode. I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft en hemsko for videre utbygging av velferden. Økte skatter som brukes til økte offentlige utgifter vil forsterke problemene. Det er derimot vel dokumentert at lavere skatt på lavere og vanlige inntekter vil øke arbeidstilbudet. Tiltak som øker arbeidstilbudet vil derfor gjøre det mulig å bygge ut velferden.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken regjeringen Bondevik II førte har lagt et godt grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene går godt og folk kommer i arbeid. Nå øker skatteinntektene kraftig. Det sikrer tjenestetilbud og velferd i hele landet. For å sikre at de gode tidene skal vare, vil disse medlemmer investere i fremtidens velferd gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og prioritere kunnskap, forskning og samferdsel.

Disse medlemmer viser til at dagens regjering har rundt 130 mrd. kroner mer i skatteinntekter i 2008-budsjettet enn regjeringen Bondevik II hadde i 2005. Kristin Halvorsen er "verdens heldigste finansminister". Det blir svært misvisende av de rødgrønne å spre budskapet om at skattelettelser i forrige periode gir mindre velferd. Skatteinntektene i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. I nysalderingen nå viser det seg at skatteinntektene fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd. kroner høyere i 2007 enn antatt ved budsjettfremleggelsen i fjor. Det betyr at valget ikke står mellom skatt og velferd. En vekstfremmende skattepolitikk som stimulerer ansatte og bedrifter til innsats og verdiskaping øker fremtidens velferd.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i dag er den økende mangelen på arbeidskraft som presser opp kostnadsnivået og renten. Det viktigste for å dempe presset i økonomien er å øke tilgangen på arbeidskraft. Et bredt spekter av tiltak er nødvendig for å få flere fra trygd til arbeid, frigjøre arbeidskraft gjennom modernisering av offentlig sektor, øke arbeidsinnvandringen og andre tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Disse medlemmer viser til en undersøkelse som organisasjonen IKT-Norge fikk gjennomført som viste at fire av ti vil jobbe mer hvis de får beholde mer av egen inntekt. I dagens situasjon er det uforståelig at Regjeringen ser bort fra sammenhengen mellom lavere skatt og flere i arbeid. Finansministeren snakker ofte om at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Disse medlemmer velger å foreslå skattelette for å stimulere arbeidslysten og dempe presset i økonomien. Skatteinntektene har vokst med over 40 mrd. kroner årlig siden 2005. Med oppjusteringen av skatteinngangen i nysalderingen med ca. 42 mrd. kroner siden saldert budsjett bekreftes at skattelette i forrige periode ikke har redusert skatteinntektene og heller ikke grunnlaget for velferden. Derfor er det naturlig å sette skattene videre ned, både for å øke arbeidstilbudet og trygge norske arbeidsplasser. Disse medlemmer ser at representanter for de rødgrønne partiene snakker om å øke skattene etter 2009. Det er viktig å peke på at de ekstra petroleumsinntektene, som nå fases inn i norsk økonomi etter etableringen av handlingsregelen i 2001, skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser, kunnskap og forskning samt infrastruktur. De rødgrønne ser ut til å ha glemt denne intensjonen om å øke vekstevnen i norsk økonomi.

Aldri har statens økonomiske handlingsrom vært større. Den rødgrønne regjeringen kan glede seg over rekordstore skatteinntekter og høy oljepris. Bare siden 2005 har skatteinntektene i Fastlands-Norge økt med i overkant av 130 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener vi uansett trenger små og mellomstore bedrifter som kan trygge arbeidsplassene og sikre både verdiskaping og velferd fremover. Vi trenger innovasjon i form av entreprenører og grundere som tør å satse egen tid og ressurser. Når de lykkes, vil hele samfunnet høste fruktene av deres innsats.

Disse medlemmer tror i motsetning til de rødgrønne at private og offentlige tilbud utfyller hverandre. Det ene er like viktig som det andre. En allergi mot private løsninger på område etter område vil medføre dårligere tjenester for innbyggere i hele landet.