Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 17. oktober 2007

Jeg viser til brev 5. oktober 2007 fra Stortingets justiskomité v/leder Anne Marit Bjørnflaten, vedlagt dok.nr.8:61 (2006-2007) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Elisabeth Aspaker og Bent Høie om ovenstående.

Analyse av DNA er et viktig redskap for politiet i oppklaring av kriminalitet. Det er nødvendig at også norsk politi har effektive redskap, både i kampen mot den alvorlig kriminalitet og hverdagskriminalitet. Dette er det bred politisk enighet om. Derfor var tilrettelegging for økt bruk av DNA som bevis ett av punktene i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har fulgt opp dette i St.prp nr. l (2007-2008) og i Ot.prp nr. 19 (2006-2007) som er til behandling i Stortinget.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2008 at 64 millioner kroner går til økt satsing på bruk av DNA i etterforskingen og legger opp til en sentral finansiering av DNA-analyser. En sentral finansiering av DNA-analyser skal bidra til at det er kriminalitet og ikke økonomi i politidistriktene som avgjør bruk av DNA. Tall fra Politidirektoratet viser at distriktene hadde en utgift på om lag 20 millioner til dette i 2006. Politidistriktene vil få tilført kompetanse og materiell, slik at de effektivt kan bidra til å bygge opp et DNA-register som vil bli et viktig redskap, både i bekjempelsen av hverdagskriminalitet og den mest alvorlige kriminalitet i samfunnet. Tjenestemenn i operativ tjeneste, vil få utdannelse i sikring av DNA-spor på åsteder. Grunnutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) vil sikre at de studenter som uteksamineres fra PHS, vil ha grunnleggende kompetanse i sikring av DNA-spor.

Både KRIPOS og RMI vil få økt bemanning slik at både analysene og den øvrige saksbehandlingen av innsendt materiale kan bli effektiv og kvalitetskontrollert. Det vil bli foreta investeringer i nytt og effektivt utstyr til RMI, slik at man blir i stand til å håndtere den forventede økte mengden av analyser fra politiet. Organisering av RMI er under vurdering. Tilrettelegging for utvidet prøvetaking forutsetter en grundig forberedelse før iverksetting. I den anledning har Politidirektoratet startet opp et forprosjekt til DNA- prosjektet. Forprosjektet skal forberede en rask og effektiv oppstart av DNA prosjektet i uke 1. 2008. DNA- prosjektet skal avsluttes 30.08.2008.

En av de viktigste delene av DNA-prosjektet er innføring av datastøtte for saksbehandlingen av DNA Dette skal bl.a. ivareta en effektiv samhandling mellom politidistriktene, KRIPOS og RMI.

Kvalitet så vel som behandlingstid i disse sakene er avhengig av at alle ledd i prosessen fungerer godt. Det vil bli lagt stor vekt på kvalitetssikring av hele prosessen, fra prøvetaking, innsending, analyse og fram til analyseresultatet foreligger. Samarbeidet mellom RMI og politiet skal i tillegg videreutvikles.

Kapasiteten ved RMI når det gjelder referanseprøver i betydningen personprøver til identitetsregisteret er per i dag tilfredsstillende. Analysene av personprøver er i dag å jour. Sammenliknet med undersøkelse og analyse av biologiske spor, er analyse av personprøver i stor grad automatisert og krever derfor lite personellressurser.

I følge Politidirektoratet har RMI opplyst at de følger de prioriteringer de får på sakene fra politiet, dvs. der det er fengslingsfrister og der det er viktig i forhold til etterforskningen, enten i innledende fase eller i taktisk sammenheng, f. eks viktige avhør. I tillegg prioriteres barnesaker og identifiseringssaker.

Det er usikkert hvor mange person- og sporprøver som årlig vil sendes fra politidistriktene med bakgrunn i forslaget i Ot.prp. nr. 19 (2006-2007). Det vil bli en gradvis utviding og en skrittvis opptrapping av registreringsadgangen. Det vil bli gitt nærmere retningslinjer om hvilke kategorier forbrytelser som skal danne grunnlag for registrering. Målet er en betydelig utvidelse i bruken av DNA sammenliknet med i dag.

Regjeringen går i Soria Moria-erklæringen inn for at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave. Vi ønsker derfor at DNA - analyser for politiet og påtalemyndigheten i straffesaker skal skje uavhengig av kommersielle interesser. Riksadvokaten og Politiets fellesforbund deler dette standpunktet

Som riksadvokaten skriver i sin høringsuttalelse av 16 april d.å. så "..impliserer behandlingen og analysen av DNA-spor i straffesaker rettssikkerhetsmessige hensyn i vid forstand - det er tale om håndtering av bevismateriale - som er vesentlig annerledes enn de personvernhensyn som generelt gjør seg gjeldende for arbeid med analyser av prøver som er tatt (forbindelse med ordinære helseundersøkelser."

I dag fins det ikke metoder som kan konkurrere med DNA-analysen når det gjelder både effektivitet og troverdighet. Imidlertid vet vi også at DNA-bevis kan være beheftet med usikkerhet. Det kan tale for en bedre tilrettelegging av "second opinion" enn i dag. I dag er det Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) som kvalitetssikrer det faglige skjønn som ligger i avgitte sakkyndigvurderinger. Det er derfor viktig at DRK har kvalifiserte, habile medlemmer for å fylle sin funksjon. Dette har DRK i dag løst ved at de i tillegg til å ha et medlem fra universitetet i København, har rekruttert kvalifiserte medisinske genetikere til gruppen. Departementet vurderer, bla. i samarbeid med DRK, behovet for ytterligere styrking av oppgaven som DRK utfører.

På den bakgrunn har Justisdepartementet følgende bemerkninger til de enkelte forslag:

Regjeringen legger i St.prp. nr. l (2007-2008) og Ot.prp. nr.19. (2006-2007) til rette for økt bruk av DNA som bevis i straffesaker.

Ingen av analyseprosessene ved RMI er akkreditert etter ISO-systemet. Instituttet arbeider etter metoder som er anerkjent innenfor internasjonale organisasjoner som European DNA Profiling Group (EDNAP), European Network of Forensic Science (ENFSI) og Interpol. Arbeidet med akkreditering av RMI vil bli prioritert. Denne regjeringen ønsker ikke å kommersialisere DNA-analyser som utføres av RMI for politiet og påtalemyndigheten straffesaker. Anskaffelsesregelverket vurderes derfor ikke å få anvendelse for disse anskaffelsene.