Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 8. juni 2007
Jeg viser til brev fra finanskomiteen av 29. mai 2007, der det bes om en uttalelse til det ovennevnte forslaget.
Innledningsvis vil jeg si meg enig med forslagsstillerne i at arbeidet i de frivillige organisasjonene bidrar på en god og mangfoldig måte til lokal velferd. Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen, vil Regjeringen utvikle et nært samspill med frivillige og ideelle organisasjoner. Regjeringen legger opp til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, som vil tydeliggjøre frivillig virksomhet som en selvstendig sektor i samfunnslivet. På denne bakgrunn har Regjeringen blant annet foreslått opprettelsen av et frivillighetsregister, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) Om lov om register for frivillig virksomhet.
Regjeringen er svært oppmerksom på de utfordringene som er knyttet til reduserte automatinntekter for frivillige organisasjoner. Noe av inntektsbortfallet blir kompensert gjennom endringen i tippenøkkelen, som innebærer at frivillige organisasjoner i større grad for del i tippemidlene. Vi vil uansett følge utviklingen på dette området tett, slik at de frivillige organisasjonene i begrenset grad skal bli direkte berørt av det forventede inntektsbortfallet.
Generelt er det mer målrettet å støtte frivillige organisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til ulike organisasjoner og aktiviteter, enn gjennom skattefradrag hvor pengestøtten til organisasjonene styres ut fra hvor mye ulike private givere støtter ulike organisasjoner.
Frivillige organisasjoner nyter allerede godt av en lang rekke gunstige skatte- og avgiftsregler som dels er innført av forenklingshensyn, dels for å støtte denne typen aktivitet. I tillegg til det særskilte fradrag i alminnelig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner på inntil 12 000 kroner, kommer særskilte regler for arbeidsgiveravgift, fritak for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 2 000 kroner og skattefritak for næringsvirksomhet under 140 000 kroner. Videre eksisterer det en rekke særregler for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner i merverdiavgiftsloven. Bare gjennom den særskilte fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner støttes organisasjonsarbeidet i Norge indirekte med anslagsvis 390 mill. kroner i 2007, jf. avsnitt 4.5.3 i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007.
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner etter skatteloven § 6-50 gis for pengegaver til organisasjoner som har sete i riket, som ikke har erverv til formål og som driver virksomhet innenfor visse godkjente formål. Som det fremgår av Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen beholde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner er begrenset til organisasjoner som har et nasjonalt omfang. Kravet om nasjonalt omfang gjelder likevel ikke for stiftelser som mottar offentlig støtte, og heller ikke for trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynsorganisasjoner som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, der trossamfunnet eller livssynsorganisasjonen er tilknyttet en registreringsenhet der gavene registreres.
I Dokument 8:89 (2006-2007) går forslagsstillerne inn for at ordningen med fradrag ved inntektsskatteligningen for gaver til frivillige organisasjoner utvides til også å omfatte lokale frivillige organisasjoner under visse betingelser. I den sammenheng vil jeg minne om at lag og foreninger som ikke har et nasjonalt omfang gjennom tilslutning til en sentralorganisasjon kan være en del av en større organisasjon som regnes for å ha nasjonalt omfang. Etter skatteloven er det ikke noe til hinder for at gaver ytes til en sentralorganisasjon med ønske om at den aktuelle gaven skal kanaliseres til et bestemt lag eller en bestemt aktivitet som omfattes av skatteloven § 6-50 første ledd bokstav a til f. Jeg antar at flere av de typene lokale lag og foreninger som er nevnt av forslagstillerne på denne måten allerede har mulighet til å komme inn under fradragsordningen. Dette gjelder for eksempel lokale idrettslag som er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske komité.
Kravet til nasjonalt omfang innebærer riktignok at det stilles et minstekrav til formell/organisatorisk binding mellom de enkelte lag eller foreninger for at de som kollektiv skal kunne regnes for å ha nasjonalt omfang. Slik binding vil foreligge der det sentrale ledd har vedtektsbestemte formål, og de lokale lag eller foreninger er bundet av dette.
Etter § 6-50-3 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14), skal organisasjonenes sentrale ledd føre ett samlet regnskap over mottatte gaver og levere maskinlesbare opplysninger til Skattedirektoratet. Opplysningene brukes blant annet ved utskriving av forhåndsutfylt selvangivelse.
Kravet om nasjonalt omfang er viktig av hensyn til kontroll og administrasjon av fradragsordningen. For lag og foreninger som ikke har nasjonalt omfang, men som organisatorisk er bundet til et sentralt ledd, er det tilstrekkelig at det samlede regnskapet viser at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller avsatt til et godkjent formål. Dersom det åpnes for at lokale lag og foreninger skal kunne motta gaver med fradragsrett for giveren, uten at de er tilsluttet et sentralt ledd som kan føre ett samlet regnskap over mottatte gaver og levere maskinlesbare opplysninger til Skattedirektoratet, vil skatteetatens oppgaver med hensyn til kontroll og administrasjon bli vesentlig vanskeligere. Jeg vil derfor frarå den foreslåtte utvidelsen av ordningen til også å omfatte lokale frivillige organisasjoner under visse betingelser.
Forslagsstillerne går i Dokument 8:89 (2006-2007) inn for å øke beløpsgrensen for maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner. Jeg vil bemerke at fradragsordningen allerede er gunstig, og kan ikke se at det er grunnlag for å øke beløpsgrensen.
I Dokument 8:89 (2006-2007) forelås det også at betaling av årlig kontingent til frivillige organisasjoner bør omfattes av ordningen med fradrag ved inntektsskatteligningen. Jeg kan heller ikke at det er grunnlag for å utvide ordningen på denne måten. Forslagsstillerne gir heller ikke noen nærme begrunnelse eller presisering av et slikt forslag, og det er ikke grunnlag for å kommentere dette nærmere.