Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at saken har vært forelagt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 8. juni 2007 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene fra skatteåret 2007 har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, etter at lov om eigedomsskatt til kommunane 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) ble endret ved lov 26. juni 2006 nr. 25, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006). Formålet med endringen var å gi grunnlag for færre avgrensningsproblemer ved utskrivning av eiendomsskatt, og mulighet for større likhet i beskatningen innenfor den enkelte kommune. Flertallet vil peke på at lovendringen har gitt kommunene en valgadgang som ikke eksisterte tidligere. På denne måten er det gitt ytterligere mulighet for kommunene til å utforme en løsning med hensyn til eiendomsskatt som passer den enkelte kommune.

Flertallet viser til at det i vedlagte svarbrev av 8. juni 2007 fra finansministeren påpekes at det blir "feilslått å omtale lovendringen eller eiendomsskatten som hytteskatt", ettersom "Loven åpner ikke for at det kun kan skrives ut eiendomsskatt på fritidseiendom".

Flertallet viser til at eiendomsskatten er en frivillig, kommunal skatt, og at Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 65 (2005-2006) gjorde om fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseiendom til obligatorisk fritak, slik at det er fritak for landbrukseiendom med unntak av våningshus, som behandles særskilt, jf. presiseringen i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) som er omtalt i nevnte svarbrev fra finansministeren.

Flertallet viser til at regjeringen Bondevik II i St.meld. nr. 29 (2003-2004) pekte på at den da gjeldende avgrensning av eiendomsskatt til "verk og bruk" og til områder som var utbygd på "bymessig vis" var vanskelig praktikabel for mange kommuner, førte til en rekke avgrensningssaker, og derfor burde vurderes avskaffet. Dette synspunktet fikk støtte fra et bredt flertall i Stortingets oppfølging av skattereformen, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Flertallet viser til at dette synspunktet ble støttet av Høyre.

Flertallet bilfaller på denne bakgrunn ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at utvidelsen av eiendomsskattemulighetene til å omfatte hytter også er et demokratisk problem, da hytteeiere i de fleste tilfelle ikke har stemmerett og politisk påvirkningsmulighet i sin hyttekommune. De lokale takseringer er i tillegg ofte tilfeldige og tar lite hensyn til skattyters betalingsevne, slik at eiendomsskatt også har en uheldig fordelingsprofil.

Disse medlemmer viser til at maksgrensen for ligningsverdier på 30 pst. av markedsverdi ved formuesberegning av eiendommer er en viktig sikkerhetsventil i forhold til skjevheter i takseringer og geografiske forskjeller. Disse medlemmer mener derfor at en lignende grense må gjennomføres for kommuner med eiendomsskatt, slik at innbyggerne får en rimelig grad av sikkerhet for tilfeldige utslag i verdiansettelsene, og disse medlemmer mener at en slik regel også må gjelde små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en endring av § 3 i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, slik at eiendomsskatt kun kan pålegges bolig som ligger i bymessige strøk, slik det var før skatteåret 2007.

II

Stortinget ber Regjeringen om at det innføres et maksimalt "tak" på ligningsverdien ved beregning av eiendomsskatt som innebærer at grunnlaget for eiendomsskatten, som oftest taksten, ikke kan settes høyere enn 30 prosent av markedsverdien."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på eiendomsskatten som en uheldig dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:50 (2006-2007) om opphevelse av eiendomsskatteloven som Fremskrittspartiet fremmet i Stortinget våren 2007. På bakgrunn av at forslaget om opphevelse av "lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane" ikke fikk tilslutning fra noen andre partier enn Fremskrittspartiet, ser ikke disse medlemmer noe poeng i å fremme dette forslaget på nytt i denne sammenheng. Disse medlemmer vil imidlertid slutte seg til forslagene om å begrense eiendomsskatten til "bymessige strøk", og at grunnlaget for eiendomsskatten ikke kan settes høyere enn 30 pst. av markedsverdien. Disse medlemmer ser på disse forslagene som viktige skritt i retning av en fullstendig opphevelse av eiendomsskatteloven.

Komiteens medlemmer fra Høyreønsker generelt ikke eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at 80 pst. eier egen bolig i Norge og at boligen bør skjermes i størst mulig grad for skattlegging. Disse medlemmer mener at boliger og fritidsboliger allerede beskattes mer enn tilstrekkelig, og viser til at under den forrige regjering ble fordelsbeskatningen av egen bolig fjernet og formuesskatten på boliger og fritidsboliger redusert, mens det under den rød-grønne regjeringen i hvert budsjett har blitt foreslått og vedtatt skatteøkninger på boliger og fritidsboliger. Disse medlemmer mener at Regjeringens åpning for å pålegg eiendomsskatt utenfor bymessige strøk er svært uheldig og vil kunne øke den totale beskatning på boliger og hytter betydelig.

Disse medlemmer viser til at utvidelsen av muligheten til å skrive ut eiendomsskatt ble omtalt og vurdert i forbindelse med Stortingets behandling av skattereformen hvor finanskomiteens flertall ba Regjeringen vurdere dette nærmere. En vurdering som resulterte i at Regjeringen konkluderte med at en slik utvidelse ikke var ønskelig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dokumentet er fremmet forslag om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten. Disse medlemmer viser også til de merknader som ble gitt fra de enkelte fraksjoner i Innst. O. nr. 95 (2006-2007), hvor forslaget fra Fremskrittspartiet om avvikling av lov om eiendomsskatt ble behandlet, jf. Dokument nr. 8:50 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:77 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, Børge Brende, Trond Helleland og Svein Flåtten om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten - vedlegges protokollen."

Disse medlemmer viser til at eiendomsskatten er en frivillig, kommunal skatt. Kommunen bestemmer selv om den skal ha eiendomsskatt, hvilket nivå den skal ligge på, og om det skal åpnes for differensiering av satsene. I tillegg har Stortinget bestemt at det er fritak for landbrukseiendom, med unntak av våningshus. Disse medlemmer viser for øvrig til presisering av dette i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Disse medlemmerviser til at regjeringen Bondevik II i St.meld. nr. 29 (2003-2004) pekte på at den da gjeldende avgrensning av eiendomsskatt til "verk og bruk" og til områder som var utbygd på "bymessig vis" var vanskelig praktikabel for mange kommuner, førte til en rekke avgrensningssaker, og derfor burde vurderes avskaffet. Dette synspunktet fikk støtte fra et bredt flertall i Stortingets oppfølging av skattereformen, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004).

De nye reglene for eiendomsskatt som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2006, åpner for at kommunen kan velge mellom å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innenfor bymessig bebyggelse, og/eller på verk og bruk. Formålet med endringen var å fjerne urimelig forskjellsbehandling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet i regelverk og gi kommunene økt valgfrihet. Disse medlemmer mener derfor at begrepet "hytteskatt" er en lite treffende betegnelse på den lovendringen som ble innført. Det åpnes ikke for en særlig beskatning av fritidseiendommer, men for at kommuner kan skattlegge alle typer boliger med lik sats i hele kommunen, uavhengig av om området er utbygd på "bymessig vis" eller ikke.

Disse medlemmer mener at det vil være uhensiktsmessig å gjeninnføre den tidligere gjeldende avgrensningen så kort tid etter at eiendomsskatteloven ble endret, og går derfor mot forslag nr. I i representantforslaget.

Disse medlemmer viser til at det samlede nivået på eiendomsskatt i den enkelte kommune fastlegges av kommunestyret, og er avhengig av både skattesats, takstgrunnlag og eventuelle bunnfradrag. Selve takstgrunnlaget vil ofte være betydelig lavere enn reell markedsverdi på eiendommene. På takseringstidspunktet vil kommunene som regel benytte metoder som resulterer i en forsiktig anslått markedsverdi, og i tillegg ofte innvilge en prosentvis reduksjon i forhold til denne forsiktig anslåtte markedsverdien når takstgrunnlaget fastsettes. Prisutviklingen på fast eiendom de siste år har også bidratt til at markedsverdiene som regel er betydelig høyere enn takstgrunnlaget som benyttes ved fastsettelse av eiendomsskatten.

Disse medlemmer mener at det vil være uhensiktsmessig å innføre en så spesifikk begrensning på én spesiell faktor som inngår i den samlede fastsettelsen av eiendomsskatt som forslag nr. II i representantforslaget ville medføre. Men disse medlemmer vil samtidig peke på at dagens lite ensartede praksis mellom ulike kommuner for selve takseringen av relativt like eiendomstyper kan føre til at det blir adresse, ikke markedsverdi, som blir avgjørende for taksten. Slike forskjeller oppleves som urimelig i befolkningen.

Disse medlemmer mener at de kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt, samtidig aktivt bør benytte de mulighetene som eiendomsskatteloven gir til å utforme denne slik at sosiale hensyn ivaretas. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen Stoltenberg II varslet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 at den ville komme tilbake med en ny vurdering av fritaksreglene, satsstruktur og kommunenes mulighet til å differensiere eiendomsskatten for ulike skatteobjekt. Disse medlemmer ser det som rimelig at de forslag om bunnfradrag, sosiale hensyn i eiendomsskatten og differensiering, som Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet i Innst. O. nr. 95 (2006-2007) har en naturlig plass i den varslede vurderingen.

Disse medlemmer ber også Regjeringen i samme sak å vurdere om det vil være hensiktsmessig å sette klarere rammer for kommunenes taksering, herunder både en øvre og nedre grense for hvor stort avviket mellom en forsiktig anslått markedsverdi og takseringsgrunnlaget bør være.

Disse medlemmer vil også be om at mulighetene til å forsterke fordelingshensyn i utformingen av eiendomsskatten utredes. Et mulig grep for å styrke disse hensynene kan være at kommunene gis mulighet til å sette en noe høyere skattesats på boligeiendommer eller fritidseiendommer med antatt markedsverdi som ligger vesentlig over det som ellers er normalt i det angjeldende område.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere mulighetene for å gi kommunene anledning til å sette en høyere sats for kommunal eiendomsskatt på de aller dyreste boligene og fritidseiendommene."