Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 ga Norge suverenitet over Svalbard, og øygruppen har siden 1925 vært en del av kongeriket Norge. Den norske bosettingen på Svalbard har tradisjonelt vært knyttet til kulldrift, men annen privat og offentlig virksomhet har de siste årene øket i omfang.

Komiteen viser til at de overordnede målene for svalbardpolitikken slik de kom til uttrykk i St.meld. nr. 9 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000) og i de årlige budsjettproposisjoner, er:

• – en konsekvent og fast håndheving av suvereniteten

• – korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd

• – bevaring av ro og stabilitet i området

• – bevaring av den særegne villmarksnaturen i området

• – opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa.

Komiteen vil peke på at ulike departementer har ansvar for forskjellige deler av svalbardpolitikken, og det er fastsatt mål på ulike felt. Justis- og politidepartementet har ansvaret for å samordne og koordinere forvaltningens politikk for polarområdene og for den helhetlige forvaltningen av norske interesser i området. Komiteen vil understreke at den overordnede målsettingen også må ligge til grunn for all sektorpolitikk på øygruppen. Det er viktig med et godt samarbeid departementene imellom for å sikre fred, stabilitet, vern av villmarksmiljøet og en ansvarlig ressursforvaltning.

Komiteen har merket seg at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om forvaltningen av Svalbard er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og forutsetninger, om målene for samfunnsutvikling og miljø er oppnådd samt hvordan departementene ivaretar sitt styrings- og koordineringsansvar.

Komiteen viser til at undersøkelsen konkluderer med at miljøforvaltningen på Svalbard på flere områder ikke gir grunnlag for å vurdere tilstanden i forhold til miljømålene som er satt. Det trekkes blant annet fram behov for gode systemer for overvåking og kontroll av aktivitetene som foregår på øygruppen, og behovet for mer kunnskap om følgene av ferdsel, forskning og turisme.

Komiteen vil understreke at Svalbard-forvaltningen løpende stilles overfor en rekke utfordringer, og mener det er viktig at Regjeringen følger opp disse, slik at forvaltningen av Svalbard skjer i samsvar med målene som settes.

Komiteen viser til at antall innbyggere på Svalbard har økt med over 500 siden år 2000, en økning på ca. 25 pst. Samtidig øker turisttrafikken, bl.a. cruiseturismen. Dette skaper store utfordringer for miljøet i form av luftforurensning, slitasje på vegetasjon og kulturminner etc. Komiteen registrerte ved sitt besøk på Svalbard at sysselmannen poengterte at turismen er godt tilrettelagt og at operatører og turister aksepterer strenge rammer. Komiteen har merket seg at det foreligger en rapport fra Polarutvalget om skipsfart ved Svalbard som ble vedtatt i statssekretærutvalget i mai 2005 med blant annet forslag til tiltak i forhold til miljøutfordringene. Komiteen forutsetter at oppfølgingen på dette området blir prioritert i departementene.

Komiteen vil peke på at Stortinget så langt har lagt til grunn at Longyearbyen ikke skal utvikles til et livsløpssamfunn. Til tross for den befolkningsøkning som har skjedd de senere årene, mener komiteen det ikke er grunnlag for å endre politikken på dette området.

Komiteen er kjent med at utenrikskomiteen ved behandlingen av den siste stortingsmeldingen om Svalbard, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000), ba regjeringen vurdere om det kunne være hensiktsmessig å endre § 2 i svalbardloven slik at norske lovbestemmelser gjelder for Svalbard med mindre noe annet er særskilt bestemt. Det fremgår av Riksrevisjonens undersøkelse at en utredning om dette så langt ikke er gjort. Komiteen legger til grunn at hvorvidt en slik endring bør gjøres og om flere lover skal gjøres gjeldende på Svalbard, er noe som i tilfelle må vurderes og drøftes nøye slik at alle konsekvenser kommer fram. Det er imidlertid viktig at Justis- og politidepartementet til enhver tid har oversikt over hvilke lover og regler som gjelder.

Komiteen viser til den viktige forskningsvirksomheten som drives på Svalbard og særlig i Ny-Ålesund, og har merket seg at Riksrevisjonen savner en samlet oversikt over all forskningsaktiviteten på Svalbard. Komiteen er innforstått med at informasjon om forskningsaktivitet kan være sensitiv og at det ikke er hensiktsmessig eller ønskelig å kartlegge alt i detalj. Samtidig har komiteen forståelse for at det kan være vanskelig å fremskaffe en oversikt, særlig over forskning som drives av andre lands forskere. Likevel mener komiteen det er viktig så langt som mulig å ha oversikt over forskningsaktiviteten. I denne sammenheng vil komiteen understreke viktigheten av at Regjeringen sørger for å iverksette tiltak for å bevare Ny-Ålesund som et referanseområde for klima- og miljørettet forskning og som en "grønn" forskningsstasjon.

Komiteen har i tilknytning til behandlingen av denne saken, besøkt Svalbard. Under besøket ble det tatt opp med komiteen en rekke problemstillinger på ulike områder. Blant annet ble viktigheten av Justisdepartementets koordinerende funksjon overfor de andre berørte departementene understreket. Av andre problemstillinger som ble tatt opp, kan nevnes:

• – Kulldriftens fremtid som hovednæringsgrunnlag og andre mulige næringsgrunnlag i framtiden. Hvilke fremtidsperspektiver ser en for bosettingsutviklingen?

• – Samarbeidet mellom de ulike aktørene i Svalbard-samfunnet - og på øygruppen.

• – Ulike betingelser for statlig ansatte og privat ansatte. Åremålsstillinger og pendling.

• – Ulike aktører og ansvarsforhold i forskningsaktiviteten.

• – Forholdet mellom UNIS og den øvrige næringsvirksomheten i Longyearbyen. Vilkårene for å drive privat næringsvirksomhet.

• – Eiendomsspørsmålet i Longyearbyen.

• – Den russiske tilstedeværelsen, bl.a. kulldriften i Barentsburg og transportforholdene.

• – Kraftforsyningen spesielt i Longyearbyen og Barentsburg.

Komiteen har merket seg at Justis- og politidepartementet tar sikte på å foreta en ny gjennomgang av svalbardpolitikken slik det har vært vanlig å gjøre med ca. 10 års mellomrom. Komiteen mener det er viktig at det settes i gang et arbeid raskt slik at Stortinget kan få forelagt seg en ny stortingsmelding om Svalbard i løpet av denne stortingsperioden. Meldingen må inneholde en samlet og grundig gjennomgang av hele bredden i utfordringene i Svalbard-samfunnet. Tidligere målsettinger må drøftes og vurderes, og utfordringene i forhold til næringsdrift, miljø, forskning, forvaltning, befolkningsutvikling, turisme med mer må gjennomgås. Det samme gjelder de øvrige problemstillinger nevnt fra komiteens besøk på Svalbard. Problemstillingene i forhold til lovgivning og livsløpssamfunn er spesielt viktig. Endringer i mål og utvikling av Svalbard-samfunnet må eventuelt først skje etter en slik samlet og grundig gjennomgang.