Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at komiteen tidligere har sendt en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet vedrørende Norfund, både når det gjelder interne organisasjonsmessige forhold og når det gjelder investeringene. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå har gjennomført foreliggende undersøkelse, og mener rapporten tar for seg de viktigste spørsmålene som har vært reist.

Komiteen vil peke på at Norfund har vært operativt siden desember 1997, og har som formål å bidra til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Siden 2004 har det vært et mål at om lag 1/3 (fra 2005: minst 1/3) av investeringene skulle foretas i de minst utviklede landene (MUL).

Komiteen har merket seg at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om driften og forvaltningen av Norfund er gjennomført i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med at Norfund ikke har innfridd de geografiske prioriteringer Stortinget har lagt til grunn for bevilgningene, og at Norfund ikke har hatt tilstrekkelig fokus på de geografiske prioriteringer ved deltakelse i investerings- eller låneprosjekter. Også i samarbeidet med Aureos og SN Power er de geografiske prioriteringene blitt ytterligere svekket.

Komiteen vil understreke at rapporten viser at det er nødvendig hele tiden å ha fokus på målsettingen om å hjelpe de fattigste landene, og vil be departementet om å øke denne konsentrasjonen. Samtidig er komiteen klar over at det er store utfordringer knyttet til investeringer i de fattigste landene, og det kan være vanskelig å finne gode partnere å investere sammen med. Det er positivt at MUL-andelen har vært høyere enn målsettingen på 1/3 i 2005 og 2006.

Komiteen har ellers merket seg at det er ulikt beregningsgrunnlag i Riksrevisjonen og Norfund, henholdsvis igangsatte og besluttede prosjekter. Komiteen mener begge deler bør rapporteres.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens synspunkter på samarbeidet i SN Power og Aureos Capital, og også Utenriksdepartementets synspunkter. SN Power eies med 50 pst. hver av Statkraft og Norfund. Komiteen vil peke på at gjennom SN Power er det blitt mulighet for større engasjement i fattige land for utvikling av ren energi, enn hva de to selskapene hadde kunnet sette i gang hver for seg. I fremtiden er det viktig å prioritere et sterkere engasjement i flere MUL-land og spesielt land i Afrika.

Komiteen viser til at gjennom Aureos Capital skjer det et samarbeid mellom norske, britiske og nederlandske bistandsfinansieringer. Det fremgår av rapporten at det er noe uenighet mellom Riksrevisjonen og Utenriksdepartementet om betydningen og verdien av Norfunds satsinger i dette samarbeidet. Komiteen mener det er viktig at Norfund bruker sitt eierskap aktivt til å få økt investeringene i de fattigste landene. Det vil generelt være større mulighet til å få økt kompetanse og kapital i fellesskap, enn hver for seg. Komiteen vil peke på at engasjementet i Aureos Capital så langt har gitt svak MUL-konsentrasjon og liten tilgang på privat kapital. Komiteen legger til grunn at det trengs mer tid for å vurdere de fulle utviklingseffektene av Aureos’ investeringer, og vil be departementet ha skjerpet oppmerkomhet på dette.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens kommentarer både når det gjelder organisasjonsmessige forhold i Norfund, som internkontrollrutiner og styring og den omtalte varslingsaken. Etter at nytt styre kom i arbeid høsten 2005, ble det blant annet etablert verneombud og rutiner for varsling. I ettertid mottok styret varslingen som førte til et enda sterkere fokus på ledermiljøet og arbeidsmiljøet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen understreker at Norfund har hatt en svak måloppnåelse, og at det bør skje forbedringer i regnskapsrepresentasjonen.

Komiteen legger til grunn at departementet vil bruke Riksrevisjonens rapport og forslag aktivt i sitt videre arbeid med videreutvikling av styrings- og kontrollsystemer for Norfund. Komiteen legger videre til grunn at departementet sørger for at Norfunds regnskapsføring skjer i samsvar med god regnskapsskikk.

Komiteen har for øvrig merket seg at Utenriksdepartementet i budsjettproposisjonen for 2008, har satt nye mål for Norfunds investeringer som er noe mer generelle. Komiteen regner med at utenrikskomiteen vil omtale dette nærmere i sin budsjettinnstilling, men vil understreke viktigheten av fortsatt fokus på bærekraftig næringsutvikling i de fattigste landene.