Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlamenter og, for Nordisk Ministerråds vedkommende, regjeringer, samt at samarbeidet er basert på Helsingfors-avtalen av 1962 med senere endringer.

Komiteen vil innledningsvis vise til Nordisk Råds og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet, noe som avspeiles i konkrete resultater som felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre mellom landene, for å nevne noen.

Komiteen er kjent med at Nordisk Ministerråd har tatt initiativ til en avvikling av Nordisk utviklingsfond og imøteser en nærmere redegjørelse om dette.

Komiteen vil trekke fram at det nordiske samarbeidet er under press, og at samarbeidet i regionen vil bli stadig viktigere, ikke minst som en markering av regiontilhørighet i et Europa av regioner. For Norge blir Norden som region spesielt viktig fordi Norge ikke er medlem av EU. Norges geopolitiske plassering gjør det viktig å trekke EUs oppmerksomhet mot nord. Politisk oppmerksomhet kan bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av de store havområdene i nord, samt å rette oppmerksomhet mot utfordringer som i særlig grad berører nordområdene.

Komiteen viser til at nordisk samarbeid er blitt revitalisert langs flere akser som for eksempel samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering, miljøutfordringer og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror.

Komiteen vil fremheve at utviklingen i nordområdene har skapt en ny arena for norsk utenrikspolitikk. Samarbeidet i Nordisk Råd bør brukes til å fremme norske prioriteringer, men også til å skape gode relasjoner mellom landene i Norden.

Komiteen vil trekke fram forholdet til og samarbeidet med Russland som en felles utfordring for nordiske myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Komiteen understreker den politiske betydningen av samarbeidet med Russland, blant annet gjennom det nordisk-baltisk-russiske samarbeidet, samarbeidet i Arktisk Råd, i Østersjøsamarbeidet og i Barentssamarbeidet.

Komiteen mener et aktivt samarbeid i Barentsregionen er meget viktig som møteplass for myndigheter, bedrifter og organisasjoner, og komiteen vil også vise til Arktisk råd som en viktig møteplass for de landene som har naboskap til de arktiske områdene. Rådet spiller en viktig rolle i arbeidet med miljø- og klimaspørsmål som under det norske formannskapet må brukes aktivt i arbeidet i Det internasjonale polaråret 2007-2008.

Komiteen har merket seg at Norge tok over det toårige formannskapet i Arktisk råd i oktober 2006 og vil bli etterfulgt av et svensk og så et dansk formannskap, noe som betyr at formannskapet vil forbli innen Norden i seks år fremover. Komiteen mener dette gir mulighet for et mer langsiktig perspektiv på både styring av virksomheten og en markering av nordiske synspunkter på de politiske utfordringer i regionen. Komiteen vil også trekke fram Barentssamarbeidet som en viktig del av den politiske dialogen i nord.

Komiteen vil vise til at Finland i 1997 lanserte begrepet "EUs nordlige dimensjon". Komiteen har merket seg at Finland også har vært pådriver for den nye nordlige dimensjonen som ble iverksatt 1. januar 2007. Denne er tuftet på de to dokumentene som ble vedtatt på toppmøtet om den nordlige dimensjon i Helsingfors 24. november 2006. Komiteen vil understreke betydningen av at EU, Norge, Island og Russland nå er likeverdige partnere i den nordlige dimensjon.

Komiteen har merket seg at det i Nordisk Råd har pågått en diskusjon om hvordan arbeidet med å fjerne resterende grensehindringer kan forsterkes. Komiteen viser til at det viktig å videreføre tidligere formannskapsinitiativer, herunder fokus på de effektivitetsgevinstene som kan ligge i å bygge ned grensehindringer i Norden. Dette bør ses i sammenheng med innsatsen for å utvikle Norden som en næringsregion.

Komiteen vil understreke at arbeidet med å fjerne gjenstående grensehindringer for de nordiske innbyggerne er viktig, og vil vise til et tidligere ønske om en institusjonalisering av arbeidet knyttet til en nordisk ombudsmann. Komiteen mener et slikt tiltak kan være hensiktsmessig som kontaktpunkt for å få hjelp i konkrete saker, samtidig som samordner vil være en pådriver overfor de nordiske myndigheter for å løse opp i unødvendige og dårlig begrunnede grensehindringer.

Komiteen viser til at samarbeidet med de baltiske land er gått over i en ny fase, og at neste generasjon Nordplus starter opp i 2008 og gir de baltiske land rett til å delta i programmene på lik linje med de nordiske land, unntatt i Nordplus Språk. Komiteen tar dette til inntekt for at en forsterket politisk dialog gir konkrete resultater, og for at samarbeidet i Norden også har vært med på å bryte ned gamle politiske skillelinjer i Europa.

Komiteen viser til at Norden er en region hvor det settes krav til samspill og dialog med en rekke land, og i første rekke de vi grenser opp til. Komiteen vil derfor vise til den senere tids aktiviteter fra regjeringen Stoltenbergs side og det sikkerhetspolitiske samarbeid som er iverksatt fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det nordiske samarbeidet er omfattende og blir prioritert både på fagmilitært og politisk nivå. Komiteen registrerer at det er stort sammenfall både i sikkerhetspolitiske vurderinger og interesser mellom landene i Norden, og at samarbeidet fungerer svært godt til tross for ulik forankring til EU og NATO. Komiteen støtter derfor synspunktene som tilsier at det nordiske samarbeidet er en egnet arena for å samordne en rekke sikkerhets- og forsvarspolitiske saker.

Komiteen vil også vise til at Norge styrker det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med Island, og at våre to land har utviklet et rammeverk for forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid som inkluderer en avtale (MoU) om assistanse og bistand i fredstid.

Komiteen viser til at tidligere sikkerhetspolitiske skillelinjer mellom Norge, Finland og Sverige i den nåværende situasjon er forandret til å bli et politisk rom av nye muligheter. Den kalde krigens storpolitiske ramme er fjernet som begrensning på samarbeidet, og komiteen vil vise til ytterligere politisk og militært samarbeid i militære utenlandsoperasjoner som ISAF i Afghanistan og en mulig deltagelse i EUs stridsgrupper.

Komiteen vil understreke at NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at økt nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid må sees innenfor en allianseramme. Komiteen vil vise til at både Sverige og Finland er partnerland i NATO og bidragsytere til alliansens operasjoner.

Komiteen vil vise til at under det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006 var aktiviteten særskilt høy på familie- og likestillingsområdet. Blant annet forhandlet Norge fram en ny samarbeidsavtale med Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Det norske formannskapet fikk også nordisk ungdom til å lage en hvitbok om ungdommens syn på og oppfatning av likestilling. Arbeidet er fulgt opp av det finske formannskapet i 2007.

Komiteen vil vise til behovet for et sterkt samarbeid mellom de nordiske land for å bekjempe trafficking og prostitusjon. Komiteen mener det er nødvendig med felles nordiske tiltak overfor de land som i dag er leverandører av prostituerte i de nordiske land, i tillegg til samarbeid om å gi jenter som greier å komme seg ut, både beskyttelse, utdanning og jobbtrening. Komiteen vil vise til behovet for tilnærmet like bestemmelser for å hindre at enkelte land i Norden blir fristeder for mafia som står bak trafficking.

Komiteen har merket seg at det nordiske politisamarbeidet har utviklet seg til å bli et velfungerende og ubyråkratisk samarbeid som er forankret i en egen avtale, og som er understøttet av lovgivning på en rekke områder som skal bidra til felles kamp mot bl.a. internasjonal kriminalitet.

Komiteen er kjent med at Nordisk Råd i etterkant av krisen med Muhammed-tegningene har arbeidet for å fremme en mangekulturell utvikling gjennom prosjektet Coexistence of Civilizations, der mottagere får i oppdrag å løse et antall utfordringer for sameksistens og føre stafetten videre. Fra Rådets side ble regjeringene oppfordret til å ta et initiativ til et dialogforum om kulturell kompleksitet.

Komiteen vil vise til at hovedtemaet ved det nordiske toppmøtet under Nordisk Råds sesjon 2006, der alle de nordiske statsministere deltok, var Norden som global vinnerregion og balansen mellom velferdsstat og markedskrefter. Formålet var å søke å identifisere samnordiske strategier for at Norden skal forbli en konkurransedyktig og ledende region. Komiteen har videre merket seg at satsing på forskning skulle være en sentral oppgave for de nordiske landene i den forbindelse.