Til Stortinget

1. Sammendrag

Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av nye investeringsprosjekt, samt å be om godkjenning av endringar av tidlegare godkjende prosjekt og å orientere Stortinget om framtidige, planlagde prosjekt og nokre andre aktivitetar.

Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis eit tillegg til budsjettproposisjonen.

1.1 Innhald

Proposisjonen har følgjande innhald:

• – Godkjenning av kostnadsramme for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post 47): Setermoen - fleirbrukshall fase 3 og Rena leir - forlegningar for befal og verva.

• – Godkjenning av kostnadsramme for to nye materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Nye sjømålsmissil - nyskaffing og Nye C-130J Hercules transportfly.

• – Godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme for tidlegare vedtekne eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post 47): Nye lokale for redningshelikoptertenesta ved Bodø hovudflystasjon.

• – Godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Nye fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.

• – Informasjonssaker (kap. 1710 og kap. 1760): Samanbinding av Mauken-Blåtind skytefelt, Heile landet - infrastruktur for bakke-til-luft-radioar, Sikker tilgang til romsegment (satellitt), Gjennomgang av nedbemanninga i Forsvaret og Gjennomgang av tidlegare bortsettingsprosessar.

1.2 Nye prosjekt for godkjenning (kap. 1710 og kap. 1760)

1.2.1 Setermoen - fleirbrukshall fase 3 (kap. 1710)

Hærens lokalisering i framtida, i samsvar med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vil vere sentrert rundt Indre Troms i nord og i Østerdalen i sør. Setermoen leir er difor eit av Forsvarets kjerneområde i Troms.

Stortinget vedtok i 2004 å starte opp eit prosjekt for ein fleirbrukshall på Setermoen ved Stortingets handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Kostnadsramma var på 139 mill. kroner og denne hallen er no ferdigstilt. Det vart definert eit behov for enda ein hall på Setermoen, og fleirbrukshall fase 2 vart godkjend av Forsvarsdepartementet i 2006. Denne hallen er no under oppføring og har ei kostnadsramme på 84 mill. kroner. Konseptet med oppdeling i fasar sikrar at behovet vert godt vurdert før neste fase vert sett i gang.

1.2.1.1 Tilrådd kostnadsramme

Prosjektet for ytterlegare ein fleirbrukshall på Setermoen (fase 3), er føreslått gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 243 mill. kroner, med planlagd ferdigstilling i 2009. Denne hallen er vesentleg større enn dei som allereie er bygd/er under bygging, og gjev blant anna plass for stridsvogner av type Leopard 2.

1.2.2 Rena leir - forlegningar for befal og verva mannskap - fase 2 (kap. 1710)

Østerdalen garnison vert bygd ut i samsvar med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Hærens opptrappingsplan tilseier ein auke i talet på yrkesbefal, avdelingsbefal og verva mannskap, innan utgangen av 2008 ved Østerdalen garnison.

1.2.2.1 Tilrådd kostnadsramme

I 2006 vart det sett i verk eit prosjekt med 108 forlegningsplassar for å dekkje eit snarleg behov. Dette prosjektet vert ferdigstilt i år. Oppbygginga av Hæren fører til at det er behov for ekstra forlegningskapasitet, og i fase 2 er det planlagd etablert 96 forlegningsplassar i Rena leir, fordelt på hyblar, leilegheiter og kollektivleilegheiter. Prosjektet er føreslått gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 118 mill. kroner, med planlagd ferdigstilling i 2008.

1.2.3 Nyskaffing av sjømålsmissil (kap. 1760)

Nye sjømålsmissil (NSM) er utvikla av Kongsberg Defence & Aerospace (Kongsberg). NSM vil vere Forsvarets hovudvåpen for overflatekrigføring på Fridtjof Nansen-klasse fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.

Utviklingsprosjektet Nye sjømålsmissil vart godkjend ved Stortingets handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Prosjektet gjeld utvikling av eit missilsystem for strid mot sjømål, og blir samordna med nyskaffinga av Fridtjof Nansen-klasse fregattar og nye missiltorpedobåtar av Skjold-klassen.

Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2005-2006) informert om at Forsvarsdepartementet planlegg å etablere eit prosjekt for nyskaffing av sjømålsmissil. I St.prp. nr. 57 (2005-2006) vart det informert om at drøftingar med leverandøren om kontrakt om serieleveranse ville verte sett i gang parallelt med avslutninga av utviklingsfasen. På denne måten kunne ein ha eit bindande tilbod frå leverandøren før Stortinget gav sin eventuelle tilslutning.

Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2006-2007) informert om at Forsvarsdepartementet hadde som mål å fremje prosjektet for nyskaffing av sjømålsmissil for Stortinget i år på grunnlag av resultata frå utviklingsprosjektet.

Det vart i 2004 inngått kontrakt med leverandøren om ein overgangsfase for missilsystemet, for å sikre at Forsvaret kunne fylle sitt ansvar i fregattprosjektet, jf. Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). Utgiftene til overgangsfasen er lagt inn som ein del av kostnadene for nyskaffinga.

Formålet med det nye prosjektet er å skaffe eit einskapleg missilsystem som skal vere Forsvarets hovudvåpen for overflatekrigføring på ulike plattformer. NSM er ikkje eit fartøyspesifikt missil, og prosjektet tilfører Fridtjof Nansen-klassen og Skjold-klassen den anti-overflatekapasiteten som desse fartøya er meint å ha. NSM vil òg sikre norske arbeidsplassar og det kan vonleg verte eit høgteknologisk eksportprodukt.

Prosjektet omfattar nyskaffing av sjølve sjømålsmissilet samt anna naudsynt utstyr. Leveranse av missila er planlagd å ta plass frå 2010 og fram til 2014 og vil utgjere viktig materiell i Sjøforsvarets operative beredskap.

Kongsberg har sidan 1996 hatt ein fastpriskontrakt for å utvikle NSM. Dette har vore eit av dei største satsingsområda til Kongsberg, og industrien har sjølv investert store summar i utviklinga. Nasjonal nyskaffing av forsvarsprodukt er som regel ein føresetnad for eventuell eksport. NSM vil føre vidare den nasjonale industrisatsinga, og sikre at kompetanse innan styrte våpensystem blir halde ved lag i Noreg.

1.2.3.1 Tilrådd kostnadsramme

Prosjektet si tilrådde kostnadsramme for materiellinvesteringa er 3 360 mill. kroner. Av desse kostnadene er 200 mill. kroner allereie nytta til overgangsfasen, jf. Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). I tillegg kjem Forsvarets kostnader for gjennomføring på 30 mill. kroner og kostnader til eigedom, bygg og anlegg (EBA) på 4 mill. kroner.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Denne kvalitetssikringa omfattar ein etterkontroll av grunnlaget for prosjektet, ein analyse av kor trygge kostnadsutrekningane er, og ei vurdering av utfordringane i prosjektet, under dette vilkår for kontrakt. På grunnlag av tilrådinga frå ekstern kvalitetssikrar er det utarbeidd ein initiell driftskontrakt mellom Forsvaret og Kongsberg. Denne gjeld frå utløpet av garantitida for missila og fram til 2015. Driftskontrakten vil bli signert samstundes med eventuell inngåing av kontrakt for nyskaffing av missila.

Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.

1.2.4 Nye C-130J Hercules transportfly (kap. 1760)

Luftforsvaret vart tilført seks (6) C-130H Hercules middelstunge, taktiske transportfly i 1969. Desse transportflya har i lang tid hatt ein operativ status som ikkje har vore tilfredsstillande, med altfor store driftskostnader. Flya har ofte vore ute av drift på grunn av at vedlikehald har teke lang tid.

Våren 2006 vart det starta ein prosess som tok sikte på å utarbeide ei såkalla "konseptuell løysing" (KL) for nye transportfly. Dette dokumentet skulle vere ferdig i første kvartal 2007, og deretter skulle det bli utarbeidd ei såkalla "framskaffingsløysing" (FL), som i detalj skulle skildre korleis nyskaffinga var planlagt. Målet var at denne saka skulle bli lagt fram for Stortinget i samband med St.prp. nr. 1 (2008-2009). Neste trinn i prosessen ville då bli innhenting av tilbod, forhandlingar med aktuelle leverandørar og inngåing av kontrakt med den valde leverandøren slik at dei nye flya kunne verte operative i perioden 2014-2016, avhengig av vald flytype.

Forsvarsdepartementet har i analysen av behova, i "konseptuell løysing" for lufttransportkapasitet, konkludert med at Forsvaret har eit behov for både taktisk og strategisk lufttransportkapasitet. Den taktiske delen av denne kapasiteten bør vere under nasjonal kontroll og operasjon, medan den strategiske delen gjerne kan vere ein del av fleirnasjonale løysingar, der fleire nasjonar samarbeider i både nyskaffingsprosjekt og i drift og operasjon.

Ein nasjonalt kontrollert taktisk transportflyflåte vil i framtida ha ei sentral rolle i det norske forsvaret heime og som bidrag til internasjonale operasjonar ved behov. Transportflya vil også vere viktige for innsetting av FN-styrkar i ei fredsopprettande eller fredsbevarande oppgåve, og til sivile oppgåver som humanitær bistand og naudhjelp.

Det har i det siste tiåret vore gjennomført ei rekkje utgreiingar knytte til våre transportfly, om dei skal bli skifta ut eller om dei berre skal bli oppgraderte. I 1996-1997 vart det starta eit prosjekt for å skaffe fly av typen C-130J-30 (ein forlengd versjon av C-130J). Prosjektet vart stoppa like før ein skulle underskrive kontrakta, grunna manglande tilgjengelege investeringsmidlar. Andre nasjonar som i dag opererer C-130J er USA, Australia, Danmark, Storbritannia og Italia.

For å ha ein naudsynt nasjonal flykapasitet i tida fram til Forsvaret ville få tilført nye fly, vart det i mars 2006 vedteke å skifte ut yttervengene på fire av våre seks fly. Føresetnaden var då at det ikkje var aktuelt å kjøpe inn nye transportfly dei nærmaste åra. I tillegg var det planlagt for ei mindre oppdatering av avionikken (flyelektronikken).

Etter at Stortinget vart informert om prosjektet, i St.prp. nr. 1 (2006-2007), har det kome fram opplysningar som indikerer at tilgjenge til oppdaterte fly kan verte lågare enn det som vart lagt til grunn ved vedtaket om vengebytte. Dette har skapt stor uvisse om tilgjenge på fly, og det er difor ikkje inngått avtale om avionikkoppdatering.

Det knyter seg stor uvisse om tilgjenge på gamle fly, sjølv etter oppgraderingar. Basert på Luftforsvarets og Forsvarets logistikkorganisasjons røynsler, er det jamvel ikkje grunn til å vente eit tilgjenge på meir enn om lag 50 pst., sjølv etter ei begrensa avionikkoppgradering.

Noreg har for tida ikkje ein reell taktisk lufttransportkapasitet, som følgje av tilstanden på våre C-130H.

Transporter inn og ut av Afghanistan og internt i landet vert i dag løyst med leigde sivile charterfly og tilgjengeleg leilegheitstransport på andre nasjonars militære transportfly som deltar i ISAFs lufttransport-system (ITAS).

Problemet med dagens ordning er at den i stor grad baserer seg på kommersielle, sivile fly som ikkje kan operere dersom det skulle oppstå alvorlege trugsmål mot lufttrafikken. I tillegg er det eit generelt underskot på militær lufttransportkapasitet i Afghanistan. Noreg kan difor ikkje basere seg einsidig på andre nasjonars kapasitet. Lufttransport knytt til operasjonar er i prinsippet den einskilde nasjons ansvar.

For tida er trugsmålet mot lufttrafikken i Kabul og Nord-Afghanistan vurdert å vere så vidt avgrensa at det er forsvarleg å fly sivile fly. Denne situasjonen kan imidlertid endre seg. På sikt må vi ta høgd for at situasjonen i Afghanistan, også i dei nordlege områda, kan endre seg. Vi må òg ta høgd for at ein eventuell FN-operasjon i Afrika, eller framtidige operasjonar andre stadar i verda, kan stå overfor trugsmål mot lufttrafikken, som krev bruk av militære transportfly. Med tanke på framtidige militære og humanitære innsatsar vil det vere viktig for Noreg å ha ein operativ, taktisk lufttransportkapasitet.

Taktiske transportfly er viktige for både militære og sivilrelaterte oppdrag innanlands. Likevel vert evna til å understøtte våre internasjonale operasjonar det kritiske punktet når ulike alternativ skal vurderast. I denne samanheng må det skiljast mellom ulike ambisjonsnivå. For å understøtte operasjonar over tid frå ein base i operasjonsområdet vert det krevd høg tilgjenge på dei flya som skal operere ute, og i tillegg kapasitet heime til vedlikehaldstrening av flymannskapa og nasjonale transportoppdrag.

I lys av det vi no veit om tilgangen til C-130H etter gjennomført vengeskift, samt ei vurdering av trugsmålsituasjonen i Afghanistan, gjorde Regjeringa i desember 2006 vedtak om at Forsvarsdepartementet skulle undersøkje om det var mogleg å nyskaffe på ein rask måte inntil fire (4) transportfly av typen C-130J. Departementet tok difor kontakt med nokre av våre allierte for å få oversikt over sjansane for kjøp eller leige av C-130J transportfly.

Den mest realistiske løysinga for å få på plass ein permanent kapasitet raskt var å nyskaffe fly som amerikanske styresmakter alt hadde tinga og som dei var villige til å la Noreg overta. Prosjektet omfattar altså nyskaffing av fire C-130J-30 gjennom ein avtale ("Foreign Military Sales"-avtale) mellom norske og amerikanske styresmakter. Første fly vil bli levert i 2008, deretter levering av fly i 2009 og 2010. Nyskaffinga dekkjer det norske operative behovet for ein tilfredsstillande beredskap. Det er for tida ingen andre aktuelle kandidatar for ei rask nyskaffing av transportfly enn C-130J.

Regjeringa avklarte i r-notat i desember 2006 at leige av kapasitet i form av C-130J skulle undersøkjast. Noreg har vore i kontakt med dei tre største brukarane av C-130J (USA, England og Italia). Med unntak av Italia er det ikkje tilgjengeleg kapasitet for leige. Italia har gjeve signalar om at det kan vera mogleg å leige ut eit fly for ein periode på 2-3 år. Tilbodet omfattar også trening av mannskap og bakkepersonell. Dette tilbodet har ikkje tilstrekkeleg omfang til å dekkje vårt totale behov, og vil berre kunna fungere som eit supplement ved eventuell nyskaffing av C-130J. Andre brukarar av C-130J er av reint praktiske årsaker ikkje aktuelle for eit eventuelt samarbeid.

Det militære transportflymiljøet i Noreg er så vidt avgrensa at det å operere to eller fleire flytypar parallelt vil vera svært uhensiktsmessig. Dette vil i praksis gje liten operativ evne. Det er berre leige av flytype vi allereie er kjent med (C-130H) eller nyskaffar hurtig som kan vera aktuelt. På bakgrunn av tidlegare utgreiingar, kjennskap til utviklinga i marknaden, samt ny informasjon frå samarbeidspartnarar i alliansen, har vi konkludert med at leige/lease av C-130H ikkje er eit alternativ.

Ein ser det ikkje som realistisk å leige taktiske transportfly for å dekkje Forsvarets behov, bortsett ifrå eventuelt leige av ein maskin i ein kortare periode som supplement til ei nyskaffing av C-130J.

Noreg vil vurdere å delta i eit europeisk/amerikansk samarbeidsprosjekt, tilsvarande det samarbeidet som eksisterer på F-16, som dagens europeiske brukarar av C-130J er i ferd med å etablere saman med det amerikanske luftforsvaret. Dette inneber at Noreg vurderer å kome med i eit multinasjonalt samarbeid for oppdateringar av flykapasiteten i framtida. Dette vil dekkje behovet for spesielle kapasitetar for taktiske operasjonar, meir generelle oppdateringar som er naudsynte for mellom anna luftromkontroll, samt, vonleg, felles løysingar for logistikk og trening.

I tråd med gjeldande retningslinjer for innkjøp av forsvarsmateriell frå utanlandske leverandørar, vil det bli kravd gjenkjøp for 100 pst. av verdien av kontrakten. Departementet har her ansvaret for å forhandle fram ei avtale om gjenkjøp. Inngåing av kontrakt for nyskaffinga vil bli gjort etter at avtala om gjenkjøp er på plass.

1.2.4.1 Tilrådd kostnadsramme

Den tilrådde kostnadsramma for materiellinvesteringa er 3 660 mill. kroner. Drifts- og vedlikehaldskostnader vil bli dekt over Forsvarets driftsbudsjett.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomførd i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet på ei såkalla "forenkla framskaffingsløysing".

Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma. Forsvarsdepartementet vil i sitt gjennomføringsoppdrag til Forsvaret følgje opp dei usikkerheitsreduserande tiltaka som ekstern kvalitetssikrar har tilrådd. Tiltaka omfattar mellom anna etablering av ein heilskapleg prosjektorganisasjon samt eit konkret styringsdokument med framdriftsplan for gjennomføringsfasen i samsvar med normal standard for store statlege prosjekt.

1.3 Tidlegare vedtekne prosjekt - Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammar (kap. 1710 og kap. 1760)

1.3.1 Nye lokale for redningshelikoptertenesta ved Bodø hovudflystasjon (kap. 1710)

Prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta ved Bodø hovudflystasjon vart godkjend ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 121 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006-2007). Prosjektet vart godkjend med ei kostnadsramme på 108 mill. kroner.

Etter å ha henta inn tilbod på prosjektet finn ein at alle tilboda ligg høgt over kostnadsramma. Berekna kostnadsramme basert på lågaste tilbod er 130 mill. kroner. Den store aukinga i høve til godkjend kostnadsramme er grunna i høg aktivitet og auka prisar i byggjemarknaden.

På denne bakgrunn vert det foreslått å auke kostnadsramma for prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta ved Bodø hovudflystasjon frå 108 mill. kroner til 130 mill. kroner. For at 330-skvadronen skal få lokale som tilfredsstiller krav til helse, miljø og tryggleik, vert prosjektet vidareført utan opphald.

1.3.2 Nye fregattar (kap. 1760)

Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999). Hovudkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøy med tilhøyrande våpensystem og kommando- og kontrollsystem vart inngått med Empresa Nacional Bazan (seinare Izar og no Navantia), og dei første fartøya er nå overtekne.

Fregattprosjektet vart opphavleg vedteke med ei kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi). Ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999-2000), vart kostnadsramma auka til 14 066 mill. kroner (2000-kroneverdi) på grunn av årleg prisstigning, endra valutakurser m.m. Innkjøp av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til dei nye fregattane, med tilhøyrande omfangs- og rammeauke for fregattprosjektet, vart vedteke ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003). Etter dette er den økonomiske ramma for prosjektet justert for den årlege prisstiginga.

Utviklingsfasen for oppgraderinga av Evolved Sea Sparrow-missiler (ESSM) vart vedteke i samband med Stortingets handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Det er lagt til grunn at dei nye fregattane skal utrustast med ESSM som hovudvåpen mot lufttrugsmål. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart Stortinget informert om at missilet ev. skulle kunne verte omfatta av kostnadsramma for prosjekt Nye fregattar. Stortinget vart gjennom St.prp. nr. 50 (2002-2003) informert om ein auke av stykkprisen for ESSM. I samband med handsaminga av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), vart det vedteke å auke kostnadsramma for prosjektet (post 45) med 581 mill. kroner for innkjøpet av ESSM. Etter den vedtekne rammeauken er kostnadsramma for prosjektet (post 45) 16 878 mill. kroner, og kostnadene for prosjektet for gjennomføring (post 1) er 703 mill. kroner.

Navantia har med utgangspunkt i rapporten deira for 2006 oppfylt 99,7 pst. av gjenkjøpsforpliktinga, sju år etter at kontrakten vart inngått. Forsvarsdepartementet er generelt sett godt nøgd med korleis Navantia har løyst si gjenkjøpsforplikting.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) vart Stortinget informert om usemja mellom norske verft og Navantia om bygging av ytterlegare modular til fartøy nr. fire og fem, men verfta har no kome til semje om vilkår for leveransar av modular til begge fartøya.

Riksrevisjonen har sett i verk ein revisjon av gjenkjøpet for dei nye fregattane.

1.3.2.1 Satelittkommunikasjon (SATCOM) til fregattane

Våre nye fregattar i Fridtjof Nansen-klassen er høgteknologiske plattformer med avanserte sensorar, samt våpen- og informasjonssystem. For at desse systema skal fungere så godt som råd, er det naudsynt og viktig at systema kan samverke og utveksle informasjon med andre system på andre plattformer, inkludert store komplekse datamengder.

Dei gamle kommunikasjonsberarane, som i hovudsak er berekna for samtale over radio, har ikkje stor nok kapasitet for god datakommunikasjon. Det har difor vore naudsynt å sjå etter andre former for kommunikasjon til Forsvarets plattformer. Forsvaret har i noko tid nytta satellittkommunikasjon (SATCOM) i internasjonale operasjonar med gode røynsler. SATCOM har synt seg som ei god løysing både med omsyn til geografisk dekning og overføringskapasitet.

Nansen-klassen fregattar har vidare eit utal system som nyttar elektromagnetisk stråling (radio) som berar. Det er difor viktig at nye system har funksjonar som hindrar forstyrrande stråling mot andre system. Denne funksjonen finst berre i satellittutstyr laga for militært bruk. Militært satellittutstyr er dessutan mykje meir robust mot forstyrrande stråling frå andre kjelder.

I St.prp. nr. 50 (2002-2003) vart Stortinget informert om at innføringa av SATCOM på fregattane ville bli foreslått finansiert ved ein auke av totalramma for fregattprosjektet.

1.3.2.2 Tilrådd kostnadsramme

Det er difor ønskeleg at Nansen-klassen fregattar skal utstyrast med SATCOM som hovudkommunikasjonsberar, og det er laga ei framskaffingsløysning som definerer prosjektet. Dette prosjektet er vurdert å dekkje Forsvaret sine behov for satellittkommunikasjon på dei nye fregattane. Prosjektet har ei kostnadsramme (post 45) på 511 mill. kroner.

Det har òg oppstått eit behov for å kjøpe inn materiell for å betre arbeidssituasjonen for besetninga om bord på fregattane, knytt til biletoppbygging og situasjonsforståing. Kostnadsramma for dette er 15 mill. kroner.

På bakgrunn av det som står over vert det foreslått å auke kostnadsramma for prosjekt Nye fregattar (post 45) med totalt 526 mill. kroner, frå 16 878 mill. kroner til 17 404 mill. kroner. Vidare er det venta at kostnadene for gjennomføring (post 1) aukar med 24 mill. kroner. Etter den føreslåtte rammeauken er kostnadsramma (post 45) 17 404 mill. kroner, og gjennomføringskostnadene (post 1) 727 mill. kroner.

1.3.3 Skjold-klasse missiltorpedobåtar

Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Prosjektet omfattar produksjon av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåtar (MTB) til Sjøforsvaret, tilpassing av forseriefartøyet KNM Skjold, våpensystem, logistikk og opplæring.

Kontrakten vart underteikna i november 2003, og fartøya er planlagt leverte i perioden 2008-2009, med operativ drift frå 2009. Første fartøy, KNM Skjold, er planlagt levert medio 2007 etter ei skipsteknisk oppdatering. Prosjektet for Skjold-klasse MTB-ar går etter planen, med unntak av gassturbinane som er hefta med forseinkingar.

1.3.3.1 Satellittkommunikasjon (SATCOM) til Skjold-klasse MTB-ar

Målsettinga med prosjektet for å etablere satellittkommunikasjon (SATCOM) for Skjold-klasse MTB-ane, er å tilføre fartøya betre sambandskapasitet slik at dei blir i stand til å operere i eit nettverksbasert forsvar (NbF) på ein tilfredsstillande måte.

SATCOM vert òg i denne proposisjonen omtalt i samband med både fregattprosjektet og i samband med informasjonssaka om sikker tilgang til romsegment (satellitt) for satellittkommunikasjon. SATCOM til MTB-ane har ikkje tidlegare vore teke med fordi systemløysingane ikkje var godt nok vurderte. Prosjektet for satellittkommunikasjon til MTB-ane er rekna ut å koste 149 mill. kroner.

1.3.3.2 Tilrådd kostnadsramme

På bakgrunn av det ovannemnde vert det føreslått å auke kostnadsramma for MTB-prosjektet (post 45) med totalt 149 mill. kroner, frå 4 714 mill. kroner til 4 863 mill. kroner, for SATCOM. Vidare er det venta at kostnadane for gjennomføring (post 1) aukar med 2 mill. kroner, frå 125 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Norsk industri vil delta i prosjektet der det er føremålstenleg. Dersom utanlandsk leverandør blir vald, vil det bli kravd gjenkjøp.

1.4 Saker til informasjon (kap. 1710 og kap. 1760)

1.4.1 Samanbinding av Mauken-Blåtind skytefelt (kap. 1710)

Som følgje av tingingar med reindriftsnæringa, inngjekk staten og Mauken reinbeitedistrikt ein avtale om ein ny trasé for samanbinding av Mauken og Blåtind skytefelt. Den nye traseen tek vare på Forsvarets behov for øving, samstundes som den tek mindre beiteareal for rein. Ny trasé gjer det naudsynt med nye vurderingar av dei topografiske tilhøva og eit nytt forprosjekt.

Forsvarsdepartementet vil, så snart det ligg føre eit revidert forprosjekt i saka, kome attende til Stortinget på ein eigna måte. Det er òg inngått ein avtale mellom staten og Mauken reinbeitedistrikt om kjøp av beiterettane. Avtalen om kjøp av rettar har eit omfang på 12 mill. kroner og vert finansiert innanfor ramma på prosjektet.

1.4.2 Heile landet - infrastruktur for bakke-til-luft-radioar (kap. 1710)

Prosjektet for bakke-til-luft-radioar (prosjekt 7048) vart godkjent av Stortinget ved handsaminga av Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Prosjektet hadde ei kostnadsramme på 217 mill. kroner for eigedoms-, bygg- og anleggsdelen. Prosjektet omfatta oppgradering, tilbygg og nybygg ved 50 radiostasjonar. I november 2004 vart prosjektet mellombels stansa. Årsaka var at ei pårekna finansiering gjennom NATOs investeringsprogram for tryggleik fall bort, samstundes som det var eit behov for å få innarbeidd ein mobil kapasitet i prosjektet. På dette tidspunktet var det ferdigstilt tiltak på ti plassar, og det var forbrukt 49,7 mill. kroner.

Det reviderte prosjektet omfattar såleis totalt 33 radiostasjonar, inkludert dei ti fullførde stasjonane. På nokre av dei ferdigstilte stasjonane er det behov for mindre tiltak for utplassering av fleire radioar. Infrastrukturarbeidet i prosjektet omfattar utviding og/eller ombygging av stasjonar, sikring av eksisterande lokalitetar, elektro- og reservekraft, kjøling, antennemaster, radomar og fornying av jordingsanlegg og lynavleiar. Det reviderte prosjektet er kostnadsrekna til 127 mill. kroner for infrastrukturen for ferdigstilling av det reviderte materiellprosjektet 7048 Bakke-til-luft-radioar.

1.4.3 Sikker tilgang til romsegment (satellitt) for satellittkommunikasjon (kap. 1760)

Forsvaret har dei seinaste åra gjennomgått store endringar, ein såkalla transformasjon mot eit nettverksbasert operasjonskonsept. Dessutan har aukande internasjonale bidrag til område med dårleg eller manglande kommunikasjonsinfrastruktur, ført til aukande bruk av teknologi som krev stor bandbredde. Røynsler frå internasjonale operasjonar syner at satellittkommunikasjon er den einaste kommunikasjonsberaren som kan levere den tilstrekkelege bandbredda til dei operasjonsområda Forsvaret og NATO no opererer i.

Forsvarsdepartementet starta i februar 2006 forprosjekteringa i eit prosjekt kalla "Sikker tilgang til romsegment". Den overordna målsettinga for prosjektet er å sikre Forsvaret tilstrekkeleg tilgang til bandbredde over ein eigen satellitt.

Gjennom 2006 blei det utarbeidd grunnlagsdokumentasjon for prosjektet, mellom anna i form av ei konseptuell løysing. Dette var naudsynt for eit prosjekt av dette omfanget og innan eit så ukjend fagområde for Forsvaret. Forsvarsdepartementet vedtok i desember 2006 å gå vidare med planlegginga av prosjektet, mellom anna å setje i verk ei ekstern kvalitetssikring av konseptet, starte samtalar med aktuelle samarbeidspartnarar og starte prosessen med å få reservert ein posisjon i rommet. Parallelt går eit arbeid med å avklare om det er grunnlag for eit materiellsamarbeid med andre nasjonar for bygging av ein felles satellitt. Fleire europeiske nasjonar har meldt si interesse for dette.

Norsk Romsenter vil vere ein viktig rådgjevar i prosessen. Norsk industri vil vere viktige både i vidare utvikling og som moglege leverandørar til prosjektet.

Prosjektet er i utgangspunktet planlagd å verte gjennomførd i perioden 2009-2011, og har som målsetting å levere operative tenester over satellitt frå 2012. Forsvarsdepartementet planlegg å leggje prosjektet fram for Stortinget for godkjenning i samband med framlegginga av St.prp. nr. 1 (2008-2009).

1.4.4 Gjennomgang av nedbemanninga i Forsvaret og av tidlegare bortsettingsprosessar

Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringa har Forsvarsdepartementet gjennomgått mellom anna røyns­lene med nedbemanninga i Forsvaret og tidlegare bortsettingsprosessar. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) opplyste Regjeringa at ho våren 2007 ville informere Stortinget om røynslene med nedbemanninga samt å informere om oppfølgingstiltak. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 4.4 og pkt. 4.5 informerer Regjeringa nærare om dei hovedkonklusjonar og oppfølgingstiltak som er gjort.

2. Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Ivar Hognestad og Per Ove Width, og fra Høyre, lederen Jan Petersen, viser til at proposisjonen omhandler mange forskjellige spørsmål hvorav det meget omfattende spørsmålet om hurtigkjøp av transportfly er forholdsvis summarisk beskrevet. Selv om forsvarskomiteen ved utvidelse av stortingssesjonen fikk noen dager ekstra til behandlingen, har det vært nødvendig å konsentrere komiteens arbeid om de foreslåtte investeringene og i særlig grad om anskaffelse av nye transportfly, som er det spørsmål som haster mest. Flertallet vil derfor ikke avgi innstilling om kapitlene 4.4 og 4.5 på det nåværende tidspunkt, men utsetter disse spørsmål til høsten. Flertallet er av den oppfatning at disse viktige spørsmålene krever en mer omfattende behandling enn det departementets tidsplan legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at formålet med proposisjonen er å få Stortingets godkjenning av to nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter. Dette er flerbrukshall ved Setermoen garnison og forlegninger i Rena leir. Videre godkjenning av to nye materiellprosjekter, henholdsvis Nye sjømålsmissiler og Nye C-130J transportfly. Disse medlemmer registrerer også at det foreslås endret kostnadsramme for prosjektet for nye lokaler for redningshelikoptertjenesten i Bodø, og for anskaffelse av satellittkommunikasjon til fregatt- og MTB-prosjektene. Endelig merker disse medlemmer seg at proposisjonen inneholder noen saker til informasjon. Dette er sammenbinding av Mauken-Blåtind, infrastruktur for bakke-til-luft-radioer, sikker tilgang til romsegment (dvs. satellitt) og gjennomgang av nedbemannings- og bortsettingsprosessene i Forsvaret. Disse medlemmer er for øvrig tilfreds med at gjennomgang av nedbemannings- og bortsettingsprosessene i Forsvaret vil bli behandlet grundig som egen sak på et senere tidspunkt.

Kapittel 2.1 Setermoen - Flerbrukshall fase 3

Komiteen viser til proposisjonen kapittel 2.1, "Setermoen - fleirbrukshall fase 3", og noterer at utbyggingen vil medføre en forbedring og effektivisering av Setermoen som en sentral del av Forsvarets basestruktur i indre Troms. Komiteen viser til at Hærens lokalisering i framtida vil være sentrert rundt Indre Troms i nord og i Østerdalen i sør, og at Hæren skal styrkes i forhold til antall vervede og befal innen utgangen av 2008. Komiteen er derfor enig i at Setermoen leir vil være sentral med tanke på den videre utvikling av Hæren. Komiteen registrerer at flerbrukshallene på Setermoen vil dekke behovet for garasjering, vedlikehold, undervisning, troppskontor, lagring av troppsmateriell og personlig utstyr, og at når Setermoen er ferdig modernisert, vil leiren bli en effektiv og kompakt base for Forsvaret.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i en ny flerbrukshall på Setermoen - (fase 3) til en kostnadsramme på 243 mill. kroner med planlagt ferdigstilling i 2009.

Kapittel 2.2 Rena leir - forlegninger for befal og vervede mannskap - fase 2

Komiteen viser videre til proposisjonens kapittel 2.2, "Rena leir - forlegningar for befal og mannskap - fase 2" og ser at behovet for ekstra forlegningskapasitet ved Rena leir nødvendiggjør den planlagte investeringen.

Komiteen viser til at Garnison Østerdalen vil være ett av Hærens to tyngdepunkter i fremtiden. Med tanke på at Hæren skal styrkes i forhold til antall vervede og befal innen utgangen av 2008, registrerer komiteen at det er behov for en utvidelse av forlegningskapasiteten i Rena leir. Videre at prosjektet legger opp til å et­ablere 96 forlegningsplasser med en kombinasjonsløsning av hybler, leiligheter og kollektivleiligheter, noe som etter komiteens syn er positivt ut fra personellets forskjellige boligbehov på bakgrunn av alder, sivil status og livssituasjon. Varierte forlegningstilbud er et viktig element i prosessen med å ansette og beholde kvalifisert personell.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i flere forlegningsplasser for befal og vervede på Rena til en kostnadsramme på 118 mill. kroner med planlagt ferdigstilling i 2009.

Kapittel 2.3 Anskaffelse av nye sjømålsmissiler

I forhold til proposisjonens kapittel 2.3, "Nyanskaffing av sjømålsmissil", noterer komiteen at Forsvarsdepartementet beskriver prosjektet som "viktig materiell i Sjøforsvaret sin operative beredskap." Komiteen viser til at "Nye sjømålsmissil" (NSM) er utviklet for å være Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. Komiteen viser videre til at NSM vil være et effektivt våpensystem med lang rekkevidde som fungerer både i åpent farvann og i kystnære områder. Dette bidrar til at Sjøforsvaret kan håndtere sine maritime oppgaver i krise og krig, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Samtidig ser komiteen at anskaffelsen av NSM representerer en viktig videreføring av den nasjonale industrisatsingen som ble startet på slutten av 1980-tallet, noe som sikrer at kompetansen innen styrte våpensystemer opprettholdes i Norge. Anskaffelsen vil i tillegg til å sikre norske arbeidsplasser også gi økte muligheter for eksport av missilsystemet til andre land.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i "Nye sjømålsmissil" (NSM) til en kostnadsramme på 3 360 mill. kroner til våre Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. I tillegg kommer Forsvarets kostnader for gjennomføring av prosjektet på 30 mill. kroner og kostnader til eiendom, bygg og anlegg på 4 mill. kroner.

Komiteen registrerer at utgiftene til overgangsfasen er lagt inn som en del av kostnadene for nyanskaffelsen. Komiteen registrerer at NSM ikke er et fartøyspesifikt missil og at det kan benyttes på både Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klasse fartøy. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at dette anskaffelsesprosjektet ikke har en direkte tilknytning til andre prosjekter vedrørende tilpassing av NSM til andre våpenplattformer enn de som er nevnt i dette prosjektet.

Kapittel 2.4 Nye C-130J Hercules transportfly

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonens avsnitt 2.4, "Nye C-130J Hercules transportfly (kap. 1760)", og vil peke på at Regjeringen begynte arbeidet med hurtiganskaffelse av transportfly allerede i desember 2006 og har således brukt henimot 6 måneder på saken. Ved statsrådbehandling 25. mai 2007 har Stortinget dermed fått for kort tid en tilfredsstillende behandling av saken. Flertallet viser også til at proposisjonen behandler dette meget viktige spørsmålet på særdeles kortfattet og lite tilfredsstillende vis, noe som har nødvendiggjort omfattende skriftlige spørsmål til departementet og høringer i komiteen. Til tross for denne omfattende informasjonsinnhenting fra komiteens side, finner flertallet fortsatt viktige sider ved saken utilfredsstillende belyst.

Flertallet viser til at komiteen derfor i brev av 29. mai 2007 spurte Forsvarsdepartementet om konsekvensene av om spørsmålet ble behandlet i høstsesjonen. Flertallet merker seg med forbauselse at det ikke var mulig å få et klart svar på dette, men at konsekvensen i henhold til departementet "kan være" at hurtiganskaffelsen ikke lar seg gjennomføre. Flertallet hadde forventet et klart svar fra departementet all den tid det bevisst var planlagt å sende Stortinget saken på et så sent tidspunkt at det ikke ville være mulig for Stortinget å gjennomføre en ordinær saksbehandling.

Flertallet viser til at spørsmålet om taktisk flytransport har vært drøftet en rekke ganger og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) meddeler at fire av våre C-130H transportfly vil få skiftet yttervinger og oppgradert enkelte av flyenes komponenter. Dette vil gjøre at flyene "igjen kan utføre alle typer oppdrag frem til ca. 2012-2015", altså det tidspunktet det ville være realistisk å forvente at nye transportfly innkjøpt etter ordinær anskaffelsesprosedyre vil kunne være operative.

Flertallet legger til grunn at dette også omfatter oppdrag i Afghanistan og forventer at også den fornyede militære kapasitet Taliban viste sommeren og høsten 2006, ble lagt til grunn for departementets vurderinger av hvilke oppdrag flyene kunne tenkes å måtte gjennomføre. Flertallet vil understreke at oppdraget i Afghanistan er særlig viktig og Norges og NATOs førsteprioritet når det gjelder internasjonale operasjoner.

Flertallet forstår det slik at det relativt raskt etter budsjettfremleggelsen ble reist spørsmål om dette målet var realistisk, men kan ikke se at proposisjonen på noen fyllestgjørende måte drøfter dette spørsmålet. Så langt flertallet kan se, er følgende forhold nevnt i debatten:

• – Korrosjon på flyenes struktur. Dette synes ikke lenger å være noe avgjørende problem som ikke kan finne en tilfredsstillende løsning.

• – Manglende avionikk. Ut fra beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) syntes det klart at den nødvendige oppgradering ville bli foretatt. Departementet bestemte likevel at en slik begrenset avionikkoppgradering ikke skulle gjennomføres. Flertallet forstår høringen med statsråden slik at om dette var blitt gjort, ville "hvert enkelt fly vurdert isolert" kunne være "i stand til å utføre alle typer oppdrag, også i Afghanistan". Når manglende oppgradert avionikk nå er et viktig argument for hurtigkjøp, må det konstateres at dette skyldes en beslutning i departementet som kunne vært annerledes. Flertallet merker seg med forbauselse at det under høringen med stor styrke ble understreket at selv en begrenset avionikkoppgradering ville ta 45 måneder å gjennomføre, men at dette tidsforbruket ikke var kjent ved fremleggelse av budsjettet. Hvis dette var erkjent allerede da, ville det vært åpenbart at Regjeringen ikke kunne hevde at flyene kunne gjennomføre alle typer oppdrag. I alle fall er det intet ved beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) som tyder på at det ville ta henimot 4 år å bringe dette på plass. At det ikke var erkjent, er ikke egnet til å styrke tilliten til saksbehandlingen.

• – Manglende tilgjengelighet. Flertallet har merket seg at en konferanse mellom brukere av C-130 høsten 2006 brakte frem den nye opplysning at selv oppgraderte C-130H neppe ville få en tilgjengelighet på mer enn 50-55 pst. Flertallet merker seg at høringen ikke gav noe svar på hvilken tilgjengelighet man hadde forventet. Flertallet forstår det imidlertid slik at dette ikke er noen eksakt vitenskap og at resultatet kan bli annerledes i praksis. Flertallet legger imidlertid til grunn at dette vil skape en økt usikkerhet om anvendeligheten av de oppgraderte flyene.

Flertallet merker seg at Regjeringen legger til grunn at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan kan bli vanskeligere. Det er å håpe at ISAF (International Security Assistance Force) vil beherske situasjonen slik at dette ikke vil bli tilfellet, men flertallet understreker at sikkerheten for personellet må stå fremst og er derfor enig i at en må ta høyde for den potensielle forverringen som beskrives. Flertallet legger også merke til at Regjeringen ser det som mulig at flyene skal operere i Sør-Afghanistan og er enig også i dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringen hevder at Norge for tiden ikke har reell taktisk flytransportkapasitet. Flertallet forstår det imidlertid slik at når de flyene vi i dag disponerer kommer tilbake fra oppgradering i Canada, vil normal transport i Norge og andre steder kunne gjennomføres, og at det reelle problemet er begrenset til et ev. forverret stridsmiljø i Afghanistan.

Flertallet forstår det slik at de hurtiginnkjøpte flyene vil kunne være operative i 2011, og fly anskaffet etter ordinær prosedyre i 2014. Airbus Military opererer imidlertid med andre tider, og flertallet konstaterer at departementet ikke har hatt slike drøftelser med Airbus Military at det er entydig hvordan tidsfaktoren er å forstå. Det kan imidlertid konstateres at den tid som vinnes er begrenset, og at vi i den nærmeste tiden ikke har noen løsning.

Flertallet er enig i at situasjonen er utilfredsstillende, og peker på at en viktig faktor, avionikk, kunne vært håndtert annerledes, men vil ikke på det foreliggende grunnlag kunne si om det er mulig å få dette raskere på plass enn det departementet hevder. Departementets anslag på 45 måneder synes imidlertid som høyt, idet det neppe kan være grunn til å kreve full anbudsrunde for bare avionikk når departementet ikke vil foreslå det for hele flyet inkludert avionikk. Flertallet vil ikke unnlate å bemerke at det i den offentlige debatt og i partsinnlegg har vært hevdet at dette kan gjøres vesentlig raskere.

Flertallet viser til at det finnes flere alternativer på markedet og at flere studier har pekt ut A400M som det beste alternativ. Det er derfor langt fra sikkert at man ved et hurtigkjøp får det flyet som best dekker Norges behov. Flertallet viser til at det foreligger tilbud fra Airbus Military som Regjeringen mener det knytter seg viktige uklarheter til, men konstaterer at komiteen verken har hatt tid til eller er egnet til å bringe klarhet i slike spørsmål. Det er uheldig at departementet ikke har søkt å bringe større klarhet i disse forhold gjennom grundige samtaler med Airbus Military.

Flertallet mener det skal sterke grunner til for ikke å foreta anskaffelsen etter vanlige anbudsregler. Flertallet vurderer det slik at det fortsatt er mange spørsmål som det ikke er tilstrekkelig klarhet i. Den tid som har vært til disposisjon, har ikke vært tilstrekkelig.

Flertallet vil for øvrig bemerke at det er en uheldig ordning at transport fortsatt ansees som et nasjonalt ansvar i Afghanistan. Oppdraget er et felles NATO-ansvar, og det er neppe rasjonelt at hvert enkelt land må ordne dette selv - i vårt tilfelle med den konsekvens at vi må sette til side normal innkjøpsprosedyre og la vårt langsiktige transportbehov finne sin løsning på bakgrunn av ett bestemt oppdrag. Flertallet mener derfor man må finne frem til større grad av felles løsninger og felles finansiering og dermed færre nasjonale særordninger, og at Regjeringen må innta en mer proaktiv holdning i slike spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge og Forsvaret har et behov for å disponere taktisk transportflykapasitet i fremtiden. Disse medlemmer ser med bekymring på informasjonen som har kommet frem fra Forsvarsdepartementet om at Norge i dag i praksis står uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet.

Disse medlemmer viser til at våre eksisterende 6 fly av typen C-130H ble anskaffet i 1968-1969 og er snart 40 år gamle. Disse medlemmer viser til at det opprinnelig ble igangsatt en anskaffelsesprosess tidlig på 1990-tallet, men at denne senere ble avsluttet. På grunn av flyenes tilstand har det vært nødvendig å oppgradere våre gamle fly slik at vi har en viss operativ kapasitet inntil en fremtidig løsning er på plass. Disse medlemmer registrerer at planlagt anskaffelse av nye transportfly opprinnelig var tenkt gjennomført i perioden 2012-2015. Videre merker disse medlemmer seg de nye opplysningene fra Forsvarsdepartementet om tilstanden på våre eksisterende C-130H, og at en begrenset oppgradering vil bli mer omfattende og ta lengre tid enn planlagt. På bakgrunn av at Norge står uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet, foreslås det derfor å hurtiganskaffe fire C-130J for raskest mulig å avbøte situasjonen.

Etter disse medlemmers mening viser dessverre situasjonen vi nå er havnet i at tidligere regjeringer og Forsvaret ikke har prioritert oppfølgingen av vår nasjonale taktiske transportflyflåte.

Behovet for nye taktiske transportfly er uomtvistelig. Etter disse medlemmers syn ville en normalanskaffelse som vil gi konkurranse mellom aktuelle tilbydere av fly (C-130J eller A400M) i utgangspunktet være å foretrekke. Dette må imidlertid veies opp imot det at Norge i dag står uten en reell taktisk transportflykapasitet, samtidig som det er et økende behov for å kunne ha slike fly tilgjengelig for å ta vare på sikkerheten for våre styrker ute i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer viser til at en hurtiganskaffelse av C-130J, kombinert med ev. innleie av ett fly av samme type, er det som ifølge Forsvarsdepartementet raskest vil gi Norge den nødvendige kapasiteten, dvs. en delvis kapasitet fra 2009, og full kapasitet fra 2011.

Disse medlemmer viser videre til at alternativet ville være en kombinasjon av begrenset oppgradering av avionikk og egenbeskyttelse på våre gamle fly, samtidig som man iverksetter en normalanskaffelse. Disse medlemmer registrerer imidlertid at en slik løsning ut fra opplysningene som er gitt fra Forsvarsdepartementet, først vil gi oss en viss operativ kapasitet med gamle fly fra 2011, inntil en ved normalanskaffelse med levering av nye fly (C-130J eller A400M) vil være fullt ut operative fra 2015-2016. I tillegg merker disse medlemmer seg at en slik løsning heller ikke vil gi oss en evne til å stille et styrkebidrag i form av ett transportfly ute i en internasjonal operasjon over tid, frem til vi får de nye flyene i 2015-2016.

Hensynet til å ivareta sikkerheten for norsk personell og dermed så raskt som mulig sikre tilgjengelig taktisk transportflykapasitet for internasjonale oppdrag, gjør at disse medlemmer støtter forslaget om en hurtig­anskaffelse av fire C-130J til en kostnadsramme av 3 660 mill. kroner, som kombineres med ev. leie av et fly fra Italia. Disse medlemmer ser det også som prisverdig at denne regjeringen tar ansvar med tanke på den manglende oppfølging som er avdekket i forhold til Norges taktiske transportflykapasitet de siste ti år, samt å sørge for å sette soldatenes sikkerhet i fokus på dette området.

Disse medlemmer viser også til at ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet på en såkalt "forenkla framskaffingsløysing". Disse medlemmer er tilfreds med at Forsvarsdepartementet i sitt gjennomføringsoppdrag til Forsvaret vil følge opp de usikkerhetsreduserende tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Tiltakene omfatter blant annet etablering av en helhetlig prosjektorganisasjon samt et konkret styringsdokument med framdriftsplan for gjennomføringsfasen i samsvar med normal standard for store statlige prosjekter.

Disse medlemmer er også tilfreds med at det i tråd med retningslinjene for innkjøp av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører vil bli krevd 100 pst. gjenkjøp av verdien av kontrakten i forbindelse med hurtiganskaffelsen av fire C-130J.

Disse medlemmer vil videre vise til merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre om at de er forbauset over at det ikke er gitt noe klart svar fra Forsvarsdepartementet om det er mulighet for å utsette behandlingen av hurtiganskaffelsen til høstsesjonen. Disse medlemmer vil henvise til høringen med forsvarsministeren, der det klart og tydelig blir referert til "letter of acceptance" fra USA som forutsetter at kontrakten undertegnes innen utgangen av juni måned, og at det er vanskelig å se at hurtiganskaffelsen kan gjennomføres om behandlingen utsettes til høstsesjonen. Disse medlemmer er derfor forundret over at komiteens flertall hevder at de ikke har fått et klart svar på dette spørsmålet.

Disse medlemmer vil også vise til merknad fra Høyre og Fremskrittpartiet der de hevder ut fra henvisning til gjennomførte studier at det langt fra er sikkert at man ved hurtigkjøp får det flyet som best dekker Norges behov. Til dette vil disse medlemmer henvise til Forsvarsdepartementets svar på spørsmål 1 som er vedlagt denne innstillingen, som viser at hovedkonklusjonene fra tidligere utredninger er at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater.

Endelig vil disse medlemmer vise til merknad fra Fremskrittpartiet som er skeptisk til, og stiller spørsmål om den juridiske plattformen for hurtiganskaffelsen er holdbar. Til dette vil disse medlemmer anføre at hurtiganskaffelsen ikke på noen måte bryter med det eksisterende regelverket, verken i kraft av EØS-avtalen eller Forsvarets eget regelverk. Kjøp av fly til militære formål ligger entydig innenfor unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen, og kan derfor foretas i henhold til Forsvarets eget regelverk, som gir anledning til å anskaffe direkte når dette måtte være påkrevd. Hva gjelder forholdet til våre handelspartnere, vil disse medlemmer påpeke at Norge er et av Europas mest åpne og konkurranseutsatte forsvarsmarkeder, og at enkelte tilfeller av direkteanskaffelser ut fra operative og sikkerhetsmessige behov ikke vil endre dette forhold.

For øvrig viser disse medlemmer til de gjennomførte åpne høringer med interessenter og forsvarsministeren, samt spørsmål fra komiteen med svar fra statsråden, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i denne saken opptatt av å se anskaffelsen av nye transportfly i et helhetlig perspektiv. Forsvaret har i mange år hatt behov for en ny transportflykapasitet. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til de forslag Fremskrittspartiet tidligere har fremmet angående anskaffelse av en slik kapasitet. Under behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, hadde Høyre og Fremskrittspartiet en fellesmerknad:

"Disse medlemmer vil peke på at tilstanden for Forsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje og høy alder ..."

Høyre og Fremskrittspartiet fremmet da også følgende forslag:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

Under behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), Innstilling fra forsvarskomiteen om Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremmet Fremskrittspartiet forslag lydende:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

Under behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, uttrykte Fremskrittspartiet den gang at:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at Forsvarets transportfly er 30 til 35 år gamle. Dersom ingenting gjøres, frykter vi at disse må settes permanent på bakken i 2006."

Det ble også fra Fremskrittspartiet fremmet to forslag:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

"Stortinget ber Regjeringen sikre norsk deltakelse i prosjekter om utviklingen av nye transportfly."

Videre viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Forsvarsdepartementet mv. Her fremmet Fremskrittspartiet igjen forslag om å løse transportflykapasitetsutfordringen, gjennom følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen undersøke mulighetene for norsk deltakelse i prosjektet om utviklingen av nye transportfly, og at Regjeringen gir en redegjørelse om konsekvensene av en eventuell tilknytning til prosjektet."

Videre viser disse medlemmer til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), hvor Fremskrittspartiet på nytt hadde en merknad hvor vi uttalte:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), hvor Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Disse medlemmer viser òg til at følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens transportfly. Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for nyanskaffelse av nye transportfly."

Sist i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdepartementet mv., var Fremskrittspartiet klare i forhold til de behov vi mente Forsvaret hadde for transportflykapasitet. Dette gjenspeilet seg i merknaden:

"Disse medlemmer ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Og Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens transportfly og fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av nye transportfly."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen viser til at det har vært gjennomført en rekke utredninger knyttet til våre transportfly. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning påfallende at det ikke har tilfalt Stortinget mer informasjon om disse utredninger og konklusjoner. Disse medlemmer vil òg vise til at det under de gjennomførte høringer om denne anskaffelse fremkom informasjoner om at det under enkelte av disse utredningene, blant annet gjennomført av FFI, fremkom statuser vedrørende ulike kapasitetsalternativer. Liknende informasjon har òg blitt fremsatt i media. Det er etter disse medlemmers mening uheldig at anskaffelser av forsvarsmateriell fattes på en bakgrunn som kan synes mangelfull, all den tid det ikke er slik at informasjon tilfalt Regjeringen ikke tilfaller Stortinget. Disse medlemmer ser store utfordringer i å innhente objektiv informasjon og beslutningsgrunnlag i denne saken. Disse medlemmer ser òg at tidsaspektet er kritisk og medfører unødig usikkerhet rundt prosessen. Disse medlemmer ser behovet for en hurtiganskaffelse slik Regjeringen beskriver den, som uansvarlig. Disse medlemmer er opptatt av at det skal gjennomføres en åpen anbudsprosess. Disse medlemmer mener en slik åpen anbudsprosess bør kunne gjennomføres i løpet av kort tid. En hurtig åpen anbudsprosess vil medføre større muligheter for norsk industri og et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer oppfatter det slik at en åpen anbudsrunde i løpet av kort til med kort tidsfrist og med en anskaffelsestid tilsvarende leveranse i 2010-2012, vil kunne bli imøtekommet av flere leverandører enn Regjeringens aktuelle kandidat. Også i dag mener disse medlemmer at det er svært viktig at norsk industri får gode betingelser og teknologisk drivende oppdrag i forbindelse med gjenkjøp som etableres i forbindelse med forsvarsanskaffelser. Gjennom en åpen konkurranse vil det etter disse medlemmers oppfatning være sannsynlig at industriens muligheter blir bedre enn ved en lukket hurtiganskaffelse.

Disse medlemmer har vanskelig for å forstå Regjeringens konklusjoner på en rekke områder vedrørende anskaffelsesbehovet for transportfly, og da også innbefattet kapasitetsbehovet rent volummessig. Forsvaret og Regjeringen har konkludert med at C-27J ikke er egnet som et taktisk transportfly for norske behov, da det er for lite. Dette på tross av at Forsvaret ikke mener det er behov for egen transportflykapasitet til avdelingsmateriell som helikoptre og pansrede kjøretøy, da dette er tenkt å sendes på annen måte enn med egen transportflykapasitet. Disse medlemmer synes derfor det er underlig at forsvaret i USA den 13. juni i år bestemte å anskaffe nettopp C-27J som taktiske transportfly. Disse medlemmer antar da at USA ikke har den samme typen materiell og personell som det norske forsvar og at de derfor har andre behov for taktisk transportflykapasitet, men at det da ikke er stort nok for norsk bruk, synes underlig. Disse medlemmer vil her òg påpeke at C-130J ikke er egnet til spesialoppdrag og er således lite egnet til den moderne krigføring man ser mer av i nye konfliktområder, hvor nettopp spesialoppdrag er essensielle.

Disse medlemmer er òg skeptiske til Regjeringens fremgangsmåte når det gjelder den juridiske plattform for den foreslåtte hurtiganskaffelse. Slik disse medlemmer oppfatter de regler som omfatter offentlige anskaffelser, anskaffelser for Forsvaret, EØS-avtalen og EUs direktiver for forsvarsmateriell­anskaffelser, synes det for disse medlemmer å være store usikkerheter rundt Regjeringens handlemåte. Det er for disse medlemmer svært viktig at Regjeringens juridiske grunnlag er akseptabelt i henhold til de regler og avtaler som omfatter en slik type anskaffelse. Disse medlemmer erindrer at Riksrevisjonen har vært klar på at Forsvaret må ha klare kvalitetssikringsrutiner rundt anskaffelsesprosesser og økonomi. Disse medlemmer ser det derfor som en selvfølge at Regjeringen ønsker å vise god forretningsskikk vedrørerende anskaffelser til Forsvaret, og at Regjeringen derfor søker å forholde seg til vedtatte retningslinjer og regler for anskaffelse av nye transportfly.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende 2 forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en åpen anbudsprosess for anskaffelse av nye transportfly, og fremme en ny sak for Stortinget basert på en slik gjennomført prosess."

"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan

• – starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, med unntak av hurtigkjøp av C-130J transportfly, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

• – endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i den framlagde proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene."

Komiteens medlem fra Høyre mener primært at Stortinget nå ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vedta hurtigkjøp av C-130J. Dette medlem mener videre at Regjeringen nå må benytte de neste par måneder til en grundigere forberedelse og fremme en ny sak som kan behandles umiddelbart etter at Stortinget kommer sammen til høsten. Dette medlem vil derfor fremme slikt forslag:

"Spørsmålet om hurtiganskaffelse av taktiske transportfly sendes tilbake til Regjeringen."

Dette medlem viser til merknadene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og er klar over at disse partier kan fremtvinge en realitetsvotering. Dermed kan det bli behov for å ta realitetsstandpunkt i saken. Dette vil måtte skje på et utilfredsstillende grunnlag, og det hefter usikkerheter ved alle alternativer. Dette medlem er imidlertid kommet til under denne forutsetning å ville støtte forslaget om hurtigkjøp av C-130J, idet dette vil gi færrest usikkerheter.

Dette medlem vil legge vekt på at vi går inn i en eksisterende kontrakt og er enig med statsråden i at det er grunn til å anta at det amerikanske luftforsvaret har fremforhandlet en god pris. Dette medlem har videre merket seg at det ikke vil skape problemer å fase inn så vidt store utgifter over kort tid og forholdsvis nær i tid. Det må imidlertid bety at det er forholdsvis store udisponerte beløp i investeringsbudsjettene de neste årene. Dette medlem vil videre peke på at når kjøp ikke har vært vedtatt de siste årene, skyldes det en budsjettmessig begrensning som ikke er tilfellet nå.

Kapittel 3.1 Nye lokaler for redningstjenesten ved Bodø hovedflystasjon

Komiteen viser til at byggeprosjektet for nye lokaler for redningshelikoptertjenesten ved Bodø hovedflystasjon ble godkjent av Stortinget i februar 2007 med en kostnadsramme på 108 mill. kroner. Komiteen registrerer at etter at prosjektet har vært ute på anbud, er beregnet prosjektkostnad basert på laveste tilbud nå 130 mill. kroner. Vider merker komiteen seg at den økningen i forhold til godkjent kostnadsramme må tilskrives høy aktivitet og økte byggepriser i byggebransjen.

For at redningshelikoptertjenesten i Bodø skal få lokaler som tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet, er komiteen enig i at kostnadsrammen for prosjektet økes til 130 mill. kroner.

Kapittel 3.2 Nye fregatter

Komiteen viser til at anskaffelsen av 5 fregatter av Fridtjof Nansen-klassen er en stor og viktig investering for Norge. Fregattvåpenet med Fridtjof Nansen-klassen vil utgjøre ryggraden i det fremtidige sjøforsvaret, og er med integrert helikopterkapasitet en svært fleksibel enhet med stort potensial både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen merker seg og ser positivt på at produsenten Navantia har fulgt opp sine gjenkjøpsforpliktelser overfor norsk industri, og i praksis er ferdig med sine forpliktelser tre år før tida.

Komiteen registrerer videre at det er ønskelig at de nye fregattene utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM), og at dette systemet vil effektivisere fartøyenes evne til kommunikasjon, kommando og kontroll i nasjonale operasjoner, samt tilfredsstille våre alliertes krav for fullt ut å kunne delta i internasjonale operasjoner. I tillegg merker komiteen seg at det er behov for å kjøpe inn materiell for å bedre arbeidssituasjonen for besetningen knyttet til bildeoppbygging og situasjonsforståelse. Komiteen støtter derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for prosjekt Nye fregatter (post 45) med totalt 526 mill. kroner til 17 404 mill. kroner. Komiteen merker seg også at gjennomføringskostnadene (post 1) øker med 24 mill. kroner til 727 mill. kroner.

Kapittel 3.3 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Komiteen viser til at prosjektet for anskaffelse av Skjold-klasse MTB-er går etter planen, med unntak av gassturbinene som er heftet med forsinkelser. Skjold-klassen MTB-er vil bli en betydelig kapasitet i utøvelse av sjøkontroll på bakgrunn av fartøyenes høye mobilitet, gode utholdenhet og allværs-kapasitet, og kommer derfor til å bli et viktig element i det nasjonale forsvaret og i internasjonale operasjoner.

Komiteen registrerer videre at det i likhet med fregattene er ønskelig at også Skjold-klassen utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM), noe som vil tilføre fartøyene bedre sambandskapasitet slik at de blir i stand til å operere i et nettverksbasert forsvar (NbF) på en tilfredsstillende måte. Dette er viktig for å oppnå tilfredsstillende kommando- og kontrollkapasitet både under nasjonale og internasjonale operasjoner. Komiteen støtter derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for MTB-prosjektet med totalt 149 mill. kroner til 4 863 mill. kroner. Komiteen merker seg også at gjennomføringskostnadene (post 1) øker med 2 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Kapittel 4.1 Sammenbinding Mauken-Blåtind ­skytefelt

Komiteen ser positivt på at man gjennom avtaler med reindriftsnæringen er i ferd med å få realisert prosjektet for sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefeltprosjektet. Dette vil gi Hæren bedre øvingsmuligheter. Komiteen merker seg at Forsvarsdeparte-mentet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette prosjektet så snart konsekvensene av det reviderte forprosjektet er kjent.

Kapittel 4.2 Bakke-til-luft-radioer

Komiteen viser til at Prosjektet for bakke-til-luftradioer som ble godkjent av Stortinget våren 2003, omfattet oppgradering, tilbygg og nybygg ved 50 radiostasjoner, og hadde en kostnadsramme på 217 mill. kroner for bygge- og anleggsdelen. I november 2004 ble prosjektet stoppet midlertidig. Da var det forbrukt 49,7 mill. kroner på infrastrukturdelen av prosjektet.

Komiteen merker seg at det reviderte prosjektet nå omfatter 33 radiostasjoner, inkludert de ti fullførte stasjonene, og er enig i at det reviderte prosjektet for ferdigstilling av infrastrukturen sluttføres ut fra kostnadsberegningen på 127 mill. kroner.

Kapittel 4.3 Sikker tilgang til romsegment

Komiteen viser til at Forsvaret i flere år har benyttet satellittkommunikasjon til kommunikasjon med våre styrker i internasjonale operasjoner og med ytre kystvakt, samtidig som det i denne proposisjonen foreslås å utstyre våre fregatter og MTB-er med SATCOM. Komiteen viser videre til at Forsvaret frem til i dag har leid slik kapasitet av kommersielle leverandører, men at på grunn av en sterk økning i bruk av SATCOM både i Forsvaret og hos våre allierte, klarer ikke lenger markedet å levere Forsvaret den kapasitet vi har behov for. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet i 2006 startet forprosjektering av prosjektet "Sikker tilgang til romsegment", der den overordnede målsettingen er å sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang til båndbredde over egen satellitt.

Komiteen mener det vil være av vesentlig nasjonal betydning at Norge besitter en sikker og nasjonal kontrollert tilgang til satellitt, enten som et nasjonalt prosjekt eller som et strategisk samarbeid med en av våre allierte. Komiteen ser derfor frem til at Forsvarsdepartementet legger prosjektet frem for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2009.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en åpen anbudsprosess for anskaffelse av nye transportfly, og fremme en ny sak for Stortinget basert på en slik gjennomført prosess.

Forslag 2

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan

• 1. starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, med unntak av hurtigkjøp av C-130J transportfly, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

• 2. endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i den framlagde proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

Spørsmålet om hurtiganskaffelse av taktiske transportfly sendes tilbake til Regjeringen.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan

• 1. starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i St.prp. nr. 78 (2006-2007), innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

• 2. endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i St.prp. nr. 78 (2006-2007), innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

Vedlegg 1: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 5. juni 2007

Svar på spørsmål knyttet til forsvarskomiteens behandling av st.prp. nr. 78 (2006-2007) - 05.06.07

Generelt om anskaffelsen av transportfly

Forsvarsdepartementet arbeidet gjennom hele 2006 med en konseptuell løsning for Forsvarets lufttransportkapasitet. Dette arbeidet var en del av den helhetlige tilnærmingen som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og som skulle munne ut i en anskaffelse av nye transportfly i perioden 2012-15. En forutsetning for denne prosessen var at eksisterende flåte av C-130 kunne dekke behovet i interimsperioden, det vil si fra nå og frem til 2012-15. Forutsetningen for at behovet skulle være tilfredstilt i interimsperioden var at yttervinger ble skiftet og kritiske avionikk-komponenter oppgradert. I den konseptuelle løsningen lå en helhetlig beskrivelse av behovet og de tilhørende krav som løsningen/løsningene måtte tilfredsstille. Konseptuell løsning beskrev behovet for taktisk og strategisk kapasitet. Operative behov i forhold til taktiske transportfly innebærer at flyene må være på størrelse med C-130/A400M. Fly av mindre størrelse er ikke operativt akseptable for de oppdrag som skal løses.

Bakgrunnen for beslutningen om å se mot en hurtig­anskaffelse lå i den usikkerheten som bare ble tydeligere og tydeligere gjennom 2006 på at tilgjengeligheten av våre eksisterende C-130 ikke ville tilfredsstille de behov som Forsvaret har for taktisk transportflykapasitet. Samtidig løser våre transportfly en rekke viktige oppgaver, militære så vel som sivil-relaterte. For å opprettholde et tilfredsstillende nivå på styrkebeskyttelsen i operasjonsområdene i internasjonale operasjoner, er det etter Forsvarsdepartementets vurdering svært viktig at Norge i årene fremover disponerer en militær, taktisk transportflykapasitet. Oppgraderingen av flyene har vist seg å bli mer omfattende og ta lengre tid enn planlagt, samtidig som tilgjengeligheten ser ut til å bli lavere enn forutsatt. Dette betyr i praksis at Norge i dag står uten en operativt tilgjengelig taktisk transportflykapasitet og ikke vil ha en erstatning på plass før tidligst i 2014-2015 dersom ikke andre alternativer, herunder en hurtiganskaffelse av C-130J, vurderes.

Samtidig tok regjeringen initiativ til at Norge skulle engasjere seg i et multinasjonalt prosjekt som har som oppgave å fremskaffe strategisk lufttransportkapasitet gjennom felles anskaffelse og drift av et antall C-17 strategiske transportfly. Det strategiske behovet vil dermed kunne bli ivaretatt på kort sikt, Strategic Airlift Interim Solution (SALIS) og på lang sikt gjennom C-17 samarbeidet.

Hurtiganskaffelse av taktisk transportflykapasitet ble derfor en del av løsningen for å dekke det totale behovet for lufttransport. Forsvarsdepartementet la til grunn at "hurtig" skulle innebære å dekke opp store deler av det som tidligere var interimsperioden frem mot en ordinær anskaffelse. På denne bakgrunn ble "hurtiganskaffelse" definert som leveransestart fra så tidlig som mulig i interimsperioden. Dette må sees i sammenheng med den ordinære leveranseplanen som lå fra 2012-15. Det var altså et klart krav fra regjeringen at hurtigleveranse ikke skulle være overlappende med et ordinært anskaffelsesløp.

Andre alternative transportfly

I St. prp. nr. 78 (2006-2007), pkt 2.4.4.1 skriver Forsvarsdepartementet at:

"det er for tida ingen andre aktuelle kandidatar for ein rask nyanskaffing av transportfly enn C-130J."

Men allerede i 2004 ga en annen kandidat, selskapet Airbus Military, tilbud til Norge om kjøp av transportfly kombinert med en midlertidig vedlikeholdsløsning for dagens norske transportfly. Dette tilbudet er omtalt av Finanskomiteen i innstillingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (Innst. S. nr. 240 (2004-2005), side 245).

1. Har Forsvarsdepartementet invitert andre kandidater enn C-130-J til å gi tilbud om å levere transportfly til Norge?

Det er gjennomført en rekke utredninger, hvor ulike forutsetninger og alternativer, herunder mulige interimsløsninger frem til nye fly er på plass, har vært vurdert. Hovedkonklusjonene fra tidligere utredningene viser at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater til å erstatte C-130H.

Med bakgrunn i ønsket om hurtiganskaffelse av taktisk kapasitet, for raskt å kunne dekke Forsvarets operative behov, er det kun en flytype som er aktuell, nemlig C-130. Vurderte alternativer er kjøpt eller leiet C-130J, samt leiet C-130E/H. Av sistnevnte finnes det i dag ikke fly med nødvendige avionikkoppgraderinger tilgjengelig på markedet. Gitt behovet for hurtiganskaffelse vil ikke A400M, som ikke er tilgjengelig før tidligst fra 2010 og ikke leverer tilstrekkelig operativ kapasitet før tidligst 2014, være et alternativ.

2. Har Forsvarsdepartementet mottatt tilbud fra andre leverandører om å levere transportfly innen rammen av en hurtiganskaffelse?

Forsvarsdepartementet har mottatt et forslag til løsning på vårt militære transportflybehov fra Airbus Military datert 6. februar 2007, hvor de tilbyr fire A400M samt å drifte vår eksisterende flåte av C-130 frem til A400M kan leveres. Forslaget gir ikke en tilstrekkelig dekning av transportbehovet sammenlignet med en hurtiganskaffelse, siden det ikke omfatter en avionikkoppdatering av eksisterende C-130 og derfor ikke leverer tilstrekkelig operativ kapasitet før nye fly er levert og innfaset, det vil si tidligst i 2014.

3. Vil det fremforhandlede tilbudet om å kjøpe C-130-J transportfly gi anskaffelse av fullt operative, ferdigstilte transportfly hurtigere enn alternativene, eller finnes det alternative leverandører som kan levere fullt operative og ferdigstilte trans...

Den foreslåtte løsningen i St.prp. nr. 78 (2006-2007), vil gi Norge leveranser av fly fra 2008. Initiell operativ kapasitet vil gjennom denne løsningen være på plass allerede i 2009. Full operativ kapasitet forventes fra 2011.

Som anført i svaret på spørsmål nr. 1, finnes det ikke alternative leverandører som vil kunne gi den samme kapasiteten så raskt.

En ordinær anskaffelsesprosess tar normalt ca. 36 måneder fra bestilling til leveranse. I tillegg kommer tiden det tar å utarbeide og sende ut forespørsel, evaluering av tilbudsdokumentasjon, samt å etablere kontrakt. I sum tar derfor en slik prosess inntil 5-6 år. Avhengig av flytype, vil det i tillegg gå omlag 2 år før Forsvaret har full operativ kapasitet, dvs. tidligst fra 2014-2015. Hovedårsaken til dette er nødvendig utdanning og trening av besetninger og støttepersonell.

4. Oppfølgingsspørsmål: Vi er gjennom omtale i Aftenposten gjort kjent med at Airbus Military også denne gang har gitt tilbud om å levere transportfly.

• a. Kan Forsvarsdepartementet gjøre rede for hva dette tilbudet inneholder i form av:

• • 1. pris og total levetidskostnad og

  • 2. leveringstid for fire ferdige og fullt operative transportfly?

Forslaget til løsning på vårt militære transportflybehov fra Airbus Military forutsetter at Norge, på samme måte som med hurtiganskaffelsen av C-130J, bestiller nye transportfly av typen A400M uten konkurranse nå. Airbus sier de kan levere fly så tidlig som 2010, men foreslår selv levering av fly fra 2011 og utover. De indikerer en budsjettpris på ca ı97 millioner (om lag 800 mill. kr) pr. fly. Dette anslaget kan ikke uten videre sammenlignes med totalkostnadene for de fire C-130J som er foreslått anskaffet i St.prp. nr. 78 (2006-2007) da det, så langt Forsvarsdepartementet kan se ikke inkluderer trening, støtteutstyr, reservedeler, dokumentasjon og lignende er inkludert. Videre forutsetter tilbudet at Airbus vil drifte vår flåte av C-130 i interimsperioden frem til de leverer A400M.

Når det gjelder levetidskostnadene er disse i forslaget anslått til ca ı35 mill. pr. år. Av dette utgjør ı22 mill. driftskostnader. Dette gir en timepris som er sammenlignbar med våre nåværende C-130. Dette er i henhold til forventningene om at nye fly vil medføre lavere driftkostnader på grunn av ny teknologi og redusert antall besetningsmedlemmer.

• b. Kan Forsvarsdepartementet gjøre rede for hvordan dette tilbudets pris, total levetidskostnad og leveringstid av fire ferdige og fullt operative transportfly faller ut sammenliknet med C-130-J?

Forslaget fra Airbus Military er ikke detaljert nok eller forpliktende nok til at en sammenligning med et komplett tilbud slik det er mottatt for C-130J kan gjennomføres. Videre vil interimsløsningen, som innebærer fortsatt drift av våre eksisterende fly måtte gjennomgå en avionikkoppdatering for å kunne være tilfredsstillende og dette vil det ta ca. tre år å gjennomføre. Det vil si at Norge fortsatt vil stå uten relevant taktisk kapasitet minst frem til ca. 2010/11. Gitt at forslaget til løsning ikke gir en tilstrekkelig dekning av transportbehovet sammenlignet med en hurtiganskaffelse, har Forsvarsdepartementet ikke realitetsbehandlet forslaget.

Egenskaper ved flyene

5. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt 2.4.1 opplyser Forsvarsdepartementet at det er foretatt en rekke fagmilitære vurderinger av transportflyvalget. Kan Forsvarsdepartementet legge disse vurderingene frem for Stortinget, eller eventuelt referere de kon...

Det er gjennomført en rekke utredninger, hvor ulike forutsetninger og alternativer, herunder løsninger som både dekker det taktiske og strategiske behovet, samt mulige interimsløsninger frem til nye fly er på plass, har vært vurdert. Hovedkonklusjonene fra disse tidligere utredningene viser at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater til å erstatte C-130H.

Tidligere utredninger

6. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 2.4.1 opplyser Forsvarsdepartementet at det i konseptuel løsning legges opp til å dekke den taktiske transportflykapasiteten nasjonalt, altså gjennom det foreslåtte hurtiganskaffelsen. Vi antar her at taktisk kapas...

Både nasjonalt og ifm. deltakelse i internasjonale operasjoner vil denne type materiell normalt bli forflyttet via jernbane, sjøveien eller langs veinettet. Dersom utstyret må forflyttes raskt, kan det gjøres enten gjennom et utstrakt multinasjonalt strategisk lufttransportsamarbeid, eller kjøp av flytid på spotmarkedet. Dette gjøres daglig, og styres gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon. Transport av denne type materiell er ikke under noen omstendighet en oppgave for noe taktisk transportfly.

7. Norge skal anskaffe nye kampfly, for bruk både i eget territorium og i internasjonale operasjoner. En aktuell problemstilling for Forsvaret er etterfylling av drivstoff i luften. De fleste land bygger nå opp nasjonal kapasitet for etterfylling (tank...

• a. Vil innkjøp av C-130-J sikre norsk kapasitet til å tanke våre fremtidige kampfly i luften?

Innkjøp av C-130J vil ikke gi oss nasjonal luft-til-lufttankingskapasitet (AAR). Lufttanking er en meget krevende og avansert operasjon. De land som har denne kapasiteten, har egne fly og crew som er spesialtrenet på denne type operasjoner. Med fire C-130J er det ikke tatt høyde for at Forsvaret skal ha egen luft-til-luft tanking og samtidig gjennomføre primæroppgavene med bl.a. støtte til våre avdelinger i internasjonale operasjoner. Etterfylling av kampfly vil bli gjennomført på samme måte som i dag bl.a. gjennom European Air Command (EAC), der vi gjennom å levere et antall transportfly- timer til andre nasjoner, får luft-til-luft tanking tilbake. I tillegg vil det som regel være denne typer ressurser tilstede i store multinasjonale operasjoner som for eksempel da Norge deployerte F-16 til Balkan og under operasjoner i Afghanistan.

Dersom Forsvaret ved en senere anledning vil prioritere luft-til-luft tanking, kan det anskaffes utstyr for dette som kan tas ut og inn i C-130J etter behov. Eventuell luft-til-luft tanking fra A-400M og C-130J er avhengig av hvilket kampfly vi velger. I utgangspunktet kan de begge tanke JAS-39 Gripen og Eurofighter, men foreløpig ikke alle planlagte versjoner av JSF.

For øvrig vil verken C-130J eller A-400M kunne etterfylle våre F-16 i luften, da F-16 etterfylles i luften via Boom-systemet, jf. svar 7 b.

• b. Dersom den foreslåtte hurtiganskaffelsen ikke sikrer slik kapasitet, har Forsvarsdepartementet vurdert andre alternative transportflymodeller på dette punktet?

Det er to forskjellige systemer for etterfylling av drivstoff i luften, "Boom og Basket". C-130J og A-400M har samme luft-til-luft-tankingssytsem. Fly med lasterampe ( C-130J/A-400M) som leverer drivstoff i luften bruker Basket-systemet, med slanger ut i fra vingene.

Et sentralt krav til taktiske transportfly er at flyet har lasterampe bak, slik at man raskt og lett kan laste av og på, samt droppe større enheter fra luften. Pr. i dag eksisterer det ikke noen alternative transportflymodeller med lasterampe som er sertifisert for etterfylling av drivstoff med såkalt Boom-løsning. Av de tre kandidatene som gjenstår i kampflyutredningen, har JAS-39 Gripen og Eurofighter opplegg for å bruke Basket. Noen varianter av JSF vil benytte Boom, mens andre også vil være klargjort for basketløsning.

8. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 2.4.1 opplyser Forsvarsdepartementet at transportflyene vil være viktig for innsetting av FN-styrker i fredsopprettende eller fredsbevarende oppdrag, samt til sivile oppgaver som humanitær bistand og nødhjelp. Vi a...

• a. Hvordan er flytypen C-130J egnet til å frakte slikt vitalt humanitært hjelpeutstyr som mobile vannrenseanlegg, veiskraper, gravemaskiner og lastebiler?

C-130J er tenkt anskaffet for å ivareta det taktiske transportbehovet. Det som her etterspørres vil normalt ivaretas gjennom et strategisk lufttransportsamarbeid, der større enheter som nevnt i spørsmålet blir fløyet inn til logistikksentra innen operasjonsområdet, eller like utenfor. Deretter blir materiellet og personell fraktet videre med taktiske transportfly. C-130J kan bli brukt i operasjoner som for eksempel å støtte nødhjelpsoperasjoner etter Tsunamikatastrofen i sørøst Asia, eller for eksempelvis ved etterforsyning av proviant til nødstedte i utilgjengelige områder i Sudan.

• b. Har Forsvarsdepartementet avstemt transportflybehovene for slike FN-oppdrag og humanitære oppdrag med nødhjelpsorganisasjonene og de humanitære organisasjonene?

Forsvarets oppgaver er i utgangspunktet dimensjonerende for behovet for lufttransportflykapasitet. I tillegg til dette kan flyene stilles til disposisjon for bruk av andre sivile aktører når dette er i nasjonens interesse. Dette kan være flygninger for å hjelpe/understøtte nordmenn i utlandet eller ved flygninger for Røde Kors eller andre NGOer. Disse behovene kanaliseres gjennom Utenriksdepartementet. Det kan også være oppdrag for andre departementer som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), i forbindelse med transport-støtte ved større ulykker eller mindre syketransport (f.eks. frakt av ambulansekjøretøy).

For å kartlegge disse behovene, ble det som en del av arbeidet med konseptuell løsning i 2006 sendt ut forespørsel til andre departementer.

• c. Er det gjort alternativstudier av hvordan C-130J og andre alternative transportfly kan oppfylle de nevnte oppdrag, og hva er i så fall resultatet av slike studier?

I perioden 2001-2004 ble det gjennomført fem utredninger knyttet til det fremtidige transportflybehovet, jf. svar på spørsmål nr. 5. Ulike forutsetninger og alternativer, herunder mulige interimsløsninger frem til nye fly er på plass, har vært vurdert. Hovedkonklusjonene fra disse tidligere utredningene viser at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater til å erstatte C-130H. Det har vært konkludert med at et mindre fly enn det vi opererer i dag ville være uhensiktsmessig pga. lastekapasiteten.

• d. Er det foretatt vurderinger av hvorvidt flytypen C-130J er bedre egnet til operasjoner hvor det må benyttes midlertidige landingsplasser, uten bakkestøtte, enn andre alternative flytyper som for eksempel C-27J Spartan?

C-130J er et taktisk fly som kan operere til og fra feltlandingsplasser av lav standard. Flyene vil, i den utgaven de eventuelt blir levert til oss, tilfredsstille de behovene vi har per i dag.

Den foreslåtte løsningen er den samme som benyttes i dag blant annet av Danmark, Italia og USA i forbindelse med operasjoner i Afghanistan. Fly av typen C-27J Spartan er vurdert til å være for små til å dekke vårt taktiske transportflybehov.

9. Foregriper et eventuelt hastekjøp av 4 stk. C-130J beslutninger som ellers ville høre hjemme i neste langtidsmelding for Forsvaret.

Regjeringens forslag i St.prp. nr 78 (2006-2007) om anskaffelse av C-130J er basert på en fagmilitær anbefaling fra forsvarssjefen. Transportflykapasitet anses å være av stor betydning, også i fremtidens forsvar. En nasjonal eid og kontrollert transportflystruktur er viktig for å understøtte egne operasjoner, herunder spesial­operasjoner. Kapasiteten er relevant innenfor alle Forsvarets oppgaver, og vil også være en betydelig ressurs som støtte det sivile samfunn med hurtig og langtrekkende transportflykapasitet.

Taktisk løft med et tilpasset transportfly er en nødvendig kapasitet for effektive spesialoperasjoner. Dette er operasjoner hvor det ofte er behov for hurtig innsats mot raskt oppdukkende og uventede situasjoner. Taktisk transport for spesialstyrkene må derfor være tilgjengelig i henhold til gitte beredskapskrav, i et volum tilpasset operasjonskonseptet, og under full nasjonal kontroll.

Gitt den svært usikre tilgjengeligheten på den eksisterende transportflåten og usikkerheten knyttet til operativ kapasitet og sikkerhet, er tilrådingen om en hurtig­anskaffelse av C-130J i tråd med de fagmilitære råd som knytter seg behovet for nasjonal taktisk tr­ansportflykapasitet.

10. På hvilket grunnlag har man valgt å haste­anskaffe nettopp 4 fly? Dekker antallet Forsvarets reelle operative behov, gitt økte krav til mobilitet og en påregnet større spredning av Forsvarets baser og aktivitet, nasjonalt og internasjonalt?

Som en del av arbeidet med Konseptuell løsning ble det av FFI foretatt en del beregninger av hvor mange fly som var nødvendig for ha tilstrekkelig operativ tilgjengelighet på taktiske transportfly. Kravet som er dimensjonerende for transportflyflåten er beskrevet i Fremskaffelsesløsningen:

"Forsvarets transportflykapasitet skal være dimensjonert for å kunne understøtte både operasjoner fra hjemmebase og samtidig operasjon fra én deployeringsbase."

Figuren under viser, basert på de krav som er stilt og de forutsetninger som er skissert i grafen at for å ha to fly tilgjengelig (ett til operasjoner hjemme og ett til deployering) så må flåten bestå av fire fly.

(Sentervingen går ut til og med de indre motorene.)

Det må bemerkes at Forsvaret ser for seg et brukermønster som er noe mer krevende for flyets struktur enn det SPAR forutsatte. Ut over dette er våre eksperter i all hovedsak enig i SPARs vurderinger av den strukturelle tilstanden på flyene. Forsvarets Logistikkorganisasjon påpeker imidlertid at når man opererer nesten 40 år gamle fly er det økt risiko for å avdekke strukturproblemer som kan medføre begrensninger eller økt vedlikehold. Det var nettopp dette som skjedde da vi måtte innføre operative restriksjoner på våre fly i mars 2005.

I følge SPAR vil en oppdatering av flyets avionikk og egenbeskyttelse være "fordelaktig". Vurderingen fra det tekniske og operative miljøet i Forsvaret er at en det er helt nødvendig å oppdatere disse systemene for at flyene skal ha militær nytteverdi. Enkelte komponenter i flyet er ikke lenger i produksjon, noe som gjør at Forsvarets Logistikkorganisasjon ikke kan gi noen garantier om tilgjengelighet før disse skiftes ut.

SPAR har gjentatt sitt syn på flyenes tilstand i to ulike forslag om oppdatering som er mottatt i Forsvardepartementet første halvår 2007.

• b. I følge flere medier står Norge fra neste uke helt uten operative transportfly. Hva er leveringsdato for de fly som for tiden er til oppgradering i Canada?

De fire flyene som er under oppgradering i Canada forventes, i henhold til opplysninger fra SPAR å være tilgjengelig for 335 skvadronen henholdsvis fra 29. juni, 2. august, 11. september og 29. september 2007. Flyene vil ha begrenset operativ kapasitet og kun nyttes til egentrening og enkle nasjonale transportoppdrag, fortsatt med lav tilgjengelighet, med andre ord ikke operasjoner i Afghanistan.

17. Stortinget har tidligere bevilget om lag 300 millioner kroner på å få utført vingebytte på dagens fly. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 2.4.2, opplyser departementet at det har kommet frem opplysninger som indikerer at dagens oppdaterte fly vil ...

• a. Hvilken tilgjengelighetsgrad ble lagt til grunn før man besluttet å gjennomføre vingebytte? På hvilket grunnlag ble denne vurderingen av tilgjengelighet gjort?

Vingeskift ble igangsatt for å fjerne pålagte strukturmessige begrensninger på flyene.

Fra FLOs side ble ikke fremtidig tilgjengelighet vektlagt i forbindelse med prosjektet med vingeskifte og strukturoppdatering ettersom dette var eneste reelle alternativ for å oppheve de strukturmessige begrensningene. Basert på erfaring med egne C-130 hvor man tidligere har oppnådd ca. 50 % tilgjengelighet ble det antatt at man ville kunne oppnå en høyere tilgjengelighet etter en oppgradering av struktur og avionikk.

• b. Hvilken tilgjengelighet legger man til grunn basert på de nye opplysningene og hva baseres disse opplysningene på? Hvilke eventuelle nye opplysninger har fremkommet som endrer vurderingen av flyenes tilgjengelighetsgrad?

• c. Allierte land - f.eks Storbritannia opererer C-130 transportfly av samme modell som Norge, i enkelte tilfeller også enda eldre fly. Hva er tilgjengelighetsgraden på tilsvarende fly hos våre allierte?

b og c

Tilgengeligheten på oppgraderte C-130 forventes å bli på ca. 50-55%. Dette er basert på informasjon mottatt på Hercules brukerkonferanse høsten 2006. På konferansen orienterte UK om at de har 50-55% tilgjengelighet på sine oppgraderte C-130, og at tilgjengelig-heten er tilnærmet den samme som før oppgraderingen. Andre store operatører av oppgraderte C-130 har også opplyst ovenfor Forsvarets logistikkorganisasjon at de hadde tilsvarende erfaring. Det har også framkommet at US Air Force ikke gjennomfører Avionics Modernization Programme på sine eldre fly (oppdaterer kun fly med færre enn 18 000 flytimer). De norske flyene har til sammenligning i snitt fløyet om lag 22 500 timer.

Det må likevel presiseres at ulike nasjoner bruker ulike kriterier for å måle tilgjengelighet. I noen tilfeller ser vi for eksempel at maskiner som står inne til større modifikasjoner eller tyngre vedlikehold ikke regnes med i statistikken. Dette gjør at statistikk fra ulike land ikke kan sammenlignes uten videre.

18. I St.prp.1 (2006-2007) ble Stortinget informert om at man ville gå til anskaffelse av en begrenset avionikkpakke som del av oppgraderingen av de fire C-130H.

• a. Hvor ble beslutningen om å fjerne den begrensede avionikkpakken fra den pågående oppdateringen av våre C-130 fattet? Hva var bakgrunnen for denne beslutningen?

Her må det presiseres at "tilbudet" fra SPAR for en minimums avionikk oppgradering i forbindelse med vingeskiftet, kom etter en forespørsel fra Forsvarets logistikkorganisasjon om en dokumentleveranse med for et forslag til avionikkoppgradering. Denne dokumentleveransen ble iverksatt for hurtigst mulig å kunne utarbeide en Fremskaffelsesløsning for en avionikkoppgradering. Forsvarets logistikkorganisasjon søkte også etter synergieffekt mellom vingeskift og en avionikkoppgradering, noe som var foranledningen til at nettopp SPAR ble forespurt om nevnte dokumentleveranse. Forslaget til avionikkoppgradering skulle dekke et minimum av systemer for å gi mulighet til drift av C-130H frem til 2012-2015.

Under kontraktsforhandlingene med SPAR kom det imidlertid frem at selskapet ikke hadde en ferdig sertifisert løsning for oppgradering av avionikk og egenbeskyttelse på C-130. FLO vurderte at det ikke ville være forsvarlig å inngå kontrakt om avionikkoppdatering før det var gjort mer omfattende vurderinger av selskapets forslag til løsning. Det var presserende å komme i gang med vingeskifte grunnet operative restriksjoner og det ble derfor besluttet å gå videre kun med strukturdelen.

Hensikten med minimums avionikkoppgraderingen var kun å installere spesielt kritiske komponenter (innen egenbeskyttelse, radar, satcom og navigasjon) for å kunne drifte flyene, og få en viss operativ kapasitet frem til 2012-2015. Drift ut over dette vil medføre at FLO må vurdere omfanget av den planlagte minimums avionikk oppgraderingen på nytt.

• b. Dersom den planlagte avionikkoppdateringen hadde blitt gjennomført - ville våre oppgraderte C-130H da vært i stand til å operere i det stridsmiljøet man i dag møter, og ser for seg ut fra de nye trusselvurderinger i Afghanistan?

Dersom den planlagte avionikkoppgraderingen blir gjennomført, vil flyene få egenbeskyttelse og navigasjonsutrustning, som i utgangspunktet gjør at flyenes tekniske tilstand muliggjør også understøttelse av internasjonale operasjoner. Det vil imidlertid fortsatt være begrensninger knyttet til flyenes tilgjenglighet i forbindelse med deployering (for få fly operative). Jf. svar på spørsmål 17 b og c. For tidsplan vises det til svar på spørsmål nr. 19 a.

Den planlagte avionikkoppdateringen omfatter derimot ikke utstyr for taktisk flyging under nattforhold, slik som C-130J, noe som vil være en begrensning. Oppdateringen vil heller ikke gi bedre motorytelse. Øket motorytelse, slik som på C-130J, gjør at flyet kan klatre raskere ut av et trusselområdet, og opp i sikker høyde.

• c. Hvilken økonomisk innsparing oppnådde man ved å kutte avionikkpakken fra oppgraderingen?

Avionikkoppgradering har ikke blitt igangsatt ut over utredning av mulige løsninger, pris og tidsplan. Det har hele tiden vært klart at det må gjennomføres en avionikkoppgradering på flyene dersom de skal driftes videre. Det er derfor ikke mulig å snakke om noen innsparing. Kostnadene for en avionikkoppgradering er beregnet til 273 mill. kr. Dette forutsetter imidlertid kun drift fram til 2012-2015.

• d. Kan de norske C-130H oppgraderes til samme sikkerhetsstandard som C-130J og hva vurderer man som kostnaden ved en slik oppdatering?

I praksis vil det ikke være mulig å oppgradere et nesten 40 år gammelt fly til samme sikkerhetsstandard som nye fly. Ved å gjennomføre en svært omfattende oppgraderingsprogram av flyets avionikksystemer vil man komme langt, men skrog, motorer, og ulike systemer vil fremdeles være gamle. Som et eksempel kan det nevnes at det amerikanske forsvaret har besluttet at fly tilsvarende de norske C-130 skal tas ut av deres avionikkoppdateringsprogram (AMP).

19. Departementet har påpekt behov for bedre egenbeskyttelse og avionikkoppdatering av dagens transportfly. Komiteen forstår det slik at dette blant annet gjelder behov for ny radar og system for egenbeskyttelse.

• a. Hvilke tilbud er innhentet for en eventuell oppgradering av våre nåværende fly, og hvor lang tid vil det ta å foreta en minimumsoppgradering som setter dagens fly i stand til å operere i det stridsmiljøet man i dag møter, og ser for seg ut fra de nye trusselvurderinger i Afghanistan?

Utover de tilbud som SPAR har utarbeidet er det ikke innhentet andre tilbud om minimumsoppgradering av avionikk og egenbeskyttelse. Det har imidlertid vært sett på tilgjengelige løsninger, med priser og antatte leveringstider fra forskjellige leverandører (deriblant SPAR). Ut i fra denne informasjonen, samt egen erfaring, vurderer Forsvarets logistikkorganisasjon at det vil ta ca. 45 mnd. å gjennomføre en slik oppgradering dersom normale anskaffelsesprosedyrer benyttes.

Følgende tidsplan er lagt til grunn:

Ved å gå til en direkte anskaffelse, dvs. uten konkurranse, antar Forsvarsdepartementet at det vil være mulig å spare inntil 12 mnd. på den innledende merkantile prosessen.

• b. Kan Forsvarsdepartementet angi hva det vil koste å gi dagens norske Hercules transportfly nytt egenbeskyttelsessystem, og hva det vil koste med eventuelle andre nødvendige oppgraderinger?

Kostnadene for en begrenset avionikkoppgradering, inkludert egenbeskyttelse, er estimert til 273 mill. kr for avionikkoppdatering. Av dette beløpet utgjør egenbeskyttelse ca. 55 - 60 mill. kr. Det er imidlertid ikke mulig å se på egenbeskyttelse isolert ettersom dette systemet skal integreres med andre systemer i flyet.

• c. Kan Forsvarsdepartementet angi hvor lang tid installasjon av slikt nødvendig utstyr i dagens norske C-130 transportfly vil ta?

Jf. svar på spørsmål 19 a.

• 20. Hvordan planlegger man å benytte de 4 oppgraderte C-130H under innfasingen av eventuelle nye C-130J?

Innføringen av en ny flytype (C-130J) vil kreve mye både av Forsvarets logistikkorganisasjon og det operative lufttransportmiljøet. Det vil derfor være en fordel og ikke ha for mange C-130E/H som også vil kreve ressurser. Det er likevel viktig for en skvadron at alt operativt personell kan bedrive vedlikeholdsflyging og enklere nasjonale transportoppdrag. Det er en målsetning at omtrent halvparten av de operative og det tekniske personellet skal ha gjennomført grunnopplæringen på C-130J før mottak av første fly i oktober 2008. Resterende vil bli sendt på overføringskurs når første gruppe returnerer til Norge. Når den siste halvdelen av personellet reiser på overføringstrening, vil det ikke være behov for de gamle flyene, og de kan fases ut.

21. I henhold til St.prp. nr. 78 (2006-2007) vil første eventuelt hurtiganskaffede fly leveres i 2008, så et i 2009 og to i 2010. Departementet skriver: "Nyanskaffinga dekkjer det norske operative behovet for ein tilfredsstillande beredskap." Videre at...

• a. Betyr dette at C-130J vil gi operativt "tilfredsstillande beredskap" allerede ved levering, eller vil flyene trenge ytterligere oppgraderinger for å tilfredsstille alle operative krav?

Den foreslåtte løsningen i St.prp. nr. 78 (2006-2007), vil gi Norge leveranser av fly fra 2008. Begrenset operativ kapasitet vil gjennom denne løsningen være på plass allerede i 2009. Full operativ kapasitet forventes fra 2011.

De C-130J som planlegges anskaffet kan møte alle de operative krav i forhold til de operasjoner vi gjennomfører i dag.

• b. Hvor lang tid vil det ev. kreve å gjøre hvert av de nye C-130-J transportflyene fullt operative og sertifiserte for oppdrag i for eksempel Afghanistan fra den dag de leveres til Norge - også gitt de endringer i trusselbildet som påpekes i St.prp. nr. 78 (2006-2007)?

Flyene kan i utgangspunket settes inn i operasjoner i Afghanistan fra den dag de ankommer Norge. Det vil derimot ta litt lenger tid å få personellet trent opp til dette. Forsvaret beregner at en kortere deployering til Afghanistan bør kunne gjennomføres ultimo 2009.

• c. Dersom transportflyene av typen C-130-J vil kreve ytterligere sertifisering og oppgradering etter anskaffelse, hva vil tilgjengeligheten på flyene være i denne perioden og hvilke operative konsekvenser vil dette evt. ha?

Flyene som anskaffes kan møte alle de operative krav i forhold de operasjoner vi gjennomfører i dag. Dersom Norge i fremtiden skal gjennomføre oppgradering vil dette skje i samarbeid med de andre nasjonene som har C-130J. De fleste oppdateringer er i stor grad softwareoppgraderinger. Dette gjør at liggetiden blir relativt kort. For denne type oppgraderinge beregnes ca. 1-2 måned pr fly. Operative konsekvenser blir derfor relativt små. Dette vil fortrinnsvis bli gjort i samband med annet vedlikehold.

22. I følge St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 2.4.8, er det lagt opp til kvalitetssikring etter "forenkla fram­skaffingsløysing". Hvilke konsekvenser har dette for kvalitetskontrollen i prosjektet? Har Finans­departementet uttalt seg om den økonomiske ...

Forskjellen på en kvalitetssikring av en full og en forenklet fremskaffelsesløsning er liten. Innholdet i fremskaffelsesløsningen vil være litt forskjellig da en for­enklet fremskaffelsesløsning i dette tilfellet vil bety at alternativene som behandles er begrenset i utgangspunktet. Grunnen til denne begrensningen er at oppdraget var å utrede muligheten for en hurtiganskaffelse av inntil fire C-130J eller leie relevant kapasitet i en interimsperiode slik at opprinnelig anskaffelsesplan kunne følges. Når det så viste seg at leiemarkedet ikke kunne skaffe denne type kapasitet hurtig nok, var anskaffelse av fire C-130J eneste mulige løsning. Ekstern kvalitetssikring har vært gjennomført i henhold til retningslinjer fra Finansdepartementet. Som en del av denne kvalitetsskiringen inngår en usikkerhetsanalyse som skal fastsette prosjektets økonomiske rammer. Rapport fra ekstern kvalitetssikrer er avgitt til Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet og ligger til grunn for den kostnadsrammen som er foreslått i stortingsproposisjonen.

23. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt. 2.4.7, tilrår departementet en kostnadsramme på 3.660 millioner kroner til en hasteanskaffelse.

• a. Kan departementet redegjøre for hvilke konsekvenser dette vil få for andre planlagte materiellinvesteringer i Forsvaret?

Denne transportflyanskaffelsen anses å være av så stor betydning at den ville blitt prioritert fra Forsvarsdepartementets side uansett. Som vi har understreket tidligere er det helt avgjørende å ivareta sikkerheten til vårt personell i internasjonale operasjoner, noe vi ikke lenger er i stand til med de gamle flyene. Forsvarsdepartementet har som en del av sin langsiktige planlegging for anskaffelse av materiell lagt til grunn at det i perioden 2011-2017 blir avsatt inntil 4 mrd. til nye transportfly. Det er mao. tatt høyde for utbetalinger i denne størrelsesordenen til anskaffelse av nye transportfly i neste periode. Erfaring har vist at flere prosjekter "glir" utover i perioden, pga. forsinkelse med beslutningsdokumentasjon, kompleksiteten og omfanget av de merkantile prosesser knyttet til selve anskaffelsen, samt industrienes evne til å levere. Denne forventede glidningen gir rom for å dekke kostnadene ved en hurtiganskaffelse av transportfly i perioden 07-10 siden prosjekter med planlagt utbetaling her forventes forskjøvet ut til neste planperiode. Av prosjekter som forventes å få en forskyving i utbetalinger kan blant annet nevnes fregatter og NH90. I tillegg vil senere igangsetting av enkelte prosjektet innenfor landsystemer, gjøre det mulig å forsere transportflyanskaffelsen. Nyanskaffelse frigjør også midler som var planlagt benyttet til oppgradering av avionikken på eksisterende C-130.

24. Kan forsvarsministeren legge fram for komiteen den eksterne kvalitetssikringen som har vært gjennomført av prosjektet, samt opplyse om hvilket selskap som har gjennomført den?

Jf. svar på spørsmål nr. 22.

Metier A/S har gjennomført kvalitetssikringen og rapporten er vedlagt (rapporten er unntatt offentlighet).

Konklusjonen i rapporten er:

Prosjektet vurderes som gjennomførbart under forutsetning av at anbefalingene til Prosjekteier og Prosjektleder blir iverksatt.

Det anbefales videre at oppdragsgiverne ber prosjektorganisasjonen om en redegjørelse for hvordan anbefalingene i denne rapporten vil bli hensyntatt.

25. I Forsvarsdepartementets "Konsept for plan­legging og investeringsvirksomheten" datert 15. juli 2004 heter det at alle beslutninger om større anskaffelser skal være basert på et totalkostnadsbilde, hvor også driftskostnader i et levetidsperspektiv ...

Det er ikke gjennomført noen egen Life-Cycle-Cost analyse som del av arbeid med fremskaffelsesløsning Det er imidlertid gjort en enkel kartlegging av de viktigste kostnadsmessige konsekvensene av å drifte flyene i planlagt levetid som er satt til 35 år. Disse kostnadene er splittet i materiellrelaterte og personellrelaterte kostnader. Det anses som meget viktig at nyanskaffede C-130J følger Block-oppgraderingene, som er rutinemessige oppgraderinger som gjennomføres av brukerne for å kunne opprettholde en relevant kapasitet i fremtiden. Tilstanden på dagens C-130 flåte er et eksempel på konsekvensen av å ikke gjennomføre systematiske oppdateringer av flåten. Block-oppgraderinger vil nødvendigvis medføre kostnader, men vil gi store fordeler ved at det tar vare på fremtidige luftroms­krav, problematikk knyttet til tilgang på reservedeler og likhet med storbrukere. Videre antas det at dette igjen medfører lavere driftskostnader og betydelig lavere kostnader ifm. fremtidige oppgraderinger fordi kostnadene fordeles mellom C-130J brukerne basert på antallet fly.

I løpet av flyenes antatte levetid, ca. 35 år, vil det påløpe kostnader ifm. oppgraderinger i størrelsesorden 30-50% av de initielle investeringskostnadene. Det antas bl.a nødvendig å gjennomføre oppdateringer gjennom C-130J User Group (planlegges gjennomført på de aller fleste C-130J som er i drift).

Følgende driftsrelaterte kostnader er identifisert:

26. I St.prp. nr. 78 (2006-2007), pkt 2.4.5 skriver Forsvarsdepartementet at Norge vurderer å komme med i en multinasjonal samarbeidsgruppe for oppdatering av C-130J i fremtiden. Videre står det at dette vil ivareta behovet for spesielle kapasiteter f...

• a. Hva legger Forsvarsdepartementet i formuleringen "oppdateringar som er naudsynte for mellom anna luftromkontroll"?

Flytrafikken er sterk økende og det er allerede betydelige problemer med trafikkavviklingen flere steder, ikke minst i sentraleuropa. Dette har vært en viktig medvirkende årsak til nye utstyrskrav som gjør det mulig å operere med mindre avstand mellom fly. I tillegg større mulighet for å rute fly uavhengig av navigasjonshjelpemider på bakken. Kravene det tenkes på er i første rekke såkalt Presisjons Områdenavigasjon (P-RNAV).

• b. Betyr formuleringen at det allerede i dag er avdekket svakheter eller mangler ved C-130J i forhold til Forsvarets operative behov?

De C-130J som planlegges anskaffet kan møte alle de operative krav som stilles til de operasjoner vi gjennomfører i dag.

• c. Hvilke løsninger ligger til grunn i dag for logistikk hvis Norge går til anskaffelse av C-130J? I hvilken grad kan man benytte allerede eksisterende ordninger og infrastruktur? Hvilke evt. nye krav stiller anskaffelsen av C-130-J til logistikkløsningene?

Forsynings- og vedlikeholdskonseptet til C-130J vil ikke medføre store forandringer sett opp mot dagens konsept, og dermed kan dagens konsept i stor grad videreføres, inkludert utnyttelse av eksisterende infrastruktur og i noen grad gjenbruk av deler av reservedelsbeholdning. Vedlikeholdskonseptet vil være to-nivå, noe som er vanlig på de aller fleste nye militære luftfartøyer som for eksempel NH-90.

• d. Hva er status for den multinasjonale samarbeidsgruppen i dag, gitt at såpass få Europeiske land opererer C-130-J?

De land som deltar i den multinasjonale samarbeidsgruppen er Danmark, Italia, Australia, Storbritannia og USA. Samarbeidsgruppen har årlige møter, samt møter i undergrupper for å ivareta fremdrift av vurderinger og prosjekter. Alle oppdateringer er til vurdering i gruppen, som i felleskap avklarer hvilket utstyr som er relevant å foreslå for oppgraderinger, ut i fra behov og kostnader. Oppgraderingene gjøres i fellesskap, noe som sikrer en lik konfigurasjon, med gode muligheter for samarbeid også innen operasjoner, logistikk, trening og vedlikehold.

• e. Eksisterer det, eller ser man for seg mulige fremtidige multinasjonale samarbeidsgrupper for andre typer transportfly – mer spesifikt for Airbus A400M? Hvilke land deltar, eller ligger i så tilfelle an til å delta, i en multinasjonal samarbeidsgruppe for dette flyet?

Kostnadene forbundet med å oppgradere moderne militære fly er så store at samarbeidsgrupper vil være naturlig. Forsvarsdepartementet har så langt ikke kjennskap til hvilke avtaler fremtidige brukere av A400M har eller planlegger å inngå.

27. I hvor stor grad tilsvarer våre eksisterende C-130H og evt. nyanskaffede C130J hverandre? Hvilken grad av overlapping og synergieffekter mellom eksisterende ser departementet for seg? Er flyene å regne som tilnærmet identiske, Jfr. St.prp. nr. 78 (...

C-130J og C-130E/H er bygd på samme skrog, men har store forskjeller på besetning, avionikken, motor og propeller. På grunn av bedre avionikkintegrasjon, opereres C-130J uten maskinist og navigatør. Disse oppgavene er ivaretatt av flyets operative systemer, som er designet for å gi pilotene en bedre oversikt over flysystemene og navigasjonen.

Da C-130J opereres uten navigatør og maskinist, vil rutiner for samarbeid for besetningen og interne nødprosedyrer være veldig forskjellige. Det er derfor ikke tilrådelig at en og samme besetning opererer C-130J og C-130E/H om hverandre. En veksling mellom disse to flyvariantene vil kunne representere en stor flysikkerhetsmessig risiko.

Teknisk sett er ca. 50 % av flydelene like for de to Hercules-variantene. Dette vil medføre en enklere overgang rent vedlikeholdsmessig enn operativt. På teknisk side er det mulig å drifte C-130E/H og -J parallelt, men dette vil kreve en noe høyere bemanning enn ved drift av kun en flytype.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 15. juni 2007