7.1 Samandrag

Hovudprofil

Den inngåtte jordbruksavtalen for perioden 2007-2008 er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 236 (2005-2006).

Befolkningens oppslutning om landbrukspolitikken, og dens legitimitet, er i økende grad knyttet til sektorens produksjon av fellesgoder, som må betales for kollektivt. Samtidig vil Regjeringen bidra til forbedringer i kvalitetssikringssystemer og merkeordninger, slik at mat fortsatt er helsemessig trygg og befolkningen kan ha tillit til varene som frembys.

Jordbruket har hatt en svakere prosentvis inntektsutvikling enn andre grupper, målt både for siste 10-års- og siste 5-årsperiode. Selv om investeringene er økende og totalt jordbruksareal er relativt stabilt, er både produksjonsutviklingen og arealutviklingen svakere i noen områder på Vestlandet, i Agder/Telemark og deler av Nord-Norge. For noen grasbaserte produksjoner er det tendenser til at næringen ikke klarer å dekke innenlands etterspørsel.

Dette er en utvikling som utfordrer de overordnede målene om en fortsatt variert bruksstruktur og levende landbruk i hele landet, som det er bred politisk oppslutning om. Avtalepartene har hatt oppmerksomhet omkring disse spørsmålene ved utforming av virkemidlene i oppgjøret. Det gjelder både gjennom fordelingen av de inntektsgivende tilskuddene i råvareproduksjonen og tiltak for å utvikle større næringsbredde med grunnlag i landbrukseiendommene.

Avtalen styrker miljøprofilen, bl.a. ved å opprettholde og utvikle kulturlandskapet gjennom økt beiting, ved å målrette virkemidlene for å redusere forurensning og ivareta særskilte miljøkvaliteter. Det legges også vekt på å øke landbrukets bidrag til å redusere ­klimagassutslippene. På dette området ligger det også muligheter til næringsutvikling i produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Videre er tiltakene for det økologiske landbruket styrket, med grunnlag i målene som er satt for produksjon og forbruk.

Landbrukspolitikken må ta hensyn til, og konsekvensen av, utviklingen i hele matkjeden, og legge til rette for en livskraftig næringsmiddelindustri, fordi produksjonen må ha et marked. Fortsatt produktivitetsframgang vil derfor være nødvendig.

Norsk matproduksjon består av sammenhengende nasjonale verdikjeder. Det må være tilstrekkelig lønnsomhet i alle ledd for å opprettholde nasjonal produksjon. Det er sammenheng mellom inntektsnivå og investeringsnivå i landbruket. Det er viktig at virkemidlene bedrer inntektsmulighetene så langt som mulig uten at ny overkapasitet bygges opp og overproduksjon igjen presser priser og inntekter ned.

Dette er noen av dilemmaene politikkutformingen står overfor i et høykostland som heller ikke har de beste forhold for matproduksjon. Innenfor disse rammene har forhandlingspartene tilpasset virkemiddelbruken for å få best mulig måloppnåelse.

Ramma

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper.

Partene har lagt følgende prognoser til grunn ved oppbygging av rammen:

• – en vekst i produksjonsvolum tilsvarende vel 100 mill. kroner

• – framskriving av siste års endring i kostnadsvolum, -0,1 pst. for driftskostnader og -0,9 pst. for kapitalslit

• – prisvekst på 1,9 pst.

• – vekst i gjeldsvolum til 36 mrd. kroner

• – vekst i utlånsrente fra banker på 0,7 pst. som gir virkning i 3/4 av jordbrukets samlede lånemasse

• – vekst i normalisert prisstigning fra 1,4 til 1,6 ved beregning av realrente

• – 3,5 pst. reduksjon i arbeidsforbruk

• – inntektsvekst på 4 1/2 pst. for andre grupper fra 2007 til 2008.

Partene har videre lagt til grunn at jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene, ut over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Totalt gir det en ramme for avtalen på 975 mill. kroner. Rammen legger til rette for en inntektsøkning på om lag 10 pst., eller vel 17 000 kroner pr. årsverk, fra 2007 før oppgjør, til 2008, når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Ekskl. verdien av jordbruksfradraget anslås også inntektsveksten til om lag 10 pst., eller 15 000 kroner pr. årsverk. Dette inkluderer anslått produksjonsøkning, kostnadsvekst og prognosert produktivitetsutvikling fra 2007 til 2008.

Finansieringen av rammen går fram av tabellen nedenfor. Fra 2006 er det vel 30 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Landbrukets utviklingsfond og Skadefondet for landbruksproduksjon.

Tabell: Finansiering av ramma

Inkludert omfordeling/økning av tilskuddssatser innenfor budsjettrammen i 2008 og økt utnyttelse av jordbruksfradraget, viser referansebruksberegninger gjennomsnittlig årsutslag av tiltakene i avtalen på om lag 24 500 kroner pr. årsverk.

Dette er bare et helt års utslag av målpris- og tilskuddsendringene i avtalen og ikke et anslag på utviklingen fra 2007 til 2008, hvor også volum- og kostnadsendringer må tas hensyn til.

Melkeproduksjonsbrukenes inntekter øker med i underkant av 25 000 kroner pr. årsverk, mens sau øker med vel 36 000, og ammekyr med vel 28 000 kroner pr. årsverk. Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går frem av kapittel 8 i proposisjonen, og fordelingsskjemaet som ligger ved sluttprotokollen.

I sluttprotokollen fra forhandlingene viser partene til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i 2007. Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale.

For 2007 har partene lagt til grunn reviderte forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning. De viser at utbetalinger med gjeldende satser i 2007 kan gi et underforbruk på om lag 173 mill. kroner.

Ekstrautbetalingen i 2007 utgjør om lag 3 000 kroner pr. årsverk i gjennomsnitt. Utslaget av fordelingen av de frigjorte midlene i 2007 og helårsutslaget av rammen på referansebrukene er vist i tabell 6.6 i proposisjonen.

På kapittel 4150 er det i 2007 prognosert inntekter på om lag 48 mill. kroner som tilbakebetaling av investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Disse midlene omdisponeres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) i 2007. Dette kombineres med å etablere bl.a. et utviklingsprogram for frukt og grønt under innvilgningsrammen for LUF.

Partene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes som følge av avtalen. Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-indu­strien tar hensyn til svingninger i volum, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Den foreslåtte bevilgningen til råvareprisordningen tar hensyn til endringene i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvarekostnadene til industrien. Med grunnlag i prinsippet om råvarepriskompensasjon og forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning økes bevilgningen med 2 mill. kroner.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 545 mill. kroner, tilsvarende 3 1/4 pst. Den isolerte effekten av avtalen på norskproduserte matvarer kan anslås til 1 1/2 pst. Effekten på konsumprisindeksen anslås til i underkant av 0,1 pst.

Internasjonale tilhøve

Norsk matvaresektor blir i økende grad konkurranseutsatt, og importen er økende. Spesielt gjelder dette innen bakervaresektoren og for osteprodukter. Det er derfor viktig at landbrukspolitikken utformes med sikte på å sikre konkurransekraft på hjemmemarkedet. Avtalen er inngått i en situasjon hvor forhandlingene om en ny landbruksavtale i WTO fortsatt pågår. Partene har lagt til grunn at rammen, og fordelingen av den, er innenfor Norges forpliktelser i gjeldende WTO-avtale. AMS (gul støtte) økes med vel 450 mill. kroner som følge av avtalen.

Miljø

Gjennom avtalen forsterkes kulturlandskapstiltakene, særlig med sikte på å hindre gjengroing og stimulere til økt beiting. Det er også innført et utviklingsprogram for klimatiltak som skal øke kunnskapen relatert til jordbruk og klimautslipp.

Avtalen innebærer bl.a.:

• – Økning av kulturlandskapstilskuddet med 48 mill. kroner.

• – Økning av beitetilskuddet med 72 mill. kroner.

• – Et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med en årlig ramme på 4 mill. kroner.

• – Det etableres et 5-årig prosjekt for bedre tilpassing av nye bygninger i kulturlandskapet med en årlig ramme på 2 mill. kroner.

• – Videreføring av regionale miljøprogram innenfor uendret ramme.

• – Reduksjon av den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap til 130 mill. kroner.

• – Styrking av arbeidet med redusert risiko ved bruk av plantevernmidler.

• – Etablering av tilskudd til miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel.

Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Den nasjonale strategien "Ta landet i bruk!" setter offensive mål for landbruksbasert næringsutvikling:

• – Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond økes med 80 mill. kroner i 2008.

• – Rammen for investeringsvirkemidler (fylkesvise BU-midler) økes med 9 mill. kroner, Verdiskapingsprogrammet reduseres til 67 mill. kroner, bioenergi og skogbruk videreføres uendret og rammen for utviklingstiltak innen økologisk jordbruk økes med 3 mill. kroner.

• – Det etableres en satsing på frukt og grønt på 25 mill. kroner, som blant annet inneholder et 5-årig prosjekt knyttet til frukt, reiseliv og kulturlandskap på Vestlandet.

• – Det etableres et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske med en årlig ramme på 4 mill. kroner for 2008.

• – Det etableres en satsing i verdensarvområdene på 3 mill. kroner.

• – Utviklingstiltakene rettet mot geiteholdet videreføres uendret.

• – Det settes av 2 mill. kroner til likestillings- og rekrutteringsarbeid.

Økologisk landbruk

Forslaget innebærer en vesentlig økning i de årlige areal- og husdyrtilskuddene til bruk med økologisk drift. I tillegg vil melkekvoter tilsvarende 4 mill liter prioriteres for salg til økologiske bruk, hvorav 1 mill. liter avsettes til økologiske melkeprodusenter på Vestlandet. Det foreslås videre en betydelig økning i avsetning av midler til utviklingstiltak. Prosjektet "Økologiske kommuner" etableres i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet er på til sammen 10 mill. kroner pr. år i to år, hvorav KRD delfinansierer prosjektet med 5 mill. kroner pr. år. Avsetningen gir rom for flere samarbeidsprosjekter med andre statlige institusjoner basert på 50 pst. finansiering fra jordbruksavtalen. For øvrig vil prosjekter rettet mot å øke primærproduksjon bli prioritert.

Distrikts- og strukturprofil

Det er lagt vekt på å styrke økonomien i det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet på bruk i alle størrelseskategorier:

• – Maksimal kvote for enkeltbruk og samdrifter i melkeproduksjon, samt antalls- og avstandsgrensen, holdes uendret.

• – Kravet til omsetning for å være berettiget til produksjonstilskudd reduseres fra 30 000 til 20 000 kroner pr. foretak.

• – Bunnfradraget reduseres med 1 000 kroner pr. foretak til 4 000 kroner.

• – Det innføres et nytt driftstilskudd til sauehold på inntil 7 500 kroner pr. foretak som ikke mottar driftstilskudd til melk-/storfekjøttproduksjon.

• – Beløpstaket pr. foretak for husdyrtilskudd heves til 220 000 kroner, med grunnlag i økte satser, for å bidra til å harmonisere taket mellom enkeltbruk og samdrifter, og å gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med økt storfekjøttproduksjon.

• – I husdyrtilskuddet for sau innføres nytt satsintervall for 76-100 sau.

Distriktstilskuddene økes med 38 mill. kroner, fordelt med vel 13 mill. kroner på melk og vel 28 mill. kroner på kjøtt. I tillegg økes distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker med 2,7 mill. kroner. Flere av de generelle struktur- og distriktstiltakene beskrevet ovenfor vil være av stor betydning for Vestlandet. De viktigste er driftstilskudd og endring i satsintervall for sau, økning i distriktstilskuddet, reduksjon i bunnfradraget og reduksjon i krav til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd.

Andre hovudpunkt

• – Den kommunale landbruksvikarordningen avvik­les, og en nasjonal ordning etableres. Inkludert 27 mill. kroner som overføres fra kommunesektoren til kap. 1150 vil det i alt disponeres 59 mill. kroner til den nye ordningen.

• – Satsene i løserordningen ved ferie og fritid økes med 7 pst. og maksimalbeløpet heves til 55 500 kroner.

• – Tidligpensjonsordningen forbedres vesentlig.

• – Bevilgningen til forskning økes med 4,5 mill. kroner for oppfølging av partenes prioriterte forsk­nings- og utviklingsbehov.

Endring løyvingspostar

Bevilgningspostene over kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen endres som vist i tabellen under. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7 i proposisjonen.

Endringar i løyvinga til gjennomføring av jordbruksavtala

7.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, konstaterer at partane i den framforhandla avtala var samde om at jordbruket skal ha ei nivåheving i inntektene, ut over lik prosentvis vekst, på 475 mill. kroner. Samla ramme på 975 mill. kroner legg til rette for ei inntektsauke på om lag 10 pst., eller vel 17 000 kroner per årsverk, frå 2007 før oppgjeret til 2008, når verdien av auka nytting av jordbruksfrådraget er inkludert.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil streke under at ei slik inntektsauke er ei oppfølging av Soria Moria-erklæringa, der det mellom anna heiter:

"Regjeringa vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper."

Dette fleirtalet er samd i dette.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, registrerer at partane er samde om at det, i tillegg til den forhandla avtala og utanfor ramma, kjem 173 mill. kroner i frigjorte midlar som oppstår i 2007. Fleirtalet er samd i at ledige midlar frå 2007 skal haldast utanfor ramma og utbetalast i det året dei er forhandla for.

Fleirtalet er kjent med behovet for betre velferdsordningar innan landbruket, og er glad for at den framforhandla avtala gir betre velferdsordningar i landbruket og sikrar ei landbruksvikarordning over heile landet, noko som er viktig for tryggleiken til bøndene ved sjukdom. Gode velferdsordningar er viktig både i høve til trivselen i landbruket og for å sørge for rekruttering til næringa.

Fleirtalet er difor glad for at satsen for refusjon av avløysing ved ferie og fritid er auka med 7 pst., og at taket vert heva til 55 500 kroner. Fleirtalet har merka seg at avtala gjer det klart at dei auka satsane skal leggjast til grunn allereie for avløysing i 2007, og stør dette.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, strekar under at årets avtale er historisk. Ramma til fordeling har vore høgare ved enkelte tidligare oppgjer, men det reelle resultatet for inntektsutviklinga kan berre målast ved å ta omsyn til pris- og kostnadsutvikling og andre relevante tilhøve. Når verdien av jordbruksfrådraget blir rekna med, legg årets ramme til rette for ei inntektsauke på 17 000 kroner per årsverk - eller om lag 10 pst. Dette er ein langt høgare inntektsvekst enn i noko anna jordbruksoppgjer sidan slutten av 1970-åra. Dette fleirtalet viser til St.prp. nr. 77 (2006-2007), der det òg går fram at produksjonen av dei fleste jordbruksvarer her i landet har vore stabil eller auka i dei seinare åra.

Dette fleirtalet viser til at antal kommunar med landbruksvikarordning har vorte redusert over fleire år. Det er difor viktig at ein ved jordbruksoppgjeret i år vart samde om ei etablering av landsdekkjande landbruksvikarordning som gir bøndene tryggleik for vidare drift ved sjukdom og skade. Ordninga gir også tryggleik for drifta av avløysarlaga.

Dette fleirtalet viser òg til at tidlegpensjonsordninga er forbetra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i de foregående kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 1.2.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vil samstundes visa til sin merknad i kapittel 1.2 om kor langt unna Regjeringa er å innfri dei forventningane dei sjølv skapte på førehand om resultatet av jordbruksoppgjeret.