4.1 Forhandlingar mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten Group ASA

Sammendrag

Det blir orientert om status i forhandlingene mellom Hurtigruten Group ASA og departementet på grunn av avgiftsendringar i 2007. Samferdselsdepartementet tek sikte på å komme tilbake med resultatet av desse forhandlingane til hausten og med eit eventuelt framlegg om budsjettmessige endringar.

Ved behandlinga av St.prp. nr. 1 (2006-2007) vedtok Stortinget å innføre ei NOX-avgift for sjøgåande transport frå 1. januar 2007 og innføre ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift på ny frå 1. januar 2007. Det blei også vedteke å utvide ordninga med nettoløn, slik at ho òg skal gjelde for den del av mannskapet som har ansvaret for tryggleiken om bord på alle hurtigruteskipa frå 1. juli 2007.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nettolønnordningen ble innført som et ledd i å bedre konkurransesituasjonen for Hurtigruta, og er tilfreds med dette tiltaket.

Komiteen merker seg at partene er enige om å gjennomføre målinger for å følge opp de krav forskriften om Nox-avgift pålegger skipsfarten, og tar til orientering at departementet kommer tilbake til resultatet til høsten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til følgende merknader i innstillingen til St. meld. nr. 21 (2004-2005) fra regjeringen Bondevik II (om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand), jf. Innst. S. nr. 228 (2004-2005):

"Komiteen viser til at SFT har pekt på at motortekniske tiltak er de mest kostnadseffektive for å oppnå Nox-reduksjon for skip. Komiteen viser i denne sammenheng til at om lag 40 pst. av de norske Nox-utslippene kommer fra innenriks skipsfart og fiskeri, og at henholdsvis 9 pst. og 17 pst. av utslippene kommer fra innenlands industri og energianleggene på sokkelen."

(....)

"Komiteen peker på programmet for Nox-reduksjon med midler som går til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart, og at dette programmet bør videreføres, også med statlige midler. Det er positivt at meldingen varsler at Regjeringen vil foreta en ny vurdering av dette programmet. Komiteen viser til at nye skipsmotorer som produseres i dag, er konstruert for lave utslipp og tilfredsstiller fremtidens emisjonskrav fra IMO. Komiteen viser til at teknologien som benyttes på nye motorer også kan implementeres på eksisterende motorer. Komiteen har merket seg at ombygging av eksisterende motorer kan gi en Nox-reduksjon på 30-40 pst. I tillegg vil en få en brennoljereduksjon, og dermed også CO2-reduksjon, på opptil 15 pst., avhengig av motorens tilstand før ombygging.

Komiteen har merket seg at Wärtsila i regi av prøveprogrammet for Nox-reduksjon har oppgradert ca. 40 skip i Norge, noe som har gitt varige årlige reduksjoner på over 1 000 tonn Nox og 8 600 tonn CO2. Komiteen har merket seg at en videreføring av slike tiltak i følge en rapport fra statens forurensningstilsyn gir den beste kost-nytte-effekten for å redusere Nox-utslipp.

Tiltakene kan gjennomføres på opptil 30 år gamle motorer, og potensialet for utslippsreduksjoner basert på dette er derfor svært stort."

4.2 Særskilte merknader fra fraksjoner - Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak

Kollektivtransporttiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at trafikkutviklingen på Nord-Jæren gjør at det haster med å få på plass gode kollektivtrafikkløsninger for området. Som svar på denne utfordringen planlegger Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren bygging av en bybane/kombibane på Nord-Jæren. Banen som er forutsatt å benytte både det kommende dobbeltsporet på Jærbanen og egne banesløyfer, har som intensjon å få første byggetrinn av bybanen inn i Nasjonal transportplan ved kommende revisjon.

Et annet flertall, representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til merknad under kap. 5.2 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at staten ved Regjeringen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre en teknisk sammenkopling av bybane og jernbane mulig, og har på denne bakgrunn fremmet følgende forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbindelse med utbyggingen av dobbeltsporet på Nord-Jæren blir lagt teknisk til rette for utbygging av bybane."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det blir satt maksimal fremdrift i arbeidet med bybanen på Nord-Jæren. Det er derfor viktig at det i forbindelse med byggingen av dobbeltsporet på Jærbanen legges teknisk til rette for at bybanen kan koples på jernbanen uten lengre driftsstans eller uregelmessigheter i togtrafikken på dobbeltsporet enn høyst nødvendig når bybanen skal bygges.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på hvordan Oslo som by og fylke har hatt fordeler av å administrere kollektivmidlene samlet. Disse medlemmer har også merket seg at andre storbyer har hatt fordeler av å ha styringen med kollektivmidler, som ellers administreres av fylket. Dette gir bedre ressursutnyttelse og dermed et bedre kollektivtilbud til brukerne og miljøet. I fylkene Hordaland og Sør-Trøndelag vil fylkeskommunen igjen overta forvaltningen i hhv. Bergen og Trondheim. Disse medlemmer viser til at Høyre, derimot, ønsker å gjøre forsøksordningen permanent.

Disse medlemmer har derfor i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre forsøksordningen med at fylkesadministrerte kollektivmidler til storbyer styres kommunalt, til en permanent ordning."