Til Stortinget

Sammendrag

Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 8. desember 2006 å endre vedlegg XXII til EØS-avtalen til å omfatte direktiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper mv., Direktivet endrer rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF og opphever rådsdirektiv 84/253/EØF. Direktiv 2006/43/EF har til formål å sikre at investorer og andre interessenter kan stole på riktigheten av reviderte regnskaper.

Ettersom gjennomføringen av rettsakten i norsk rett krever lovendring, ble beslutningen i EØS-komiteen tatt med forbehold om Stortingets samtykke til godkjennelse i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.

Beslutningen i EØS-komiteen og direktiv 2006/43/EF i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Nærmere om direktivet

Direktivet fastsetter krav til nasjonale regler om offentlig godkjenning av revisorer. Disse direktivkravene viderefører i det vesentlige tilsvarende krav i direktiv 84/253/EØF, som nå oppheves.

Direktivet inneholder utvidede og strengere krav til medlemsstatenes system for kvalitetssikring av godkjente revisorer. Kvalitetssikring av godkjente revisorer skal skje minst hvert sjette år. Det skal foretas kvalitetssikring minst hvert tredje år av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse. Kvalitetssikringen må være underlagt offentlig tilsyn. Direktivet innfører nye krav til registrering av revisorer og krav til revisjonsutførelsen, herunder bruk av internasjonale revisjonsstandarder. Direktivet skal klargjøre revisors plikter og fastsetter visse etiske prinsipper for å sikre revisors uavhengighet og objektivitet, blant annet i situasjoner der et revisjonsselskap også yter andre tjenester til revisjonsklienten. Direktivet stiller videre krav til revisors taushetsplikt, revisjonsberetningen, tilsyn og sanksjoner og bytte av revisor.

Direktivet fastsetter tilleggskrav for revisjon av børsnoterte foretak og andre foretak av allmenn interesse. Andre enn børsnoterte foretak kan unntas fra tilleggskravene. Revisorer og revisjonsfirmaer som reviderer slike foretak, skal utarbeide en årlig rapport om åpenhet og innsyn i revisjonsforetaket. Foretak av allmenn interesse skal pålegges å opprette en revisjonskomité. Revisjonskomiteen skal blant annet overvåke at selskapets internkontroll, internrevisjon og systemer for risikohåndtering er effektive og gi anbefaling til styret om valg av revisor. Revisor skal rapportere til revisjonskomiteen om vesentlige forhold i revisjonen, og særskilt om vesentlige svakheter i internkontrollen av selskapets prosess for finansiell rapportering. Foretakene skal pålegges å skifte ut ansvarlig revisor eller, dersom foretaket revideres av et revisjonsfirma, oppdragsansvarlig revisor minst hvert syvende år.

Direktivet setter krav til nasjonale regler om godkjenning av revisorer fra andre medlemsstater og om godkjenning av revisorer fra tredjeland.

Direktivet har egne bestemmelser som legger til rette for samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i de respektive EØS-statene og mellom EØS-statene og tredjeland slik som for eksempel USA.

Direktivet erstatter direktiv 84/253/EØF om godkjennelse av personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper.

Forholdet til norsk rett

Den norske revisorlovgivningen oppfyller i stor grad allerede kravene etter det nye revisjonsdirektivet. Det vil likevel være nødvendig med endringer i den gjeldende revisorlovgivningen for å gjennomføre de krav direktivet krever stilles til børsnoterte foretak og andre foretak av stor samfunnsmessig betydning og til den som reviderer slike foretak. Lovendring er også nødvendig for å gi grunnlag for et krav om å følge internasjonale revisjonsstandarder. Det kan videre være behov for justeringer i gjeldende lovregler om vilkår for godkjenning, om taushetsplikt, om revisjonsberetningen, om tilsyn og sanksjoner og om bytte av revisor. Kredittilsynet er gitt i oppdrag å vurdere nødvendige lovregler til gjennomføring av direktivets regler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges til grunn at gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning på noen punkter vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet og revisorene. Krav om revisjon i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder kan ventes å medføre at revisjonen må bli mer omfattende. Tilleggskravene for børsnoterte foretak, særlig kravet om å opprette revisjonskomité, må antas å medføre økte kostnader og behov for endring av rutiner for disse.

De økonomiske og administrative konsekvensene for myndighetene er ennå ikke endelig avklart. Det må antas at kravet om kvalitetssikring minst hvert tredje år av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse og minst hvert sjette år for andre revisorer, kombinert med kravet om at det skal være offentlig tilsyn med kvalitetssikringssystemet, vil kunne medføre behov for økte ressurser til Kredittilsynets revisortilsyn. Finansdepartementet vil eventuelt komme tilbake til endringer i ressursbehovet for Kredittilsynet ut fra de forholdene som er nevnt her i de årlige budsjettforslagene.

Konklusjon og tilråding

Finansdepartementet anser at de utvidede og strengere kravene til nasjonale regler om revisjon og revisorer i direktivet bør kunne bidra positivt til å styrke tilliten til regnskapsrapportering og revisorenes rolle innen EØS-området. Direktivet innebærer at fellesskapslovgivningen på dette viktige området kommer mer på linje med de kravene som allerede har vært gjeldende i Norge i flere år.

Finansdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring i EØS-avtalen vedlegg XXII om innlemmelse av direktiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper, om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 84/253/EØF.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og lederen Reidar Sandal, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at EØS-komiteens beslutning nr. 160/2006 av 8. desember 2006 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper m.v. krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen art. 103. Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenrikskomiteen, som i uttalelse av 7. juni 2007 opplyste at den ikke hadde merknader til innstillingsutkastet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 160/2006 av 8. desember 2006 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper m.v.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2007