Vedlegg 1: Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, udatert
- St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten
- 1. Det varsles i meldingens kapittel 4.5.3 om eierkonsentrasjon at regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om eierbegrensninger i kystfiskeflåten, blant annet på bakgrunn av et enstemmig forslag fra strukturutvalget. Hvordan vil regjeringen følge...
- 2. Stortinget har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om rekruttering i fiskeflåten, og en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet har levert en rapport som nylig har vært på høring. Hvordan vil regjeringen gå videre i dette arbeid...
- 3. Regjeringen har foreslått å senke kvotetakene i kystfiskeflåten, og det er foreslått ulike kvotetak for fartøy over og under 15 meter. Hvilke vurderinger ligger til grunn for dette forslaget?
- 4. Strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten fra 2004 inneholdt en generell avkortingsregel, hvor 20 prosent av kvoten fra et fartøy som blir tatt ut av fiske går tilbake til fordeling på alle fartøyene i den aktuelle reguleringsgruppen. Innebærer reg...
- 5. Det er foreslått at den nedre lengdegrensen for strukturkvoteordningen settes til 13 meter i makrellfisket. Innebærer regjeringens forslag at denne grensen skal gjelde for alt kystfiske etter makrell, eller er det kun i notfisket denne metergrensen ...
- 6. Driftsordningen for kystfiskeflåten ble av et samlet strukturutvalg foreslått avviklet og et flertall i utvalget anbefaler at det legges til rette for samdrift mellom to tilnærmet like enmannsfartøy i gruppen under 11 m. Driftsordningen er imidlerti...
Det vises til næringskomiteens brev 4. mai 2007, hvor det oversendes spørsmål fra saksordfører Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet.
Jeg har følgende svar på spørsmålene:
Strukturutvalget foreslo at det etableres regler om eierbegrensning, og en øvre grense på 10 prosent av gruppekvoten i de reguleringsgrupper hvor det ikke allerede er fastsatt en lavere grense.
Strukturutvalgets forslag er ikke nærmere utredet eller begrunnet. Før man tar stilling til forslaget, er det behov for en kartlegging av dagens eiersituasjon. Gjennomgangen vil også ta for seg minoritetsandeler. Arbeidet kan således resultere i generelle eierskapsbegrensninger, slik det er i havfiskeflåten, jf gjennomgangen av disse i meldingens kapittel 4.5.3, og/eller eierskapsbegrensninger som er innrettet mot enkelte typer av eiere, for eksempel krysseierskap mellom havfiskeflåten og kystflåten eller fiskeforedlingsanleggs minoritetseierandeler i kystfartøy.
Når det gjelder spørsmålet om når dette kan være på plass, vil det være naturlig at de ulike problemstillingene vil bli behandlet gjennom ulike prosesser. Det kan derfor også bli tatt stilling til hvorvidt det skal innføres begrensninger, på ulike tidspunkt.
Regjeringen vil nå prioritere arbeidet med rekruttering i fiskeflåten høyt. Problemstillingene knyttet til rekruttering kan deles i tre ulike kategorier, og regjeringen vil arbeide med disse parallelt.
For det første er det skolesystemets betydning for rekruttering av mannskap til fiskeflåten, hvor den sentrale utfordringen er hvordan skoleverket kan bidra til rekruttering til marine næringer, både gjennom kompetanse og motivasjon for et yrkesvalg som mannskap i fiskeflåten. Spørsmålet om organiseringen av skolekvotene og spørsmålet om etablering av lærlingkvoter vil bli behandlet i denne forbindelse.
For det andre opplever fiskerinæringen konkurranse om arbeidskraften fra andre næringer. Det er derfor nødvendig å se nærmere på for det første om fiskerinæringen har et reelt problem med å rekruttere arbeidskraft og for det andre om det er ulike rammebetingelser for rederier i ulike deler av maritim sektor som i tilfelle er årsaken til dette.
Den tredje og siste problemstillingen er knyttet til etablering som fartøyeier, hvor spørsmålet om tildeling av rekrutteringskvoter inngår.
Regjeringen vil legge opp en prosess hvor det arbeides med disse problemstillingene parallelt. Med basis i de nødvendige utredninger vil det bli utarbeidet høringsforslag og gjennomført tiltak som ivaretar rekrutteringen til fiskeflåten på en god måte.
På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak nr. 364 (2004-2005), vil regjeringen orientere Stortinget på en egnet måte om sitt standpunkt til spørsmålet om tildeling av rekrutteringskvoter. Tidshorisonten for dette arbeidet avhenger i noen grad av hvilke tiltak som anses nødvendig i forhold til den enkelte delproblemstilling.
Kvotetakene setter en øvre grense for hvor stor kvote et fartøy kan ha innenfor det enkelte fiskeri, og dermed for graden av strukturering i den enkelte gruppe.
I kystfiskeflåten har det innenfor den tidligere strukturkvoteordningen vært et kvotetak på 3 ganger fartøyets grunnkvote i alle fiskerier fartøyet har adgang til. Dette innebærer at et fartøy med deltakeradgang i for eksempel torskefisket og makrellfisket, gjennom strukturkvoteordningen har kunnet utvide kvotegrunnlaget med to ganger fartøyets grunnkvote i det enkelte fiskeri. I havfiskeflåten varierer kvotetaket mellom de ulike gruppene, og de har blitt endret flere ganger.
Regjeringen har foreslått at dagens kvotetak for havfiskeflåten videreføres uendret.
For kystfiskeflåten har regjeringen, på bakgrunn av et flertallsforslag fra strukturutvalget, foreslått å senke kvotetaket. Det er flere grunner for dette forslaget. For det første bidrar et lavere kvotetak til å bremse struktureringen i kystfiskeflåten, uten at det går på bekostning av intensjonene bak strukturordningen. For det andre kan et lavere kvotetak forhindre en utvikling hvor det viktigste for den enkelte er å skaffe seg et størst mulig kvotegrunnlag, på bekostning av kvalitet og fisket etter arter med lavere fangstverdi. For det tredje viser en opptelling foretatt av Fiskeridirektoratet at det er fåtall fartøy som "stanger" i kvotetakene i alle fiskerier hvor de har deltakeradgang.
Forslaget om endrede kvotetak er således begrunnet i regjeringens vurdering av hvor balansepunktet mellom de bedriftsøkonomiske og de samfunnspolitiske hensyn ligger i forhold til dette spørsmålet.
Når det særlig gjelder det lavere kvotetaket for fartøygruppen mellom 11 og 15 meter hjemmelslengde, er dette også begrunnet i at forslaget om å innføre en strukturkvoteordning for denne gruppen i utgangspunktet har vært noe omstridt. Ved å sette et lavere kvotetak for denne gruppen oppnår vi en noe mer varsom strukturering.
Regjeringens forslag innebærer at dagens avkortingsregel i strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten videreføres, og det samme gjelder for så vidt også for de tilfellene hvor det er slike regler i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten.
Avkortingen sørger for at samtlige fartøy innenfor den aktuelle reguleringsgruppen oppnår en strukturgevinst, og bidrar til en viss utjevning av kvotegrunnlaget.
Den nedre lengdegrensen på 13 meter hjemmelslengde sikter kun til kystnotfisket etter makrell, hvor delingen mellom de to reguleringsgruppene for kystnotflåten går ved 13 meter. Bakgrunnen for dette forslaget er altså de allerede etablerte gruppeinndelingene i makrellfisket
Dette er altså en praktisk tilnærming til gruppedelingen, og ikke et utslag av at regjeringen prinsipielt ønsker ulike lengdegrenser. I øvrige fiskerier gjelder forslaget om en nedre grense på 11 meter hjemmelslengde for kvotetildeling.
Driftsordningen gir adgang til å utveksle, eller leie ut og inn kvoter fra et fartøy, for ett år av gangen. Formålet var å legge til rette for at den enkelte fartøyeier kan øke fleksibiliteten og effektivisere driften. Erfaringen fra ordningen er at den i stor grad nyttes til å utvide driftsgrunnlaget for et fartøy ved at man leier inn kvoter. Driftsordningen er altså ikke en strukturordning, i den forstand at den reduserer antall deltakere i en gruppe på permanent grunnlag. Dette er bakgrunnen for at den ikke er behandlet i meldingen.
Driftsordningen ble opprinnelig presentert for Stortinget i St. meld. nr 20 (2002-2003) som en prøveordning, og ble iverksatt med virkning fra og med kvoteåret 2004. Den forrige regjeringen orienterte deretter Stortinget om at prøveordningen ble videreført i 2005 gjennom et vedlegg til St. prp. nr 1 (2004-2005), mens det i et tilsvarende vedlegg til St. prp. nr. 1 (2005-2006) heter at "(e)tter prøveperiodens utløp 31. desember 2005 vil driftsordningen … bli videreført som en ordinær ordning".
Denne regjeringen har senere videreført driftsordningen i 2006 og 2007, som et tiltak for å avbøte noen negative konsekvenser av strukturpausen. Standpunktet er imidlertid at ordningen ikke skal videreføres i 2008, når strukturkvoteordningen nå igjen iverksettes. Bakgrunnen for dette er at utveksling av kvote gjennom denne ordningen er en rendyrket form for kvotehandel, hvor enkeltpersoner tjener penger på tildelte kvoter uten selv å fiske disse. Denne form for kvotehandel har ikke de positive sider ved seg som andre former for omsetning som skjer i tilknytning til eierskap til et fartøy, og innebærer altså heller ikke strukturering.
Driftsordningen bidrar ikke til å oppfylle noen av regjeringens overordnede fiskeripolitiske målsettinger, og er tvert i mot et eksempel på en ordning hvor de bedriftsøkonomiske sidene ved ordningen ikke er balansert mot samfunnspolitiske hensyn.
Når det gjelder forslaget fra et flertall i strukturutvalget om å legge til rette for "samdrift", så er det noe uklart hva som ligger i dette. Det krever derfor nærmere utredning før noen slike ordninger eventuelt kan iverksettes.